Gigantisk oppdrettsanlegg blir forsinket – kommer først til Norge sommeren 2020 [Ekstra]

[Arne Fenstad]

Gigantisk oppdrettsanlegg blir forsinket – kommer først til Norge sommeren 2020 [Ekstra]

[aanundo]

En gigantisk merd, og dette tror jeg er starten på noe som kan bli den nye industrien etter oljen.

Litt trist at ikke Statkraft ser muligheten for å produsere fornybar energi på havmerder av denne type.

Dekksarealet er på 24 000 kvm, og kanskje havmerden burde bygges bredere dersom store vindturbiner skal stå på dekket.

Havmerden har styrke nok til at en vindturbin, og kan monteres slik mastene tradisjonelt monteres på skip.

Utgiftene til Statkraft ville da bli selve vindturbinen og elektrolyserør, dersom de satser på å produsere hydrogen i stedet for kabler til land.

Hydrogenproduksjon er også noe som kommer, og det 1. selskapet etablerer seg i Hellesylt om ikke lenge.

LCOE for energi fra kombinerte anlegg av denne type er ca 30 øre/kWh, og noe helt annet enn fra Hywind som må ha kr 1,50/kWh.

[Rildonaldo]

aanundo skrev (2 timer siden):

Havmerden har styrke nok til at en vindturbin, og kan monteres slik mastene tradisjonelt monteres på skip.

Igjen, sludder. som du dikter opp. Dette har du ikke belegg for i det hele tatt.

Dessuten er 60% av en havvindutbygging kostnader for infrastruktur. Denne kostnaden for 1 vindmølle vil aldri svare seg, sannsynligvis vil det bli enda verre i dette tilfelle der den skal ligge på svai i en enorm radius for å spre avfallet over et større areal. Man må ha en ultrafleksibel ilandføringsløsning som for å takle bevegelsene. Ikke kan man samle flere havfarmer innenfor et begrenset geografisk areal for å få ned kostnadene heller.

Du baserer LCOE på ønsketenking.

Endret 13. desember 2019 av Rildonaldo

[aanundo]

"Man må ha en ultrafleksibel ilandføringsløsning som for å takle bevegelsene."

Du bør ta deg litt bedre tid, og lese det som skrives, før du kommer med innvendinger.

Elektrolyserør for å produsere hydrogen er et alternativ til kabler.

Du liker ikke regneark, men regneark er kanskje den beste dokumentasjonen, for å unngå bare påstander om det ene eller det andre.

Ingeniører må bruke regneark skal broer og bygninger bygges sikkert, og regnearket viser ca 30 øre/kWh for energi fra vindturbiner på havmerder.

Dersom vi bruker regneark kan vi gå inn i detaljer som prisen på vindturbiner, elektrolyserør og energiopptaket på stedet, og vi kan lære dersom tallene skulle være feil.

[stoffix]

Vet ikke helt om jeg er enig med noen av dere, men uansett er det planlagt landstrøm til havmerda, så infrastrukturen er ikke det dere trenger å diskutere ved en slik løsning

[Rildonaldo]

aanundo skrev (32 minutter siden):

Du liker ikke regneark, men regneark er kanskje den beste dokumentasjonen, for å unngå bare påstander om det ene eller det andre.

Ingeniører må bruke regneark skal broer og bygninger bygges sikkert, og regnearket viser ca 30 øre/kWh for energi fra vindturbiner på havmerder.

Det er din bruk av regneark jeg reagerer på, ikke regneark som verktøy.

Shit in shit out, det beviser ingenting

[aanundo]

Rildonaldo skrev (1 time siden):

Det er din bruk av regneark jeg reagerer på, ikke regneark som verktøy.

Shit in shit out, det beviser ingenting

Jeg regner ikke med at du svarer uten at du finner feil som støtter dine argumenter, men jeg prøver likevel.

Hvor mye Statkraft eventuelt må betale i leie dersom en vindturbin skal settes på en havmerd er ukjent, og en sak mallom Nordlaks og Statkraft.

Ellers har jeg funnet opplysningene ved å "Google".

1. Pris for vindturbin 10 mil/MW
2. Pris for elektrolyserør 5 mil/MW
3. Turbinstørrelse 6 MW
4. Pris for vindturbin og elektrolyserrør 90 mil.
5. Utnyttelsesgrad 45%
6. Årstimer 8760 timer
7. Avdragstid 30 år
8. Rentefot 3%
9. Kapitalkost 4,4 mil/år
10. OPEX vindkraft 10 øre/kWh
11. Energi pr. år 23 MWh
12. CAPEX for vindkraft 0,18 kr/kWh
13. LCOE for energien fra vindturbinen 0,28 kr/kWh

 

[Rildonaldo]

aanundo skrev (16 timer siden):

Jeg regner ikke med at du svarer uten at du finner feil som støtter dine argumenter, men jeg prøver likevel.

Hvor mye Statkraft eventuelt må betale i leie dersom en vindturbin skal settes på en havmerd er ukjent, og en sak mallom Nordlaks og Statkraft.

Ellers har jeg funnet opplysningene ved å "Google".

1. Pris for vindturbin 10 mil/MW
2. Pris for elektrolyserør 5 mil/MW
3. Turbinstørrelse 6 MW
4. Pris for vindturbin og elektrolyserrør 90 mil.
5. Utnyttelsesgrad 45%
6. Årstimer 8760 timer
7. Avdragstid 30 år
8. Rentefot 3%
9. Kapitalkost 4,4 mil/år
10. OPEX vindkraft 10 øre/kWh
11. Energi pr. år 23 MWh
12. CAPEX for vindkraft 0,18 kr/kWh
13. LCOE for energien fra vindturbinen 0,28 kr/kWh

 

Gjennomsnittlig utnyttelsegrad for 2018 var vel 37%. Noen klarte 50%, men man kan anta at en lokasjon egnet for oppdrett vil klare noe lavere. 45% virker unaturlig høyt, EWEA sier 24% onshore og 41% offshore.

LCOE for bunnfast havvind er 90øre/kWh, eksisterende flytende prosjekt 150-200 øre/kwh. Dette vil selvfølgelig reduseres og Equinor forutsetter dette i sine satsinger, men nøkkelen er å bygge større. Jeg vet ikke hvilke data du baserer de andre tallene på, men det kommer vel noe slaktevekt og kilopriser inn i bildet. Jeg dykker ikke ned i dette, men OPEX/CAPEX vil bli høyere for en enkelt mølle en for en vindmøllepark.

Avdragstid er for lang, levetid offshore er 20 år. Fremtidsmålet er 30, men vi er ikke der.

Rentefot er for lav.

Året har 8760 timer, ambisiøst mål. EWEA regner 70-85% av tiden.

Bilde: DNV-GL

 

Endret 14. desember 2019 av Rildonaldo

[aanundo]

Rildonaldo skrev (14 timer siden):

Gjennomsnittlig utnyttelsegrad for 2018 var vel 37%. Noen klarte 50%, men man kan anta at en lokasjon egnet for oppdrett vil klare noe lavere. 45% virker unaturlig høyt, EWEA sier 24% onshore og 41% offshore.

LCOE for bunnfast havvind er 90øre/kWh, eksisterende flytende prosjekt 150-200 øre/kwh. Dette vil selvfølgelig reduseres og Equinor forutsetter dette i sine satsinger, men nøkkelen er å bygge større. Jeg vet ikke hvilke data du baserer de andre tallene på, men det kommer vel noe slaktevekt og kilopriser inn i bildet. Jeg dykker ikke ned i dette, men OPEX/CAPEX vil bli høyere for en enkelt mølle en for en vindmøllepark.

Avdragstid er for lang, levetid offshore er 20 år. Fremtidsmålet er 30, men vi er ikke der.

Rentefot er for lav.

Året har 8760 timer, ambisiøst mål. EWEA regner 70-85% av tiden.

Bilde: DNV-GL

 

Slaktevekt og kilopriser for laks har med økonomien i oppdrettsanlegget å gjøre, men i dette regnearket tenker en seg at Statkraft inngår avtale med Nordlaks om å leie plass til en vindturbin.

Det blir med andre ord en ekstrainntekt for Nordlaks, og alt som bidrar positivt i regnskapet burde være interessant.

Regnearket er for vindturbin og elektrolyserør, og utelukkende interessant for Statkraft.

Årstimene er en faktor som inngår sammen med utnyttelsesgrad for å finne energien/år. 

[Rildonaldo]

aanundo skrev (På 14.12.2019 den 13.38):

Regnearket er for vindturbin og elektrolyserør, og utelukkende interessant for Statkraft.

Åpenbart ikke hyperinteressant, noe sier meg til og med at de ikke har sett det ?

Uansett, hvem som helst kan sette parametere de googler og synser seg frem til inn i et regneark og justere det til det stemmer med hva de vil oppnå. En realistisk levetid vil sannsynligvis velte ditt regnskap på egenhånd.

[aanundo]

Rildonaldo skrev (7 timer siden):

Åpenbart ikke hyperinteressant, noe sier meg til og med at de ikke har sett det ?

Uansett, hvem som helst kan sette parametere de googler og synser seg frem til inn i et regneark og justere det til det stemmer med hva de vil oppnå. En realistisk levetid vil sannsynligvis velte ditt regnskap på egenhånd.

Det fine med Internet er at noen leser.

Det er umulig å gjemme uønskede tanker bort i en skuff, noe makteliten har gjort i alle år. 

[Rildonaldo]

Hvordan blir regnestykket ditt med 20 år levetid?

[aanundo]

Rildonaldo skrev (2 timer siden):

Hvordan blir regnestykket ditt med 20 år levetid?

Mitt regneark sier da LCOE = 35 øre/kWh

[Rildonaldo]

En reduksjon på anleggets inntjeningstid med 33% gir kun 25% høyere pris.

Regneark viser at du har en pengemaskin. Her har du fått til noe ingen har klart før, dette regnearket bør du ta patent på.

Da matcher du nok LCOE for landvind på 90 øre/kWh med en nedbetalingstid på bare noen få år. Klarer du det på 5?

 

Endret 16. desember 2019 av Rildonaldo

[aanundo]

Rildonaldo skrev (31 minutter siden):

En reduksjon på anleggets inntjeningstid med 33% gir kun 25% høyere pris.

Regneark viser at du har en pengemaskin. Her har du fått til noe ingen har klart før, dette regnearket bør du ta patent på.

Da matcher du nok LCOE for landvind på 90 øre/kWh med en nedbetalingstid på bare noen få år. Klarer du det på 5?

 

Skulle ønske du laget et regneark selv for å finne LCOE for vindenergi, så fikk vi til en debatt med mening.

Kanskje vi i fellesskap klarer å lage noe som er tett opp til virkeligheten. Dersom alle verdiene som brukes blir oppgitt skulle ikke det være en umulighet. Det er hemmelighold og redselen for å gjøre feil som er et problem. 

[aanundo]

Rildonaldo skrev (47 minutter siden):

En reduksjon på anleggets inntjeningstid med 33% gir kun 25% høyere pris.

Regneark viser at du har en pengemaskin. Her har du fått til noe ingen har klart før, dette regnearket bør du ta patent på.

Da matcher du nok LCOE for landvind på 90 øre/kWh med en nedbetalingstid på bare noen få år. Klarer du det på 5?

 

Kontrollerte regnearket en gang til, og legger jeg inn 1 år som tilbakebetalingstid, få jeg LCOE på kr 3,92.

Ved å gange strømprisen med årsproduksjonen stemmer det godt med summen vindturbin og elektrolyserør koster i innkjøp, så regnearket tror jeg er rett.

[Rildonaldo]

Det er hinsides lav LCOE for 1 år.

Dersom det er så god butikk burde man bruke elektrolyserørene til å regulere eksisterende parker i stedet for å brenne av energien eller stoppe turbiner. 

Innvesteringskostnaden blir lavere og man slipper å drifte og vedlikeholde det offshore.