Bekymret venn

[Footch]

Hei! En venninne av meg ble sammen med en kar for 3 år siden. Det første året var han noenlunde OK. De fikk en nydelig gutt sammen for noen måneder siden. Hun har en datter på 5 fra et tidligere forhold.

Venninnen min sliter med kroniske smerter og er ikke i stand til en 100% jobb dermed er økonomien deretter. Nav og samfunnet generelt gir henne ikke den hjelpen hun må ha.

Nav har i tillegg rapporter henne til barnevernet 2 ganger og saken ble henlagt begge gangene. Så tillitten til barneværnet er ganske tynnslitt.. 

Tilbake til "drømmeprinsen", fyren viser seg å være mentalt ustabil, han utagerer foran barna og kommer med trusler og løgner for å oppnå det han vil ha, han røyker i tillegg hasj regelmessig. Min venninne tok seg også en blås etter barnet var levert i barnehagen i starten på forholdet, men hun valgte å kutte ut for barnet sin del. Hun har ALDRIG vært synlig beruset foran barnet, og det har aldrig gått ut over kvalitetstiden til barn å mor. Dette bruker han imot henne om hun kaster han ut. 

Hun er redd for at barnevernet skal ta barna hennes pga den økonomiske situasjonen hennes om hun går ifra han, hun er å redd for hvilket helvette han vil sette istand. Det tærer veldig på henne for hun ser hvordan dette forholdet påvirker barna, men hun ser ingen vei ut.. 

Det er ingenting å si på venninnen min sin oppdragelse, hun er en enestående mor. Men forholdet hun er fanget i er ikke bra for noen.

Har noen vært borti lignende? Hva kan hun gjøre?

Hilsen fortvilet venn

 

Endret 12. desember 2019 av Footch

[Poor Leno]

Har aldri hørt om noen som mister barna på grunn av økonomi. Det er nok heller noe han sier for å holde på henne. Få henne ut av forholdet, så ordner resten seg med hjelp fra det offentlige.

[nightowl]

Footch skrev (21 minutter siden):

Min venninne tok seg også en blås etter barnet var levert i barnehagen i starten på forholdet, men hun valgte å kutte ut for barnet sin del. [..] Dette bruker han imot henne om hun kaster han ut. 

Hvis dette var for 5 år siden eller deromkring er stoffet for lengst ute av kroppen, dermed blir det ord mot ord. Og ordet til den utagerende hasjrøykende drittsekken veier da mindre enn hennes.

[0laf]

Tok det virkelig 3 år før hun innså at den utkårede var mentalt ustabil og røyker hasj?

[InfectedExo]

Barnevernet har nok aldri hovedmål å ta barn, og da særlig ikke med utgangspunkt i økonomi. I første omgang, vil de hjelpe og rådgiver mor, og de kan også bidra økonomisk dersom det beste for barnet er å få mor og barn ut av forholdet til sambo.

Jeg skjønner at mor er redd for barnevernet og alt de eventuelt kan finne på å gjøre, særlig med all den negative mediedekningen. Som barnevernpedagogstudent selv, diskuteres disse sakene i hytt og pine hos oss, og ja, det finnes helt sikkert folk der ute som ikke har de rette intensjonene og ikke burde jobbe i barnevernet, men dem er det få av. Det skrives heller ingenting om de positive sakene i barnevernet, og derfor kommer jo ikke denne siden frem. 

Jeg mener uansett at hun vil få nødvendig hjelp og støtte hos barnevernet, og særlig om NAV ikke dekker det økonomiske. Om hun selv kontakter barnevernet, vil det også gi et signal om at mor er stabil og fokuserer på barnets beste, som igjen er veldig positivt i mors favør. 

[Gaea]

InfectedExo skrev (21 minutter siden):

Barnevernet har nok aldri hovedmål å ta barn, og da særlig ikke med utgangspunkt i økonomi. I første omgang, vil de hjelpe og rådgiver mor, og de kan også bidra økonomisk dersom det beste for barnet er å få mor og barn ut av forholdet til sambo.

Jeg skjønner at mor er redd for barnevernet og alt de eventuelt kan finne på å gjøre, særlig med all den negative mediedekningen. Som barnevernpedagogstudent selv, diskuteres disse sakene i hytt og pine hos oss, og ja, det finnes helt sikkert folk der ute som ikke har de rette intensjonene og ikke burde jobbe i barnevernet, men dem er det få av. Det skrives heller ingenting om de positive sakene i barnevernet, og derfor kommer jo ikke denne siden frem. 

Jeg mener uansett at hun vil få nødvendig hjelp og støtte hos barnevernet, og særlig om NAV ikke dekker det økonomiske. Om hun selv kontakter barnevernet, vil det også gi et signal om at mor er stabil og fokuserer på barnets beste, som igjen er veldig positivt i mors favør. 

Signerer fullt på denne. Som du sier skal det svært mye til for omsorgsovertakelse, og ofte de som kritiserer bv er jo ofte de som mangler totalt innsikt i situasjon og som har interesser som overskygger barns beste. har som helsepersonell måtte forholde meg til bv i saker. Ofte er det kun snakk om at foreldre trenger litt veiledning og bv har vært veldig imøtekommende og til hjelp for foreldrene. 

og så har jo bv henlagt saken to ganger. Jeg kan jo da forstå hvorfor tilliten til NAV er svekket i og med at det er NAV som rapporterte, men bv har jo bare henlagt saken i og med at det ikke noe grunn til bekymring? Så da ser jeg ikke helt hvorfor bv skulle være den "stygge ulven". 

Spill heller på lag med bv og bruk det for det de kan bistå med. 

[Taurean]

Ho må vekk fra fyren. Så få fysiologisk, økonomisk og psykologisk hjelp så ho kan bli den beste ho kan bli for barna, så de får en trygg oppvekst. Fyren må holdes vekk fra dem til han klarer å oppføre seg, så kan han bli en stabil innflytelse på dem.

Det beste er om ho går til barnevernet og er 100% ærlig, om røyking som ho nå har slutta med, at ho ikke vil ha noe mer med det å gjøre. Og så klart holder seg unna. Så får konsekvensene bli dét det blir. Da får ho i hvert fall barnevernets tillit, og da kan ikke han bruke det mot ho.

Tøffe tak som må gjøres, men gjør ho det, så blir ho fri i psyken, klarer kanskje å håndtere de kroniske smertene bedre, ta imot hjelp, og bli mer i stand til å leve morsrollen bedre.

[AnnonymG]

Barna: barnevernet kan en selv kontakte og er egentlig skrevet ganske godt InfectedExo lenger opp, samt supplert fra GiaMahan.

Kjæreste: for meg høres dette ut som en personlighetsforstyrret person hvis jeg skal tørre å slenge ut en diagnose på null grunnlag, men med den korte beskrivelsen som nevnes av TS, så er det åpenbart at denne personen skaper mange trusler og situasjoner for både kjæreste og barn. Dette er vanskelig, og de gir seg ikke selv om man forlater dem. Det krever nok at venninnen bygger opp et nettverk med barnevernet, familie og øvrige støttespillere fra f.eks. kommune eller andre instanser. Kanskje må det advokater til hvis kjæresten blir vanskelig dersom han må oppleve et brudd og foreldreretten skal deles, samt at man kanskje har eiendeler sammen. Nå kommer jeg med scenarioer som ikke er en realitet nå, men hvis jeg skal sette ord på hvordan jeg opplever problematikken - så er det slik. Jeg vil heller ikke bagatellisere det du opplever, fordi jeg tror oppriktig dette er vanskelig for denne moren/venninnen.

I mitt hodet må løsningen være å skaffe avstand fra det åpenbare problemet - kjæresten. Denne prosessen krever at hun bygger et nettverk som nevnt ovenfor, for det kommer nok ikke til å bli enkelt dersom dette er en type som bærer trekk av å være psykopat, eller dyssosial personlighetsfortyrret som det egentlig heter.

[Gjest 74293...a81]

Footch skrev (På 12.12.2019 den 17.04):

Hei! En venninne av meg ble sammen med en kar for 3 år siden. Det første året var han noenlunde OK. De fikk en nydelig gutt sammen for noen måneder siden. Hun har en datter på 5 fra et tidligere forhold.

Venninnen min sliter med kroniske smerter og er ikke i stand til en 100% jobb dermed er økonomien deretter. Nav og samfunnet generelt gir henne ikke den hjelpen hun må ha.

Nav har i tillegg rapporter henne til barnevernet 2 ganger og saken ble henlagt begge gangene. Så tillitten til barneværnet er ganske tynnslitt.. 

Tilbake til "drømmeprinsen", fyren viser seg å være mentalt ustabil, han utagerer foran barna og kommer med trusler og løgner for å oppnå det han vil ha, han røyker i tillegg hasj regelmessig. Min venninne tok seg også en blås etter barnet var levert i barnehagen i starten på forholdet, men hun valgte å kutte ut for barnet sin del. Hun har ALDRIG vært synlig beruset foran barnet, og det har aldrig gått ut over kvalitetstiden til barn å mor. Dette bruker han imot henne om hun kaster han ut. 

Hun er redd for at barnevernet skal ta barna hennes pga den økonomiske situasjonen hennes om hun går ifra han, hun er å redd for hvilket helvette han vil sette istand. Det tærer veldig på henne for hun ser hvordan dette forholdet påvirker barna, men hun ser ingen vei ut.. 

Det er ingenting å si på venninnen min sin oppdragelse, hun er en enestående mor. Men forholdet hun er fanget i er ikke bra for noen.

Har noen vært borti lignende? Hva kan hun gjøre?

Hilsen fortvilet venn

 

Jeg fikk hjelp fra bv når jeg ble enke og gikk i kjelleren.

Satte selv barna i fosterhjem i 1 år (en venninne som ble fostermor i det året) 

Fikk økonomisk hjelp via bv m.m slik at jeg skulle konsentrere meg om å komme over kneiken.

I starten hadde jeg barna bare i noen dager i slengen, så mer og mer før jeg etter  1 år hadde de fulltid. 

Var jeg selv som oppsøkte bv så det kan kanskje være grunnen til at de bare passet på i 6 mnd etter jeg hadde de fulltid (ikke hjemmebesøk kun kontormøter) før de sa at det var på tide med avslutningsmøte.

Har bare gode erfaringer, men skjønner at andre kan ha møtt på feile folk i bv.

 

Mitt råd her er at hun bør ta kontakt med de og be om hjelp til det økonomiske slik at hun kan bryte ut, siden hun mener det er til det beste for barna.

Anonymous poster hash: 74293...a81