Redaksjonen. Skrevet 7. desember 2019 Del Skrevet 7. desember 2019 Den gamle gruva kan bli en evig energikilde. Nå snakkes det om oppdrett av sjøpølse og tropiske reker Lenke til kommentar
CXSUB4BA Skrevet 7. desember 2019 Del Skrevet 7. desember 2019 "Tropiske reker trenger temperaturer opp mot 28 grader for å vokse optimalt. Gruvevannet i Malm er dermed godt egnet for dette. På det aller dypeste punktet i gruvene har en nemlig målt vanntemperaturen til 26 grader." ------------------------------------------------------------------------------------------- "Vannet kan imidlertid ikke brukes direkte. Det inneholder tungmetaller som bly, kobber og sink. Derfor må vannet varmeveksles." ------------------------------------------------------------------------------------------- Så man skal bygge et oppdrettsanlegg utenfor gruvene, for oppdrett av reker? Hvor man henter varme fra gruvevannet? Vann til vann varmepumpe...? Hvorfor ikke heller ørret, som jeg antar trenger mindre varme...? 1 Lenke til kommentar
aanundo Skrevet 7. desember 2019 Del Skrevet 7. desember 2019 "På det aller dypeste punktet i gruvene har en nemlig målt vanntemperaturen til 26 grader." Sirkulasjon av vann er ikke spesielt energikrevende, da det bare er snakk om friksjon i rørene. Et stort badeanlegg burde være midt i blinken, så fikk en turister hele året. Lenke til kommentar
hoj Skrevet 7. desember 2019 Del Skrevet 7. desember 2019 Med et fall på ca. 200 m og pumping av 0,5 m3/s, effekt ca. 1 MW. Lite kraftverk i bunnen kan gjenvinne en god del av energien, dvs størrelse ca. 0,8 MW. Man kan da pumpe om natten og sende vannet i retur om dagen.... Det krever riktignok et lite magasin på toppen. Kanskje noe å finregne på? Lenke til kommentar
KjeRogJør Skrevet 8. desember 2019 Del Skrevet 8. desember 2019 Strekker ikke denne gruven seg under fjorden og i retning mot Steinkjer? Det sto et stykke i Adressa for en del år siden om denne gruva, jeg ble forbløffet og imponert over dybden og utstrekningen av den. Det er vist ikke mange slike gruver i verden så vidt jeg husker. Lenke til kommentar
G Skrevet 8. desember 2019 Del Skrevet 8. desember 2019 (endret) Tar ikke artikkelen litt feil i det å definere mineralet sink som et tungmetall. Husk at dette er et livsviktig mineral for menneskekroppen. Jeg kan forstå at det nevnes fordi vannet inneholder sink, men der burde en passet på å ikke gi feilaktig informasjon som om dette også var et tungmetall. Korriger meg gjerne dersom jeg tar feil, og det viser seg at sink er et tungmetall (tror likevel at jeg har rett). Quote Vannet kan imidlertid ikke brukes direkte. Det inneholder tungmetaller som bly, kobber og sink. Derfor må vannet varmeveksles. Endret 8. desember 2019 av G Lenke til kommentar
Bjørnar Tøndel Skrevet 8. desember 2019 Del Skrevet 8. desember 2019 Tungmetall er definert ut ifra egenvekten på metallet og så lenge den er på over 5g per cm3 så er det et tungmetall som sink altså er 4 Lenke til kommentar
Mutant_100 Skrevet 8. desember 2019 Del Skrevet 8. desember 2019 2.3gwh er på størrelse med bittelite mikrokraftverk. Og energien er ved 26c er nesten ikke utnyttbart. 1 Lenke til kommentar
Kenneth Henrik Olsen Skrevet 8. desember 2019 Del Skrevet 8. desember 2019 Slippe noen reker og sjøpølser nedi vannet, og se hva som skjer ? Må jo prøve. Lenke til kommentar
Kenneth Henrik Olsen Skrevet 8. desember 2019 Del Skrevet 8. desember 2019 Disse organismene må jo ha mat, de kan ikke ete stein. og møkk avfall blir det . Lenke til kommentar
Halvor Sølvberg- the MOV Skrevet 8. desember 2019 Del Skrevet 8. desember 2019 (endret) Mutant_100 skrev (16 timer siden): 2.3gwh er på størrelse med bittelite mikrokraftverk. Og energien er ved 26c er nesten ikke utnyttbart. 1 753 GWt skal “Lefdal Datasenter” bruke hvert år (762 ganger så mykje eller Ca 1/2 døgns forbruk ved det “Grønne Datasenter”), og all energien dumpers i fjorden som spillvarme. Norske vannmagasiner har en bufferkapasitet på ca 85 000 GWt, og årsproduksjon som er ca 50 000 GWt (60%) over bufferkapasitet. https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/ Skitten strøm fra vindmøller og solceller er på veg oppover, men er betre enn alternativene om det mellomlagres mot varmtvansbuffere og hydrogen. Endret 9. desember 2019 av Halvor Sølvberg- the MOV 1 Lenke til kommentar
Claudia Wakim Skrevet 9. desember 2019 Del Skrevet 9. desember 2019 Kongsberg hadde denne visjonene for tiår siden. Hva skjedde tro? Lenke til kommentar
janingar Skrevet 9. desember 2019 Del Skrevet 9. desember 2019 Det står litt om gruven i denne artikkelen hos NRK: https://www.nrk.no/trondelag/bautaer-over-ei-naer-fortid-1.6595998 Det jeg derimot er nysgjerrig på er, finnes det fortsatt drivverdig malm igjen i bunnen? Eller ble den lagt ned i 1997 pga. av at den var tømt? Vet at mange norske gruver strøk med ikke pga. av at de var tomme, men fordi vi ble utkonkurrert av lave råvare-priser. Noe som til dels har blitt langt bedre igjen i dag. Noe som burde reise spørsmålet om det finnes flere norske gruver som potensielt kunne bli gjenåpnet. Lenke til kommentar
Magnetmannen Skrevet 9. desember 2019 Del Skrevet 9. desember 2019 FORDI varmen er GRATIS. Lenke til kommentar
Frank Drebin Skrevet 11. desember 2019 Del Skrevet 11. desember 2019 hoj skrev (På 7.12.2019 den 23.49): Med et fall på ca. 200 m og pumping av 0,5 m3/s, effekt ca. 1 MW. Lite kraftverk i bunnen kan gjenvinne en god del av energien, dvs størrelse ca. 0,8 MW. Man kan da pumpe om natten og sende vannet i retur om dagen.... Det krever riktignok et lite magasin på toppen. Kanskje noe å finregne på? Jeg tipper at det er lurere å varmeveksle mot et lukket system dypt nede i gruva slik at man kun trenger å overvinne rørfriksjonen ved pumping opp til overflaten, slik at det blir snakk om noen få bar i stedet for full statisk/geodetisk løftehøyde. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå