Depresjon og forelskelse

[Gjest 8ff7b...49e]

Noe jeg har bitt meg merke i de siste årene av livet mitt er at jeg lengter etter å bli forelsket i andre; følelsesrusen som følger med. Problemet er at jeg er i et forhold nå, og ikke kan gå etter andre. Selvsagt følte jeg de følelsene lenge i forholdet, og vet det ikke varer for alltid, men jeg tenker mye på det. Betyr det at jeg ikke passer inn i noe forhold?

Siden jeg ikke kan få det så søker jeg gjerne etter andre former for å få meg til å føle meg bra (eller dårlig), konstant på jakt etter noe...

Anonymous poster hash: 8ff7b...49e

[Gaea]

Ikke nødvendigvis. Kan være du ikke har funnet den rette (enda), det kan være at begge to må tak i et tak for å bevare følelsene eller at forelskelsesrusen har blitt erstattet med en mer kjærlighetsfølelse.

[henrikwl]

Det er ikke alle som er monogame. Det finnes flere typer etisk ikke-monogami som man kan prøve ut; det er ingen som sier at du må finne én person og leve med den resten av livet. Eller, det er mange som sier det, men det er altså bullshit.

Du velger helt selv hvilket liv du vil leve. Vil du ha flere partnere så kan du det. Vil du ha én partner så kan du det. Hva vil du? Vær åpen og ærlig med deg selv og de du møter på din vei, så finner dere løsninger som passer for alle involverte.

Endret 9. desember 2019 av henrikwl

[Corp Por]

Stiller meg med Henrik her.

De fleste av oss føler nok på det samme i mer eller mindre grad. Det er tross alt en grunn til at de fleste forhold ryker før eller senere til tross for at de fleste nok skulle ønske de kunne forbli forelsket i samme person forever. Vi er rett og slett ikke laget slik. Fra naturen sin side er ikke det er god overlevelsesstrategi.

Vi får dermed drifter som er i konflikt. Vi har både et ønske om å være med andre og å være med den vi har. Jeg tror nok veldig mange lurer seg selv på dette punktet. Jeg får inntrykk av at folk flest ikke innrømmer slikt fordi de da føler det blir sant. 

Jeg har stort sett bare årelange forhold bak meg. Jeg liker å være med en person som jeg kan være glad i og ha tillit til. Da er det veldig viktig å holde liv i flammen. Man må snakke sammen og gjøre ting sammen. Man kan ikke bare følge rutiner som til slutt blir dørgende kjedelige. Jo bedre kjemi man har desto enklere er det å holde liv i denne flammen.

 

Jeg er jo av den mening at dersom man ikke har barn sammen så er det ingen grunn til å jobbe med forholdet for å forbli sammen når én part egentlig ønsker noe annet. Det er ingen skam i å erkjenne dette. Men når man først kommer til dette punktet er det viktig at man er åpen for dialog og villig til å gjøre endringer. Her mener jeg det er viktig å lese opp kjærlighetens fem språk. Forstå at vi kommuniserer på forskjellige vis og at vi får bekreftelse på forskjellige måter. Hvis vi har veldig forskjellige måter å kommunisere på så kan ønskene virke veldig tåpelige. Det høres kanskje banalt ut om partneren vil du skal vaske kjøleskapet for at hun skal føle seg elsket, men så forskjellige er vi altså.

Noen føler seg elsket når partneren river av deg klærne når du kommer hjem og tar deg på gulvet i gangen. Andre føler seg elsket når de kommer hjem til et vasket hus. Mange føler seg elsket av å bli spandert på restaurant eller offentlig få kjærlighetserklæringer. Sånn er vi bare og disse måtene å kommunisere på er nøkkelen for å ha det bra over tid. 

Ikke bare snakk ditt språk. Snakk språket til partneren din og få partneren til å gjøre det samme. Dere sier kanskje begge to at dere elsker hverandre, men si det slik at den som trenger å høre det får høre det.

[Taurean]

Sjekk ut stjernetegnet ditt og dermed din energi (jord, luft, ild eller vann, og ledende, fast eller bevegelig), og finn noen som er det samme. Da finner du din sjelemake og vil merke at forholdet blir lettere.

Eller; Hvis du kanskje har for mye energier av den du selv er, så kan det være noe å vurdere å finne noen som har en annen energi. Dette må du finne ut av selv. Jeg skriver gjerne mer om du er interessert.

Endret 9. desember 2019 av Taurean