Mange leger klager over måten jeg snakker på og beskylder meg for å ha helseangst. Har ikke helseangst. Hva skal jeg gjøre?

[Gjest 0554c...83f]

Hei.

Det virker som at uansett hva jeg gjør så ender jeg opp med å gi inntrykk av at jeg enten er veldig engstelig for helsen min eller at jeg ikke stoler på legen og 'forsøker å gjøre jobben deres'. Jeg tror også at de av og til føler seg truet av meg av en eller annen grunn, angående kompetansen deres. Dette er bare ett inntrykk jeg får. Jeg er ikke engstelig for helsen min, faktisk mindre enn folk flest (tror jeg). Benytter meg ikke av noen forebyggende helsetjeneseter da jeg har nok med å gå til legen for betydelige smerter, enkelte andre plager og enkelte unormale ting som jeg må følge opp i ny og ne.

Jeg sier gjerne gjentatte ganger at jeg ser på diagnoser som hjelpemidler for å finne riktig behandling og 'man har det man har, jeg er bare glad for å få svar' eller 'jeg er ikke bekymret for sykdommer' og får likevel insinuasjoner om at jeg har helseangst.

Dette også dersom jeg spesifiserer at jeg har vært til langvarig utredning hos psykologspesialist som utredet meg for alle psykiske lidelser, inklusivt alle somatoforme lidelser hvilket inkluderer hypokondrisk lidelse, uten å finne holdepunkter for noe av de. Jeg måtte bestille time til dette, på tross av ingen personlig mistanke om helseangst hos meg, fordi en allmennlege og en sykepleier hadde skrevet det i journal da jeg henholdsvis spurte legen hva som var indikasjonen for behandlingen han ga meg/hva han behandlet meg for/hva han tenkte var årsaken til plagene mine og da jeg spurte sykepleier om sjekk av CRP fordi jeg hadde hatt en luftveisinfeksjon i måneden det året og hadde tidligere blitt anbefalt å følge med på CRP ved infeksjoner. Psykologspesialisten la spesifikt vekt på utredning for helseangst etter min forespørsel. Jeg ønsker ikke å måtte gå inn på dette i timene i det hele tatt og føler at det er absurd at det er nødvendig på grunnlag av de tingene de klager på.

Når jeg formidler videre historikken min, altså beskjeder og diagnoser jeg har fått fra andre leger samt utredning jeg har vært igjennom og medisiner jeg bruker, så sier de ofte 'siden du bruker så mange fagbegreper så går jeg ut ifra at du jobber i helsevesenet eller leser du bare mye om medisin?'  Dette har jeg dessverre forstått er noe de spør om for å utrede folk for helseangst, selv om det på ingen måte er slik at kunnskap om medisin impliserer tilstedeværelsen av helseangst eller vice versa.

Når de sier dette så blir jeg veldig ukomfortabel. Jeg synes ikke selv at jeg brukte noe som helst kompliserte uttrykk. Jeg har bare videreformidlet beskjeder som 'jeg ble fortalt at jeg hadde X, men de var usikre. Jeg har også blitt fortalt at jeg har Y'. Det virker derfor lite passende. Jeg får problemer med å uttrykke meg videre i samtalen og begynner å mumle og å unngå å si ting, eller til og med å si ting feil eller upresist med hensikt, fordi jeg føler meg ukomfortabel med å få påpekt noe lignende igjen. Dette er veldig uhensiktsmessig. At jeg skal klare å forklare meg å få svar på ting jeg lurer på er jo helt utelukket i en slik situasjon hvor jeg er såpass ukomfortabel med å si hva som helst.

Dersom jeg spør om det er noe hensikt med en bestemt prøve, fordi jeg fikk anbefalt å spørre om det/ta den prøven av et annet helsepersonell, så blir det noe av det samme. De kan gjerne også begynne å si 'det er ikke noe farlig', 'du kan bare ta det med ro' og dette har jo ingen betydning for meg da jeg ikke går til legen av bekymring, men fordi jeg har unormale og plagsomme symptomer jeg ønsker å få hjelp med. I disse situasjonene så gjelder det gjerne litt uvanlige symptomer som jeg allerede har vært gjennom noe utredning for, så det er altså ikke det beste at jeg ikke forteller noe om historikken min eller videreformidler resultater på tidligere undersøkelser og bare lar denne legen begynne fra scratch med muligens samme prøver om igjen. De tror tydeligvis at jeg er bekymret. Dette vedvarer gjerne selv om jeg sier eksplisitt at jeg ikke er bekymret.

Andre ganger så har jeg tatt med en epikrise fra en annen lege (spesialist) til allmennlege hvor det ble anbefalt spesifikke prøver og legen har blitt sur og sagt at det bare var tull. Han har så forsøkt å ta prøvene, men tatt feil prøve. På beskjed fra meg om at spesialisten ba om en annen prøve så har han blitt sur og sagt at jeg kom til han for hjelp, så jeg burde høre ukritisk på det han sier. Jeg synes dog også at jeg har opplevd lignende dersom jeg har spurt dem om årsaken til at de anbefaler en bestemt behandling, spør dem hva de tenker er årsaken til plagene mine, spør dem om andre mulige forklaringer på plagene som de vurderer som alternative forklaringer (hadde med hensikt bevisst måtte unngå ordet differensialdiagnoser her pga holdningene deres og følgelig fått en mye lengre og mindre konsis setning), samt risikoene ved behandlingene de anbefaler etc. Generelt så føler legene seg truet ved enhver ting man sier som setter kompetansen deres litt på prøve virker det som og de føler seg ukomfortabel med å måtte begrunne valgene sine ovenfor pasienten, samt om man er veldig tydelig og direkte. Dersom man forteller om noe som kan sette spørsmålstegn rundt om noe av det de sier eller gjør er helt riktig, så går det veldig dårlig. Dette selv om man sier det spørrende og uten noen egen slutning om at de har gjort noe feil, men derimot antar at de har kompetansen til å forklare seg og oppklare situasjonen.

Det må da være mulig å videreformidle beskjeder man har fått fra andre leger og å kunne fortelle om historikken sin tydelig og klart uten å bli beskyldt for å ha helseangst eller å lese for mye om medisin? Det må da være mulig å si ifra om at man tror at legen har gjort noe feil? Det siste forstår jeg litt mer at de ikke liker, det er likevel ikke min feil.

Var nettopp hos en gynekolog som fikk meg til å føle meg ganske ukomfortabel. Hyggelig fyr, men han klagde på måten jeg snakket på og forsøkte gjentatte ganger å 'berolige meg' når jeg ikke var bekymret i det hele tatt i utgangspunktet.

Hva tenker dere kan være årsaken til at jeg blir møtt så ofte på denne måten og er det noe jeg kan gjøre for å unngå at det skjer igjen uten at det går utover kvaliteten på helsehjelpen min (som ved å ikke videreformidle svar på utredninger og beskjeder fra leger) og helst uten at jeg ikke kan ha noen pasientmedvirkning?

Beklager for langt innlegg. Har ikke sjekket for skrivefeil heller. Kommer til å gå over det senere og prøve å komprimere innholdet.

 

 

Anonymous poster hash: 0554c...83f

[Gjest 0554c...83f]

Jeg synes også at med hensyn på hvor unødvendig langtekkelig jeg formulerer meg til vanlig (pga vansker med å finne riktig ord etc), så burde jeg forsøke å oppmuntre meg selv til å bruke ord som får uttrykkelsen til å bli kortere og budskapet tydeligere og ikke mostatt. Jeg har i utgangspunktet store problemer med å gjøre meg forstått, muligens pga Asperger (vet ikke). Blir veldig vanskelig dersom jeg må tenke på mange andre hensyn i tillegg til det å få frem budskapet tydelig.

Anonymous poster hash: 0554c...83f

[Gjest 0554c...83f]

Rettelse: *Uttrykkelsen-->-setningene/uttalelsene

Anonymous poster hash: 0554c...83f

[Gjest Slettet-wbFCx2dJiX]

Hvis du ikke er utdannet innen medisin, så forstår vel enhver at du bruker ganske mye tid på å lese om diverse sykdommer, diagnoser, symptomer, etc. Det finnes barn som blir født med kreft, hva har de gjort galt? På samme måte er det ikke så mye du kan gjøre heller. De skattene og avgiftene du betaler skal du betale helt uavhengig av hva du får tilbake. 

[Budeia]

Kan være det står i journalen din at du har helseangst, og da er det ikke så rart hvis de "kommer på" det samme, alle sammen?

Stadig tilbakevendende forkjølelse eller bronkitt, kan skyldes langvarig mistrivsel eller overanstrengelse. Eller at en fryser for mye, går med våte klær?

Har du ikke vært i en jobb som resulterer i kronisk støv på lungene, er det ikke så mye en spesialist kan gjøre for deg? En lege kan naturligvis gi antibiotika ved en høy crp, som ved betennelser som halsbetennelse, ørebetennelse og lungebetennelse.

 

[Belfaborac]

Jeg ville bedt om en utskrift av journalen din for å  se om du der er beskrevet som en hypokonder/en som lider av helseangst.  Om det er tilfelle, og siden du faktisk er utredet for dette med negativt utfall, ville jeg krevd at dette fjernes fra journalen.

Hvis du beskriver deg selv riktig her så er det vanskelig å se noen annen grunn til at du blir møtt  med denne type reaksjoner fra flere forskjellige leger.  Det er faktisk ikke veldig uvanlig at journalkommentarer gjort av en eller annen lege på feilaktig grunnlag kan forfølge pasienter i årevis og fortsette å skape problemer, siden leger selvsagt stoler mer på andre leger enn på pasienten selv.

Endret 3. desember 2019 av Belfaborac

[Gjest 0554c...83f]

Hei! Jeg skal forsøke å få utskrift av journal, det er nok lurt. Det kan nok stemme at det står noen litt misvisende notater i jounalen min med antydning til at jeg har helseangst. Usikker på om retting vil hjelpe, men kan forsøke. Både forrige notatet og det nye tilleggsnotatet blir synlig i journal. Dette med mindre man sperrer deler av journal, noe som ikke vekker så mye tillitt. Han gynekologen jeg traff idag jobber dog på et sted jeg ikke har vært før, så det gjelder nok  kanskje ikke akkurat han. Mulig at han har sett noe journal, men burde ikke ha gjort det i utgangspunktet. Takk for svar alle sammen.

Anonymous poster hash: 0554c...83f

[Budeia]

Hvis sentrale deler av journalen bygger på fastlegens personlige inntrykk av pasienten, er det ikke rart om pasienten vil sperre den delen. Personlig inntrykk kan være så mangt...

Jeg vet ikke om du har andre symptomer enn hyppige luftveisinfeksjoner, men det kan virke som du nevner andre symptomer også. Legen mener kanskje disse symptomene er altfor vage, jeg vet ikke. Hvis det virkelig bør utredes kan det lønne seg å gå til en privatklinikk (hvis du har råd til å betale for timen).  Sånn Mellin collectors og legeregninger som plutselig går til inkasso, er fæle greier...

[Gaea]

Jeg opplever deg som ganske bekymret for helsen. Selv om du er anonym , er det mye innhold igjen i innleggene dine som gjør at jeg "kjenner" deg igjen og for meg virker det som er du svært plaget av helseangst og at du kanskje ikke er helt bevisst rundt det.. Hvis jeg ikke tar feil, så har du jo postet både på Lommelegen, KG og her, ganske mange innlegg. Og det høres ut som du går veldig hyppig til legen. 

Jeg tror Aspergers kompliserer kommunikasjonen , og det er ikke sikkert du tolker legene riktig, så det jeg ville gjort hvis jeg var deg (selv om jeg har full forståelse for at det ikke er så enkelt) er å spørre rett ut. På den måten kan du være sikrere på at de mener det tror. Jeg synes også du bør være så åpen du kan om at du føler deg behandlet feil. Om du synes det er vanskelig selv kunne du jo for eksempel ta med en person du kjenner? (en god venn, familiemedlem?) som kan hjelpe deg med å legge det frem for deg/være en støtte for deg når du legger det frem. 

 

[Gjest 0554c...83f]

Hei.

Røsslyngen skrev (41 minutter siden):

Jeg opplever deg som ganske bekymret for helsen. Selv om du er anonym , er det mye innhold igjen i innleggene dine som gjør at jeg "kjenner" deg igjen og for meg virker det som er du svært plaget av helseangst og at du kanskje ikke er helt bevisst rundt det.. Hvis jeg ikke tar feil, så har du jo postet både på Lommelegen, KG og her, ganske mange innlegg. Og det høres ut som du går veldig hyppig til legen. 

Jeg tror Aspergers kompliserer kommunikasjonen , og det er ikke sikkert du tolker legene riktig, så det jeg ville gjort hvis jeg var deg (selv om jeg har full forståelse for at det ikke er så enkelt) er å spørre rett ut. På den måten kan du være sikrere på at de mener det tror. Jeg synes også du bør være så åpen du kan om at du føler deg behandlet feil. Om du synes det er vanskelig selv kunne du jo for eksempel ta med en person du kjenner? (en god venn, familiemedlem?) som kan hjelpe deg med å legge det frem for deg/være en støtte for deg når du legger det frem. 

 

Jeg beklager, men innlegget gir inntrykk av at du trekker svært forhastede slutninger på utilstrekkelig grunnlag. Jeg håper at du er klar over at engstelse er en subjektiv følelse som kun personen selv kan si om de har eller ikke.

Anonymous poster hash: 0554c...83f

[Emancipate]

1. Hvis dette er noe som "forfølger deg" på nærmest mystisk vis, be om utskrift av journal. Be om retting dersom det står usanne opplysninger om deg.

2. Folk går til legen enten fordi de er bekymret, eller fordi de begrenses av helseproblemer og sykdom. Endel leger gjetter dessverre på hvilket alternativ det er, istedenfor å spørre. Dette må tilskrives mangler i utdanningen, der det er for mye pugging av sykdommer, og for lite opplæring i kommunikasjon.

Når legen gjetter feil, presiser at du ikke kommer fordi du er bekymret, men fordi selve problemet er et problem i hverdagen, og må løses.

3. Leger lærer dessverre absolutt ingenting om endel relativt store sykdomsgrupper (bl.a. sykdommer med sensitivisering av nervesystemet) som et betydelig antall pasienter har. Selv om det finnes fagkunnskap og erfaringskunnskap, slik at man vet endel om hva som er i veien, og hvordan pasientene kan behandles, så vet legene i det hele tatt ikke at denne kunnskapen finnes. Dette fører til at endel leger oppfatter pasienter som har disse sykdommene, og har oppdatert kunnskap om dem, på feil måte. Det er lite annet å si, enn at dette er for dårlig, både av utdanningsinstitusjonene, helsevesenet, og legen personlig. Som et minimum, bør man som pasient, kunne forvente at legen vet at det finnes kunnskap, selv om legen selv ikke har kunnskapen.

I en kronikk på dagensmedisin.no, skrev en lege om hva man skal gjøre med de "vanskelige pasientene", og hun lurte på hva som var i veien med dem. Om det fantes mange ukjente sykdommer. Disse "ukjente sykdommene" er ikke ukjente i det hele tatt. Det er tusenvis av peer revieweded forskningsartikler om dem på pubmed, på grunn av årevis med forskning fra oppegående medisinske eksperter. Vi vet mye om hva som er i veien med kroppene til disse pasientene, og hva som er rett behandling. Det er bare legene som er helt inkompetente, for å si det rett ut.

[Emancipate]

Lurer på hva som skjer, hvis, neste gang noen uoppfordret prøver å berolige deg, du spør: Hvorfor prøver du å berolige meg?

Emancipate skrev (12 minutter siden):

Når legen gjetter feil, presiser at du ikke kommer fordi du er bekymret, men fordi selve problemet er et problem i hverdagen, og må løses.

Dessuten: Hvis problemet faktisk ikke er et problem i hverdagen, slutt å gå til legen.

 

[Gjest 0554c...83f]

Røsslyngen skrev (1 time siden):

Jeg opplever deg som ganske bekymret for helsen. Selv om du er anonym , er det mye innhold igjen i innleggene dine som gjør at jeg "kjenner" deg igjen og for meg virker det som er du svært plaget av helseangst og at du kanskje ikke er helt bevisst rundt det.. Hvis jeg ikke tar feil, så har du jo postet både på Lommelegen, KG og her, ganske mange innlegg. Og det høres ut som du går veldig hyppig til legen. 

Jeg tror Aspergers kompliserer kommunikasjonen , og det er ikke sikkert du tolker legene riktig, så det jeg ville gjort hvis jeg var deg (selv om jeg har full forståelse for at det ikke er så enkelt) er å spørre rett ut. På den måten kan du være sikrere på at de mener det tror. Jeg synes også du bør være så åpen du kan om at du føler deg behandlet feil. Om du synes det er vanskelig selv kunne du jo for eksempel ta med en person du kjenner? (en god venn, familiemedlem?) som kan hjelpe deg med å legge det frem for deg/være en støtte for deg når du legger det frem. 

 

Jeg må si at jeg håper inderlig at du ikke har noe med pasienter å gjøre med disse fordommene dine og forhastede slutningene. Dette er det siste vi trenger mer av i helsevesenet. Ingenting vondt ment. Det kan hjelpe å ta med noen, men jeg burde egentlig klare det selv. Gynekologen burde ikke ha oppført seg som han gjorde. Det er ikke noe mer å si egentlig. Jeg må bare bli flinkere til å motsi legene når de misforstår meg og selvfølgelig skal bør man snakke på den måten som gjør det lettere for legen å forstå en. At man bruker noen mindre kjente begreper fordi man har vært uheldig med å få mindre kjente diagnoser og behandlinger betyr ikke at man leser mer om medisin, det er en ukorrekt slutning. Det de har sagt har ikke vært så vanskelig å fortolke. Jeg har ikke postet så mange innlegg egentlig, men jeg ser at du har gjort det.

Anonymous poster hash: 0554c...83f

[Gjest 0554c...83f]

Takk for svar til dere andre. Jeg skal forsøke det med å spørre hvorfor de prøver å berolige meg. I det siste har jeg vært til utredning for pudendal nevralgi (anfall med nummenhet i området den gir følelse til, mest ved mens, og litt smerter i området den gir følelse til) og autonom dysfunksjon ifbm det (treg vannlating, seksuell dysfunksjon) som de ikke helt forstår årsaken til. Det har derfor vært en del legebesøk og tenkning fra min side også i forbindelse med det. Når det er sagt så synes jeg det ikke er morsomt å ha noe som er uvanlig og vanskelig å utrede, det er derimot veldig kjipt. De forstår hva det er jeg har og at det er pudendal nerven som gir meg plager, men ikke hvorfor, så det har ikke vært til noe hjelp. Spesialister på tilstanden finnes bare i utlandet da den er sjelden. Jeg har egentlig mest lyst til å drite i utredning for dette da jeg hater å gå til legen og tilstanden er lite smertefull i forhold til andre tilstander jeg har fra før (bl.annet tilbakevennende pankreatitt). Denne gynekologen anbefalte at jeg forsøkte å stoppe menstruasjon i 6-7 måneder for så å henvises til laparoskopi dersom jeg fremdeles hadde samme symptomer og frarådet operasjon av cyste.

Anonymous poster hash: 0554c...83f

[Gjest 0554c...83f]

Det er sant at jeg ikke har spesifikt store problemer iforhold til å tolke andres følelser. Det er det ikke alle med asperger som har og det er mindre vanlig hos kvinner. Jeg kan av og til være litt mer i tvil hva gjelder intensjoner og dypere motivasjoner, men det tror jeg egentlig er forholdsvist vanlig. Jeg er også forholdsvis normal hva gjelder gjensidig spontan deling av non verbal kommunikasjon og lesing av nonverbal kommunikasjon. Jeg har mer vansker med det rent språklige. Jeg fikk diagnosen primært på grunn av svar på tester på arbeidsminnet/kortidshukommelsen som var mye dårligere enn tester for andre evner og funksjoner. Det kan også være tilfelle ved ADD og jeg tenker muligens å be om utredning for det, i tilfelle medisiner kan hjelpe. Aleksitymi virker som å være et fenomen hvor man har vansker med å beskrive egne følelser, det betyr ikke at andre kan beskrive de bedre en personen. Det observeres heller ved at personen ikke selv har en bevissthet/mening over hva det er han/hun føler eller bare kjenner seg igjen i en følelse. Ikke at andre mennesker er uenige i hva de sier at de føler. Det er et forholdsvist uvanlig fenomen. Desutten må man aldri anta at noen passer til en eller annen stereotypi man kjenner til av en lidelse, alle er forskjellige og det finnes ofte et stort spekter av mennesker som blir diagnostisert med samme lidelse og man kan også bli feildiagnostisert. 

Anonymous poster hash: 0554c...83f

[Gjest 0554c...83f]

Dessuten så finnes det ikke noe generell fasit for ofte man bør gå til legen og man kan ikke vurdere at en person her på forum går for ofte til legen. Enkelte ser leger flere ganger daglig og enkelte ser dem en gang hver tiår og det er muligens det rette for begge. Jeg tror ikke at å lese andre sine spørsmål på lommelegen er den beste bruken av ens tid, da det ikke er en veldig god kilde til medisinkunnskap og ikke vil være til nytte for ens egne helseproblemer. Jeg vet ikke hvorfor du gjør dette. Om du har et helseproblem, så er det best å spørre en av legene der og det vil være lite nyttig å lese andres spørsmål da svarene er ment spesifikt til dem og kan ta forbehold i tilleggsopplysninger du ikke kan se. Om du vil lese om medisin, så finnes det mer informative og forklarende kilder som NHI.no og legehandboka.no, ICD-10 (mest for diagnoser) , legevakthåndboka eller pensumbøker fra medisinstudiet. 

Anonymous poster hash: 0554c...83f

[Gaea]

Jeg har en solid profesjonsutdanning i grunn og videreutdannelse gjennom det medisinske fakultet.  Jeg har jobbet bredt innenfor helsevesenet, i tillegg til at jeg ytterligere spesialisering. Jeg benytter meg av legevakthåndboka, medisinrelatert pensum, men jeg støtter meg også på systematiske oversiktartikler og andre kliniske retningslinjer som UpToDate. Jeg har får tilbakemeldinger fra mange her på forumet om at jeg er hyggelig, ydmyk og konstruktiv person. I jobbsammenheng får jeg også gode tilbakemeldinger om at jeg er hyggelig, hardarbeidende og respektfull i møte med pasienter, pårørende, kolleger. Så jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i det du beskriver.

Det er du som benytter deg av diskusjon.no, Kvinneguiden, Freak.no og lommelegen for å diskutere  dine helseproblemer.  Du avslører deg fordi du 1) bruker samme brukernavn på alle stedene 2) historiene dine går igjen og 3) brukeren din har "tilfeldigvis" samme problemer som det du har når du skriver som anonym.  Det er også det som er grunnlaget mitt for at jeg mener at du er unormalt opptatt av helsen din. Når det er sagt har jeg kun sannsynliggjort hva jeg tror tror er problemene dine, og ikke slått fast noe som helst. 

Du bør ta tak i det jeg oppfatter som helseangst. Jeg mener det snilleste man kan gjøre mot en person er å være ærlig, og fortelle folk det de trenger å høre, ikke hva de vil høre. Du kan ikke opprette en tråd og forvente at du får ekkokammer tilbake, tvert imot burde du være takknemlig for at du blir utfordret i meningene dine, og at jeg faktisk bruker av min tid til å svare deg, fordi jeg ønsker deg kun ditt beste. Av og til kan sannheten være brutal. 

At du reagerer såpass kraftig på at jeg sier at jeg har fått inntrykk av at du har helseangst og går ofte til legen, at du går inn på profilen min, graver frem en haug med innlegg for å kommentere irrelevante ting, kun rettet mot meg og null fokus på hva trådstarter spør om, det sier litt.  Det er jo mer konstruktiv å heller , ville kun sagt fra til meg i en og samme tråd: Jeg synes at du tar feil, Røsslyngen, og dette er grunnen (....)". Det legger et så mye bedre premiss for en diskusjon hvor du får den hjelpen du trenger, uavhengig av hva fasiten er.  

Generelt: Helsepersonell er nødt til være litt strenge med folk,og ta beslutninger ikke pasienten alltid er enig i, men som er nødvendig. Vi kan ikke la oss styre av krevende pasienter uten medisinsk grunnlag. Når flere leger sier det samme, kan ikke alle disse legene ta feil. Hvis du mener du blir urettferdig behandlet og ikke får den helsehjelpen du har krav på så ville jeg rådført meg @The Avatar og @krikkert som jo er ganske gode innenfor juss. 

Jeg velger å legge dette bak meg, men gir aldri noen mer én sjanse: bruk den ene sjansen godt. Du er velkommen til å sende meg en PM om det er noe du vil ta opp med meg ellers også. 

Ha en fin dag videre. Beste hilsen Røsslyngen

 

Endret 7. desember 2019 av Røsslyngen

[Skandinav]

Hvis du har mulighet for å sammenligne deg med andre, mener du selv at du er mer enn normalt kritisk til helsepersonell?

Har du møtt helsepersonell som du føler at du kunne stole på fra første stund. Hvis ja, hvorfor da?

Mener du selv at du generelt sett er over middels bekymret og dårlig takler plutselige endringer der du ikke kan ta kontrollen?

[Gavekort]

Flere innlegg har blitt fjernet pga. persondiskusjon.

Tilbakemelding tas på PM

[Budeia]

Det finnes kroniske smertetilstander som helsevesenet ikke kan lege, kun lindre. Så først må en finne ut om pudendal neuralgia er en kronisk tilstand, eller noe som kan behandles. 

Det kommer opp i Google når en søker på "Is pudendal neuralgia chronic":

"Pudendal neuralgia (PN) is a chronic neuropathic pain, aggravated by sitting and for which no organic cause can be found by imaging studies. It is often associated with pelvic dysfunction."

Altså at det ER kronisk. Men det kommer vel også an på om en kan avdekke årsaken til tilstanden. 

Det er ikke rart om pasienter med smerter søker lege flere ganger i året, om ikke annet for å få smertestillende. Men i lengden kan dette føre til pilleavhengighet.