Utkastelse av "leieboer"

[Muncie]

Vi sliter litt med en som på en måte har tatt seg til rette her, det er min samboers 27 år gamle sønn som sommeren 2017 sendte en melding og sa han kom flyttende til oss, de første månedene bodde han gratis her siden han ikke hadde inntekt men så fikk han inntekt og fra 1. januar skulle han betale 1500,- i måneden for kost og losji, dette tok han visst ikke så nøye for nå har det ikke kommet noen innbetalinger fra han siden 12. september, nå har han fått beskjed om at han skal ut innen 1. februar, hans mor spurte han i går om han snart skulle betale igjen oog da svarte han at han ikke hadde planer om og betale noe mer siden han trengte pengene selv, min samboer er trygdet og har laveste sats så nå skal vi altså fø 3 personer på drøyt en og en halv lønn og dette går ikke lenger, han har tatt seg råd til 3 el-gitarer og 2 USA-turer på ett og ett halvt år men han vil ikke betale for seg hjemme.
Hva kan vi egentlig gjøre med dette? Jeg er egentlig innstillt på at han skal ut i løpet av uken selv om jeg vet det er veldig kort varsel, problemet er at nå må vi tære på kreditt for å få endene til og møtes, en annen ting er jo at han spurte jo heller ikke han kunne få bo her, han bare sendte en melding til sin mor som ikke klarte si nei, dette gjorde det jo vanskelig for meg også men nå føler jeg at det er nok.
Noen som har noen formening om hvordan jeg skal takle dette, for nå haster det her?

[Taurean]

Vel. Jeg ville nok vist storsinn. Har dere penger nok? Klarer dere å betale for huset og leiligheten uten større vanskeligheter? I så fall ville jeg nok vært snill og sagt han kan få bo der gratis, og prøvd å bygge tillit. Da kan du -over tid- begynne å ta opp temaet med jobb, så han kanskje får seg en jobb og får bedre råd til å betale.

Det er aldri lurt med forhastede avgjørelser, selv om det er fristende. Man -må- alltid være -helt- sikker. Er man i det minste tvil, er det best å la være.

Det er alltid lurt å spørre seg om hva man ville gjort om man var økonomisk uavhengig eller hadde masse penger.

Hvis du/dere sparker'n ut, hva risikerer dere da? Ja, man har en sjans for at personen skjerper seg, får seg en jobb og ting ordner seg på den måten, men det er også en sjans for at det går andre veien. Alkohol, dop, rus, kanskje selvmord. Er dere villige til å øke oddsen så høyt?

Hvis dere økonomisk er på trygg grunn, hvorfor øke oddsen? Ta det over tid, bruk psykologi og bygg tillit. Senk kravene og ikke mas, hva enn dere gjør.

Stikkordene blir: Bygg tillit. Bare vær vennlig og snakk med'n om livet, uten fordømmelse. Så har ting en mye bedre sjans for å ordne seg, og på en mer human og tryggere måte.

Hvis jeg har misforstått noe, bare skriv det.

[sam11net]

Det kommer helt sikkert til å gjøre litt vondt, men noen trenger av og til en vekker. 

Personer som kommer inn i en ond sirkel, kommer seg som regel ikke ut alene, eller før det er for sent. 
Det beste dere kan gjøre for han, slik at han klarer seg videre i livet, er å være strenge og bestemte. 

Å pleie en på 27 åring, vil aldri hjelpe han videre i livet sitt, når dere ikke er her.  

Endret 3. desember 2019 av sam11net

[krikkert]

Det første spørsmålet er hvem som har rett til å avgjøre spørsmålet om å la ham bo der. 

Det er eieren av en eiendom som har rett til å avgjøre hvem som får bo på eiendommen. Dersom barnets mor eier eiendommen helt eller delvis har hun rett til å la ham bo der. Eier hun eiendommen bare delvis kan hun ikke la ham bo der hvis det er skadelig eller unødvendig til ulempe for deg, jf. sameigelova § 3 annet ledd. 

Hvis du og din samboer er uenige om spørsmålet vil det altså påvirke hva som skjer. 

Husleieloven gjelder for alle avtaler om "bruksrett til husrom mot vederlag". Her er det avtalt 1500,- kr i måneden for "kost og losji", noe som innebærer at det er avtalt vederlag ("losji" er husrom). 

Fremgangsmåten for utleier vil dermed være å heve leieforholdet etter husleieloven § 9-9. Manglende betaling av leie i ett år vil vanligvis være en åpenbar grunn til å heve forholdet, noe som innebærer at hevingserklæringen er tvangsgrunnlag for utkastelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav d. 

Fremgangsmåten vil altså være å skrive en hevingserklæring etter reglene i husleieloven § 9-9. Erklæringen skal inneholde når vedkommende skal flytte ut (kan være "straks"). 

Tidligst samme dag (men ikke i samme dokument, og ikke samtidig) kan det sendes varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18. Varselet skal inneholde to ukers frist til å flytte ut, og det skal stå at tvangsutkastelse via namsmyndighetene vil bli krevd hvis flytting ikke har skjedd innen den dagen. 

Har vedkommende ikke flyttet ut sendes begjæring om fravikelse til tingretten i eiendommens rettskrets. 

[Muncie]

Taurean skrev (9 timer siden):

Vel. Jeg ville nok vist storsinn. Har dere penger nok? Klarer dere å betale for huset og leiligheten uten større vanskeligheter? I så fall ville jeg nok vært snill og sagt han kan få bo der gratis, og prøvd å bygge tillit. Da kan du -over tid- begynne å ta opp temaet med jobb, så han kanskje får seg en jobb og får bedre råd til å betale.

Det er aldri lurt med forhastede avgjørelser, selv om det er fristende. Man -må- alltid være -helt- sikker. Er man i det minste tvil, er det best å la være.

Det er alltid lurt å spørre seg om hva man ville gjort om man var økonomisk uavhengig eller hadde masse penger.

Hvis du/dere sparker'n ut, hva risikerer dere da? Ja, man har en sjans for at personen skjerper seg, får seg en jobb og ting ordner seg på den måten, men det er også en sjans for at det går andre veien. Alkohol, dop, rus, kanskje selvmord. Er dere villige til å øke oddsen så høyt?

Hvis dere økonomisk er på trygg grunn, hvorfor øke oddsen? Ta det over tid, bruk psykologi og bygg tillit. Senk kravene og ikke mas, hva enn dere gjør.

Stikkordene blir: Bygg tillit. Bare vær vennlig og snakk med'n om livet, uten fordømmelse. Så har ting en mye bedre sjans for å ordne seg, og på en mer human og tryggere måte.

Hvis jeg har misforstått noe, bare skriv det.

Jeg synes vi har vist storsinn lenge nok nå, og i og med at vi nå må tære på kreditt sier det seg selv at vi ikke kan leve av det vi har, hun er minstepensjonist og jeg skal egentlig gå av i oktober, eller skal jeg virkelig jobbe noen år ekstra bare for å vise storsinn?, da blir vi sittende igjen med 35000 i måneden og av det går 12 000 til renter og avdram, kommunale avdrag, eiendomsskatt og forsikring, min samboer sitter i rullestol og jeg har hatt 3 hjerteinnfarkt så jeg klarer nok ikke så veldig mye lenger tid på arbeidsmarkedet.
Sånn jeg ser det har vi gjort mer enn nok for han nå, han sitter og gamer hele natta og står opp sent på ettermiddagen/tidlig på kvelden, rommet han ligger på ser ikke ut, matrester og ei dobbelseng som er snart full av tomflasker som han sier er sparepengene hans, mulig det er en grunn til at vi for noen uker siden fant mus i ett kott utenfor rommet hans også.

[Muncie]

krikkert skrev (19 minutter siden):

Det første spørsmålet er hvem som har rett til å avgjøre spørsmålet om å la ham bo der. 

Det er eieren av en eiendom som har rett til å avgjøre hvem som får bo på eiendommen. Dersom barnets mor eier eiendommen helt eller delvis har hun rett til å la ham bo der. Eier hun eiendommen bare delvis kan hun ikke la ham bo der hvis det er skadelig eller unødvendig til ulempe for deg, jf. sameigelova § 3 annet ledd. 

Hvis du og din samboer er uenige om spørsmålet vil det altså påvirke hva som skjer. 

Husleieloven gjelder for alle avtaler om "bruksrett til husrom mot vederlag". Her er det avtalt 1500,- kr i måneden for "kost og losji", noe som innebærer at det er avtalt vederlag ("losji" er husrom). 

Fremgangsmåten for utleier vil dermed være å heve leieforholdet etter husleieloven § 9-9. Manglende betaling av leie i ett år vil vanligvis være en åpenbar grunn til å heve forholdet, noe som innebærer at hevingserklæringen er tvangsgrunnlag for utkastelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav d. 

Fremgangsmåten vil altså være å skrive en hevingserklæring etter reglene i husleieloven § 9-9. Erklæringen skal inneholde når vedkommende skal flytte ut (kan være "straks"). 

Tidligst samme dag (men ikke i samme dokument, og ikke samtidig) kan det sendes varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18. Varselet skal inneholde to ukers frist til å flytte ut, og det skal stå at tvangsutkastelse via namsmyndighetene vil bli krevd hvis flytting ikke har skjedd innen den dagen. 

Har vedkommende ikke flyttet ut sendes begjæring om fravikelse til tingretten i eiendommens rettskrets. 

Det er kun jeg som står som eier og huset har vært i familiens eie siden 1925, vi har vært samboere i 6 år men han kom flyttende i fjor sommer uten at han hadde spurt oss, dette har nå blitt for mye for oss begge siden helsa svikter og vi ikke har økonomi til å fø han i tillegg, jeg spurte før jeg la meg i går kveld om når han hadde tenkt å betale igjen og fikk til svar at han ikke hadde noen planer om og betale for han trengte de pengene selv så nå fikk han beskjed om at han skal ut senest søndag, nå er det nok!

[krikkert]

Da skriftliggjør du det som en hevingserklæring, slik at du kan følge opp hvis han skulle nekte. 

[Taurean]

Muncie skrev (4 timer siden):

Jeg synes vi har vist storsinn lenge nok nå, og i og med at vi nå må tære på kreditt sier det seg selv at vi ikke kan leve av det vi har, hun er minstepensjonist og jeg skal egentlig gå av i oktober, eller skal jeg virkelig jobbe noen år ekstra bare for å vise storsinn?, da blir vi sittende igjen med 35000 i måneden og av det går 12 000 til renter og avdram, kommunale avdrag, eiendomsskatt og forsikring, min samboer sitter i rullestol og jeg har hatt 3 hjerteinnfarkt så jeg klarer nok ikke så veldig mye lenger tid på arbeidsmarkedet.
Sånn jeg ser det har vi gjort mer enn nok for han nå, han sitter og gamer hele natta og står opp sent på ettermiddagen/tidlig på kvelden, rommet han ligger på ser ikke ut, matrester og ei dobbelseng som er snart full av tomflasker som han sier er sparepengene hans, mulig det er en grunn til at vi for noen uker siden fant mus i ett kott utenfor rommet hans også.

Jeg er enig i at det er litt respektløst av han å ikke engang tilby å betale en symbolsk sum, men det høres ut som han er deprimert, har lav selvtillit og heller trenger støtte enn tvang og usikkerhet. Dere kunne søkt råd hos familieterapeut for å finne ut beste måten å håndtere det på. Kanskje spørre om han vil bli med.

"Lenge nok" ... hva er lenge nok? Barn er livslangt ansvar, og hadde jeg hatt råd ville jeg latt han bo hjemme hos meg så lenge han ikke hadde en trygg jobb og kunne flytte ut på en økonomisk trygg måte.

Å sparke ut noen ville jeg kun gjort om han var en fare for seg selv og andre, for eksempel ved rusmisbruk, at huset kunne brenne ned, og ved høylytt festing hver dag og flere av samme type menneske der hele tiden, som i narkolanging og sånt. Ikke bare fordi han er litt deprimert. Og da ville jeg heller prata med noen i helsevernet tidlig for å få råd og sørge for mykeste mulig overgang til helsebolig eller lignende.

Hvor mye inntekt har han i måneden?

Du skriver dere ikke har råd til å fø på han, men at dere har 23 000 totalt i måneden etter boligutgifter. Høres ganske romslig ut for meg. Og han har penger selv? Så hva er problemet?

Kanskje du og partner kunne tatt en ferie så alle fikk litt fred fra hverandre? Litt luft og distanse kan gjøre underverker.

[ZEPJW9BM]

høres ut som en du skulle sende til sjøs.  

er nok sikkert noen som tar han for kost, nå til dags han det hende at nav betaler hyra for han de første 6 mnd. 

kaste ut familie er jo siste hånds alternativ spør du meg,  men har du først truet med det så er du nesten nødt til å gjøre det også...  

[bas]

Taurean skrev (1 time siden):

Jeg er enig i at det er litt respektløst av han å ikke engang tilby å betale en symbolsk sum, men det høres ut som han er deprimert, har lav selvtillit og heller trenger støtte enn tvang og usikkerhet. Dere kunne søkt råd hos familieterapeut for å finne ut beste måten å håndtere det på. Kanskje spørre om han vil bli med.

"Lenge nok" ... hva er lenge nok? Barn er livslangt ansvar, og hadde jeg hatt råd ville jeg latt han bo hjemme hos meg så lenge han ikke hadde en trygg jobb og kunne flytte ut på en økonomisk trygg måte.

Å sparke ut noen ville jeg kun gjort om han var en fare for seg selv og andre, for eksempel ved rusmisbruk, at huset kunne brenne ned, og ved høylytt festing hver dag og flere av samme type menneske der hele tiden, som i narkolanging og sånt. Ikke bare fordi han er litt deprimert. Og da ville jeg heller prata med noen i helsevernet tidlig for å få råd og sørge for mykeste mulig overgang til helsebolig eller lignende.

Hvor mye inntekt har han i måneden?

Du skriver dere ikke har råd til å fø på han, men at dere har 23 000 totalt i måneden etter boligutgifter. Høres ganske romslig ut for meg. Og han har penger selv? Så hva er problemet?

Kanskje du og partner kunne tatt en ferie så alle fikk litt fred fra hverandre? Litt luft og distanse kan gjøre underverker.

Du snakker som om det er en pre-pubertal tenåring det dreier seg om, vedkommende er 27 år og forsørgerplikt er for lengst historie. For meg virker denne personen som er stor egoist som ikke kjenner til konsekvenser i livet. Selvsagt skal man hjelpe familiemedlemmer i nød hvis man kan, men her virker det som rein utnyttelse hvis fremstillingen er korrekt, og det er fullt forståelig om trådstarter ønsker vedkommende ut av huset.

[Milhouse85]

1500 kr pr mnd for kost og losji - og som unnskyldning har han; "jeg trenger pengene selv". Ærlig talt for et suppehue. Først å fremst er beløpet alt for lavt. 5-7000 kr pr mnd hadde vært en symbolsk rimelig sum for et familiemedlem. Ifølge forbruksforskning spiser man for ca 3000 kr pr mnd alene. Dere har vært naive.

Har dere kontrakt? Sannsynligvis ikke. Så sånn sett har han ingen rett til å bo der. For meg høres det ut som en rusmisbruker eller en med andre personlige problemer. Dersom han har et forsørgerbehov får han krype til NAV. 

Jeg forstår at det kan være tøft for din samboer og stille hardt mot hardt. Men jeg tror det er eneste mulighet dere har. Pakke ned tingene hans, sett dem på trappa og nekt inngang! Så får han ta bussen til NAV og henvende seg der. Bytt låser om nødvendig. 

Nekter han å gå kan dere faktisk ringe politiet og be om hjelp til å få ham fjernet. De kan gi ham pålegg om å holde seg borte i 24 timer om gangen, alternativt få et rettslig vedtak på at han ikke skal komme nær huset. 

Men med all respekt, for et suppehue. 

[Muncie]

bas skrev (6 minutter siden):

Du snakker som om det er en pre-pubertal tenåring det dreier seg om, vedkommende er 27 år og forsørgerplikt er for lengst historie. For meg virker denne personen som er stor egoist som ikke kjenner til konsekvenser i livet. Selvsagt skal man hjelpe familiemedlemmer i nød hvis man kan, men her virker det som rein utnyttelse hvis fremstillingen er korrekt, og det er fullt forståelig om trådstarter ønsker vedkommende ut av huset.

Han er jo egentlig ikke min familie og jeg som huseier ble heller ikke spurt da han kom flyttende, han bare sendte en melding til sin mor med datoen han kom, da jeg spurte når han kunne betale for seg igjen svarte han "Det har jeg ingen intensjoner om for jeg trenger pengene selv", så vi føler oss grovt utnyttet, hans eks. sa også for lenge siden at han hadde venner bare så lenge han har bruk for dem men nå er det iallfall slutt på tullet her, nå åker han ut.

[Taurean]

Skal prøve å skrive fornuft én gang til: Han er tydeligvis lei av livet, og å sparke'n ut vil ikke gjøre noe bedre. Han mangler forståelse, empati og støtte. Hverken du eller mora hans vil føle dere noe bedre hvis han havner i noe verre. Snakk med familieterapeut.

Det skulle vært interessant å høre hans historie.

Endret 3. desember 2019 av Taurean

[*NORGE*]

Sukk, Munchie, skulle vært oss. Her sitter vi med to solide inntekter og har gutt i 9. klasse hjemme som gjør innsats hjemme på linje med oss selv + ukependlende gutt i 1. vgs som så gjerne bidrar med både kjøkkentjeneste og vaskebøttetjeneste når han er hjemme for helgen - fisk til kjøkkenet sammen med lillebror også. Spurte selv i sommer også om han burde bidra til kost og losji nå som han både var ferdig med grunnskolen og hadde fullt sommerarbeid (noe han ikke gjorde, vi sa at de spareavtalene som hadde vært gjeldende for tiden i ungdomsskolen skulle fortsette når ham bodde hjemme i skoleferier, og at det var det). Joda, tydeligvis forskjell på folk. 

Hadde vi opplevd slik labanatferd som du forteller om hadde han vært ute for lengst - om nødvendig med assistanse av mine hardeste turstøveltupper + et par håndfaste naboer - men gjort er gjort og la oss se på situasjonen her og nå: Etter min vurdering har krikkert et feil utgangspunkt i denne saken når han bruker husleieloven, for husleieloven gjelder avtale om bruksrett til HUSROM, den gjelder IKKE opphold med både kost og losji inkl. Her der det altså bare å besørge,  skriftlig eller i vitners nærvær,, en heving pga gjentatt manglende betaling og dermed avtalebrudd, med 24 timers varsel og med klar melding om at det som da ikke er tatt med av eiendeler blir kastet eller overlevert lensmannen. Ønskes fortsatt boforhold er vilkårene fullt oppgjør av restanse inkl morarenter (https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/renter/kalkulator-for-forsinkelsesrenten/id475428/) samt daglig vederlag kr 300 fra første døgnskifte (9000 kr/mnd for full forpleining er rimelig, 1500 kr en dårlig spøk når man har arbeid!), automatisk heving uten varsel om fullt oppgjør for nytt døgn ikke er mottatt innen (f eks) kl 18:00:00. Snarest mulig etter at 24 timer er gått er det tid for bytte av lås. 

Hardt? Vel, er man 27 år gammel er man overmoden for å - helt praktisk - ta ansvar for seg selv og sitt, og klarer man ikke det lærer man slikt mest effektivt på den harde måten... 

[Taurean]

*NORGE* skrev (36 minutter siden):

Hadde vi opplevd slik labanatferd som du forteller om hadde han vært ute for lengst - om nødvendig med assistanse av mine hardeste turstøveltupper + et par håndfaste naboer -

Du ville ikke tatt en prat med sønnen din først?

[*NORGE*]

10 minutes ago, Taurean said:

Du ville ikke tatt en prat med sønnen din først?

Joda - absolutt senest sommeren  2017 og fortrinnsvis ca 2005. I 2019 hadde turstøveltuppen blitt vurdert som beste og mest virkningsfulle "samtalen" for en slik laban. 

Jeg er tilhenger av å forstå andres handlemåter, men et utsagn som at man ikke har tenkt å holde sine avtaler fordi man trenger pengene selv hjelper veldig godt på forståelsen... 

[Taurean]

*NORGE* skrev (27 minutter siden):

Joda - absolutt senest sommeren  2017 og fortrinnsvis ca 2005. I 2019 hadde turstøveltuppen blitt vurdert som beste og mest virkningsfulle "samtalen" for en slik laban. 

Jeg er tilhenger av å forstå andres handlemåter, men et utsagn som at man ikke har tenkt å holde sine avtaler fordi man trenger pengene selv hjelper veldig godt på forståelsen... 

Du ville ikke prøvd å finne ut av ambisjoner og tanker om fremtiden, så du kunne finne ut hvordan du kunne støtte best mulig? Eller bare være en generell emosjonell støtte? Dét er ofte hva som mangler. For mye dritt og for lite støtte.

[krikkert]

Kris85 skrev (14 timer siden):

Har dere kontrakt? Sannsynligvis ikke. Så sånn sett har han ingen rett til å bo der. For meg høres det ut som en rusmisbruker eller en med andre personlige problemer. Dersom han har et forsørgerbehov får han krype til NAV. 

Jeg forstår at det kan være tøft for din samboer og stille hardt mot hardt. Men jeg tror det er eneste mulighet dere har. Pakke ned tingene hans, sett dem på trappa og nekt inngang! Så får han ta bussen til NAV og henvende seg der. Bytt låser om nødvendig. 

Nekter han å gå kan dere faktisk ringe politiet og be om hjelp til å få ham fjernet. De kan gi ham pålegg om å holde seg borte i 24 timer om gangen, alternativt få et rettslig vedtak på at han ikke skal komme nær huset. 

Dette er feil. 

 

*NORGE* skrev (13 timer siden):

Etter min vurdering har krikkert et feil utgangspunkt i denne saken når han bruker husleieloven, for husleieloven gjelder avtale om bruksrett til HUSROM, den gjelder IKKE opphold med både kost og losji inkl. Her der det altså bare å besørge,  skriftlig eller i vitners nærvær,, en heving pga gjentatt manglende betaling og dermed avtalebrudd, med 24 timers varsel og med klar melding om at det som da ikke er tatt med av eiendeler blir kastet eller overlevert lensmannen. Ønskes fortsatt boforhold er vilkårene fullt oppgjør av restanse inkl morarenter (https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/renter/kalkulator-for-forsinkelsesrenten/id475428/) samt daglig vederlag kr 300 fra første døgnskifte (9000 kr/mnd for full forpleining er rimelig, 1500 kr en dårlig spøk når man har arbeid!), automatisk heving uten varsel om fullt oppgjør for nytt døgn ikke er mottatt innen (f eks) kl 18:00:00. Snarest mulig etter at 24 timer er gått er det tid for bytte av lås.  

 

Dette er feil. Husleieloven gjelder avtaler om bruksrett til husrom mot vederlag. Den gjelder selv om kost også er en del av avtalen. Den gjelder ikke "avtaler mellom hoteller, pensjonater og lignende overnattingssteder og deres gjester", men det er ikke situasjonen her (Wyller, note 10 på Rettsdata, "I dette ligger det at det må dreie seg om en virksomhet som driver tilsvarende utleie som hoteller og pensjonater, dvs. utleie av enkeltrom for kortere tid og til alle slags gjester"). Den gjelder ikke forhold der "annet enn bruksrett til husrom er det vesentlige i avtaleforholdet", men det er heller ikke tilfelle her - kost er klart underordnet losji i en "kost og losji"-situasjon. Selv om husleieloven ikke skulle gjelde vil lovens regler brukes analogisk i tilfeller som ligner sterkt, og det gjør de her.

Det du oppfordrer til er dermed straffbart, se straffeloven § 346 ("rå over fast eiendom i strid med rettighetene til ... en annen som rettmessig rår over eiendommen, slik at den berettigede påføres tap eller ulempe"), og vil kunne utløse erstatningsansvar - overfor ham selv, og overfor det offentlige hvis det offentlige må finne en midlertidig bolig på grunn av rettsbrudd. 

[*NORGE*]

7 hours ago, krikkert said:

Dette er feil. Husleieloven gjelder avtaler om bruksrett til husrom mot vederlag. Den gjelder selv om kost også er en del av avtalen. Den gjelder ikke "avtaler mellom hoteller, pensjonater og lignende overnattingssteder og deres gjester", men det er ikke situasjonen her (Wyller, note 10 på Rettsdata, "I dette ligger det at det må dreie seg om en virksomhet som driver tilsvarende utleie som hoteller og pensjonater, dvs. utleie av enkeltrom for kortere tid og til alle slags gjester"). Den gjelder ikke forhold der "annet enn bruksrett til husrom er det vesentlige i avtaleforholdet", men det er heller ikke tilfelle her - kost er klart underordnet losji i en "kost og losji"-situasjon. Selv om husleieloven ikke skulle gjelde vil lovens regler brukes analogisk i tilfeller som ligner sterkt, og det gjør de her.

Det du oppfordrer til er dermed straffbart, se straffeloven § 346 ("rå over fast eiendom i strid med rettighetene til ... en annen som rettmessig rår over eiendommen, slik at den berettigede påføres tap eller ulempe"), og vil kunne utløse erstatningsansvar - overfor ham selv, og overfor det offentlige hvis det offentlige må finne en midlertidig bolig på grunn av rettsbrudd. 

Det du her sier er domstolene ikke nødvendigvis enige i og jeg kjenner et konkret tilfelle - mellom 10 og 20 år gammelt - fra nabokommunen. Noen (mindreårige) skolelever fikk tanken om at de hadde betalt for tolv måneder på skoleinternatet - som ikke leier ut “til alle slags gjester”, men en konkret målgruppe - når de hadde betalt for “år”, og nektet å flytte ut ved skoleslutt. Skolen stengte da av gjennom låsbytte, overleverte gjenværende til lensmannen og inndro depositum. Foreldrene til en av elevene gikk til sak (enten på vegne av kun vedkommende eller for flere) og krevde erstatning bl a fordi det ikke var gitt lovlig oppsigelse. Overhodet intet gjennomslag. For det ene var avtale brutt, for det andre varf “full forpleining” noe annet enn “husrom” og var derfor ikke omfattet av husleieloven. Grensen for hvorvidt “husrom” var det vesentlige gikk etter rettens avgjørelse ved hvorvidt man mottok noe utover det bagatellmessige mer enn to hovedmåltider/døgn, mens her var inkludert strøm, oppvarming, internett, ukentlig renhold og sengetøybytte, bruk av vaskemaskin, fire måltider/døgn, brannvakt på natt osv.  Så kan Wyller hevde hva Wyller vil, selv om han er en juridisk autoritet er han ingen fasit som ubetinget og uten spørsmål følges i jussens praktiske liv. 

Mht straffeloven er stikkordet nettopp “rettmessig rår over eiendommen”, hvilket altså ikke var tilfelle i saken nevn, t og slik jeg ser det like lite vil være tilfelle i saken tatt opp her på tråden. 

[Capitan Fracassa]

Taurean skrev (På 3.12.2019 den 19.41):

Skal prøve å skrive fornuft én gang til: Han er tydeligvis lei av livet, og å sparke'n ut vil ikke gjøre noe bedre. Han mangler forståelse, empati og støtte. Hverken du eller mora hans vil føle dere noe bedre hvis han havner i noe verre. Snakk med familieterapeut.

Det skulle vært interessant å høre hans historie.

Jeg synes du lager en livshistorie for han på tynt eller ikke-eksisterende grunnlag. Hvor har du fra at han er lei av livet, og at det er forståelse og støtte han mangler?

Det kan like gjerne være at han er giddalaus og egoistisk og trenger noen som ikke lar han utnytte andre. Jeg sier ikke at det er slik, men kan ikke se noe i det TS skriver som tyder på din tolkning heller.

Men enig i siste setning, det skulle vært interessant å høre han fortelle selv hvorfor han gjør slik han gjør det.