Lykkepiller?

[air315]

Forleden hadde jeg en lengre samtale med en bekjent. Det kom frem at han i flere tiår har lange perioder hvor han er deprimert. Han har over lang tid gått i terapi for å snakke ut om sine "problemer", men opplever at dette har vært til liten hjelp og egentlig gjør ham mer deprimert. De ganger han har fått utskrevet medisiner føler han seg bedre. Jeg har inntrykk av psykologer er mer skeptiske enn psykiatere til bruk av medisiner - kanskje først og fremst "lykkepiller". Der det foreligger dyptliggende traumer og problemer er det sikkert fornuftig å gå inn på dette og nøste opp og bearbeide dette for å finne varige løsninger. Men kan noe av dette være genetisk? Hvis det ikke er dyptliggende problemer å jobbe med og at dette bare gjør en verre å trekke frem det lille som sikkert finnes i de flestes liv og den forskrevne medisinen virker etter hensikten, kan ikke det være en god nok løsning og ikke nødvendigvis et nederlag? Hvor mange ganger skal man måtte vrenge på sjela si når det ikke hjelper, men tvert i mot og heller være glad for at det finnes medisin mot dette. Særlig hvis det ER genetisk og ikke skyldes opplevelser tidligere i livet som skulle være årsaken til  depresjon. Selv om mange - de fleste?- har godt av terapi - så kan det være noen hvor dette ikke hjelper. Da er vel det bare bra at det finnes andre løsninger som det går an å ty til?

Endret 2. desember 2019 av air315

[Gloria]

Jeg tror man kan være genetisk disponert for depresjon, men at depresjonen i seg selv er genetisk? Neppe.

Jeg var deprimert i mer eller mindre 10 år. Det kicket inn da jeg var ca. 12-13 år gammel. Hele denne perioden lette jeg desperat etter en løsning, for jeg ville heller dø enn å leve slik for alltid. Så jeg hadde det mange deprimerte ser ut til å mangle; håp. Og et ønske om å bli kvitt det permanent.

Hvis noen ønsker detaljer for hvordan jeg fikk buktet med så kan jeg fortelle mer senere. Men poenget mitt er altså det; aldri fall inn i den fella og tro at det bare er genetisk. For gjør du det, avviser du invitasjonen til personlig vekst og tar deg heller til takke med et liv i stagnasjon.

[Gjest 0a729...f88]

Samtaleterapi er bare psuedovitenskalig tull som bare fungerer for de som egentlig lider av trang til oppmerksomhet. Har man vært deprimert i lengre tid så er det fordi verken kroppen eller psyken klarer å utvikle evner til å takle depresjonen og da fungerer ingen former for samtaleterapi. Medikamenter i pilleform trengs hvis ikke må man vente hele livet til depresjonen forsvinner. 

Anonymous poster hash: 0a729...f88

[air315]

Jeg snakker ikke på egne vegne, men lyttet interessert til det som ble sagt. Dette er en ressurssterk, kunnskapsrik mann, men som ofte plages av depresjon når han ikke blir medisinert på riktig måte. Han har som sagt hatt massevis med terapi, men opplever ikke at det har vært til hjelp. En av hans sønner sliter også med depresjon - det var det som gjorde at jeg tenkte på det genetiske.

Du skriver: Jeg tror man kan være genetisk disponert for depresjon, men at depresjonen i seg selv er genetisk? Neppe.

Det forstår jeg ikke helt. Det er det å være genetisk disponert for depresjon jeg egentlig trekker frem. At det utelukker depresjonen, høres selvmotsigende ut, hvis ikke det er noe jeg misforstår her. Hvis terapi er mislykket/bortkastet i hans tilfelle, så gjenstår jo bare medisinering. Det er da han har livsmot og overskudd til å fungere på et plan som ev kan gi muligheter til vekst og selvrealisering etc. Å vedbli i sitt sorte hull er i beste fall å være på stedet hvil. Nå snakker jeg kun om hans tilfelle - ikke generelt. Terapi er sikkert veien å gå for de fleste , men tydeligvis ikke alle, er mitt poeng - i den grad jeg i det hele tatt skal blande meg inn i hvordan andre har det eller føler og opplever.

Endret 3. desember 2019 av air315

[Gloria]

Jeg har aldri hatt nytte av terapi heller, og i mitt tilfelle gjorde det bare vondt verre. Det jeg trengte var å finne min indre autoritet.
 Å lære å finne svaret i meg selv, i stedet for å søke det ut i andre.

33 minutes ago, air315 said:

Dette er en ressurssterk, kunnskapsrik mann

Det er veldig vanlig at slike mennesker blir deprimerte. Jeg er en av dem. En har på en måte alle de midlene som trengs for å komme seg dit en vil verden, men likevel er det et gapende sort hull inni en som aldri går vekk. De jævla følelsene. Kanskje ikke så rart at de begynner å protestere, når en hele tiden ignorerer hva de har å si.

8 minutes ago, air315 said:

Du skriver: Jeg tror man kan være genetisk disponert for depresjon, men at depresjonen i seg selv er genetisk? Neppe.

Det forstår jeg ikke helt. Det er det å være genetisk disponert for depresjon jeg egentlig trekker frem.

Når jeg sier man er genetisk disponert så mener jeg det i den forstand at depresjonen lettere kan "trigges" når ting ligger til rette for det. Og nettopp det at det "trigges" avhenger utelukkende av egne valg og miljøfaktorer. I tillegg så arver man jo ikke bare genmateriale, men også i stor grad våre foreldres traumer og deres måter å forholde seg til verden. Dette er et meget viktig punkt å bite merke i, siden dette er noe en kan i aller høyeste grad gjøre noe med. Men det er dypt arbeid, siden det på mange måter handler om å dekonstruerte ting man har levd med hele livet. Man må på en måte bli bevisst de tingene som alltid har vært der, som jo er en jobb i seg selv. En terapeut kan kanskje forklare deg hva som foregår inni deg sett fra vedkommendes standpunkt, men det vil alltid bare være ord inntil du blir bevisst på det i seg selv. Først da kan en gjøre noe med det. Også er man jo i viss grad begrenset av hvor frisk terapeuten selv er. Så personlig er jeg en veldig stor fan av selv-terapi.

Sett fra et evolusjonssynspunkt så gir det jo heller ikke mening at enkelte mennesker skulle vært dømt fra fødselen av til å bli deprimerte. En teoretiserer faktisk i at det kan være en nær tilknytning mellom depresjon og inflammasjon, og at den evolusjonsmessige hensikten ved depresjon kan være å beskytte "stammen" fra spredning av infeksjon og smitte. For hva skjer egentlig når man blir deprimert? Man får lite energi, sover mye og trekker seg unna andre mennesker. Ikke ulikt en humle som kravler vekk fra stammen når den skal dø. Så jeg ville kanskje prøvd ut en eliminasjonsdiett for å utelukke eventuelle allergener, i tillegg til de forslag som nevnes i videoen under. Jeg vet også av erfaring at negative tankemønstre kan føre til kronisk emosjonelt stress, noe jeg igjen mistenker kan føre til inflammasjon og depresjon. Godt mulig det finnes studier på det.

Depresjon og infeksjon:

Eliminasjonsdiett:
https://www.fammed.wisc.edu/files/webfm-uploads/documents/outreach/im/handout_elimination_diet_patient.pdf

[Taurean]

Depresjon er etter hva jeg har kommet frem til, et resultat av en fundamental mangel av forståelse av sin egen livssituasjon, og hvordan verden fungerer. Man har ikke en klar plan med livet sitt. Det er noe som misforstås. Og dette kan ikke løses med noen substitutt annet enn lærdom.

Spør han hva som må til. Hva ville han gjort om han tok førstepremien i eurolotto. Avdekk skjulte drømmer og ambisjoner og pek han i de retningene. Og be han ta en ferie. Ferie hjelper alltid. Psykologisk er ferie livsviktig, få fri fra egne tanker. Og da ikke i form av alkohol eller dop. Men å reise vekk.

[Gjest 76ad4...7db]

Taurean skrev (21 timer siden):

Depresjon er etter hva jeg har kommet frem til, et resultat av en fundamental mangel av forståelse av sin egen livssituasjon, og hvordan verden fungerer. Man har ikke en klar plan med livet sitt. Det er noe som misforstås. Og dette kan ikke løses med noen substitutt annet enn lærdom.

Spør han hva som må til. Hva ville han gjort om han tok førstepremien i eurolotto. Avdekk skjulte drømmer og ambisjoner og pek han i de retningene. Og be han ta en ferie. Ferie hjelper alltid. Psykologisk er ferie livsviktig, få fri fra egne tanker. Og da ikke i form av alkohol eller dop. Men å reise vekk.

Har fullstendig forståelse av min egen livssituasjon samt oversikt over hvordan verden fungerer; likevel deprimert. Det som reddet meg ut av den verste håpløsheten var antidepressiva. Er ikke uten grunn at de skrives ut.

Anonymous poster hash: 76ad4...7db

[Taurean]

Gjest 76ad4...7db skrev (1 time siden):

Har fullstendig forståelse av min egen livssituasjon samt oversikt over hvordan verden fungerer; likevel deprimert. Det som reddet meg ut av den verste håpløsheten var antidepressiva. Er ikke uten grunn at de skrives ut.

Anonymous poster hash: 76ad4...7db

Det er ett eller annet som gjør deg deprimert. Hadde du hatt så god forståelse, så hadde du vært opptatt med å være happy og gjøre andre happy. Kanskje manglende penger. Hva ville du gjort i morgen og over tid om jeg gav deg 200 millioner?

[BuffyAnneSummers]

Vanlig samtaleterapi er ikke tilstrekkelig for de med traumer. 

De med traumer er eksperter på å spille om hendelsen i hodet sitt, det eneste du oppnår da med å snakke med en psykolog feks er å bare føle deg sårbar, rive opp såret, at du har åpnet deg for noen uten å få noe igjen for det. Du ender opp med å føle deg brukt istedet, for ingenting har forandret seg, ikke sånn egentlig. 

Do all the drugs som hjelper deg sier nå jeg. Er det antidepp, en joint, MDMA, I don't care, vi må alle finne vår egen måte å takle våre demoner på. 

Endret 4. desember 2019 av BuffyAnneSummers

[Hardrocktarzan]

BuffyAnneSummers skrev (På 4.12.2019 den 4.55):

Vanlig samtaleterapi er ikke tilstrekkelig for de med traumer. 

De med traumer er eksperter på å spille om hendelsen i hodet sitt, det eneste du oppnår da med å snakke med en psykolog feks er å bare føle deg sårbar, rive opp såret, at du har åpnet deg for noen uten å få noe igjen for det. Du ender opp med å føle deg brukt istedet, for ingenting har forandret seg, ikke sånn egentlig. 

Do all the drugs som hjelper deg sier nå jeg. Er det antidepp, en joint, MDMA, I don't care, vi må alle finne vår egen måte å takle våre demoner på. 

Er det ikke bedre å lære seg å leve med problemene istedet for å ruse seg vekk fra dem? Eskapisme fungerer dårlig i lengden. 

[BuffyAnneSummers]

Vi har i senere tid funnet ut av f.eks psykadelika kan hjelpe de med traumer å åpne seg og komme over traumene sine, så nei det er ikke nødvendigvis det. Det å bare ignorere problemet og fortsette som du har gjort før blir å prøve å flykte fra selve problemet. 

Sier ikke at alle burde do all the drugs, men hvis de hjelper deg å fungere bedre i hverdagen; why the fuck not? 

[verlekkim]

Testosteron. Her kan vedkommende sjekke nivået hos legen og se hvor man befinner seg på skalaen. Bør ligge normal/høyt og ikke normal/lavt. Mange myter ute vedr. testosteron og de fleste stemmer ikke. Dette er den beste anti depressive mennesket har tilgjengelig. Mengden man behøver er meget liten. Tar man 400ml som et depot ukentlig er det tilstrekkelig. Ikke fest lit til alle de fantasimengdene som ligger i "resepter" ute på nettet med skyhøye mengder.

Som med alt annet er det negative konsekvenser også. Alle dine emmosjoner blir forsterket. Blir man fort sint, skjer det nå enda raskere, gråter man lett kommer tårene lettere etc. Blodet vil tykkne og det er smart at man gir blod annenhver mnd. I tillegg bør man ta en blodprøve hver mnd. slik at man sjekker at alle nivåer er innenfor de optimale rammene. I tillegg vil kronjuvelene forsvinne (om man ikke tar preparater som motvirker dette) og det kan i allefall knekke psyken til enhver mann. Du må takle at (noen) stikker deg med en nål, da tabletter vil ta hardt for seg av nyre/lever og man burde unngå disse.

Aldri kjøp slike preparater i det svarte markedet. Det kan få uante konsekvenser.

[Taurean]

Jeg er også med på den at å -jobbe- med traumer psykologisk, altså å forstå omstendighetene rundt, hvorfor det som har skjedd med en selv, har skjedd, er måten å dempe reaksjonene på. Men, kan også forstå at visse handlinger fører til så ekstreme reaksjoner og psykologiske effekter at medikamenter kan være en god parallell behandlingsform. Det er klart, man kan sikkert gå gjennom livet og bruke medikamenter for å dempe reaksjoner, men da vil man ikke øke forståelsen noe, og bivirkninger vil også alltid være en faktor.

 

[air315]

Jeg kan sitere noe jeg har lest:

"Dystymi kan være en diagnose å vurdere. Dystymi er kjennetegnet av vedvarende nedstemthet. Symptomene er stort sett de samme som ved en vanlig depresjon, men personer som strever med dystymi er oftest mindre nedfor. Til gjengjeld er plagene mer langvarige. For å stille diagnosen skal de ha vart i flere år. Mennesker som lider av dystymi har ofte ulike fysiske plager som man ikke finner sikker forklaring på. Pessimisme, en følelse av ikke å strekke til og konsentrasjonsproblemer er også alminnelig. En kombinasjon av samtalebehandling og legemidler mot depresjon kan ha god effekt. På grunn av sykdommens natur er behandlingen langvarig."

[Gjest 76ad4...7db]

Taurean skrev (På 4.12.2019 den 0.01):

Det er ett eller annet som gjør deg deprimert. Hadde du hatt så god forståelse, så hadde du vært opptatt med å være happy og gjøre andre happy. Kanskje manglende penger. Hva ville du gjort i morgen og over tid om jeg gav deg 200 millioner?

man kan helt fint være deprimert uten grunn. det er jævlig, hvordan angriper man problemet da? "lykkepiller" er dessuten ikke for å bli happy, mest for symptomlindring.

Hardrocktarzan skrev (7 timer siden):

Er det ikke bedre å lære seg å leve med problemene istedet for å ruse seg vekk fra dem? Eskapisme fungerer dårlig i lengden. 

ta antidepp == rus?

Anonymous poster hash: 76ad4...7db

[Taurean]

Gjest 76ad4...7db skrev (47 minutter siden):

man kan helt fint være deprimert uten grunn. det er jævlig, hvordan angriper man problemet da? "lykkepiller" er dessuten ikke for å bli happy, mest for symptomlindring.

Anonymous poster hash: 76ad4...7db

Ok, det er sant. Det lå liksom bare i navnet ^^ Jeg synes ordet "lykkepiller" ikke burde eksistert, det er misvisende. Der har du mediene igjen som skaper stigmatisering og dritt. Vær forsiktig med å spise alt mediene serverer. De skal tjene penger på andres tankebekostning. Så husk å sette opp de mentale skjoldene før man leser avisene, og styr unna reklamer, skru av lyd og se vekk.

Det er -alltid- en grunn til alt.

Men det er definitivt vanskeligere å bli happy hvis man ikke vet hva som forårsaker depresjonen. Da er det ofte mer subtile grunner, som mennesker i kretsen rundt en som er deprimerte eller kanskje verre, eller mangelen på positive mennesker overhodet. Altså nettverket rundt. Manglende mentorskap, lederskap og stabilitet i oppvekst. Dårlige livsvaner som usunn mat og lite trening kan være årsaker. Hvis man tar tak i alt det fundamentale først, over tid, og fremdeles føler seg dritt, uten noen lyspunkter å spore innimellom, så er det nok best å ta det opp med fastlegen og prate med profesjonelle.

Personligheten kan spille inn. Noen er mer anlagt for å fundere, tenke og løse livsgåter, andre er mer som en motor som bare går og er ikke så mottagelig for langvarige depresjoner. Men de har lettere for å brenne seg ut og "kræsje" mentalt. Samtidig mener jeg at det er -ingen- som er happy 24 timer i døgnet. Da kan dét igjen være en "sykdom", altså at man ikke evner å ta innover seg de mer vanskelige temaene i livet. At man flyter på en sky. Hvis slike mennesker mister fotfestet, så havner de fort på en institusjon med tunge medikamenter, for de takler ingen motgang. Det er jo trist, det også. Mennesker har mange nyanser i personlighetene. Samtidig kan alt trenes. Dét er en morsom ting med psykologien. Man kan lære alt mulig.

Men så igjen, det kan være fysiologisk eller biologisk, og dét kan kun profesjonelle finne ut av.

Endret 8. desember 2019 av Taurean

[Skandinav]

Gjest 76ad4...7db skrev (4 timer siden):

man kan helt fint være deprimert uten grunn. 

Nei, det kan man ikke. Men hvis du mener "uten grunn" at en depresjon har en endogen årsak, så er det likevel en årsak. 

[Gjest 5f577...a38]

13 hours ago, verlekkim said:

Testosteron. Her kan vedkommende sjekke nivået hos legen og se hvor man befinner seg på skalaen. Bør ligge normal/høyt og ikke normal/lavt. Mange myter ute vedr. testosteron og de fleste stemmer ikke. Dette er den beste anti depressive mennesket har tilgjengelig. Mengden man behøver er meget liten. Tar man 400ml som et depot ukentlig er det tilstrekkelig. Ikke fest lit til alle de fantasimengdene som ligger i "resepter" ute på nettet med skyhøye mengder.

Som med alt annet er det negative konsekvenser også. Alle dine emmosjoner blir forsterket. Blir man fort sint, skjer det nå enda raskere, gråter man lett kommer tårene lettere etc. Blodet vil tykkne og det er smart at man gir blod annenhver mnd. I tillegg bør man ta en blodprøve hver mnd. slik at man sjekker at alle nivåer er innenfor de optimale rammene. I tillegg vil kronjuvelene forsvinne (om man ikke tar preparater som motvirker dette) og det kan i allefall knekke psyken til enhver mann. Du må takle at (noen) stikker deg med en nål, da tabletter vil ta hardt for seg av nyre/lever og man burde unngå disse.

Aldri kjøp slike preparater i det svarte markedet. Det kan få uante konsekvenser.

Dersom du virkelig tror på at det å få medisin inn i kroppen via nål er mer skånsomt for nyre/lever enn det å få i seg piller, så tror jeg du grundig har misforstått ett eller annet, eller blitt grundig rundlurt av en kvakksalver muligens.

Anonymous poster hash: 5f577...a38

[verlekkim]

52 minutes ago, Guest 5f577...a38 said:

Dersom du virkelig tror på at det å få medisin inn i kroppen via nål er mer skånsomt for nyre/lever enn det å få i seg piller, så tror jeg du grundig har misforstått ett eller annet, eller blitt grundig rundlurt av en kvakksalver muligens.

Anonymous poster hash: 5f577...a38

Dette kan du sjekke med hvilken som helst lege. Med mindre alle som er uenig med deg er kvakksalvere vel og merke.

[Gjest 5f577...a38]

1 hour ago, verlekkim said:

Dette kan du sjekke med hvilken som helst lege. Med mindre alle som er uenig med deg er kvakksalvere vel og merke.

Dårlig besvarelse fra deg synes jeg. Så du tenker ikke så logisk, som at: Så sant medisin har kommet inn i blodoppløpet, enten via opptak i fordøyelse eller via nål, så må nyre/lever uansett måtte hanskes med metabolisme og siden utskillelse fra kropp på det som skal ut igjen? Det kan virke som om det skorter noe på kunnskapene hos deg ihvertfall. Om du er uenig så får du redegjøre med kilder på ting, slik at en vet hvor du har tilegnet deg kunnskapene.

Anonymous poster hash: 5f577...a38