Hvor er det smartest å plassere sparepenger?

[Gjest 0c5ea...62d]

Har nå ca 200 000kr på sparekonto med 1% rente betyr at jeg foreløbig taper penger på dette? Jeg har da lyst til å plassere det et smartere sted, hva er anbefalt?

 

 

Er 20 år, har makset ut BSU for i år og har også ca 300 000 på fond hos odin norden c via sparebank 1. Lurer derfor hva som egentlig er anbefalt

Anonymous poster hash: 0c5ea...62d

[the_last_nick_left]

Hva sparer du til og hvor lenge ser du for deg å spare?

Det enkle svaret er indeksfond, men det krever at du kan sette av pengene en stund, minst fem år men gjerne mer. 

[Takk for meg]

Gjest 0c5ea...62d skrev (29 minutter siden):

Har nå ca 200 000kr på sparekonto med 1% rente [...]

Skal du først bruke sparekonto så bør du nå bruke noe med mer i rente - du får over 2% andre plasser. 

[Gjest 0c5ea...62d]

31 minutes ago, the_last_nick_left said:

Hva sparer du til og hvor lenge ser du for deg å spare?

Det enkle svaret er indeksfond, men det krever at du kan sette av pengene en stund, minst fem år men gjerne mer. 

Sparer ikke til noe spesielt, men ser jo for meg å noe til bolig en gang i fremtiden. Har ikke helt noe plan på hvor lenge, men blir vel noen år. 

Tenker du da f.eks. "dnb globalt indeksfond?"

 

3 minutes ago, D0vendyret said:

Skal du først bruke sparekonto så bør du nå bruke noe med mer i rente - du får over 2% andre plasser. 

 

Er derfor jeg ser etter en smartere måte, f.eks. fond. Burde jeg isåfall dele opp litt og legge litt i fond og litt en sparekonto med bedre rente?

Anonymous poster hash: 0c5ea...62d

[oophus]

Lag en portefølje av fond, eller aksjer, eller en god kombinasjon av dem. Det å spare i bank er jo et tapsprosjekt, så lenge inflasjonen omtrent er større enn rentene. 

[Takk for meg]

oophus3do skrev (10 minutter siden):

Lag en portefølje av fond, eller aksjer, eller en god kombinasjon av dem. Det å spare i bank er jo et tapsprosjekt, så lenge inflasjonen omtrent er større enn rentene. 

Nå er jo det å spare i bank uten noe risiko - det er ikke slik at fond og aksjer nødvendigvis er bedre avkasting på f.eks 5 år.

[oophus]

D0vendyret skrev (10 minutter siden):

Nå er jo det å spare i bank uten noe risiko - det er ikke slik at fond og aksjer nødvendigvis er bedre avkasting på f.eks 5 år.

Ja, det følger med risiko med å gjøre noe slikt, men som en ung 20 åring, så er risiko noe man skal ta - syns jeg. Man har nok av tid til å tape litt penger de gangene det går feil vei, så lenge han ikke stopper å utnytte fond og aksjer gjennom hele livet. Da vil han tjene mye, mye, mye mer på det sånn om man følger normal statistikk enn å kun bruke banken. 

Det finnes mange gode podcaster som omhandler dette med god sparing. Så til OP, så anbefaler jeg å høre litt på diverse episoder i podcastene: 

1. Dine Penger - Pengerådet. Hør på denne først, for en sikker sparing og mange tips. 

2. Pengepodden - En podcast som tar for seg både sparing i kun aksjer, og fond, samt dypdykk i enkeltaksjer, og strategier. 

Etter dette, så har man litt mer spesifikke podcaster man kan høre på som omhandler litt av hvert i alle segmenter:

1. Tid er Penger.

2. E24 Podden.

3. Økonominyhetene.

 

En ting som er i vinden er jo den "globale klimakrisen", så det å lage en portefølje som er "Grønn" trur jeg jeg personlig ville gjort. Tenk om alle våre foreldre puttet penger inn i gass og olje når den startet på 60 tallet. Sånn trur jeg det vil være nå, med den "grønne bølgen". Fokus på økonomisk mat, fornybare energikilder som sol og vindkraft, batteri-teknologi, og hydrogensamfunnet trur jeg kan være lurt. 

Lag en god blanding av aksjer og fond, og start sparingen inn dit fremfor inn i banken. Ting som det er vanskelig å følge med på utviklingen selv, bruker du fond til (f.eks fond som fokuserer seg på batteri-teknologi), mens firma du liker bruker du aksjer til. Dog anbefaler jeg å stoppe ved 5 aksjer, slik at man klarer å følge med, og ha resten i fond. 

Jo kortere tidshorisont nå i starten, jo mindre aksjer og større andel i fond. Jo lengre tidshorisont, jo mer aksjer og mindre fond. 

 

 

Endret 28. november 2019 av oophus3do

[Gjest Slettet-YQ8U8xbZ]

Opprett en BSU2 og spar så mye du kan på denne. 

Legg av ca 50k på en bufferkonto, gjerne i en annen bank slik at det blir vanskeligere å bruke pengene.
Nordax har 2.3% rente på sin sparekonto.

[loddyman]

Fortsett å spar maks i BSU.

Utover det ville jeg investerte resten i et indeksfond. Jeg anbefaler KLP AksjeGlobal Indeks 5.

Sparing i aksjefond betinger at du har lang sparehorisont. Minimum 10 år der du ikke har planer om å bruke av pengene.

Endret 8. desember 2019 av loddyman

[Taurean]

Hva har du planer om å jobbe med i livet? Greit nok å ville få mest mulig ut av de penga du har frem til det punktet .. men du bør heller jobbe med å investere dem aktivt, starte arbeidsplasser og bruke kapitalen aktivt der. Da får du mest igjen for dem, pluss at du lærer nyttig kunnskap du kan videreføre.

[Herr Brun]

loddyman skrev (12 timer siden):

Fortsett å spar maks i BSU.

Utover det ville jeg investerte resten i et indeksfond. Jeg anbefaler KLP AksjeGlobal Indeks 5.

Sparing i aksjefond betinger at du har lang sparehorisont. Minimum 10 år der du ikke har planer om å bruke av pengene.

Siden TS har tenkt til å kjøpe bolig er det vel ikke usannsynlig at han kommer til å trenge pengene før det har gått 10 år. 

[vidor]

Jeg hadde nok ventet til neste finanskrise før jeg hadde gått inn i aksjer for å unngå nedturen som statistisk sett blir å komme snart. Det å optimalisere banksparing til tiden er inne er nok smart.

[oophus]

vidor skrev (16 timer siden):

Jeg hadde nok ventet til neste finanskrise før jeg hadde gått inn i aksjer for å unngå nedturen som statistisk sett blir å komme snart. Det å optimalisere banksparing til tiden er inne er nok smart.

Det å starte en månedlig sparing hadde jeg gjort uansett. Når finanskrisen kanskje kommer, så vekter man seg bare ned uten særlig problemer. Dog det å "vente" på noe som "kanskje" kommer er nok en feil altfor mange har gjort i 3-4-5 år allerede nå. 

 

[Neonex]

Du kan investere i globake indeksfond.

Et annet alternativ med garantert avkastning (nok ikke like høy som fond) kan f eks være Nordea Boligsparekonto (kan der måke inn hele makssummen på 300k på én gang om ønskelig). Evt BSU 2.0 (hvis du har dnb eller obos-banken).

Hindsight is the best sight, men angrer selv på at jeg ikke tok opp maks studielån i studietiden og satte i fond, evt på bsu/høyrentekonto og fikk gratis penger. Har nesten 900k i ulike BSU og bsu-lignende kontoer. Hadde jeg bare fylt opp vanlig bsu og satt resten i fond slik jeg har vurdert flere ganger (men feiget litt ut av), hadde jeg tjent MEGET godt på det.

[loddyman]

1 hour ago, Neonex said:

Du kan investere i globake indeksfond.

Et annet alternativ med garantert avkastning (nok ikke like høy som fond) kan f eks være Nordea Boligsparekonto (kan der måke inn hele makssummen på 300k på én gang om ønskelig). Evt BSU 2.0 (hvis du har dnb eller obos-banken).

Hindsight is the best sight, men angrer selv på at jeg ikke tok opp maks studielån i studietiden og satte i fond, evt på bsu/høyrentekonto og fikk gratis penger. Har nesten 900k i ulike BSU og bsu-lignende kontoer. Hadde jeg bare fylt opp vanlig bsu og satt resten i fond slik jeg har vurdert flere ganger (men feiget litt ut av), hadde jeg tjent MEGET godt på det.

Hvis jeg også hadde kjøpt aksjer eller fond med gearing, så hadde jeg tjent meget bra på det de siste 11 årene etter finanskrisen i 2008.

Lar meg ikke selv plage av slike tanker, da det alltid er enklere å se hva man burde gjort i bakspeilet.

[Revie]

vidor skrev (På 8.12.2019 den 17.38):

Jeg hadde nok ventet til neste finanskrise før jeg hadde gått inn i aksjer for å unngå nedturen som statistisk sett blir å komme snart. Det å optimalisere banksparing til tiden er inne er nok smart.

Teoretisk sett er dette riktig, men praksisen er mye vanskeligere. Det er så og si umulig å spå når nedturen kommer og ikke minst hvor stor den blir, med andre ord: når bunnen nås og man - teoretisk sett - skal begynne å investere. Når media hauser opp folk som Dr Doom og finanskrisen, "glemmer" man at han spådde dette hvert eneste år lenge før 2008 og har gjort det flere ganger siden også. En gang vil han få rett, men det betyr på ingen måte at han sitter med fasit.

Det er gjort mange historiske tester (med fakta i hånd) om markedstiming. Det er svært vanskelig, om ikke umulig, å spå markedet og det er snakk om ganske så få dager som henter inn mye av tapet. Er man ikke i markedet disse dagene, går man glipp av veldig mye av oppturen. Og er man i markedet på perfekt timing, er forskjellen ikke så fantastisk enorm som man skulle tro. Dette tar blant annet selvhjelpsguruen Tony Robbins for seg i Money: Master the Game, hvor han studerer flere av verdens største finansguruer.

Det som sies under er også viktig; dersom man sparer månedlig, vil mye av denne risikoen elimineres i praksis. Med dette legger jeg til grunn at dette er penger man ikke trenger hente ut på kort varsel og man benytter seg av renters rente-effekten (10, gjerne 20 år+ i sparehorisont).Sparer man månedlig, kjøper man aksjer til rabatt i nedgangstider og risikoen vil i praksis eliminieres. 

For på sikt kan vi føle oss bra trygge på at brede indeksfond vil fortsette å gi avkastning. 

[vidor]

Mark Twain sa det bra ...

October. This is one of the peculiarly dangerous months to speculate in stocks. The others are July, January, September, April, November, May, March, June, December, August, and February.

Det er nok generelle råd for folk flest som ikke vasser i finans hele dagen. Det skal som du sier ganske mye til for å time ting riktig, og de som konsistent gjør det bra over tid har som regel et godt gjennomtenkt fundament eller så jukser dem.

[Revie]

vidor skrev (1 time siden):

Mark Twain sa det bra ...

October. This is one of the peculiarly dangerous months to speculate in stocks. The others are July, January, September, April, November, May, March, June, December, August, and February.

Det er nok generelle råd for folk flest som ikke vasser i finans hele dagen. Det skal som du sier ganske mye til for å time ting riktig, og de som konsistent gjør det bra over tid har som regel et godt gjennomtenkt fundament eller så jukser dem.

Som de fleste forsøk tilsier, er det nær sagt ingen aktive fondsforvaltere som kan slå markedet over tid. De stjerneinvestorene man leser om ligger ofte et godt stykke over markedet over tid, men så er det heller ikke slik at alle gode fotballspillere heter Lionel Messi.

Med andre ord, man kan investere sine kroner uten særlig jobb og likevel komme ut "on top" ift innsats. Tid er penger heter det og med en totalt passiv spareplan bruker man så og si null tid på dette og kan bruke denne på andre ting.

 Man pleier jo konservativt å operere med 6-7% forventet årlig avkastning i et bredt indeksfond. Jeg kan ikke forstå annet enn at det her ligger innbakt en fin risikopremie som tilsvarer inflasjonen og litt til. Eksempelvis går Oslo Børs og S&P 500 annualisert rundt 10% før inflasjon.

Eksempel:
Dersom man setter kr 100 000 i et fond vs bankinnskudd (her beregnet med 2 % rente) og ønsker å ha disse stående i 10 år, så vil fond (7%)  vs bankinnskudd% tilsvare en utgangsverdi på kr 183 846 v 119 509 i år ti. Man kan være ekstremt uheldig og møte på et voldsomt børskrakk på 30 % i år 10 og likevel sitte igjen med like mye.

Nå ligger jo korreksjoner og kriser innbakt i denne 6-7% - avkastningen, så det blir uansett et feilaktig eksempel. Det er heller et eksempel som underbygger viktigheten av renters rente-effekten. Etter 20 år er bildet enda bedre/verre. Kr 100 000 har blitt til kr 361.653 i et fond, mens penger på bok kun har blitt kr 145.661. En nominell avkastning på 262% vs 46%. 

"The kicker" er jo at med 2% innskuddsrente, så har man AKKURAT like mye penger (i kjøpekraft) etter ti år med "vekst" ettersom generell prisstigning spiser opp hele veksten. Det tilsvarer penger i madrassen, dersom prisene på ting hadde holdt seg helt stabilt.

[loddyman]

7 hours ago, Revie said:

Som de fleste forsøk tilsier, er det nær sagt ingen aktive fondsforvaltere som kan slå markedet over tid. De stjerneinvestorene man leser om ligger ofte et godt stykke over markedet over tid, men så er det heller ikke slik at alle gode fotballspillere heter Lionel Messi.

Med andre ord, man kan investere sine kroner uten særlig jobb og likevel komme ut "on top" ift innsats. Tid er penger heter det og med en totalt passiv spareplan bruker man så og si null tid på dette og kan bruke denne på andre ting.

 Man pleier jo konservativt å operere med 6-7% forventet årlig avkastning i et bredt indeksfond. Jeg kan ikke forstå annet enn at det her ligger innbakt en fin risikopremie som tilsvarer inflasjonen og litt til. Eksempelvis går Oslo Børs og S&P 500 annualisert rundt 10% før inflasjon.

Eksempel:
Dersom man setter kr 100 000 i et fond vs bankinnskudd (her beregnet med 2 % rente) og ønsker å ha disse stående i 10 år, så vil fond (7%)  vs bankinnskudd% tilsvare en utgangsverdi på kr 183 846 v 119 509 i år ti. Man kan være ekstremt uheldig og møte på et voldsomt børskrakk på 30 % i år 10 og likevel sitte igjen med like mye.

Nå ligger jo korreksjoner og kriser innbakt i denne 6-7% - avkastningen, så det blir uansett et feilaktig eksempel. Det er heller et eksempel som underbygger viktigheten av renters rente-effekten. Etter 20 år er bildet enda bedre/verre. Kr 100 000 har blitt til kr 361.653 i et fond, mens penger på bok kun har blitt kr 145.661. En nominell avkastning på 262% vs 46%. 

"The kicker" er jo at med 2% innskuddsrente, så har man AKKURAT like mye penger (i kjøpekraft) etter ti år med "vekst" ettersom generell prisstigning spiser opp hele veksten. Det tilsvarer penger i madrassen, dersom prisene på ting hadde holdt seg helt stabilt.

Ikke glem at ved vanlig banksparing betaler du skatt på renteinntektene hvert år, så i realiteten taper du penger hvert år på banksparing.

På en aksjesparekonto derimot betaler du kun skatt når du tar penger ut av kontoen. Du kan skattefritt ta ut det beløpet du allerede har satt inn. Det er kun gevinsten du må skatte av.

Formuesskatt betaler du både på bankinnskudd og ASK, men på en ASK betaler du kun skatt på 75% av verdien på kontoen.

[Taurean]

loddyman skrev (44 minutter siden):

Ikke glem at ved vanlig banksparing betaler du skatt på renteinntektene hvert år, så i realiteten taper du penger hvert år på banksparing.

På en aksjesparekonto derimot betaler du kun skatt når du tar penger ut av kontoen. Du kan skattefritt ta ut det beløpet du allerede har satt inn. Det er kun gevinsten du må skatte av.

Formuesskatt betaler du både på bankinnskudd og ASK, men på en ASK betaler du kun skatt på 75% av verdien på kontoen.

Noe som igjen understreker mitt poeng at aktiv investering er den eneste måten å få penger til å vokse på. Så å satse på aksjer og alt mulig annet av "passiv sparing" er fåfengt. Man skattes ihjel eller sitter igjen med peanøtter etter 50 år. Pengene må komme fra et sted. Det spørs hva man skal bruke hele summen til, når alt er sagt og gjort. Det er dette spørsmålet man må finne ut av for å bli happy.