Holde pusten mot angst

[Gjest f2c43...1ed]

Jeg har et problem med angst og jeg har prøvd 'alt'. Med det så mener jeg diverse antidepressiva og angstmedisiner, kognitiv terapi, selvhjelpsbøker og yogakurser/mindfullness, men det eneste som fungerer for meg er å legge meg ned og så blåse all luften jeg klarer sakte ut og ikke trekke inn mer luft til angsten er vekk. Etter litt mye ubehag så svimer jeg av og når jeg våkner så kjenner jeg etter om angsten fortsatt er der og er den det så blåser jeg ut lufta igjen, det går mye raskere å svime av etter første gangen og ubehaget med å holde pusten forsvinner helt. Jeg fortsetter sånn til jeg får en prikkende følelse i føtter og hender og en varm og god avslappende følelse sprer seg i kroppen og angsten forsvinner. 

Dette fungerer utmerket for meg, eller er iallefall mye raskere og mer effektivt enn alt annet jeg har prøvd og det gir meg en ro at jeg kan stanse angsten hvis den kommer. Jeg er en ganske engstelig person og lurer på om dette er helseskadelig. Hjernen trenger jo oksygen og sånt, men kroppen puster jo på egenhånd de få sekundene jeg er svimet. Så, Så skadelig kan det vel ikke være? 

Anonymous poster hash: f2c43...1ed

[Disorder]

Besvimelse er jo en av kroppens forsvarsmekanismer. Det skjer når hjernen ikke får nok blod/oksygen. Jeg vet ikke om små og korte besvimelser er farlig, men det høres ikke sunt ut å besvime med vilje flere ganger på rad.

[Gaea]

Nei, det høres ikke bra ut. 

Du sier du har prøvd alt: Har du prøvd psykomotorisk fysioterapi? 

Hvorfor fungerer ikke medisiner og kognitiv terapi? Kan du utdype hvorfor det ikke hjelper? 

 

[Gjest f2c43...1ed]

Røsslyngen skrev (12 timer siden):

Nei, det høres ikke bra ut. 

Du sier du har prøvd alt: Har du prøvd psykomotorisk fysioterapi? 

Hvorfor fungerer ikke medisiner og kognitiv terapi? Kan du utdype hvorfor det ikke hjelper? 

 

Det hjelper ikke for det klarer ikke å lindre angsten som er poenget med behandlingen. 

Anonymous poster hash: f2c43...1ed

[Gaea]

Det er noe mistenkelig med denne tråden, innser jeg nå etter å ha lest den skikkelig..

En person som er svært engstelig av seg er jo mest sannsynlig engstelig for å besvime også, og ikke prøvd å framprovosere det.

Selvfølgelig virker beroligende når det brukes rett, men man ha rett dose og finne rett type beroligende slik at man får mest mulig virkning, med minst mulig bivirkning.

Og man bør absolutt ikke fremprovosere frem besvimelser. 

[Seigmann99]

Dette høres ikke bra ut, nei. Vil også tro at det er en viss helsefare ved å besvime med vilje gjentatte ganger, så jeg vil anbefale deg å slutte med dette.

Jeg er interessert i å høre hvor lenge du prøvde kognitiv terapi? Hva følte du at du fikk ut av det, og hva var grunnen til at du sluttet med det? Har selv hørt at dette er en svært effektiv behandlingsform mot angst/stress.

Selv har jeg går jeg i psykomotorisk fysioterapi mot min angst, og føler at dette hjelper, men er samtidig innstilt på at dette er noe jeg må gi mye tid før det vil ha en god effekt. Hvis du i tillegg til angsten har fysiske plager/smerter, er dette noe jeg kan anbefale på det sterkeste!

Kan jeg spørre deg hvordan type angst det er - hva er det som fremkaller angsten?

[Gjest Slettet-wbFCx2dJiX]

Anbefaler en bok av Ingvard Wilhelmsen som heter "Sjef i eget liv". Det er en bok som baserer seg på kognitiv terapi, og det blir på en måte for dumt å si at det ikke hjelper, at du har "prøvd det". Fordi, hva er alternativet?

Alternativet kan faktisk bli så ille som det kan få blitt hvis du ikke umiddelbart slutter med å synes så fryktelig synd på deg selv, og heller begynner å tenke litt logisk, å planlegge litt fremover. Det er faktisk absolutt ingen selvfølge at du ikke skal ende opp som en heroinist på plata i Oslo, for eksempel. 

Endret 25. november 2019 av Slettet-wbFCx2dJiX

[Gjest f2c43...1ed]

Røsslyngen skrev (På 25.11.2019 den 12.27):

Det er noe mistenkelig med denne tråden, innser jeg nå etter å ha lest den skikkelig..

En person som er svært engstelig av seg er jo mest sannsynlig engstelig for å besvime også, og ikke prøvd å framprovosere det.

Selvfølgelig virker beroligende når det brukes rett, men man ha rett dose og finne rett type beroligende slik at man får mest mulig virkning, med minst mulig bivirkning.

Og man bør absolutt ikke fremprovosere frem besvimelser. 

At beroligende ikke fungerer for alle er ikke et nytt fenomen, men du er ikke så kjent med angstmedisiner og det kliniske rundt det. 

 

Seigmann99 skrev (21 timer siden):

Dette høres ikke bra ut, nei. Vil også tro at det er en viss helsefare ved å besvime med vilje gjentatte ganger, så jeg vil anbefale deg å slutte med dette.

Jeg er interessert i å høre hvor lenge du prøvde kognitiv terapi? Hva følte du at du fikk ut av det, og hva var grunnen til at du sluttet med det? Har selv hørt at dette er en svært effektiv behandlingsform mot angst/stress.

Selv har jeg går jeg i psykomotorisk fysioterapi mot min angst, og føler at dette hjelper, men er samtidig innstilt på at dette er noe jeg må gi mye tid før det vil ha en god effekt. Hvis du i tillegg til angsten har fysiske plager/smerter, er dette noe jeg kan anbefale på det sterkeste!

Kan jeg spørre deg hvordan type angst det er - hva er det som fremkaller angsten?

Jeg gikk i kognitiv terapi i ett og et halvt år til behandler fortalte meg at det ikke var lenger hensiktsmessig å fortsette terapien. Vi hadde gått igjennom alt relevant fra barndommen og hele veien opp til nåtiden og repetert ting flerfoldige ganger, men det hjalp ikke noe. Prøvde også eksponeringsterapi for å kartlegge angsten og finne ut hva som utløste den, men det ga ikke noe konkrete resultater som kunne brukes til noe. Jeg vet fortsatt ikke hva som utløser angsten og det vet ingen av behandlerne mine heller. 

Anonymous poster hash: f2c43...1ed

[Gjest f2c43...1ed]

Slettet-wbFCx2dJiX skrev (22 timer siden):

Anbefaler en bok av Ingvard Wilhelmsen som heter "Sjef i eget liv". Det er en bok som baserer seg på kognitiv terapi, og det blir på en måte for dumt å si at det ikke hjelper, at du har "prøvd det". Fordi, hva er alternativet?

Alternativet kan faktisk bli så ille som det kan få blitt hvis du ikke umiddelbart slutter med å synes så fryktelig synd på deg selv, og heller begynner å tenke litt logisk, å planlegge litt fremover. Det er faktisk absolutt ingen selvfølge at du ikke skal ende opp som en heroinist på plata i Oslo, for eksempel. 

Alternativet er å slutte å kaste bort tid på ting som ikke fungerer? Det er da ikke så ille. Jeg vet ikke hvor du fikk heroinist på plata i Oslo fra, er det noe personlig for deg det eller? 

Anonymous poster hash: f2c43...1ed

[Seigmann99]

Gjest f2c43...1ed skrev (1 time siden):

Jeg gikk i kognitiv terapi i ett og et halvt år til behandler fortalte meg at det ikke var lenger hensiktsmessig å fortsette terapien. Vi hadde gått igjennom alt relevant fra barndommen og hele veien opp til nåtiden og repetert ting flerfoldige ganger, men det hjalp ikke noe. Prøvde også eksponeringsterapi for å kartlegge angsten og finne ut hva som utløste den, men det ga ikke noe konkrete resultater som kunne brukes til noe. Jeg vet fortsatt ikke hva som utløser angsten og det vet ingen av behandlerne mine heller. 

Anonymous poster hash: f2c43...1ed

Kanskje du kunne prøve å ta dette opp med fastlegen din (om du ikke alt har gjort det), og fortelle h*n hele historien. Det kan være andre typer samtaleterapi enn kognitiv terapi kan hjelpe mot angsten. Kanskje er "sykdomsbildet" også litt mer komplekst enn bare angsten?

Leste for eksempel en artikkel om en ny behandlingsform, metakognitiv terapi, som visstnok skal fungere langt bedre enn kognitiv terapi. Kanskje det kunne vært noe å prøve ut?

Håper du ikke føler en slags håpløshet rundt akkurat dette, for det er kanskje den aller største fienden. Selv om jeg skjønner veldig godt at den følelsen fort kommer når man føler man har prøvd alt. Mange har kommet seg gjennom det samme før deg, og jeg er helt sikker på at du også kan klare det!!

[Gjest Slettet-wbFCx2dJiX]

2 hours ago, Guest f2c43...1ed said:

Alternativet er å slutte å kaste bort tid på ting som ikke fungerer? Det er da ikke så ille. Jeg vet ikke hvor du fikk heroinist på plata i Oslo fra, er det noe personlig for deg det eller? 

Anonymous poster hash: f2c43...1ed

Nettopp. Det fungerer ikke å la seg svime av eller tenke at "jeg har angst (og det hjelper å besvime)". Alle har angst, livet er brutalt - for alle. Trikset er å takle det, og det gjør man best ved å bruke hodet og stå i det, fremfor å rømme fra virkeligheten. Enten det er ved å la seg besvime, eller misbruke rusmidler som det vanligvis ender med generelt sett for de som sliter med angst.

Det er suspekt å kun snakke om teknikker og metoder for "å takle angsten", uten å si noe om hva som forårsaker den i utgangspunktet. Da kan vi bli enige om uansett hva man mener ellers, at det er feil ende å starte i. Kognitiv terapi handler om nettopp det, å tenke logisk. 

For å ta et par eksempler fra den boken jeg nevnte i veldig korte trekk:

Du er sjalu og kan ikke stole på noen partnere dersom du ikke har full kontroll over hva de gjør til enhver tid. Hva frykter du? Du frykter nettopp å miste partneren. Men hva er resultatet av slik oppførsel? At du garantert kommer til å miste de. Men hvordan skal du endre adferd? Ingen kan vite 100% sikkert om folk er lojale eller vil bli/forlate deg, etc. Du har null kontroll over hva andre gjør, men har 100% kontroll over deg selv.

Eller du er i et middagsselskap og du vet at du kommer til å få angst, begynne å svette slik at alle ser du har svetteringer under armene. Så hva gjør du? Tar på deg en mørk og stor genser.. Så da blir du varmere og får enda større svetteringer.. 

EDIT: Er flere år siden jeg leste boken, men du ser litt av tankegangen.

Endret 26. november 2019 av Slettet-wbFCx2dJiX

[Emancipate]

Gjest f2c43...1ed skrev (På 24.11.2019 den 10.24):

Jeg har et problem med angst og jeg har prøvd 'alt'. Med det så mener jeg diverse antidepressiva og angstmedisiner, kognitiv terapi, selvhjelpsbøker og yogakurser/mindfullness, men det eneste som fungerer for meg er å legge meg ned og så blåse all luften jeg klarer sakte ut og ikke trekke inn mer luft til angsten er vekk. Etter litt mye ubehag så svimer jeg av og når jeg våkner så kjenner jeg etter om angsten fortsatt er der og er den det så blåser jeg ut lufta igjen, det går mye raskere å svime av etter første gangen og ubehaget med å holde pusten forsvinner helt. Jeg fortsetter sånn til jeg får en prikkende følelse i føtter og hender og en varm og god avslappende følelse sprer seg i kroppen og angsten forsvinner. 

Dette fungerer utmerket for meg, eller er iallefall mye raskere og mer effektivt enn alt annet jeg har prøvd og det gir meg en ro at jeg kan stanse angsten hvis den kommer. Jeg er en ganske engstelig person og lurer på om dette er helseskadelig. Hjernen trenger jo oksygen og sånt, men kroppen puster jo på egenhånd de få sekundene jeg er svimet. Så, Så skadelig kan det vel ikke være? 

Anonymous poster hash: f2c43...1ed

Dette er skadelig. Ikke hold pusten til du besvimer. Løsningen er veldig enkel: Hold pusten, men ikke så lenge at du besvimer. Da bruker du litt lenger tid før angsten forsvinner, men det er helt trygt. Hvor lenge du trenger å holde pusten, er avhengig av hvor godt du er trent. Men en start er å telle i et mønster, 5 på innpust, 10 mens du holder pusten, 5 på utpust og 5 på pause. Gjenta inntil bedre.

[Gjest f2c43...1ed]

Slettet-wbFCx2dJiX skrev (10 timer siden):

Nettopp. Det fungerer ikke å la seg svime av eller tenke at "jeg har angst (og det hjelper å besvime)". Alle har angst, livet er brutalt - for alle. Trikset er å takle det, og det gjør man best ved å bruke hodet og stå i det, fremfor å rømme fra virkeligheten. Enten det er ved å la seg besvime, eller misbruke rusmidler som det vanligvis ender med generelt sett for de som sliter med angst.

Det er suspekt å kun snakke om teknikker og metoder for "å takle angsten", uten å si noe om hva som forårsaker den i utgangspunktet. Da kan vi bli enige om uansett hva man mener ellers, at det er feil ende å starte i. Kognitiv terapi handler om nettopp det, å tenke logisk. 

For å ta et par eksempler fra den boken jeg nevnte i veldig korte trekk:

Du er sjalu og kan ikke stole på noen partnere dersom du ikke har full kontroll over hva de gjør til enhver tid. Hva frykter du? Du frykter nettopp å miste partneren. Men hva er resultatet av slik oppførsel? At du garantert kommer til å miste de. Men hvordan skal du endre adferd? Ingen kan vite 100% sikkert om folk er lojale eller vil bli/forlate deg, etc. Du har null kontroll over hva andre gjør, men har 100% kontroll over deg selv.

Eller du er i et middagsselskap og du vet at du kommer til å få angst, begynne å svette slik at alle ser du har svetteringer under armene. Så hva gjør du? Tar på deg en mørk og stor genser.. Så da blir du varmere og får enda større svetteringer.. 

EDIT: Er flere år siden jeg leste boken, men du ser litt av tankegangen.

Det at avsviming fungerer er jeg veldig fornøyd med og jeg føler ikke for å sløse bort mer til på ting som ikke fungerer sånn som kognitiv terapi. Logisk tenkning er flott og fint, men ikke all angst har en rasjonell utløser og da hjelper ikke å rasjonalisere vekk angsten. Ved en avsviming eller to kan jeg kverke angsten for resten av dagen og ha det bra og det er mitt beste alternativ hittil. 

Sitter jeg ved et middagsbord har jeg nok allerede angst for å sette mat i halsen,  angst for å bli dårlig i magen, angst for at talerknene ikke er vasket godt nok, angst for at jeg skal stikke meg med bestikket, angst for at folk skal se at jeg er engstelig, angst for at jeg skal grise, angst for at jeg skal miste balansen på stolen, angst fordi jeg ikke snakker nok, angst fordi jeg sa noe dumt fordi jeg prøvde å snakke mer, angst for at jeg kanskje ikke skrudde av kokeplata før jeg dro, angst for om jeg husket å låse døra hjemme, angst for at jeg engster meg over alle disse tingene, angst for at det kanskje er edderkopper på soverommet når jeg skal legge meg til kvelden. Det er alltid noe å engste seg over, men hvis jeg kveler vekk angsten så slipper engstelsen taket veldig lenge. 

Anonymous poster hash: f2c43...1ed

[Emancipate]

Jeg gjentar at du må slutte å besvime, men du kan få samme effekten ved å holde pusten mange ganger, selv om dette tar litt lenger tid å gjennomføre. Jeg støtter at du velger den behandlingen som funker for deg, men ikke når den er skadelig for hjernen din på sikt.

[Gjest Slettet-wbFCx2dJiX]

9 hours ago, Guest f2c43...1ed said:

Det at avsviming fungerer er jeg veldig fornøyd med og jeg føler ikke for å sløse bort mer til på ting som ikke fungerer sånn som kognitiv terapi. Logisk tenkning er flott og fint, men ikke all angst har en rasjonell utløser og da hjelper ikke å rasjonalisere vekk angsten. Ved en avsviming eller to kan jeg kverke angsten for resten av dagen og ha det bra og det er mitt beste alternativ hittil. 

Sitter jeg ved et middagsbord har jeg nok allerede angst for å sette mat i halsen,  angst for å bli dårlig i magen, angst for at talerknene ikke er vasket godt nok, angst for at jeg skal stikke meg med bestikket, angst for at folk skal se at jeg er engstelig, angst for at jeg skal grise, angst for at jeg skal miste balansen på stolen, angst fordi jeg ikke snakker nok, angst fordi jeg sa noe dumt fordi jeg prøvde å snakke mer, angst for at jeg kanskje ikke skrudde av kokeplata før jeg dro, angst for om jeg husket å låse døra hjemme, angst for at jeg engster meg over alle disse tingene, angst for at det kanskje er edderkopper på soverommet når jeg skal legge meg til kvelden. Det er alltid noe å engste seg over, men hvis jeg kveler vekk angsten så slipper engstelsen taket veldig lenge. 

Anonymous poster hash: f2c43...1ed

For å bruke kognitiv terapi på deg: du sier du ikke føler for å sløse bort mer tid på ting som ikke fungerer, slik som kognitiv terapi. Men å gjøre slik at man besvimer, det mener du fungerer? For videre nedover skriver du blant annet om at du har angst for å uheldigvis stikke deg selv med bestikket når du spiser ved et middagsbord. Da fungerte det altså ikke å besvime heller.

Det du trenger er bedre selvtillit og en annen tankegang, fordi den mentaliteten du har er svak. Den er svak. Du må ta deg sammen. Du har helt rett, det er ingen rasjonelle utløsere her, men jeg forstår ikke at du i samme setning mener at det ikke fungerer å rasjonalisere? Det er jo en logisk feilslutning. Det faktum at - når du innrømmer det selv - det som trigger angsten ikke er rasjonellt. Alt sitter i hodet!

Et godt første steg er å gå turer i skogen, og så ta det videre med å jogge den turen, og så løpe den og deretter begynne å ta pull ups i et tre osv. Du kommer til å føle deg bedre. Du må bygge deg sakte oppover. Det er vanskelig og det tar tid, men det er mulig og det finnes løsninger. Det finnes alltid muligheter, uansett hvor mørkt ting ser ut.

Endret 27. november 2019 av Slettet-wbFCx2dJiX

[Gjest f2c43...1ed]

Slettet-wbFCx2dJiX skrev (17 timer siden):

For å bruke kognitiv terapi på deg: du sier du ikke føler for å sløse bort mer tid på ting som ikke fungerer, slik som kognitiv terapi. Men å gjøre slik at man besvimer, det mener du fungerer? For videre nedover skriver du blant annet om at du har angst for å uheldigvis stikke deg selv med bestikket når du spiser ved et middagsbord. Da fungerte det altså ikke å besvime heller.

Det du trenger er bedre selvtillit og en annen tankegang, fordi den mentaliteten du har er svak. Den er svak. Du må ta deg sammen. Du har helt rett, det er ingen rasjonelle utløsere her, men jeg forstår ikke at du i samme setning mener at det ikke fungerer å rasjonalisere? Det er jo en logisk feilslutning. Det faktum at - når du innrømmer det selv - det som trigger angsten ikke er rasjonellt. Alt sitter i hodet!

Et godt første steg er å gå turer i skogen, og så ta det videre med å jogge den turen, og så løpe den og deretter begynne å ta pull ups i et tre osv. Du kommer til å føle deg bedre. Du må bygge deg sakte oppover. Det er vanskelig og det tar tid, men det er mulig og det finnes løsninger. Det finnes alltid muligheter, uansett hvor mørkt ting ser ut.

Klart avsviming fungerte, jeg har ikke de problemene rundt middagsbordet med avsviming som rutine. 

Anonymous poster hash: f2c43...1ed

[Gjest 9206b...d0a]

Røsslyngen skrev (På 25.11.2019 den 12.27):

Det er noe mistenkelig med denne tråden, innser jeg nå etter å ha lest den skikkelig..

En person som er svært engstelig av seg er jo mest sannsynlig engstelig for å besvime også, og ikke prøvd å framprovosere det.

Selvfølgelig virker beroligende når det brukes rett, men man ha rett dose og finne rett type beroligende slik at man får mest mulig virkning, med minst mulig bivirkning.

Og man bør absolutt ikke fremprovosere frem besvimelser. 

Man kan ha en type angstlidelse og ikke ha hypokondrisk lidelse og være lite bekymret for helsen. For eksempel kan ekstrem sosial angst føre til at folk drikker mye alkohol, på tross av risiko for helsen, for å minske sosial angst. Det er således ikke noen motsigelse i  å ha en type angst og ikke en annen form for det. I hans tilfelle så nevner han at han er bekymret for helsen på slutten av innlegget sitt, selv om det i lys av situasjonen virker mer som en fornuftig bevissthet omkring mulige konsekvenser for helsen hans enn noe som bør defineres som patologisk. Jeg vil ellers si meg enig i at dette er noe du burde slutte med umiddelbart. Ikke fremkall besvimelser.

Anonymous poster hash: 9206b...d0a

[Gaea]

Jeg har ikke skrevet noe som helst at trådstarter er hypokondrisk, tvert imot mener at jeg denne tråden er mistenkelig da jeg ikke opplever den som et seriøst tråd. Jeg har allerede eksemplifisert hvorfor jeg mener at trådens formål kun er for å trolle, så derfor gidder jeg ikke å følge denne tråden mer etter dette svaret her. 

[KDY]

Hei,

Jeg jobber selv som psykolog for Onlinepsykologene, og jobber mye med panikkangst. Bruker som regel en kognitiv atferdsterapeutisk tilgang.

Jeg jobber systematisk med å ta vekk det vi kaller sikkerhetsatferd - den atferden som er myntet på å dempe eller kontrollere angsten.
Utgangspunktet for panikkangst er nemlig at det er en feiltolkning av normale kroppslige reaksjoner (feks pustebesvær, press i brystet, hyperventilering, svimmelhet, kvalme, osv). Disse feiltolkningene (feks "jeg kommer til å dø", "jeg kommer til å besvime", "jeg kommer til å miste kontroll") setter igjen i gang kroppens "alarmsystem", som gjør at de reaksjonene man i utgangspunktet er redd for, blir enda sterke. Veien til panikk blir kort.

Utfordringen fra et kognitiv atferdsterapeutisk ståsted feks ved å kontrollere pusten er:
Den forhindrer deg i å finne ut av hva som skjer dersom du ikke gjør det (altså at noe farlig vil skje, feks besvimelse, død, etc). Slik blir antagelsen om at angst er farlig, opprettholdt. Og når normale kroppslige reaksjoner igjen trigges, vil den samme tolkningen tre frem.

Hva hjelper?
Å systematisk "lene seg inn i" angsten, heller enn å rømme fra den eller forsøke å kontrollere den. Da kan man få de erfaringene man trenger for å være trygg. Når man kan møte angsten uten å "trygge seg" ved hjelp av sikkerhetsatferd, da er man i mål. Dette er ikke enkelt, og det er alltid hjelpsomt med god støtte fra dem man har rundt seg, og en erfaren behandler.

Jeg vil tro du kan få god hjelp av behandlere, og dersom du ikke har jobbet systematisk med å eliminere sikkerhetsatferd, vil jeg anbefale deg å prøve dette.

Lykke til!

[nacario]

Vet du hva som trigger angsten? Evt gradvis oppsøke og eksponere deg for det for å bli mer robust over tid? Har selv stått i tøff sak siste to år, og det som gav mental styrke vr å begynne med styrketrening 5+ dager i uka med riktig program og teknikk med endring i matveien. Står du i det blir det morro og en livsstil etter noen måneder.

Ellers å oppsøke og være i situasjoner som du føler er meningsfylte og gir deg glede gir god støtte og Menneskelig kontakt står på topp av god livshelse!