Hva kom først: fellesskapet eller individet?

[neijanei]

Liberalister synes at samfunnet er en samling av individer som samarbeider for å gjøre det lettere å oppnå sine egne individualistiske mål, dvs. det er individet som er en grunnenhet, og felleskap/samfunnet som bygger på individer.

Kommunitarister synes at det er samfunnet som er en grunnenhet siden hvert eneste individ gjennomgår sosialisering og skapes derfor i samfunnets bilde og likhet slik at samfunnet ikke er bare en samling av individer, men individer er et utrykk (produkt) av samfunnet.

Forskjellen mellom disse to holdningene er veldig stor og av betydning fordi den påvirker våre prioriteringer. Hvis man setter individet først går man ut fra at f.eks. det viktigste er at samfunnet respekterer individets rettigheter, toleranse, likestilling. Ingen bør diskrimieneres. Mens dersom man velger samfunnet som den grunnleggende enheten da blir ting litt mer komplisert. Man skal for eksempel ikke tolerere oppførsel og holdninger som er i strid med det felles gode, som kan være f.eks. religion, tradisjon, kultur, den offentlige ro. Her må individet underordne seg fellesskapet.

Hva synes dere? Hvilken holdning er dere enige i? Og hvorfor?

[Taurean]

Jeg tror begge har oppstått helt samtidig og fungért i større eller mindre grad samtidig helt siden mennesket gikk på to bein. Jeg mener at planøkonomi, demokrati og jakten på kunnskap, et sterkt kollektiv, er det beste på alle måter. Da blir det færrest ofre. Men at litt fritt marked og individualisme er sunt av og til, hvis det er desperat mangel på en løsning et sted. Men for mye fører til diktatur/politistat og at 95% lever som slaver og 5% som dekadente. I et planøkonomi og demokrati kan alle ha det godt, ikke bare noen.

[neijanei]

Taurean

Du sier at det beste er sterkt kollektiv + litt individualisme som en slags korrigerende faktor. Betyr det ikke at kollektivet er hovedmålet? Individualisme - ok, men bare til en viss grad slik at kollektivet fungerer bra nok.

Hvordan forstår du begrepet "individet"?

[Kopp]

Jeg er imot flertallsvelde, dvs. at flertallet bare plutselig kan bestemme seg for ditt og datt. Da tenker jeg brått på nazisme. Hvordan minoriteten ble forfulgt. Jeg har troen på en form for sosialliberalisme, f.eks. liker jeg ideen om å utforme individets rettigheter på en slik måte at man man ikke kan ta hensyn til hvordan man har det her og nå, f.eks. kjønn, økonomi, religion - man vet kun at man er et menneske, når man utformer individets rettigheter. Da skulle det bli rettferdig.

[Revie]

Det høres kanskje flåsete ut, men jeg er fan av Kardemommeloven. Jo eldre jeg blir, jo mer dekkende er den for min betraktning av det "perfekte" samfunn. Noen felles spilleregler, både lovmessige og moralske, i grunnen, men med mulighet for hver og en til å oppfylle sine ting.  

Jeg tror absolutt individet må kunne utfolde seg, for at samfunnet skal kunne utvikle seg. 

 

Endret 5. desember 2019 av Revie

[Taurean]

neijanei skrev (På 24.11.2019 den 17.04):

Taurean

Du sier at det beste er sterkt kollektiv + litt individualisme som en slags korrigerende faktor. Betyr det ikke at kollektivet er hovedmålet? Individualisme - ok, men bare til en viss grad slik at kollektivet fungerer bra nok.

Hvordan forstår du begrepet "individet"?

Jo, jeg mener at kollektivet er hovedmålet.

Individet betyr enkeltmennesket og alle behov og ønsker det innebærer. Vi skal leve godt -og- yte til kollektivet. Vi kan få alt vi vil så lenge vi velger å tro på det. Hvis vi lar stigmatisering og smålighet vinne, så taper alle.