Kojima - En pervers, barnslig, desillusjonert mann

[CommanderKeen]

Disorder skrev (2 minutter siden):

Hvor fikk du det fra? Jeg sa spesifikt at krig er en rød tråd i spillet OG at mgs handler om krigføring og terror.

Hvis det er viktig for deg, så kan jeg legge til at jeg har spilt nesten alle spillene

«Jeg ser ikke nødvendigvis at Mgs prøver å fortelle oss om krig»

Der har jeg det fra. Altså det forrige innlegget du skrev. 

[0laf]

CommanderKeen skrev (Akkurat nå):

Hvordan er det stor kunst å seksualiserte en 16 år gammel karakter gjennom et dating sim i et spill, for så å i neste torturere, gruppevoldta og plassere bomber i underlivet hennes i det neste ...

Hva er det du synes du føler deg mest støtt over ;

1. ikke tar krig på alvor
2. date en 16-åring
3. bomber i vaginaer
4. kyllingkostyme

Ta litt tid, å ranger disse, slik at vi kan få en bedre oversikt over problemet?

Noe sier meg at du ikke helt forstår at dette er et spill. Ting trenger ikke ha noen større mening, hele poenget er ofte at det er bare vås fra ende til annen, enten det er romvesener som spiser barnevakten, eller Norman som løper rundt med foster på magen.

Det kan virke som om problemet ligger mest hos deg, ikke hos Kojima?

[Disorder]

CommanderKeen skrev (6 minutter siden):

«Jeg ser ikke nødvendigvis at Mgs prøver å fortelle oss om krig»

Der har jeg det fra. Altså det forrige innlegget du skrev. 

Hehe, vel, du må se det i kontekst med hva vi prater om. Du kritiserte mgs fordi det er mye tullball når serien handler om krig. Enten får de ta det seriøst eller drite i det fikk jeg inntrykk av at du mente.

Jeg vet at mgs handler om krig, men nevnte også at krigen du ser ikke er ekte, ergo Kojima prøver ikke å lage et realistisk bilde av krig som om det skulle være en historiefortelling. Krigene er fiktive og selv om krigene er tatt fra virkeligheten blir det alt for lite realisme til at du kan kritisere spillene for å ha tullete elementer

Endret 23. november 2019 av Disorder

[CommanderKeen]

0laf skrev (1 minutt siden):

Hva er det du synes du føler deg mest støtt over ;

1. ikke tar krig på alvor
2. date en 16-åring
3. bomber i vaginaer
4. kyllingkostyme

Ta litt tid, å ranger disse, slik at vi kan få en bedre oversikt over problemet?

Noe sier meg at du ikke helt forstår at dette er et spill. Ting trenger ikke ha noen større mening, hele poenget er ofte at det er bare vås fra ende til annen, enten det er romvesener som spiser barnevakten, eller Norman som løper rundt med foster på magen.

Det kan virke som om problemet ligger mest hos deg, ikke hos Kojima?

Det er sammenhengen. Det er kanskje vanskelig for deg å forstå. Du virker jo omtrent like reflektert som en skiftenøkkel.

Jeg forstår godt at dette er et spill. Et spill kan og er selvfølgelig så mye mer enn vås fra ende til annen. Spesielt når Kojima selv uttaler at ambisjonen hans er nettopp alt annet enn vås fra ende til annen. Han vil løfte spillmediet opp gjennom bruk av «modne» historier. Også er dette det beste han klarer? Enten sier det Moe om evnene hans, eller så sier det noe om hans egen modenhet. 

[CommanderKeen]

Disorder skrev (1 minutt siden):

Hehe, vel, du må se det i kontekst med hva vi prater om. Du kritiserte mgs fordi det er mye tullball når serien handler om krig. Enten får de ta det seriøst eller drite i det fikk jeg inntrykk av at du mente.

Jeg vet at mga handler om krig, men nevnte også at krigen du ser ikke er ekte, ergo Kojima prøver ikke å lage et realistisk bilde av krig som om det skulle være en historiefortelling. Krigene er fiktive og selv om krigene er tatt fra virkeligheten blir det alt for lite realisme til at du kan kritisere spillene for å ha tullete elementer

Du er fortsatt ikke i nærheten av kjernen av det jeg snakker om. Du får nesten gå tilbake og lese deg opp igjen. 

[Disorder]

CommanderKeen skrev (3 minutter siden):

Du er fortsatt ikke i nærheten av kjernen av det jeg snakker om. Du får nesten gå tilbake og lese deg opp igjen. 

Neivel? Da skjønner jeg ikke hva du ha ut av denne tråden.

Du nevner til Olaf at Kojima vil lage modne historier. Er ikke mgs et ganske seriøst spill? Jeg hadde ikke latt et barn spille mgs. Ikke bare fordi det er voldelig, men også fordi det er et politisk tungt spill som man antagelig ikke skjønner seg på som ung. 

[0laf]

[Disorder]

[CommanderKeen]

Disorder skrev (52 minutter siden):

Neivel? Da skjønner jeg ikke hva du ha ut av denne tråden.

Du nevner til Olaf at Kojima vil lage modne historier. Er ikke mgs et ganske seriøst spill? Jeg hadde ikke latt et barn spille mgs. Ikke bare fordi det er voldelig, men også fordi det er et politisk tungt spill som man antagelig ikke skjønner seg på som ung. 

 

Politisk er vel MGS like dypt som en sølepytt. Det prøver å si noen ting, men igjen er Kojima hverken reflektert eller moden nok til å få til det han prøver på. Og det er det jeg har prøvd å si flere ganger. Han klarer ikke ha en rød tråd. Han vil ha i både pose og sekk. Han vil utsette karakterene sine for seksualisert vold av verste sort, samtidig som han kan sitte hjemme og ta på puppene til den samme karakteren via en action figure med myke pupper. 

[Disorder]

Mgs kommer med subtile budskap om krig og terror, samt samfunsproblemer, selv om det finnes bedre eksempler på sånt.

Folk trekker f.eks ut en sekvens fra mgs2 som noe av det beste innen spill. På slutten av mgs2 er det mye snakk om datamaskiner og hvordan mennesker forholder seg til nyheter, informasjon osv i en verden som blir mer og mer teknologisk. Mgs2 fra tidlig 2000-tallet advarer mot noe vi i dag begynner å se spor av. Frykt for å bli overvåket 24/7, datamaskiner som tar over og tap av menneskers frie vilje.

Tilbake til de tingene du utpeker: I mgs1-3 og mesteparten av 4 ser vi lite til tullball og seksualisering. Phantom pain er et veldig annerledes spill, hvis man sammenligner.

Endret 23. november 2019 av Disorder

[CommanderKeen]

Disorder skrev (43 minutter siden):

Mgs kommer med subtile budskap om krig og terror, samt samfunsproblemer, selv om det finnes bedre eksempler på sånt.

Folk trekker f.eks ut en sekvens fra mgs2 som noe av det beste innen spill. På slutten av mgs2 er det mye snakk om datamaskiner og hvordan mennesker forholder seg til nyheter, informasjon osv i en verden som blir mer og mer teknologisk. Mgs2 fra tidlig 2000-tallet advarer mot noe vi i dag begynner å se spor av. Frykt for å bli overvåket 24/7, datamaskiner som tar over og tap av menneskers frie vilje.

Tilbake til de tingene du utpeker: I mgs1-3 og mesteparten av 4 ser vi lite til tullball og seksualisering. Phantom pain er et veldig annerledes spill, hvis man sammenligner.

MGS2 var cinematisk imponerende når det kom ut, og viser jo i stor grad hva styrken til Kojima er, nettopp det visuelle. For når det kommer til historieformidling er han ikke noe særlig. MGS2 var ikke unik i sin fremstilling av den moderne verden. George Orwell skrev 1984 lenge før det tross alt. 

[Avean]

Alltid syns det er helt merkelig at enkelte liker spillene hans. Han fikk heltestatus etter MGS1 og MGS2 da det aldri hadde vært noe lignende. Så kom Splinter Cell samme år som MGS3, det var generasjoner forskjell. Splinter Cell tilbydte så vanvittig mye mer både i grafikk, gameplay og historie. Sånn fortsatte det med resten av spillene også med at Splinter Cell rett og slett knuste alt som var av MGS som kom ut. MGSV hadde noe bra i seg men jeg kommer meg ikke forbi flyvende hvaler, cowboyer på unicorns og roboter med kulyder. Nei takk. Derfor tar jeg ikke i Death Stranding med ildtang. Det må være noe av det mest kjedeligste jeg har sett. Oser Konami kvalitet av det og det er ikke bra.

[Gunfreak]

MSG3 er en av de største spill skuffelsene noensinne for meg.

Spillet starter greit,  cold war spy sak  litt små teite ting. Men kult, så kommer bie spyttende bosser....

Nope, just nope, blir for tullete. 

[Atib Azzad]

Hehe. Jeg synes MSG3 var gøy jeg, litt sånn James Bond på LSD.
(begynte du med MSG3? For biespytting, burde vel ikke være så rart etter vampyrer, superkloner, tankelesere, cyber-ninjaer, etc.)

Men jeg ser selvsagt også poenget om at spillet kunne lykkes i en annen form også.
Jeg er jo langt på vei enig med trådstarter at spillene kunne hatt en del å vinne på en mer nykter tone.

Samtidig, og nå gjentar jeg meg selv, så er det jo ganske verdifullt når det lages ting som tråkker utenfor det forventede og blir noe ganske eget.
For kritikken går jo på 'hva spillet ikke ble', som alltid er en litt underlig kritikk, da den måler en faktisk ting, mot en teoretisk.

MSG2 opplever jeg kanskje som det mest ineressante i serien, det er mer enn bare orwell-tematikk der, spillet tar jo opp seg selv som oppfølger, spill som medium, sannhet som konsept, og masse annet post-moderne meta-greier.
At det ikke er fullstendig unikt er vel også en litt urettferdig kritikk av noe som i stor grad er en pastisj.
'Super bunny hop' gjør en ganske god analyse her.

Jeg mener ikke MSG-spillene er hevet over kritikk (jeg ble vel gradvis mer skuffet selv.) men synes man bør heie frem originale verk.  Det er jo ikke slik at man ikke har tenkt på at spillene kunne vært helt nøkterne, trad. krig/spionasje. Det er jo tross alt rammeverket man har bygget videre på.
James Joyces' Finnegans Wake, kunne jo vært en bedre bok om han bare brukte ordentlige ord, men ville det egentlig vært så interessant?

[Disorder]

Personlig liker jeg alle de rare figurene. Det gir mer spillfølelse. Elsker alle "elite-gjengene" man må sloss mot. Min favoritt er psycho mantis. Kreativ måte å bekjempe han på, creepy design og fantastisk kampmusikk.

De het vel kobra-enheten i mgs3? De var ikke like kule, men The End var også en minneverdig boss

Endret 24. november 2019 av Disorder

[Limbeck]

Han lyktes med å provosere tenker jeg. 

[CommanderKeen]

Atib Azzad skrev (På 24.11.2019 den 15.27):

Hehe. Jeg synes MSG3 var gøy jeg, litt sånn James Bond på LSD.
(begynte du med MSG3? For biespytting, burde vel ikke være så rart etter vampyrer, superkloner, tankelesere, cyber-ninjaer, etc.)

Men jeg ser selvsagt også poenget om at spillet kunne lykkes i en annen form også.
Jeg er jo langt på vei enig med trådstarter at spillene kunne hatt en del å vinne på en mer nykter tone.

Samtidig, og nå gjentar jeg meg selv, så er det jo ganske verdifullt når det lages ting som tråkker utenfor det forventede og blir noe ganske eget.
For kritikken går jo på 'hva spillet ikke ble', som alltid er en litt underlig kritikk, da den måler en faktisk ting, mot en teoretisk.

MSG2 opplever jeg kanskje som det mest ineressante i serien, det er mer enn bare orwell-tematikk der, spillet tar jo opp seg selv som oppfølger, spill som medium, sannhet som konsept, og masse annet post-moderne meta-greier.
At det ikke er fullstendig unikt er vel også en litt urettferdig kritikk av noe som i stor grad er en pastisj.
'Super bunny hop' gjør en ganske god analyse her.

Jeg mener ikke MSG-spillene er hevet over kritikk (jeg ble vel gradvis mer skuffet selv.) men synes man bør heie frem originale verk.  Det er jo ikke slik at man ikke har tenkt på at spillene kunne vært helt nøkterne, trad. krig/spionasje. Det er jo tross alt rammeverket man har bygget videre på.
James Joyces' Finnegans Wake, kunne jo vært en bedre bok om han bare brukte ordentlige ord, men ville det egentlig vært så interessant?

Her tror jeg du misforstår meg. Jeg liker absolutt spill som gjør noe nytt og går bort fra det forventede. Jeg kritiserer ikke spillet for hva det ikke ble, men for at det er et lappeteppe av helt usammenhengende deler som ødelegger helhetsinntrykket. Det er spesifikt den totalt smakløse kontrasten av krig som noe tullete og gøy, sett opp mot gruppevoldtekter og bomber gjemt i vaginaer som jeg reagerer på. 

[Disorder]

Virker som om du egentlig bare har et hat mot Phantom Pain spesifikt?

 

[CommanderKeen]

Phantom Pain er klart den verste synderen ja. Men når man går tilbake og ser på noen av de tingene man finner i MGS-serien blir det nesten pinlig. Ta for eksempel de smellvakre bossene i MGS4. Etter å ha bekjempet dem kan man kjøre en photoshoot med hver av dem. Også her mener jeg man finner en disconnect, ettersom historiene deres er særdeles brutale historier som har gitt dem store psykologiske arr. Å bare hyperseksualisere dem rett på direkten av det virker helt smakløst for meg. Igjen forteller det meg noe om modenheten til Kojima. 

[Stormwolf]

Jeg liker spillene hans, men jeg må si meg helt enig i det du sier. Betyr ikke at jeg ikke kommer til å spille dem derimot.