Dama bruker mye penger

[Gjest 62392...9f3]

Hei, har kommet i en kinkig situasjon. Forholdet våres er litt sånn at jeg betaler alt som har med bo- og bilutgifter, det inkluderer lån og renter, strøm, forsikringer, tv/internet, kommunale avgifter mm. 

Mat er vel det eneste som betales 50/50, samt utgifter til hennes barn fordeles. 

Sånn ellers går alt hun tjerner til seg selv og alt jeg tjerner til oss. 

Når forholdet startet hadde ikke hun inntekt, så hun var veldig sjenert med å bruke penger, hun spurte aldri om penger heller, men jeg betalte som oftest. Hun gledet seg veldig til å få inntekt og kunne bidra med boutgifter, ville bli medeier i huset osv. Men tiden gikk og hun begynte å få inntekt, men det var fortsatt jeg som dro lasset. Nå nesten 5 år etter vi ble sammen er det fortsatt jeg som betaler "alt". Hun har nå en 80% stilling og har ca 21000 utbetalt. Jeg har i snitt 32000 utbetalt. Etter alle faste regninger er betalt sitter jeg igjen med mindre enn henne. Hvis jeg spør henne om å bidra mer, sier hun at hun har så lite penger! Og blir litt fornærmet, ikke sint, men blir sur og avvisende. Hun sløser egentlig heller ikke med pengerne, hun er flink til å bruke penger fornuftig, ekspert å handle på salg feks. Men hun kjøper dyre telefoner og vesker det er helt sikkert! 

En annen ting som også plager meg er at hun de siste 3 årene har vært på hele 5 venninneturer i Europa. Jeg har ingen venner å reise med, så jeg blir sittende hjemme mens hun er ute og har det gøy, gjerne med permisjon fra jobben.. Hun presses fra venninnene til å bli med, turene er oftes ikke så dyre, men det plager meg, føler meg etterlatt ?

Hun er også utenlandsk, så når vi var og besøkte hennes familie sist satt pengene løst, hun liker tydeligvis å vise frem hvor suksessfull hun er! Hadde spart til turen i egen konto i 2 år, men den kontoen ble fullstendig blåst. Da måtte jeg frem med kortet igjen..

Jeg er veldig glad i henne og hennes datter, men føler ikke at det er rettferdig, vi klarer oss, men føler at jeg lever på smuler og alt jeg har tilovers går til alle andre enn meg selv. 

Til året står dattera til konfirmasjon, ingen penger er foreløpig satt av til det, gjett hvilke sparepenger som forsvinner da...

Har ofte tenkt tanken på å gå fra henne, men er redd for å være alene, dessuten vil jeg savne henne. 

Er det noen steder man kan gå å få økonomisk hjelp? Burde jeg ta med henne i terapi? Hun blir garantert fornærmet, men det får bare være.

Noen andre tips? 

Anonymous poster hash: 62392...9f3

[Jambamanna]

Det er vel ikke noe nytt at damer bruker penger? sånn er det å ha dame, derfor foretrekker noen å være single.

Bare vent til du får kids også du, da kommer fitteskatten i tillegg. 

[aomt]

Slik som eg ser det ut i fra det du skriver (og det gjelder i hele innlegget mit), så er ikkje "økonomisk hjelp" hun/dere trenger. Som du selv skriver, så har hun grei kontroll på økonomi, flink til å kjøpe på salg, osv.
Hun ser det på følgende måte: Det hun tjener er hennes penger. Det du tjener er deres/hennes penger.

Det er ikkje nødvendigvis gjort med noe ond hensikt. Det kan godt hende hun er glad i deg, men hun antar at du har alt du trenger. Du kjøper det du vil.

Du dropper å nevne kor hun kommer fra. Men det er forskjell både på kultur fra land til land, familie til familie og persjoner, selvfølgelig. Kan hende hun ser ikkje noe behov å spare. Hun ser på deres situasjon som stabil og staten vil ta vare på dere, om noe skulle skje. Så hun koser seg.
Når det gjelder kultur, så kan hende i hennes land er det mannen som skal ta seg av å tjene penger, mens dama tar seg av huset? Du betaler alt av rekninger, hun lager mat, vasker, rydder, osv?

Sist, men ikkje minst, eg trur hun legger litt (ein del?) til side, så hun har noe til overs om du skulle gå fra ho. Evt, gi det til datra si når hun blir eldre. Men det er vilt gjetting.

Det eg vil anbefale, til å begynne med er å ikkje prøve å få til "50/50" på alt. Det er så å si umulig. Ha ein rolig diskisjon, forklar kva du liker/ikkje liker. Vis henne reknestykke kor mye du må betale og kva du sitter igjen med. Ha noe bra forslag til løysning på problemet, men hun skal selvfølgelig ha like mye å si, så dere kommer til ein kompromis.

Det som er verdt å tenke på, om du vil at hun skal betale ned på lånet, så må ho også få eie ein del av huset. Korleis løyser dere det, om dere går fra kvarandre? Allerede nå så leker du med tanken på å gå fra ho. Så det er noe eg ville vert forsiktig med.
Så er det selvfølgelig å ende forholdet. Det er kun du som vet om det er riktig eller ikkje. Kor mye (og kva) du forventer å få av ho og kor mye du får? Er det bra nokk? Kor mye du gir til ho? Er det noe dere kan jobbe med å forandre på? Husk, at mennesker er meget vanskelig å forandre, så om det er noe stort, er det berre å gløyme.
Eg veit om fleire som fant kjærleik når de var over 70år, så å bli åleine er ikkje noe du bør vare for bekjemret for. Samtidig du er jo åpent for utenlandske damer, det gjør antall damer du kan møte/ha forhold med mye-mye større.
Eg mener det å vare i forhold "kun" pga du er redd å vare åleine er ganske dårlig utganspunkt.

[Taurean]

Dette er ting man må snakke om tidlig, og er det ikke snakket om, så må man snakke om det. Hvis ho ikke er interessert, så spør hvorfor ho ikke vil prate om det. Dette er et fundamentalt tema og blir en konstant kilde til usikkerhet og friksjon. Lær barna deres at dere klarer å samarbeide om de viktige temaene i livet. Og få på plass en løsning angående din og hennes eierandel i hus og verdier, så dere slipper å gå og lure på det hvis dere bestemmer dere for å gå hvert til deres. Dét blir oftest mer rettferdig hvis man avtaler det før det skjer, enn etterpå.

Det er kanskje innafor å anta at denne dama kommer fra et land med mye lavere lønn og færre muligheter. Så når ho nå ha en mulighet til å leve litt større, så sitter dette dypt. Men du må minne ho på at dere er i et forhold, at dere har barn, og at dere bør planlegge forholdslivet økonomisk. Så kan man planlegge felles og individuelle aktiviteter økonomisk etterpå, ut fra det som blir igjen.

Det er ikke sikkert ho får dårligere råd hvis dere samarbeider, kanskje bedre, for da tenker begge mer økonomisk og ansvarlig.

[Gjest 62392...9f3]

aomt skrev (2 timer siden):

Slik som eg ser det ut i fra det du skriver (og det gjelder i hele innlegget mit), så er ikkje "økonomisk hjelp" hun/dere trenger. Som du selv skriver, så har hun grei kontroll på økonomi, flink til å kjøpe på salg, osv.
Hun ser det på følgende måte: Det hun tjener er hennes penger. Det du tjener er deres/hennes penger.

Det er ikkje nødvendigvis gjort med noe ond hensikt. Det kan godt hende hun er glad i deg, men hun antar at du har alt du trenger. Du kjøper det du vil.

Du dropper å nevne kor hun kommer fra. Men det er forskjell både på kultur fra land til land, familie til familie og persjoner, selvfølgelig. Kan hende hun ser ikkje noe behov å spare. Hun ser på deres situasjon som stabil og staten vil ta vare på dere, om noe skulle skje. Så hun koser seg.
Når det gjelder kultur, så kan hende i hennes land er det mannen som skal ta seg av å tjene penger, mens dama tar seg av huset? Du betaler alt av rekninger, hun lager mat, vasker, rydder, osv?

Sist, men ikkje minst, eg trur hun legger litt (ein del?) til side, så hun har noe til overs om du skulle gå fra ho. Evt, gi det til datra si når hun blir eldre. Men det er vilt gjetting.

Det eg vil anbefale, til å begynne med er å ikkje prøve å få til "50/50" på alt. Det er så å si umulig. Ha ein rolig diskisjon, forklar kva du liker/ikkje liker. Vis henne reknestykke kor mye du må betale og kva du sitter igjen med. Ha noe bra forslag til løysning på problemet, men hun skal selvfølgelig ha like mye å si, så dere kommer til ein kompromis.

Det som er verdt å tenke på, om du vil at hun skal betale ned på lånet, så må ho også få eie ein del av huset. Korleis løyser dere det, om dere går fra kvarandre? Allerede nå så leker du med tanken på å gå fra ho. Så det er noe eg ville vert forsiktig med.
Så er det selvfølgelig å ende forholdet. Det er kun du som vet om det er riktig eller ikkje. Kor mye (og kva) du forventer å få av ho og kor mye du får? Er det bra nokk? Kor mye du gir til ho? Er det noe dere kan jobbe med å forandre på? Husk, at mennesker er meget vanskelig å forandre, så om det er noe stort, er det berre å gløyme.
Eg veit om fleire som fant kjærleik når de var over 70år, så å bli åleine er ikkje noe du bør vare for bekjemret for. Samtidig du er jo åpent for utenlandske damer, det gjør antall damer du kan møte/ha forhold med mye-mye større.
Eg mener det å vare i forhold "kun" pga du er redd å vare åleine er ganske dårlig utganspunkt.

Vel, hun bryr seg ikke mye om sparing, ser liksom ikke poenget, det ligger i hennes kultur. Jeg er en sparefreak, alltid vært flink til å spare, helt til jeg møtte henne, siden har vi gått omtrent i null, eneste ved feriepenger og bonus jeg har fått satt litt til siden. Stemmer jeg eier huset(eller delvis sammen med banken), så jeg vil ikke be om penger til nedbetaling av hus og renter. Men det hadde vært kjekt med hjelp til å betale strøm og ved til fyring f.eks, eller hjelpe til med kostnader til bilen som vi stort seg bare bruker i sammen eller at jeg henter henne etter jobb eller hos venner. Et annet problem er jo at jeg er ensom, jeg har egentlig ingen venner, jeg har ikke så mye å bruke penger på, og det er noe jeg savner, så det er vel ganske naturlig at jeg føler meg sjalu, når hun er ute å reiser flere ganger i året og har det gøy? Mens jeg er hjemme å jobber overtid eller tar meg av datteren. 

Og jeg har prøvd å få henne til å være med å spare mer i sammen og snakket såvidt om å sette opp egen konto for vanlige fellesutgifter, og hun er åpen for det, men det er alltid noe spesielt eller en anledning som skjer så hun ikke har penger til overs, enten det er tannlegen, Venninnetur, ny iPhone, bursdager, bryllup, el-sykkel osv alltid noe hun bare må ha. Jeg opplever mye av dette som sløsing, men når vennene hennes har eller kjøper slike ting må tydeligvis hun ha de også. 

Hva som skjer i hjemmet er ganske vanlig kjønnsfordelt. Hun vasker, rydder, handler oftere enn meg, matlaging lager hun omtrent 70% av maten. Ute er det nesten bare meg, klippe plen, vanske hus, male, vedlikeholde osv. Men hun hun jobber bare 4 dager i uka, jeg jobber 5-6 dager i uka. 

Kan godt hende hun blir flinkere til å bidra i fremtiden, hun sier så heletiden men det skjer jo aldri. Spesielt det at hun ønsker å være deleier 50/50 på huset er en drøm for henne, men det ser jeg på som totalt urealistisk, det ville tilsvart 11000 i måneden bare for henne med nedbetaling over 30 år.. 

TS

Anonymous poster hash: 62392...9f3

[Taurean]

Legg en realistisk plan og få ho til å føle at alt ho gjør har en verdi, for det har det jo. Og at forholdet deres (og barn) er det viktigste, men penger er nr 2. Så selv om det tydeligvis er noe som gjør at ho velger å bruke penger på luksus fremfor økonomisk trygghet, så får ho i hvert fall en trygghet i å føle at ho eier det ho bidrar med. Både i jobben ho gjør i hjemmet (vask og vedlikehold, hvis noe) og penger ho legger inn i mat, husholdning og noe annet. Og dette regnes selvsagt ut enten etter utregning eller skjønn. Gjør det rettferdig.