IEA-rapporten: Hva bør være Norges svar?

[Redaksjonen.]

IEA-rapporten: Hva bør være Norges svar?

[uname -i]

Sitat

For å oppnå en utvikling i tråd med dette scenarioet må det i gjennomsnitt investeres nesten 1750 milliarder dollar i kraftproduksjon og kraftnett hvert år frem til 2040.

 

Noen som har regnet på hva det vil koste å tilpasse oss klimaendringene? Og hva er sannsynligheten for at vi må ta den omkostningen uansett hvor mye ressurser vi bruker på å forhindre en økning av temperaturen?

Det er sikkert mye annet, men en konsekvens er at noen områder blir ubeboelige, mens andre områder blir beboelige og folk må flytte på seg. Hvis det i gjennomsnitt koster en million kroner å flytte på en familie så er summen over nok til å flytte på 16 millioner boliger i året.

 

 

 

[aanundo]

"Å bygge ut fornybar energi, for å erstatte kull og gass, er det viktigste grepet for å få ned klimagassutslippene."

Ja, dette er en erkjennelse norske politikere bør ta inn over seg.

I dag er det MDG som fronter en politikk på dette området som tar klimatrusselen på alvor.

Som artikkelen sier: "Vi må slutte å lete etter olje og gass, fordi det som finnes ikke kan pumpes opp likevel".

Jeg tror dette budskapet sakte men sikkert siger inn i den norske befolkningen, og det kan få dramatiske konsekvenser for sammensetningen på Stortinget.

I dag er alle de store partiene motstander av en slik omlegging, og folk i Arbeiderpartiet er i ferd med å starte sitt eget parti for å hindre denne type vedtak.

I H og Frp er denne type politikk som å: "banne i kirken".

MDG har også signalisert et urealistisk mål om 100 TWh fornybar energi fra havet innen 2030.

MDG viser med andre ord en vilje til omstilling som har manglet i det norske samfunnet de siste 20 årene.

Vi har enorme ressurser i vinden og bølgene i Norsk Økonomisk Sone, og samtidig er vi ledende innen oppdrett.

Det ligger med andre ord store muligheter for omstilling dersom politikerne vil.

Tenk om dagens politikere hadde tenkt som besteforeldregenerasjonen og satset på en ny pengemaskin av typen vannkraften, men denne gang på havet?

I dag har vi pengene selv og slipper å låne fra Tyskland, men mangler viljen.

Tenk om vi laget en industri selv, slik at arbeidsplassene kom i Norge og ikke i Kina, hvor Nordlaks sin havmred bygges?

[N8591NB4]

Kraftselskapene skal ikke ta hele løftet selv. Med med en beskjeden batteribank al-la Tesla powerwall på ca 15kwt og solceller på taket, vil vanlige hus både bidra til loadbslance og betydelig lavere strømforbruk.

Prisene på solceller er på full fart nedover. EU direktiver for bygg også i sentrale Europa får krav om bedre isolasjon. Det betyr store besparelse på aircon om sommeren og også besparelser på oppvarming.

Kraftselskaper skal først og fremst kjøre en trygg nedskalering av kull.

[The Very End]

@uname-l

Det blir for snevert å kun tenke økonomi i dette. For det du i så fall insinuerer at vi kan gi faen og generelt be u-landene drite og dra (som merker mest til endringene), fordi prisen for å ordne opp i problemet er av en lite lukrativ sum.

En mer passende sammenlikning er russisk rulett; mye mulig det går bra, Men hva om det ikke går bra? Skjønner ikke at folk tør å tenke at man kan komme frem til følgnede scenario: "jaja, vi har pu** menneskeheten, med det var i det minste billig" ?

Endret 15. november 2019 av The Very End

[joakimb]

Vi bør i det minste lage en plan som tar høyde for at verden ikke kommer til å klare å nå noen "x-graders mål".

Endret 15. november 2019 av joakimb

[uname -i]

The Very End skrev (10 minutter siden):

Det blir for snevert å kun tenke økonomi i dette. For det du i så fall insinuerer at vi kan gi faen og generelt be u-landene drite og dra (som merker mest til endringene), fordi prisen for å ordne opp i problemet er av en lite lukrativ sum.

 

Jeg antyder ikke det i det hele tatt. Men kanskje det finnes bedre måter å hjelpe u-landene på enn å bruke 1750 milliarder dollar på  solcellepaneler og vindmøller?

Problemet her at jeg sjelden ser noe som helst alternativer til å stoppe temperaturøkningen. Man skal bruke alt vi eier og har på å stoppe klimaendringer uten tanke på at det kan være forgjeves og at man kaster bort ressurser som kan komme bedre til nytte.

 

The Very End skrev (11 minutter siden):

En mer passende sammenlikning er russisk rulett; mye mulig det går bra, Men hva om det ikke går bra? Skjønner ikke at folk tør å tenke at man kan komme frem til følgnede scenario: "jaja, vi har pu** menneskeheten, med det var i det minste billig" ?

 

Hva tenker du på her? Vil menneskeheten gå under med 2,7 grader temperaturøkning? 

[The Very End]

@uname -l

Skal ikke putte meninger på deg, flåsete formulert fra meg, beklager. Mer ment generelt sett.

2.7 graders målet vil vi så til de grader bomme på om vi fortsetter. Mest sannsynlig vil permafrosten i arktiske områder tine, noe som resulterer i en nokså vill forsterkning av allerede eksisterende effekter. Verden kommer uansett til å klare seg bra, men blir verre med menneskeheten. Krig og konflikter blir resultatet, og nøyaktig hvor "mye" jævelig det blir vet vi ikke, men når vi ser hvordan populister ikke bryr seg om hva som skjer forbi neste valg vil det bli et skikkelig rabalder når millioner - om ikke milliarder av mennesker må flytte på seg.

[Klimarealisten]

Vi trenger vel snarere et vern mot klima-esktremismen som dette innlegget i TU representerer ann et klimavern.

[Steinar Jakobsen]

Svært mange av tiltakene mot global oppvarming (nå kalt klimaendringer fordi oppvarmingen i praksis har stoppet opp de siste 20 årene) går i altfor stor grad ut over livene til de fattigste i verden.

Forenklet kan man si at om man en gang i fremtida blir tvunget til å flytte hundretusen (eller 1 million eller 10 millioner) mennesker på grunn av global oppvarming sammenlignet med at man i dag tvinger 2 milliarder mennesker til fortsatt å måtte leve i ytterste fattigdom fordi man ikke er villig til å forbedre livskvaliteten deres ved å tillate dem adgang til effektiv og billig energi, hva ville et fornuftig tenkende menneske da velge?

Global-oppvarmings-sekten gjør forholdene verre for verdens fattigste, ikke bedre. Nesten 1,3 milliarder mennesker, for det meste i Afrika og Sørøst-Asia, mangler adgang til strøm og utviklingsmessige fordeler som kan forbedre helse, utdannelse og økonomiske muligheter. Nesten like mange er det som kun har strøm tilgjengelig i deler av døgnet. Omkring 2,6 milliarder mennesker benytter seg av fast brensel, for det meste biomasse, gjødsel og kull, til matlaging og oppvarming. Dette gjelder eksempelvis 1/3 av befolkningen i Kina. Estimater fra IEA (International Energy Agency) viser at nesten 1 milliard mennesker fremdeles ikke vil ha tilgang til strøm i år 2030.

Energiulikheten rammer hardest rurale kvinner og jenter, da disse bruker store deler av dagen til å finne brensel langt hjemmefra, dette på bekostning av personlig sikkerhet. Røyken fra innendørs koking (og oppvarming) og bruk av parafinlamper forårsaker sykdommer i luftveiene, hjertesyke og brannsår. I 2012 er det anslått at dette forårsaket 4,3 millioner for tidlige dødsfall (i særlig grad blant små barn). Dette er mer enn den samlete dødsraten forårsaket av malaria, tuberkulose og HIV/AIDS.

Tilgang til moderne energi påvirker selvsagt tilgangen til helsetjenester. En gjennomgang i 2013 av 4640 medisinske fasiliteter i 11 land sør for Sahara, viste at 26% manglet elektrisitet. Leger og jordmødre må benytte alle tilgjengelige lyskilder, parafinlamper, stearinlys og mobiltelefoner – alternativet er at fødslene foregår i totalt mørke. Solpanel og vindmøller gir energi som aldri er tilgjengelig når man trenger den mest, I tillegg er slike systemer så kostbare og teknisk vanskelige å vedlikeholde, at dette i praksis ikke vil fungere i slike land. Sykehus trenger stabil strøm til kjøleskap, frysebokser, aircondition og lys ved operasjoner. Enkel teknologi trenges, og her er kull-, diesel/bensin- og gass-generatorer velprøvde og til å stole på.

Det vil aldri bli likestilling for kvinner i slike land før man får tilgang til moderne energi. Dette vil aldri skje så lenge FN bare tillater bygging av anlegg for vind- og sol-energi med unnskyldningen at vi skal forhindre global oppvarming. Å hindre disse folkene å få tilgang til stabil elektrisitet er å holde dem som gissel over en fraksjon av en prosent av en livsnødvendig gass og plantemat, er ikke bare uetisk og inhumant. Det må vel kunne kalles en forbrytelse mot menneskeheten.

Man kan fundere på når de skyldige vil bli trukket for retten.

Lenke:

Forbrytelse mot menneskeheten: https://no.wikipedia.org/wiki/Forbrytelser_mot_menneskeheten

 

[HF-]

Utbygging av ny fornybar elektrisitetsproduksjon i Norge har i det siste handla om vindkraft på land. "Tida for dei store vannkraftutbyggingane er forbi" har vore mantraet. Dette til tross for at vindkraft er meir negativ for folk, fugler og dyr, er lite lønnsom og er gjerne beregna til å vare i berre 20 år. Dagens vannkraftverk er bygd for å vere lønnsomme med mykje lavere priser og høge skatter. No kan det vere lønnsomt med utbygging av fleire eller større dammer, og nye generatora for større effektuttak.

[Esod Mef]

@Steinar Jakobsen

1. Ang. din første kommentar om oppvarming (påstått mangel på). Her trur eg nok dessverre du må sjekke med fagfellevurderte vitenskapalege artiklar publisert i anerkjende tidsskrift framfor å gjenta "klimasurrealistbloggosfæren".

2. Du peker på mange viktige problemområde, men eg er redd du er litt for kjapp til å peike ut nokon å skulde på. Dersom fossile energikjelder og dei gode produsentane av desse er det einaste saliggjerande burde vel forholda i t.d. Nigeria vere heilt topp.

Set deg gjerne litt inn i kva mogelegheiter som oppstår med eit enkelt solcellepanel og ein batteripakke. Det er fleire leverandørar av desse i mange afrikanske land som leaser slike oppsett til kundane til lågare prisar enn dei parafinen kostar. T.d. https://www.dlight.com/social-impact/

Ei anna tilnærming kan vere å gjere eit kjapt overslag på kva som trengs av innsats og transport for ulike energiløysingar. Merk her at avstandane kan vere store og det er langt i frå alle stader der det er veg. Kva meiner du krevjer mest og minst av transport og innsats av ein dieselgenerator med tilhøyrande drivstoff, oljeskift, vedlikehald, deler og kompetanse, og eit solcelleanlegg , med batteri?

3. Ang. "klimasurrealist"-argumentet om plantemat, (skulle tru planter ikkje trengte jord/næring, vatn, eller rett temperaturområde, så mykje dette vert gjenteke), her er ei lita realitetsorientering: https://www.scientificamerican.com/article/earth-stopped-getting-greener-20-years-ago/

 

Endret 19. november 2019 av T4I3F2A3