Gå til innhold

Hvordan håndterer vi stadig mer overflatevann og flom?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

Naturlige bekke- og elvesystemer er best egnet til å ta unna flom. Murer, steinsettinger og rør gir vannet mindre plass, større fart og fare for gjentetting.

 

Mange gode ørretbekker i Norge har blitt og blir fremdeles ødelagt av slike flomtiltak.

 

Brede elvesletter, variert elvebunn med stein og røtter og vegetasjon i en bred kantsone langs vassdrag løser problemet på en bedre måte uten å ødelegge naturen.

 

Gi bekken plass!

https://www.nve.no/om-nve/presserom/taler-og-presentasjoner/gi-bekken-plass/

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Enig i at det er viktig å se på naturens naturlige absorbasjonsevne gjennom myr, våtmark, bekker. Når det gjelder byer og tettbygde strøk, må vi samtidig tenke hvordan vi f.eks kan erstatte asfalt ol med materiale som både gir fremkommelighet og bedre overflatevann håndtering. Grønne tak, bed mv er også løsninger som i økende grad på bli naturlig del når nye bygg bygges.

Lenke til kommentar

Elver og bekker må gis plass til å gå over sine bredder ved flom, konsekvensane kjem ofte fordi det blir bygd på feil plass. Kjellera blir reparert sjølv om det går inn vatn for femte gang når alle må forstå at det vil skje igjen. Då kan det berre vere uinnreda grovkjeller! Det konstante fokuset på fordrøying og absorpsjon gir feil fokus, vassdraga må ha plass til å renne mot sjøen. Rør og kanaler kan alltid gå tett eller bli for små, då må vatnet kunne ta en alternativ veg mot havet.

Lenke til kommentar
Kahuna skrev (46 minutter siden):

Fikk en beskrivelse av overvannshåndtering på parkeringsplassen utenfor sørlandssenteret. Vannet renner ned i sluk som fører til et ledningsnett under bakken. Disse rørene går egentlig ingen steder men er perforerte så vannet renner ut i grunnen, nesten som om asfalten ikke var der.

Og kor renn resten av vatnet ved styrtregn? Inn i senteret? Dersom "natur" hadde absorbert så mykje vatn som folk trur hadde her ikkje vore elva og bekka

Lenke til kommentar
HF- skrev (1 time siden):

Og kor renn resten av vatnet ved styrtregn? Inn i senteret? Dersom "natur" hadde absorbert så mykje vatn som folk trur hadde her ikkje vore elva og bekka

Et 'annet sted'. Senteret ligger litt høyere enn parkeringsplassen og har en sånn fin grunnmur. ;)

Poenget er altså at et hvert tiltak er bedre enn ikke noe. Lager du en kum eller fordrøyningsdam er det et antall kubikkmeter vann du ikke trenger å bekymre deg om. Om det blir mer, ja så kunne det altså blitt verre om du ikke hadde gjort noe.

Lenke til kommentar
Kahuna skrev (3 timer siden):

Et 'annet sted'. Senteret ligger litt høyere enn parkeringsplassen og har en sånn fin grunnmur. ;)

Poenget er altså at et hvert tiltak er bedre enn ikke noe. Lager du en kum eller fordrøyningsdam er det et antall kubikkmeter vann du ikke trenger å bekymre deg om. Om det blir mer, ja så kunne det altså blitt verre om du ikke hadde gjort noe.

Meiner vi bør ha meir fokus på det "annet sted" og mindre på fordrøyning, vannoppsamling på tak og i hager og fasader. Ka som helst for å komme bort frå at vatnet må mot havet, er røra for små så må det leggast til rette for at vatnet har en fornuftig vei å renne

Lenke til kommentar
HF- skrev (19 minutter siden):

Meiner vi bør ha meir fokus på det "annet sted" og mindre på fordrøyning, vannoppsamling på tak og i hager og fasader. Ka som helst for å komme bort frå at vatnet må mot havet, er røra for små så må det leggast til rette for at vatnet har en fornuftig vei å renne

Dette skjønte du ikke.

Vi kan ikke bygge systemer som skal håndtere 100% av alle situasjoner men om vi kan ta toppen av styrtregnet vil det bli mindre igjen som kan skape problemer et annet sted.

Lenke til kommentar
Kahuna skrev (1 time siden):

Dette skjønte du ikke.

Vi kan ikke bygge systemer som skal håndtere 100% av alle situasjoner men om vi kan ta toppen av styrtregnet vil det bli mindre igjen som kan skape problemer et annet sted.

Derfor må det vere overløp, åpne bekker og elver, ikkje berre rør og kulverter

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...