Redaksjonen. Skrevet 11. november 2019 Del Skrevet 11. november 2019 Hvordan håndterer vi stadig mer overflatevann og flom? Lenke til kommentar
TFEDGGHF Skrevet 11. november 2019 Del Skrevet 11. november 2019 Vi må også se på omkringliggende områder og restaurerte våtmark og myr for å forsinke vannets fart fra utmarka og inn mot bebygde strøk. 1 Lenke til kommentar
Nils Lande Skrevet 11. november 2019 Del Skrevet 11. november 2019 Naturlige bekke- og elvesystemer er best egnet til å ta unna flom. Murer, steinsettinger og rør gir vannet mindre plass, større fart og fare for gjentetting. Mange gode ørretbekker i Norge har blitt og blir fremdeles ødelagt av slike flomtiltak. Brede elvesletter, variert elvebunn med stein og røtter og vegetasjon i en bred kantsone langs vassdrag løser problemet på en bedre måte uten å ødelegge naturen. Gi bekken plass! https://www.nve.no/om-nve/presserom/taler-og-presentasjoner/gi-bekken-plass/ 1 Lenke til kommentar
Rune Aale-Hansen Skrevet 14. november 2019 Del Skrevet 14. november 2019 Enig i at det er viktig å se på naturens naturlige absorbasjonsevne gjennom myr, våtmark, bekker. Når det gjelder byer og tettbygde strøk, må vi samtidig tenke hvordan vi f.eks kan erstatte asfalt ol med materiale som både gir fremkommelighet og bedre overflatevann håndtering. Grønne tak, bed mv er også løsninger som i økende grad på bli naturlig del når nye bygg bygges. Lenke til kommentar
HF- Skrevet 14. november 2019 Del Skrevet 14. november 2019 Elver og bekker må gis plass til å gå over sine bredder ved flom, konsekvensane kjem ofte fordi det blir bygd på feil plass. Kjellera blir reparert sjølv om det går inn vatn for femte gang når alle må forstå at det vil skje igjen. Då kan det berre vere uinnreda grovkjeller! Det konstante fokuset på fordrøying og absorpsjon gir feil fokus, vassdraga må ha plass til å renne mot sjøen. Rør og kanaler kan alltid gå tett eller bli for små, då må vatnet kunne ta en alternativ veg mot havet. Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 14. november 2019 Del Skrevet 14. november 2019 Det er jo også mulig i dag å planlegge veier og gater slik at ikke vann samles opp i lave og flate områder. Dessuten så kan man gjøre beregninger av vannmengder og holde dette opp mot rørdimmensjoner. Jeg gjorde nettport en beregning på om 120kvadrat tak kunne dreneres i et nedløpsrør. Lenke til kommentar
N8591NB4 Skrevet 21. november 2019 Del Skrevet 21. november 2019 Må bygge fler flomvannmagasiner. Kombinerer man dem med små vannkraftverk reduserer man kostnaden. Lenke til kommentar
trikola Skrevet 21. november 2019 Del Skrevet 21. november 2019 2 hours ago, N8591NB4 said: Må bygge fler flomvannmagasiner. Kombinerer man dem med små vannkraftverk reduserer man kostnaden. Er det slik å forstå at du mener man skal bygge kraftverk som bare produserer kraft når det er/nylig har vært flom? Lenke til kommentar
Kahuna Skrevet 21. november 2019 Del Skrevet 21. november 2019 Fikk en beskrivelse av overvannshåndtering på parkeringsplassen utenfor sørlandssenteret. Vannet renner ned i sluk som fører til et ledningsnett under bakken. Disse rørene går egentlig ingen steder men er perforerte så vannet renner ut i grunnen, nesten som om asfalten ikke var der. Lenke til kommentar
HF- Skrevet 21. november 2019 Del Skrevet 21. november 2019 Kahuna skrev (46 minutter siden): Fikk en beskrivelse av overvannshåndtering på parkeringsplassen utenfor sørlandssenteret. Vannet renner ned i sluk som fører til et ledningsnett under bakken. Disse rørene går egentlig ingen steder men er perforerte så vannet renner ut i grunnen, nesten som om asfalten ikke var der. Og kor renn resten av vatnet ved styrtregn? Inn i senteret? Dersom "natur" hadde absorbert så mykje vatn som folk trur hadde her ikkje vore elva og bekka Lenke til kommentar
Kahuna Skrevet 21. november 2019 Del Skrevet 21. november 2019 HF- skrev (1 time siden): Og kor renn resten av vatnet ved styrtregn? Inn i senteret? Dersom "natur" hadde absorbert så mykje vatn som folk trur hadde her ikkje vore elva og bekka Et 'annet sted'. Senteret ligger litt høyere enn parkeringsplassen og har en sånn fin grunnmur. Poenget er altså at et hvert tiltak er bedre enn ikke noe. Lager du en kum eller fordrøyningsdam er det et antall kubikkmeter vann du ikke trenger å bekymre deg om. Om det blir mer, ja så kunne det altså blitt verre om du ikke hadde gjort noe. Lenke til kommentar
HF- Skrevet 21. november 2019 Del Skrevet 21. november 2019 Kahuna skrev (3 timer siden): Et 'annet sted'. Senteret ligger litt høyere enn parkeringsplassen og har en sånn fin grunnmur. Poenget er altså at et hvert tiltak er bedre enn ikke noe. Lager du en kum eller fordrøyningsdam er det et antall kubikkmeter vann du ikke trenger å bekymre deg om. Om det blir mer, ja så kunne det altså blitt verre om du ikke hadde gjort noe. Meiner vi bør ha meir fokus på det "annet sted" og mindre på fordrøyning, vannoppsamling på tak og i hager og fasader. Ka som helst for å komme bort frå at vatnet må mot havet, er røra for små så må det leggast til rette for at vatnet har en fornuftig vei å renne Lenke til kommentar
Kahuna Skrevet 21. november 2019 Del Skrevet 21. november 2019 HF- skrev (19 minutter siden): Meiner vi bør ha meir fokus på det "annet sted" og mindre på fordrøyning, vannoppsamling på tak og i hager og fasader. Ka som helst for å komme bort frå at vatnet må mot havet, er røra for små så må det leggast til rette for at vatnet har en fornuftig vei å renne Dette skjønte du ikke. Vi kan ikke bygge systemer som skal håndtere 100% av alle situasjoner men om vi kan ta toppen av styrtregnet vil det bli mindre igjen som kan skape problemer et annet sted. Lenke til kommentar
HF- Skrevet 21. november 2019 Del Skrevet 21. november 2019 Kahuna skrev (1 time siden): Dette skjønte du ikke. Vi kan ikke bygge systemer som skal håndtere 100% av alle situasjoner men om vi kan ta toppen av styrtregnet vil det bli mindre igjen som kan skape problemer et annet sted. Derfor må det vere overløp, åpne bekker og elver, ikkje berre rør og kulverter Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå