Date en som er helt motsatt av meg og den typen jeg ikke liker!?

[AnonymDiskusjon]

Lurer på om noen har erfaring med dette. For to måneder siden begynte jeg å treffe en mann som er stikk motsatt type enn meg. Til og med av den typen jeg vanligvis ikke liker. Han er hyggelig og jeg ville være åpen for å prøve noe nytt og vi har møttes 6-7 ganger til nå, absolutt kvalitet, men med enkelte snobbe-nykker jeg vanligvis gremmes over, og en helt annen livsstil enn hva jeg har. To helt forskjellige klasser.

 

Foreløpig ingen sex for noen ganger får jeg avsmak av å tenke på at jeg dater en SÅNN type. En type jeg har dømt og kategorisert som uaktuelt for meg. Men så tenker jeg at han er faktisk det beste kjæresteemnet jeg noensinne har møtt, god, snill, fornuftig, karriererettet, kjekk og vi kan snakke om alt mulig. Min ex og jeg hadde bare samme bakgrunn og god sex til felles, men han føltes allikevel mere rett for meg enn hva denne mannen gjør. Men jeg kan aldri få bedre. La oss si han er Petter Stordalen og jeg er gråmus-Laila fra Kløfta som droppa ut av skolen.

 

Kan det fungere når man er fra så forskjellig bakgrunn og klasser? Kan man lære seg å tiltrekkes nykker man egentlig syntes er motbydelig? Eksempelvis rosa skjorte, høy champagneføring, spisse lakksko og skryt om hvilke andre status dressmenn han skal i møte med, som bryr meg midt i --- ... Jeg går i allværsjakke og strikket hyttegenser, han går i dressbukse og merkeklær.

 

Hva han ser i meg aner jeg ikke, men det er han som tar initiativ til å treffes hver gang, legger jakken sin over meg når jeg fryser, har med små gaver, og lar meg få space uten å mase i hverdagen. Er det værdt å fortsette å se om jeg kan lære meg å tiltrekkes han, eller er det sånn at man passer best med noen på sitt eget nivå?

 

Anonymous poster hash: 9b1cc...764

[BuffyAnneSummers]

Absolutt mulig ja. Jeg gjorde det! Jeg tror det som skjer her er at du vokser opp og at din smak i menn begynner å bli mer moden. 

Forresten; han duden jeg falt for som jeg aldri trodde jeg skulle kunne falle for og som jeg trodde i utgangspunktet ikke var min type og sånt er den beste jeg noensinne har hatt sex med! Slutt å leve i fortiden og sleng deg selv ut i fremtiden med ett åpent sinn  

[Milhouse85]

Ulikheter kan virke tiltrekkende det. Det virker som du har litt fordommer mot livsstilen til vedkommende. En fallgruve er å sammenlikne en potensiell ny partner med eksen sin. Jeg ville bare hoppet i det med friskt sinn og åpenhet. Så tror jeg også at man tilnærmer seg hverandre med tiden. Vi blir jo like dem vi omgås med, enten det er familie, venner eller kjæreste. Så formes man av omgivelsene. Så om det utvikler seg til noe seriøst, blir det kanskje litt mindre lakksko og mer ullgenser på han. Mens du får noen flotte designerkjoler i skapet du bruker på spesielle anledninger. Hvem vet. Og kanskje han trenger ei som kan "dra han litt ned på jorda" av og til. Samtidig som du kanskje trenger å bli dratt litt ut av grå-mus hullet med strikkegenser og allværsjakke. ;P 

 

Kjør på !! 

[Corp Por]

Jeg tror ikke det er en god blanding.

Men nå har ikke folk samme forventninger i et forhold. For min del er det ganske viktig for meg at jeg og partner stiller på lik linje og har forholdsvis tilsvarende ressurser.

 

Jeg ville aldri vært avhengig av en annen person da det føles nedverdigende for meg og jeg liker heller ikke å leve sammen med en partner hvor jeg fungerer som en slags reservepappa og hvor det etterhvert blir tatt som en selvfølge at det er min plikt å sørge for hennes livsopphold.

 

Maktfordelingen blir helt skjev og det er, i min mening, ikke bra. Andre synes derimot at det er helt greit. Det er vel egentlig bare du som kan ta stilling til om du vil ha en partner som "vet" han er bedre enn deg.

[Civilix]

(...)For min del er det ganske viktig for meg at jeg og partner stiller på lik linje og har forholdsvis tilsvarende ressurser.(...)

 

Jeg forstår at du tenker slik, men du må jo se at dette er langt unna normen i samfunnet. Som mann har man ikke så mange alternativer, men som kvinne er det ikke noe problem å tilpasse seg en livsstil man ikke kunne få med egne midler.

 

Eller så må jeg si generelt at jeg er enig med Buffy, man blir mer moden og smaken endrer seg. Man forstår at verden er mer kompleks en man tidligere trodde og det ender de preferanser man har.

[djgudleif]

Hvis han ikke blir flau over å være med gråmus-Laila fra Kløfta så bryr han seg ikke om hva andre tenker. Selv om han har en fasade, så har han (hvis dette stemmer) i det minste selvtillit. Største tegnet på høkkert-menneske er at de er redd for å bli sett med andre av lavere klasse. Så hvis du føler han vil gjemme deg fra vennene sine og få deg til å kle deg bedre, så kan du stikke. Men hvis ikke, og han godtar deg som du er, så vil jeg tippe han er varm og god på bånn.

Suksessfulle, karismatiske og varme mennesker bryr seg ikke om klasser. Det er bare oss som ser nedenfra og opp som merker skillet. Du får håpe han er en sånn god en.

Forøvrig høres dette ut som plottet til Skam

Endret 14. november 2019 av djgudleif

[Pop]

Ulikheter tiltrekker hverandre men like barn leker best.

For en kompis prøvde han ei lik dame, giftet seg og det holdt i 15 år. Nå har han ei totalt ulik og kunne ikke hatt det bedre. Men de fleste andre virker å ha ganske like "halvdeler". 

For min egen del har vi mange like grunnholdninger men svært ulike oppå der. Det funker sånn passe og jeg skulle nok ønske vi var likere, er av de samme interessene og aktivitetene.

[Taurean]

Regner med at metaforen du skrev var kun for å lage eksempel. Du må ikke nedgradere deg sånn.

Til hans forsvar: Kanskje det er det eneste han klarer å prate om med selvtillit per i dag? At jobben er hele livet. Han deler i hvert fall -noe- som betyr noe for han med seg, det betyr jo at'n er interessert. Så kan dere heller bli interessert i felles ting over tid som er mer interessante for begge to.

Status og karriere betyr lite for meg i et forhold. Jeg kunne blitt sammen med ei som var milliardær, eller som var fattig gjeldsslave. For meg skal vi holde økonomien separert i en lang stund inn i forholdet, så kan vi heller tenke på det etter hvert.

Men det er klart: Jeg ville ikke klart å være sammen med noen som skulle legge beslag på min økonomi hele tiden. Gjensidig respekt er viktig. Og jeg ville også lagt noe ekstra i forholdet for å få det til å fungere, det ville jeg også forventet tilbake, så om hun hadde hatt dårlige økonomiske vaner, ville jeg forventet å se en bedring i det minste over tid, siden økonomi er direkte forbundet med psykisk helse.

Jeg ville heller ikke forventet å ta del i en eventuell partners formue på noe tidspunkt. Hver person er individuell. Et forhold er et delt partnerskap, og man velger 100% selv hva som skal legges i det forholdet. Og jeg dømmer ingen for hva de velger eller ikke velger å legge i det, for det er kjærligheten som ligger til bunns.

Jeg vet ikke hvilket poeng jeg prøver å lage. Kanskje at du har en gyllen mulighet til å bringe litt genuinitet og liv inn i hans liv, og kanskje samtidig utvikle deg selv og tenke at hans liv, selv om det kan virke kjedelig å høre på, også kan være genuint? Alle har en oppfattelse av verdi på en eller annen måte gjennom det de gjør, og hvis dette gir dem selvtillit, så er det en verdi, og bør ikke ses på som overfladi.

Men det er klart: Hvis tiden fortsetter å gå, og du ikke finner noen interesse, glede eller klarer å få deg til å like personen eller få varme følelser, da er det vel ikke noe poeng i å fortsette. Uansett hvilken sosial posisjon personen måtte ha.