Fastsettelse av barnebidrag når mor bevisst jobber redusert

[AnonymDiskusjon]

Har en kompis som sliter med en bitter eks og barnebidrag/samvær.

 

Lurer på hvordan det juridisk stiller seg med at hun frivillig går ned i stilling (til 50% fra 100%), og bevisst saboterer og innskrenker samværsrett for far med barnet (han ønsker 50/50, har et barn fra før, og ønsker å ha begge barna i samme uke  - det ønsker ikke hun, just because). Barnet har visst full barnehageplass, slik jeg forstår det. Hun prøver å begrunne dette med at hun bare kan jobbe natt, men når han har ringt arbeidsplassen og spurt etter henne på tidspunkt hvor hun egentlig oppgir at hun jobber, så får han opplyst at hun er ikke på jobb.

 

Dermed øker jo bidraget han må betale som følge av redusert samværsrett (som ikke er villet fra hans side).

 

Barnet det er snakk om er 1 år og noen måneder.

 

Har mor rett til dette? Kompisen min mener han har sjekket og at dette er noe mor kan gjøre så lenge barnet er under 3 år - stemmer dette?

Anonymous poster hash: 77c9d...ad1

[AnonymDiskusjon]

Far er ego, et barn på 1 år skal da ikke ha 50/50!! I tillegg virker han litt vel kontrollerende, ringe arbeidsplassen til mor for å sjekke om hun er på jobb??

 

Anonymous poster hash: 0b348...aef

[ozone]

Jeg trodde man hadde gått bort fra at inntekt skal ha noe som helst å si, men opererer med satser for hva det koster å forsørge et barn på en gitt alder. Fars oppgave er kun å betale sin del av barnekostnadene!

 

Har man 50/50 skal man bære halvparten av kostnaden for barne"holdet", og følgelig skal ingen av foreldrene betale noe bidrag til den andre.

Det er ikke fars oppgave å brødfø mor fordi hun velger å jobbe halv stilling: Er inntekten et problem for mor, så kan hun enten jobbe mer, eller søke sosialhjelp!

[Nedward]

Bufetat fraråder 50/50 fordeling for så unge barn. Det er nok, dessverre for fedrene, slik at de minste barna har mest bruk for moren sin. Det er dog ingen ting i veien for å bli enige om noe annet senere, når barnet har blitt eldre.

[Taurean]

I tillegg virker han litt vel kontrollerende, ringe arbeidsplassen til mor for å sjekke om hun er på jobb??

 

Anonymous poster hash: 0b348...aef

 

Er det noe galt å dobbelsjekke påstander? Jeg er dog enig i at man må ta høyde for eventualiteter, som sykdom og andre avtaler. Og jeg -er- enig i at det er litt søkt å ringe mange ganger og sjekke, men hvis man gjør det, så får man jo svar på om moren lyver, og dét er jo et ganske dårlig tegn for en mor, at man lyver for å få det som man vil når barn er involvert. Så jeg er enig i at det er et vanskelig etisk dilemma, men det er vel alltid best å jobbe litt for å få sannheten på bordet?

Endret 8. november 2019 av Taurean

[BIGG]

Har mor rett til dette? Kompisen min mener han har sjekket og at dette er noe mor kan gjøre så lenge barnet er under 3 år - stemmer dette?

 

NAV har svar på hvordan bidrag fastsettes... Man kan selvsagt ikke kreve hvor mye den andre parten skal jobbe.

[Zork]

 Det er nok, dessverre for fedrene, slik at de minste barna har mest bruk for moren sin.

 

Det er vel ikke noe man kan fastslå på generell basis? Det finnes desverre mange mødre som er totalt uskikket til å ha barn. 

 

Sier ikke det er tilfellet her, men en "mor er best - ingen protest!"-fastslåing som utgangspunkt er lite realistisk i mange saker.

[Takk for meg]

Sier ikke det er tilfellet her, men en "mor er best - ingen protest!"-fastslåing som utgangspunkt er lite realistisk i mange saker.

 

"Mest bruk for mor" - iom små barn ofte får pupp så vil jeg nok si vi menn kommer til kort på det feltet i alle fall.

[Taurean]

"Mest bruk for mor" - iom små barn ofte får pupp så vil jeg nok si vi menn kommer til kort på det feltet i alle fall.

 

Finnes det ikke morsmelkerstatning?

[AnonymDiskusjon]

Jeg trodde man hadde gått bort fra at inntekt skal ha noe som helst å si, men opererer med satser for hva det koster å forsørge et barn på en gitt alder. Fars oppgave er kun å betale sin del av barnekostnadene!

 

Har man 50/50 skal man bære halvparten av kostnaden for barne"holdet", og følgelig skal ingen av foreldrene betale noe bidrag til den andre.

Det er ikke fars oppgave å brødfø mor fordi hun velger å jobbe halv stilling: Er inntekten et problem for mor, så kan hun enten jobbe mer, eller søke sosialhjelp!

Inntekt betyr noe. I de tre siste endringene i barnebidraget jeg må betale, er mors inntekt tatt hensyn til, mens min er skjønnsberegnet rundt 25 prosent høyere enn den er i virkeligheten. Har klaget men det hjelper ikke, tar ikke hensyn til opplysningene jeg oppgir.

 

Anonymous poster hash: e932c...c6a

[Leo_]

Det er  K U N  bruttoinntekten som teller ved 50/50. Jeg dokumenterte at jeg gikk med 80'000kr i underskudd og hadde 1,2mill mer i lån enn barnemor, men må likevel betale bidrag fordi jeg har høyere bruttoinntekt. NAV løy først til meg og sa jeg skulle dokumentere alle inntekter og utgifter, men etter å ha snakket med dem igjen fikk jeg bekreftet at utgiftene ikke hadde noe å si.

Endret 9. november 2019 av Leo_

[krikkert]

Litt forenklet: Barnebidrag fastsettes i korte trekk slik at det fastsettes et beløp, kalt underholdskostnaden. Dette er det barnet "koster". Dette beløpet fordeles i utgangspunktet mellom far og mor etter deres respektive andel av samlet faktisk inntekt. Det vil si at hvis far tjener 70 % av den samlede inntekt skal far dekke 70 % av underholdskostnaden. Samvær kommer til fradrag fordi det antas at samværsforelderen har naturalkostnader som gir grunnlag for innsparinger hos hovedomsorgsforelder.

 

Utgangspunktet er som nevnt faktisk inntekt. Etter fastsettingsforskriften § 4 siste ledd kan man i noen tilfeller se bort fra faktisk inntekt:

 

Inntekta skal fastsetjast etter skjønn når ein av foreldra ikkje legg fram etterspurd dokumentasjon, eller dersom det er grunn til å tru at forelderen held tilbake opplysningar som kan ha noko å seie for avgjerda. Det same gjeld når ein av foreldra er utan inntekt, eller inntekta er vesentleg lågare enn det han eller ho burde oppnå ut frå utdanning og evner, utan at forelderen kan gi ein rimeleg grunn til at han eller ho ikkje har inntekt eller at inntekta ikkje er høgare. Inntekta blir ikkje rekna for å vere vesentleg lågare dersom forelderen har ei inntekt som er opp til 20 prosent lågare enn det han eller ho elles burde kunne oppnå.

Dette gjelder hvis dokumentasjon ikke legges frem når den blir bedt om, eller hvis man tror en forelder holder relevante opplysninger tilbake. Det gjelder også når man uten rimelig grunn har vesentlig lavere eller ingen inntekt sammenlignet med det man burde kunne oppnå. 20 % er "vesentlig" i denne sammenheng.

 

Mor kan ikke lenger fritt velge å arbeide deltid så lenge barnet er under 3. Denne praksisen ble avsluttet av departementet i 2008. Etter dette må man ha en rimelig grunn også når barnet er under 3. Helse, yrkessituasjon, forhold ved barnet, mv. kan være eksempler på rimelige grunner.

[ozone]

Litt forenklet: Barnebidrag fastsettes i korte trekk slik at det fastsettes et beløp, kalt underholdskostnaden. Dette er det barnet "koster". Dette beløpet fordeles i utgangspunktet mellom far og mor etter deres respektive andel av samlet faktisk inntekt. Det vil si at hvis far tjener 70 % av den samlede inntekt skal far dekke 70 % av underholdskostnaden.

 

En god løsning, som betyr at den ene parten ikke lenger kan få hundretusener i måneden slik som i "gamle dager", bare fordi den andre parten var steinrik.

Nå kan den parten som evt. har alt samværet, maksimalt få hele barnekostnaden i form av bidrag fra den andre. En mye bedre løsning enn prosenter av hans inntekt, uansett hvor høy den måtte være!

 

På 70-80 tallet virket det som om mannen (for det var alltid mannen) skulle straffes så hardt som mulig økonomisk når han hadde satt barn på noen, og han ikke ville bo sammen med familien sin!

 

For det var alltid han som var den store stygge ulven, og hun som det var synd på.

At det kunne være mange grunner til at ting ble som det ble, var ikke noe bidragssystemet brydde seg om.

[krikkert]

Barnelovutvalget mente at formålet med barnebidrag dels var at barnet skulle kunne opprettholde en tilvent levestandard.

 

Prosentbidraget har alltid hatt en maksgrense fra prosentreglene ble innført i 1989, bidragspliktige kunne aldri pålegges høyere månedlig bidrag enn fem ganger bidragsforskudd.

[Bytex]

Arbeidsplassen er heller på ingen måte pliktig til å videreføre private samtaler til sine ansatte under arbeidstiden.

Og spesiellt når hun sikkert har fortalt at hun er midt i en bitter skilsmisse.