Norske lovverket inkonsekvente?(forskjellsbehandling alder)

[debattklovn]

Jeg kom over denne artikkelen i dag der det står om et utested som bare vil tillate gjester i aldersgruppen 18-30. 

Langt nede i artikkelen står det

 

 

Pressekontakt i Diskrimineringsnemda, Ashan Nishantha, bekrefter at de har mottatt noen saker som omhandler aldersdiskriminering på utesteder.

En av sakene gjaldt aldersdiskriminering ved at personer over 35 år ble nektet adgang til et utested i Oslo. Nemda konkluderte med at klager var utsatt for aldersdiskriminering.

 

Så juristene mener altså at dette egentlig ikke er lovlig, men dette mener jeg er veldig inkosekvent siden jeg kan komme på flere andre situasjoner der aldersdiskriminering blir godkjent og akseptert:

 

1. Båtførerprøven: 

 

 

 

Alle personer som er født 1.1.1980 eller senere og som skal føre båt med mer enn 25 hk eller over 8 meter lengde. Dersom du skal føre båt i utlandet anbefaler vi alle, uavhengig av alder, å ha båtførerbevis, da mange land krever internasjonalt båtførerbevis (ICC) der standard båtførerbevis er en del av kravet.

Dette er altså direkte forskjellsbehandling av staten. Det er ingenting som tilsier at en tilfeldig 45-åring, som ikke trenger båtførerbevis, skal være bedre båtfører enn en tilfeldig 35-åring, som trenger beviset og dermed må ta prøven.

 

2. Leiebilutleie. De fleste store leiebilselskap som Avis, Hertz leier ikke ut til folk med sertifikatet under 19 år. De tar også ofte aldersgebyrer for leiebilkunder som er under 25 år. Dette er aldersdiskriminering.

 

Hva mener dere om dette? Hvorfor gir staten tommelen opp til (ulovlig?) aldersdiskriminering på enkelte arenaer men mener på andre arenaer at det er lovstridig? 

 

 

[krikkert]

Aldersgrenser som følger av lov eller forskrift skal aldri anses å utgjøre diskriminering, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 9 tredje ledd. Dispensasjon for personer født før 1.1.1980 hva gjelder båtførerprøven er altså lovlig.

 

I tillegg vil forskjellsbehandling på grunn av alder være lovlig når den er saklig, nødvendig, og forholdsmessig, jf. § 9 første ledd.

 

Det er altså ikke slik at diskriminering er absolutt forbudt, hverken for alder eller andre diskrimineringsgrunnlag.