Hvordan irritere seg mindre?

[Skyggespilleren]

Så klart, hos de fleste mennesker er ikke dette bevisst. Hadde det vært det hadde de sluttet å dømme andre, og i stedet gjort det indre arbeidet som trengs.

 

Og Brené Brown er en forsker og spesialist på emnet, så å avfeie det som "pop-selvhjelp" tror jeg du skal være forsiktig med.

 

Ang. stolleker og det der, så kan du jo spørre seg selv hva slags holdninger og følelser du har knyttet til intimitet og nærhet med andre mennesker. Gode sjanser det er der irritasjonen kommer fra. Irritasjon blir i den forstand en måte å beskytte seg selv på, fra ganske smertefulle følelser i en selv. Jeg merker det i meg selv. Når jeg dømmer andre "eksternaliserer" jeg på en måte skammen, og jeg slipper å måtte forholde meg til den. Men hvis du fortsetter sånn hele livet kommer man ikke noen vei. Det beskytter en gjerne fra smerten, men det er en oppskrift på stagnasjon.

 

Gode poenger her. Men kjenner meg ikke igjen i å tilknytte "skam" til alt. Tror ikke det er det som ligger i bunn her. Tanken om at det kan være en forsvarsmekanisme støtter jeg.

 

Grunnen til at jeg avfeier "pop-selvhjelp" er at det ofte har en tendens til å bli slik som du ordlegger deg. Alt det negative man føler "må" knyttes opp mot skam, eller "ditt indre barn", eller "ditt virkelige jeg", etc. alt etter forfatter eller tema i de forskjellige bøkene. Dessuten viser forskningen at effektene av slike kjappe "fiks-deg-selv"-oppskrifter har lite å vise til. 

 

Men jeg skal være åpen. Takk for svar!

[Gloria]

Gode poenger her. Men kjenner meg ikke igjen i å tilknytte "skam" til alt. Tror ikke det er det som ligger i bunn her. Tanken om at det kan være en forsvarsmekanisme støtter jeg.

 

Grunnen til at jeg avfeier "pop-selvhjelp" er at det ofte har en tendens til å bli slik som du ordlegger deg. Alt det negative man føler "må" knyttes opp mot skam, eller "ditt indre barn", eller "ditt virkelige jeg", etc. alt etter forfatter eller tema i de forskjellige bøkene. Dessuten viser forskningen at effektene av slike kjappe "fiks-deg-selv"-oppskrifter har lite å vise til.

 

Men jeg skal være åpen. Takk for svar!

"Don't mistake the finger pointing at the moon for the moon"

 

Det finnes veldig mange forskjellige måter å beskrive samme greia på. Men til syvende og sist så er det du som må oppleve det selv, for å se hva begrepene viser til. Dette gjelder vel nesten alt hva angår personlig psykologi. Forfatterne som snakker om "sitt indre barn", "sitt virkelige jeg" viser alle til noe veldig reelt i deres opplevelse, men personlige opplevelser kan dessverre ikke deles direkte. Vi har kun ord, noe som kan gjøre det vanskelig å forstå hva de faktisk viser til.

 

Du slipper aldri unna ved å bare lese selvhjelpsbøker. Du må faktisk praktisere det å bli mer bevisst, for eksempel gjennom meditasjon, mindfulness eller psykedelika. Så ja, du trenger ikke tro på noe som helst, men slike lærdommer kan i mange tilfeller være en "guide" for å prøve ut nye ting du kanskje ikke hadde tenkt på før, og åpne deg opp på nye aspekter ved deg selv.

 

Det er bra du er åpen. Det er vel egentlig den viktigste egenskapen man kan ha dersom man ønsker å vokse som person. Det, og mot.

[Eriksendrul]

Kjenner meg veldig igjen. Blir ofte sint på meg selv når jeg blir irritert. Samtidig klarer jeg ikke å bare "velge det bort". 

 

 

Godt eksempel på ting som irriterer. Men, tenker at samtidig kan han ikke noe for at han er i godt humør og følger sin impuls til å plystre. Har ofte slike motstridige tanker, noe som kanskje bare gjør det ennå vanskeligere. Tillater på en måte ikke meg selv til å irritere meg ordentlig. Men ja, slike impulser (som plystring etc.) er fullstendig fremmed for meg. Det faller langt uten for min fatteevne at vedkommende ikke tenker dette selv. 

 

Hadde det enda vært noe pauser i plystring,nynning og tralling så skulle jeg nok klart og ta det bedre, Men med mindre han snakker eller blir snakket til på tomannshånd så gjør han dette. Det er ikke til og holde ut, Du kan sitte i telefonen i samme bil og han sitter å plystrer ved siden av deg, eller du sitter og prater med en annen person i et heller lite rom. Jeg har sagt til min sjef at vi på ingen måte kan få oppgaver der vi må samhandle, jeg har ikke mulighet til og tolerere dette mer en noen ytterst få minutter av gangen.

 

Det har jo ingen ting med humøret hans og gjøre, Han gjør dette selv om han har stått og fått kjeft av kunde/Sjef/kone osv, Mandag morgen 10 minusgrader og han klager på alt + plystring osv..

Endret 7. november 2019 av Eriksendrul

[Skyggespilleren]

"Don't mistake the finger pointing at the moon for the moon"

 

Det finnes veldig mange forskjellige måter å beskrive samme greia på. Men til syvende og sist så er det du som må oppleve det selv, for å se hva begrepene viser til. Dette gjelder vel nesten alt hva angår personlig psykologi. Forfatterne som snakker om "sitt indre barn", "sitt virkelige jeg" viser alle til noe veldig reelt i deres opplevelse, men personlige opplevelser kan dessverre ikke deles direkte. Vi har kun ord, noe som kan gjøre det vanskelig å forstå hva de faktisk viser til.

 

Du slipper aldri unna ved å bare lese selvhjelpsbøker. Du må faktisk praktisere det å bli mer bevisst, for eksempel gjennom meditasjon, mindfulness eller psykedelika. Så ja, du trenger ikke tro på noe som helst, men slike lærdommer kan i mange tilfeller være en "guide" for å prøve ut nye ting du kanskje ikke hadde tenkt på før, og åpne deg opp på nye aspekter ved deg selv.

 

Det er bra du er åpen. Det er vel egentlig den viktigste egenskapen man kan ha dersom man ønsker å vokse som person. Det, og mot.

 

Mange gode poeng. Skal tenke over dette. Takk!

[BuffyAnneSummers]

 

 

Ja, jeg sier ikke at jeg aldri irriterer folk. Det var heller ikke poenget å fremstille meg noe bedre enn noen andre. Vet ikke om poenget ditt her var å sette meg på plass, i så fall trengs det ikke. Er godt inneforstått med det faktum at folk er forskjellige. 

 

Du sier i grove trekk at jeg har et valg. Så det var et valg fra din side å tolke innlegget og deretter bestemme deg for at jeg som person må være "ovenpå" uten at jeg har sagt noe som tilsier det, og selv uten at du kjenner meg eller vet noe om meg? 

 

Jeg tror ikke det er så sort/hvitt, men takk for innspill. Skal prøve å fokusere mer på meg selv og mindre på omverdenen 

 

Du som ber om innspill dude, ikke jeg. Ække ute etter å ''sette deg på plass''. Flere har kommet til samme konklusjon, det at du virker ''ovenpå'' betyr ikke at du nødvendigvis er det til vanlig, bare når det gjelder folk som irriterer, and who isn't?

 

Sinne er ofte ett dekk for andre følelser, er det noe annet som plager deg? Du velger ikke hva du føler men du velger ofte hvordan du reagerer på følelsene dine. Vi er vanedyr, vaner er ikke lette å bryte men det er fult mulig. Selv de med dype traumer kan gå videre i livet som fullstendige og lykkelige individer. Som sagt er det eneste du kan forandre på her i verden deg selv, hvis du har lyst til å takle folks små irriterende greier bedre så må du rett og slett bli bedre på å takle dem. Er litt slitsomt og vanskelig og kan bli ganske dyrt å få verden til å forandre seg istedet. 

 

Sover du lett? Sliter du med konsentrasjonsvansker? Er det noe tilleggsinformasjon vi mangler angående det at du sier at du ikke klarer å ''skru av og ignorere'' folk?

 

Voksen ADHD går veldig ofte ubemerket fordi man tror ofte det er en tilstand bare kids har.

[Skandinav]

Du skal ikke se bort fra to kjente mekanismer som årsak til ditt beskrevne problem.

 

Du sier du har empati, men det kan i stedet dreie seg om sympati, i tillegg for mye av det. Du påtar deg den skammen ditt underbeviste mener at den andre personen føler, eller burde ha følt fordi du mener at det ikke er sosial passende med en "problemadferd".

 

Dette bunner i sin tur i et ureflektert selvbilde. Noen ville kunne si umodenhet, men det er mer riktig å si uerfarenhet. 

 

Dette gjør deg utmattet, noe som i sin tur gir lavere terskel for irritabilitet og mental utholdenhet når andre ting ikke går din veg.

 

Remedien på dette er i første hånd mer livserfaring. Du må erverve forståelsen over at mennesker er autonome og at du må gi mer fa*n. 

[Gaea]

Det å irritere seg er normalt. Men selv om det er normalt, kan det være være plagsomt, og du ønsker å gjøre noe med det. Mine tips: 

 

* ABC-teknikker/trippelkolonneteknikk. Dette kan både prøve ut selv, eller enda bedre: i samråd med for eksempel en psykolog. 

* Få utløp for irritasjonen/sinnet fysisk på en konstruktiv måte; tren 

* "Stopp opp - observer - aksepter  - og la gå" 

* Fiks det du kan fikse og det du kan kontrollere selv, og la være å bruke energi på det som er utenfor din kontroll. 

* Kommuniser tydeligere dine behov og ønsker, og sett grenser 

[Aiven]

Du er nok inne på noe, men ser ikke på meg selv som noen idealperson, tvert imot. Er mer at jeg føler en urettferdighet på en måte. At jeg "passer på" å ikke plage andre med mine svake sider, mens få andre gjør det. Har dog ingen problem med å si at jeg synes folk burde ta mer hensyn, og registrere hvordan de påvirker omverden negativt i større grad, men det går ikke dypere enn det i henhold til andre mennesker.

 

Mulig jeg leter etter feil, eller fokuserer på de feil tingene. Men så har jo "dårlig" oppførsel en tendens til å påvirke folk mer enn den oppførselen som er forventet av voksne, reflekterende mennesker.

 

Skal prøve å fokusere mer på det positive, takk!

 

 

Vel, de fleste av oss forsøker vel å være så bra som vi kan. Samtidig bør vi også godta at: 1. Veldig mange bryr seg om andre ting enn vi gjør. 2. Veldig mange bryr seg bare mindre generelt. Dette har med personlighetstyper å gjøre, så det er ikke akkurat noe vi kan bebreide folk for. Men jeg kan garantere deg at noen iblant irriterer seg over ting med deg, som de mener er åpenbart. Til syvende og sist bør vi bare prøve å bry oss litt mindre om hva andre gjør (så lenge det ikke er åpenbart hensynsløst, men da er det jo bare å si ifra).

 

Jeg tror også at alles livskvalitet vil gå opp, om vi dømmer andre litt mindre. Det er komfortabelt, da det i vårt eget hode opphøyer oss selv, men det er også noe infantilt med det. Dessuten er det som regel feilaktig.

Endret 9. november 2019 av Aiven

[Taurean]

Vel, du er jo steinbukk, så det henger godt sammen at du har denne holdningen ^^ Jeg som tredje dekan tyr (da med litt steinbukk-influens) prøver hardt på å være empatisk, og har klart å bli mer rolig og bedagelig, men jeg irriterer meg av og til også over de samme tingene du gjør. Nå har jeg to utålmodige lufttegn til foreldre, som har gjort at jeg kanskje irriterer meg over småting litt mer enn andre tyrer gjør. Men jeg har klart å holde meg til den jeg er ganske bra likevel. Jeg har fått testet tålmodigheten grundig i livet ^^

Jeg føler det hjelper å fokusere på seg og sitt når man er opptatt, la andre seile sin egen sjø litt. Det er en tid for alt. Noen ganger er det tid for jobb, andre ganger er det tid for hvile.

 

En annen ting er å tenke at andre må få lov til å utvikle seg til sin tid. Det er områder i livet jeg utvikler meg sakte i også, og har vanskeligere for å forstå. Så andre må også få sin tid.

Å forstå livets gang, psykologi, astrologi, økonomi, som jeg liker å kalle livskunst og/eller livsvisdom, hjelper også. At absolutt alt henger sammen. Om noen kjører som en idiot, så er det ofte en grunn til det. Om det er uvitenhet, ignoranse eller et vanskelig liv som gjør at en person har gitt opp fullstendig. Eller kanskje er i en veldig presset og stresset situasjon.

En annen ting er at det hjelper ikke -meg- noe å la meg irritere og miste hodet. Det hjelper egentlig ingen. Å holde seg rolig og fokusert gjennom livet bør sies å være en god visjon. Men det er lov å ha en solid mening om hvordan ting skal være. Det er bare måten man går frem på å få frem meninga som spiller en rolle.

Alt har en grunn, alt kan forklares på en realistisk og strukturert måte. Noen ganger har man bare ikke tid til å rasjonalisere ut alt. Så man må bare ha litt tro på at ting skal gå bra selv om noen oppfører seg som totalt idioter.

 

 

Men generelt kan jordtegn være kritiske og strukturerte ^^ (Første dekan jomfruer er jo de mest ekstreme.) Så det er egentlig en positiv egenskap du har, å markere grenser og jobbe for den gode sak. Nære liv. Det motsatte er jordskjelv og jordskred, når vi mister kontrollen, så bryr vi oss ikke om vi tar med godt eller ondt i "raseriet". Derfor er det viktig å tenke og implementére etikk i alt man foretar seg, la det blir en kjerneverdi i livet. Være interessert i og kanskje studere psykologi, etikk og filosofi. Og kanskje juss også. Dette føler jeg fungerer som sikkerhetstiltak: Selv om man mister hodet litt, så øker man i hvert fall sjansen for å beholde sakligheten. Blir som med kampsport: Dét man øver mye på, kommer som automatisk refleks når man må reagere på noe man ikke har tid til å tenke over.

 

 

Og ja, til sist kan jeg jo nevne at å skrive ned tanker om ting som irriterer, uansett hvilket stjernetegn man er ^^ tror jeg hjelper for alle, dét er ren psykologi. Bli sin egen psykolog. Det kan bare føre til større selvinnsikt, og dét er vel i de fleste tilfeller bare positivt. Å gjøre dette er som å grave i jord, og for å finne gull, diamanter og andre edle metaller må man ofte grave dypt og lenge.

Endret 9. november 2019 av Taurean