Apropos NAV-skandalen: Hvilke (andre) norske lover trumfes av EØS/EU ?

[lada1]

NAV-skandalen er jo et eksempel på at norske lover kan trumfes av EU/EØS.

 

Kan også lover relatert til eiendomsrett/konsesjon/ekspropriasjon og arv overkjøres av EU/EØS ?

 

Og hva med EUs vann-direktiv?  Bryter en norsk kommune loven dersom den ordner med å sende kloakken veldig urensa ut i fjorden på dypt vann for å spare kostnader ved rensing?

Endret 6. november 2019 av lada1

[Herr Brun]

EØS-avtalen, samt alle direktiver og forordninger som er tatt inn i norsk rett, går ved motstrid foran andre norske lover. Dette følger av EØS-loven § 2.

 

Direktiver kan gjennomføres i norsk rett på feil måte, fordi vi kan feiloversette dem. Tolkningsregler skal søke å unngå det, men det er mulig. Forordninger tas inn ord for ord, så der er det vanskelig for oss å snuble.

[krikkert]

EØS-avtalen bygger på fire konsepter/friheter - fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer; samt forbud av diskriminering på bakgrunn av nasjonalitet.

 

En bestemmelse i arveloven som f.eks. forpliktet arvinger til å bosette seg i Norge ville derfor vært i strid med EØS-avtalen. At kun nordmenn kan få konsesjon til å kjøpe fast eiendom ville også vært i strid med EØS-avtalen.

 

Men EØS-avtalen forutsetter et grenseoverskridende element som berører EØS. I arveeksempelet ville en nordmann som arvet og ønsket å bosette seg i USA ikke kunne påberope seg EØS-avtalen, men han ville kunne påberopt seg det hvis han flyttet til Sverige (men ikke ved senere flytting fra Sverige til USA).

 

I utgangspunktet hadde aksjelovene bestemmelser om at daglig leder og minst halvparten av styret skulle være bosatt i Norge. Dette kravet måtte lempes på da vi ble med i EØS. EØS-borgere trenger ikke være bosatt i Norge, så lenge de er bosatt i en annen EØS-stat.

 

Når det gjelder vanndirektivet heter det i EØS-avtalen artikkel 1 nr. 2 at traktatpartene skal samarbeide om forskning, utvikling, miljø, utdannelse, og sosialpolitikk for å nå de mål som er satt i artikkel 1 nr. 1. EUs vanndirektiv er innført i norsk lov gjennom vannforskriften. Brudd på vanndirektivet vil dermed også være brudd på vannforskriften.

[Mannen med ljåen]

Ryktet sier at bomstasjoner er tillatt på nye, bomfinansierte veier i EU, men at gamleveien fortsatt skal være åpen og bomfri. Det skal alltid være en alternativ, bomfri rute.

 

I Norge bygger man bomringer rundt byene, så ALLE må betale.

 

Er dette i strid med EU/EØS-regelverk?

Endret 6. november 2019 av Mannen med ljåen

[Dragen]

EØS tillater bomfinansierte veier, men sier også at det skal være et gratis alternativ i nærheten.

Norge har brukt sin vetorett én gang, og det var for å kunne ta betalt for det som skal være gratisalternativet.

[Herr Brun]

Ryktet sier at bomstasjoner er tillatt på nye, bomfinansierte veier i EU, men at gamleveien fortsatt skal være åpen og bomfri. Det skal alltid være en alternativ, bomfri rute.

 

I Norge bygger man bomringer rundt byene, så ALLE må betale.

 

Er dette i strid med EU/EØS-regelverk?

Nei. Artikkel 9 i direktivet sier at direktivet ikke er til hinder for bompengeordninger i urbane strøk som har til formål å redusere kø eller motvirke miljøpåvirkning fra trafikk, herunder dårlig luftkvalitet.

 

Det nye direktivet som er på vei (no pun intended) inneholder (blant annet) regler om øremerking som kan bety at man ikke lengre kan ha bompenger på "gamleveien" for å finansiere ny infrastruktur, men dette er ikke implementert i norsk rett enda og det er usikkert om regelverket skal forstås slik.

[Herr Brun]

EØS tillater bomfinansierte veier, men sier også at det skal være et gratis alternativ i nærheten.

Norge har brukt sin vetorett én gang, og det var for å kunne ta betalt for det som skal være gratisalternativet.

Begge deler er feil. Det er ikke brukt vetorett, og direktivet sier Ole det du hevder. Regelen er at nye bommer (utenfor urbane strøk) bare kan finansiere den veien bommen er plassert på. Man kan dermed ikke innføre bompenger på den gamle veien for å forhindre trafikklekkasje. Men man kan i prinsippet stenge den. Vel så viktig: det eksisterende direktivet gjelder bare de aller største veiene, og bare tunge kjøretøy. Gamleveien vil derfor ofte ikke være omfattet av direktivet (og kan derfor ha bompenger), og førere av personbiler er uansett ikke beskyttet av direktivet.

 

Dette kan endre seg med det nye direktivet, men dette gjelder ikke i Norge enda.

[krikkert]

Nei.

[Herr Brun]

Nei.

Hvem/hva er svaret til?

[krikkert]

Mannen med ljåen.

[Mr.M]

At kun nordmenn kan få konsesjon til å kjøpe fast eiendom ville også vært i strid med EØS-avtalen.

 

I Danmark tillates ikke ikke-danske statsborgere å kjøpe fritidseiendommer.

 

Mulig de har fått unntak pga. landets ringe størrelse, for å si det sånn?

[Herr Brun]

I Danmark tillates ikke ikke-danske statsborgere å kjøpe fritidseiendommer.

 

Mulig de har fått unntak pga. landets ringe størrelse, for å si det sånn?

De har fått unntak i forbindelse med at de ble medlem av EU. Endret 6. november 2019 av Herr Brun

[d'espresso]

I Danmark tillates ikke ikke-danske statsborgere å kjøpe fritidseiendommer.

 

Mulig de har fått unntak pga. landets ringe størrelse, for å si det sånn?

 

Spennende lesing her.

 

 

 

Der skal en særlig tilladelse til fra det danske justitsministerium, før udlændinge kan få lov til at købe sommerhuse i Danmark, også selv om der er tale om EU-borgere. I 2015 gav Civilstyrelsen en sådan tilladelse i 286 tilfælde, og i samme periode blev der givet 122 afslag på ansøgninger. Langt de fleste tilladelser blev givet til Norge (154 stk. i 2013), der dog også modtog flest afslag (85 stk. i 2013).

Det skyldes, at Danmark ved indtrædelsen i det daværende EF fik lov til at beholde sine særregler på området om køb af ejendomme, der ikke er helårsboliger. Med Maastricht-traktaten blev denne særregel indføjet i en protokol til traktaten.

Her fastslås ganske kort, at "Uanset bestemmelserne i traktaten kan Danmark opretholde den gældende lovgivning om erhvervelse af ejendomme, der ikke er helårsboliger."