Jeg er i ferd med å bli avslørt.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er en 28 år gammel mann som er i et langdistanse-forhold med ei jente på 23 år. Hun er drømmedama. Vi er begge en match for hverandre, jeg elsker henne og hun meg.

Vi ser hverandre ca. annenhver helg. Vi har faktisk vært sammen i 9 måneder men hun har enda ikke møtt mine venner, men så har jeg heller ikke møtt hennes venninner.

 

 

Hun ser for seg at jeg har en "guttegjeng" som jeg bruker å samles med og drikke med. Dette er ikke helt sant. Jeg har i realiteten kun 1 venn, men han bruker å invitere sine yngre venner som jeg ikke helt matcher med. Så da bruker jeg å måtte drikke med disse "ungdommene" som jeg føler meg for gammel til å omgås med.

 

Har aldri gitt uttrykk for at jeg har mange venner, men hun tror likevell at jeg har 5+ stk venner som jeg omgås ofte når jeg er hjemme fra jobb (jobber mye borte).

 

Jeg synes det er veldig flaut å ikke ha venner, og noe jeg skammer meg over. Så har derfor aldri pratet så mye om mine "venner" og hvem jeg omgås med til henne. Har derimot nevnt noen navn på gamle venner som jeg ikke har hatt kontakt med på flere år, og det er disse hun tror jeg omgås med.

 

 

Hvordan tror dere hun tar det når hun får vite at jeg egentlig er venneløs?

Vi har faktisk snakket om bryllup og sånt, men jeg har sagt at vi skal aldri gifte oss fordi jeg ikke tror det er nødvendig for at to mennesker skal holde sammen. Den egentlige grunnen er fordi jeg bare har 5-6 familiemedlemmer som jeg kunne tenke meg å invitere, og 1 venn. Den vennen må isåfall være forlover. Og han er ikke flink å lage taler.. Dere ser hvor jeg vil henn? Jeg er redd for å fri til henne fordi jeg skammer meg så mye over at jeg ikke har venner og mange familiemedlemmer å invitere i ett eventuelt bryllup.

 

 

Anonymous poster hash: 5f38d...278

[€uropa]

Det høres ut som du bør se denne filmen: https://www.imdb.com/title/tt0884732/?ref_=nv_sr_1?ref_=nv_sr_1

[Taurean]

Hvis ho elsker deg, så er ikke dette et problem. La det bli en test av forholdet. Familie og en solid venn er vel nok? Det skal ikke være noe å skamme seg over! Folk som har fått deg til å skamme deg over det der, er ikke verdt å henge med! Heller én solid venn og en pålitelig familie, omgitt av genuinitet, enn å ha en million venner man egentlig ikke kjenner så godt.

 

Å være sammen innebærer å like hverandre på mer enn bare utseendet, og faktisk også en del personlighetstrekk. Hvordan hver av partene liker å omgås sosialt spiller også en rolle, hvordan man ser for seg at resten av livet skal være. Vil begge være fornøyd med å være sammen kun de to, eller har noen av partene behov for å ha flere folk i livet sitt hele tiden, eller har planer om det utover i livet? Er det noe begge planlegger, eller vil synes er greit opp igjennom hvis det skjer tilfeldig? Og hvordan vil motparten se på det da? Det gir jo en viss risiko også, å drive å ha masse bekjente hele tiden, man kan snuble borti noen man liker bedre enn den man gifta seg med. Samtidig kan det beskytte mot depresjon og nedstemthet å ha noen folk rundt seg.

 

Men dette er ting du bør tenke gjennom, og prate med ho om. Hvis dere ikke har prata grundig om det her, eller hvis ho kanskje ikke er åpen for å prate om det, og du føler dere er veldig forskjellige på dette området, så kan det være grunn til å révurdere forholdet.

 

Men altså: Jeg ville pratet med ho om det først. Jeg ville også vært ærlig. Hvis ho elsker deg, så synes ho antageligvis det bare er søtt at du prøver å virke mer enn du er, for det viser at du bryr deg. Hvis ho ikke er så glad i deg, så blir ho sur og pertentlig og synes du ikke er verdt så mye. Men da er ho egentlig ikke glad i deg, og da har du spart deg utrolig mye fremtidige lidelser.

 

Det kunne jo kanskje hende at du fant deg flere i omgangskrets senere, etter dere flytta og ble sammen, men det blir jo gambling. Du får ta dine egne valg. Jeg oppfordrer bare til å være ærlig og genuin til din tid og la forholdet stå sin prøve. Kanskje du også kan finne noen andre som er mer lykkelig med en mindre omgangskrets. Ville vært lettere enn at du skal tvinge deg til å prøve å være mer enn du er for å bli likt. Ingenting er verre enn det, da kaster du bort livet ditt.

[henrikwl]

Hvorfor ønsker du å spille en rolle ett eneste sekund av ditt liv? Hvorfor ikke bare være den du er, uten å unnskylde deg for det, så kan de som synes du er en bra kar joine deg og de som ikke synes det kan holde seg unna?

 

Snakk med dama di om det. Det høres ut som om dere har en bra greie, og da vil hun garantert være støttende.

[AnonymDiskusjon]

Ble "dumpa" av mine venner da jeg fikk dame. Synes det er like greit nå. Skjønner ikke hvordan folk med barn har tid til venner (uten barn).

 

Med mindre dama ettertrykkelig har sagt i fra om at hun ikke liker folk uten masse venner ser jeg ikke problemet.

 

Anonymous poster hash: bfd5b...62b

[Macadamia]

Hvis hun elsker deg, så er ikke det noe problem.

Man trenger ikke være sosialt tilbakestående selv om man ikke har så utrolig mange nære venner. Det kan være omstendigheter i livet, rotløshet, tilfeldigheter..så mange ting. Kanskje man også har problemer med å åpne seg for å bli ordentlig kjent med folk. 

Hvis min kjæreste hadde fortalt meg noe som det du har sagt, så ville jeg vært støttende, inkludert han i mine kretser og samtidig oppfordret han til å søke seg til de vennene han har og som han faktisk liker. ?

[Gjest 05500...02a]

AnonymDiskusjon skrev (På 2.11.2019 den 22.33):

Jeg er en 28 år gammel mann som er i et langdistanse-forhold med ei jente på 23 år. Hun er drømmedama. Vi er begge en match for hverandre, jeg elsker henne og hun meg.

Vi ser hverandre ca. annenhver helg. Vi har faktisk vært sammen i 9 måneder men hun har enda ikke møtt mine venner, men så har jeg heller ikke møtt hennes venninner.

 

 

Hun ser for seg at jeg har en "guttegjeng" som jeg bruker å samles med og drikke med. Dette er ikke helt sant. Jeg har i realiteten kun 1 venn, men han bruker å invitere sine yngre venner som jeg ikke helt matcher med. Så da bruker jeg å måtte drikke med disse "ungdommene" som jeg føler meg for gammel til å omgås med.

 

Har aldri gitt uttrykk for at jeg har mange venner, men hun tror likevell at jeg har 5+ stk venner som jeg omgås ofte når jeg er hjemme fra jobb (jobber mye borte).

 

Jeg synes det er veldig flaut å ikke ha venner, og noe jeg skammer meg over. Så har derfor aldri pratet så mye om mine "venner" og hvem jeg omgås med til henne. Har derimot nevnt noen navn på gamle venner som jeg ikke har hatt kontakt med på flere år, og det er disse hun tror jeg omgås med.

 

 

Hvordan tror dere hun tar det når hun får vite at jeg egentlig er venneløs?

Vi har faktisk snakket om bryllup og sånt, men jeg har sagt at vi skal aldri gifte oss fordi jeg ikke tror det er nødvendig for at to mennesker skal holde sammen. Den egentlige grunnen er fordi jeg bare har 5-6 familiemedlemmer som jeg kunne tenke meg å invitere, og 1 venn. Den vennen må isåfall være forlover. Og han er ikke flink å lage taler.. Dere ser hvor jeg vil henn? Jeg er redd for å fri til henne fordi jeg skammer meg så mye over at jeg ikke har venner og mange familiemedlemmer å invitere i ett eventuelt bryllup.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5f38d...278

 

Drømmedama? Hvordan er hun drømmedama? Hun er mest sannsynligvis helt gjennomsnittlig og vanlig som alle andre. Du er også 28 år og vet ingenting om hva en drømmedame er og hva en match er i det hele tatt. Tro meg er på din alder og har feilet der en del selv og er fortsatt singel.

og hvis hun er drømmedama, hvorfor er du så usikker og utrygg på henne at hun ikke engang vet om at du er venneløs?? Etter 9! Måneder sammen? En drømmepartner vet alt om deg og dømmer deg ikke, aksepterer deg og elsker deg ubetinget også når du er venneløs. Sier bare voks opp og aksepter at du er venneløs og kommuniser med partneren din, ingen damer orker å være med en mann som er tyst og holder ting skjult. Been there done that.

Anonymous poster hash: 05500...02a