Ketill Jacobsen Skrevet 1. november 2019 Del Skrevet 1. november 2019 Det vel det at de trenger mye mere energi for å lag hydrogen enn å benytte strøm direkte i bilene. Alternativt å importere hydrogen dersom energien ikke er tilgjengelig innenlands. Det er jo energi som det vil finnes overflod av etterhvert. Har du f.eks hørt om solenergi? Og argumentet om å benytte "direkte i bilen" er jo borti natten når man vet at strøm må brukes der og da. Derfor lagrer man overskuddenergi til hydrogen og kan bruke det når det trengs. Hydrogen til hydrogenbiler for å bli kvitt overskuddsenergi (fra fornybar energi)? God tanke! Da mangler bare en gigantisk utbygging av vind og sol i Japan. Det har jeg så langt ikke hørt noe om (bare små antydninger). Lenke til kommentar
hoj Skrevet 1. november 2019 Del Skrevet 1. november 2019 Japan har stort overskudd av elektrisk energi på natt. For å ta vare på overskuddet, har man pumpekraftverk med en installasjon på ca. 26 GW. Jeg tror at det ville være en bedre løsning energimessing og økonomisk å bruke noe av overskuddet til å lade elektriske biler. Det verste man kan finne på, er å bruke overskudd av el til fremstilling av hydrogen. Det gir som mange er inne på, veldig dårlig virkningsgrad. 2 Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen Skrevet 1. november 2019 Del Skrevet 1. november 2019 Japan har stort overskudd av elektrisk energi på natt. For å ta vare på overskuddet, har man pumpekraftverk med en installasjon på ca. 26 GW. Jeg tror at det ville være en bedre løsning energimessing og økonomisk å bruke noe av overskuddet til å lade elektriske biler. Det verste man kan finne på, er å bruke overskudd av el til fremstilling av hydrogen. Det gir som mange er inne på, veldig dårlig virkningsgrad. Med hydrogenbiler så får en jo brukt tre ganger mer av overskuddet (ironi). Er det atomkraftverkene som gir dette overskuddet? Fossilverk kan jo rimelig enkelt skrus ned over natten? Nå skal man jo heller ikke overdrive dette med dårlig virkningsgrad for hydrogen. Elektrolyse gir et tap på 20 til 30 prosent. Komprimering koster en del også. Tanken i Japan er at hydrogenet skal ut til husholdningene der brenselceller skal produsere både strøm og varme (med samlet virkningsgrad opp til 90% i husinstallasjonen). Altså samlet virkningsgrad fra sentral strøm (sol og vind) til strøm og varme i huset kan komme opp i 55% som ikke er håpløst og ned til ca 36% om en bare regner strømmen (ser bort fra overførings/transporttap for strøm og hydrogen). Lenke til kommentar
Snylter Skrevet 1. november 2019 Del Skrevet 1. november 2019 Mesteparten av kolet går med til kraftproduksjon (171,49 millionar tonn i 2017) og nummer to er stålindustrien (62,53 millionar tonn i 2017). Vel 10 millionar tonn går til andre føremål. Se der ja, det er opplysninger du burde hatt med i utgangspunktet. Det fremstår som noe helt annet når man vet at en tredjedel av kullet brukes på felt det ikke finnes noen gode erstatninger.. Japan er faktisk langt bedre enn snittet hva gjelder andelen kull som brukes til energi. På verdensbasis brukes ca 90% til energi mens det i Japan altså er ca en tredjedel. 1 Lenke til kommentar
hoj Skrevet 1. november 2019 Del Skrevet 1. november 2019 "Fossilverk kan jo rimelig enkelt skrus ned over natten?" Kull er billig og naturgass dyr i Japan. Man velger derfor å kjøre kullkraftverk med høy kapasitets-faktor. Kullkraft dekker 25 - 30 % av elforbruket. Sakset: LNG makes up 25.9% of Japan’s overall generation capacity while coal accounts for 14.9% of the capacity, according to the grid monitor. However, the utilities will run their coal plants much closer to their actual capacity than the gas plants. For coal plants, this capacity factor will be 73% of their full output in 2019, down 0.2 percentage points from 2018, according to the grid operator data. The capacity factor for gas plants in 2019 is forecast to fall more than 5 percentage points to 47.6%, the data showed. Kilde:King coal rules in Japan as power utilities in thrall to low-cost fuel Aaron Sheldrick, Yuri Harada 5 MIN READ Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 1. november 2019 Del Skrevet 1. november 2019 Det bygges gasskraft svært mange steder i verden i dag. Dette fordi de etter 2-5min kan levere full effekt og stenges ned like raskt. Det gjør at man kan produsere billig sol og vind når det er tilgjengelig og stoppe gassgeneratorne når de ikke trenges. Kull og atomkraft blir dyre å bruke på den måten. En 100MW gass kraftstasjon kan i prinsippet være ubemannet. Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen Skrevet 1. november 2019 Del Skrevet 1. november 2019 Det bygges gasskraft svært mange steder i verden i dag. Dette fordi de etter 2-5min kan levere full effekt og stenges ned like raskt. Det gjør at man kan produsere billig sol og vind når det er tilgjengelig og stoppe gassgeneratorne når de ikke trenges. Kull og atomkraft blir dyre å bruke på den måten. En 100MW gass kraftstasjon kan i prinsippet være ubemannet. Utdrag fra Wikipedia om gasskraftverk: "In a simple cycle gas-turbine, also known as open cycle gas-turbine(OCGT), hot gas drives a gas turbine to generate electricity. This type of plant is relatively cheap to build and can start very quickly, but due to its lower efficiency is at most is only run for a few hours a day as a peaking power plant.[2] OCGT are becoming less popular[3] as they are so inefficient, but as of 2019 are still being built, for example in countries with a capacity market. Combined cycle gas-turbine (CCGT) The most common configuration is two gas-turbines supporting one steam turbine. They are more efficient than simple cycle plants and can achieve efficiencies slightly over 60% and dispatch times of around half an hour. As of 2019 very few power plants have carbon capture and storage or carbon capture and utilization. Hydrogen Gas-fired power plants can be modified to run on hydrogen and according to General Electric a more economically viable option than CCS would be to use more and more hydrogen in the gas turbine fuel. Hydrogen can at first be created from natural gas through steam reforming, as a step towards a hydrogen economy, thus eventually reducing carbon emissions". På verdensbasis har gasskraftverk økt jevnt de senere år (som vind og sol) og stod i 2015 for 22,9% av verdens totale strømproduksjon (kull 39,3, vind og sol 4,5% og vann 16%, atom 10,6%). Hvordan det har vært de seneste årene, vet jeg ikke. Men gasskraftverk har jo gode egenskaper til å fylle ut vind og sols mangler og om de i tillegg fyres med hydrogen fra sol og vind, så er det en bra løsning! Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 1. november 2019 Del Skrevet 1. november 2019 Utdrag fra Wikipedia om gasskraftverk: "In a simple cycle gas-turbine, also known as open cycle gas-turbine(OCGT), hot gas drives a gas turbine to generate electricity. This type of plant is relatively cheap to build and can start very quickly, but due to its lower efficiency is at most is only run for a few hours a day as a peaking power plant.[2] OCGT are becoming less popular[3] as they are so inefficient, but as of 2019 are still being built, for example in countries with a capacity market. Combined cycle gas-turbine (CCGT) The most common configuration is two gas-turbines supporting one steam turbine. They are more efficient than simple cycle plants and can achieve efficiencies slightly over 60% and dispatch times of around half an hour. As of 2019 very few power plants have carbon capture and storage or carbon capture and utilization. Hydrogen Gas-fired power plants can be modified to run on hydrogen and according to General Electric a more economically viable option than CCS would be to use more and more hydrogen in the gas turbine fuel. Hydrogen can at first be created from natural gas through steam reforming, as a step towards a hydrogen economy, thus eventually reducing carbon emissions". På verdensbasis har gasskraftverk økt jevnt de senere år (som vind og sol) og stod i 2015 for 22,9% av verdens totale strømproduksjon (kull 39,3, vind og sol 4,5% og vann 16%, atom 10,6%). Hvordan det har vært de seneste årene, vet jeg ikke. Men gasskraftverk har jo gode egenskaper til å fylle ut vind og sols mangler og om de i tillegg fyres med hydrogen fra sol og vind, så er det en bra løsning! Små turbiner er ikke så vanlige lenger pga virkningsgrad. Moderne kraftverk består gjerne av 10 til 20 stempelmotorer som kan startes opp separat på kort tid og dekke akkurat behovet for kraft med virkningsgrader opp mot 50%. Litt mere effektive stasjoner har dampturbin som øker effektivitet ytterligere. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274 Skrevet 1. november 2019 Del Skrevet 1. november 2019 Det bygges gasskraft svært mange steder i verden i dag. Dette fordi de etter 2-5min kan levere full effekt og stenges ned like raskt. Det gjør at man kan produsere billig sol og vind når det er tilgjengelig og stoppe gassgeneratorne når de ikke trenges. Kull og atomkraft blir dyre å bruke på den måten. En 100MW gass kraftstasjon kan i prinsippet være ubemannet. Mjo, men dette hjelper ikke på problemet til sol. I nærheten av der jeg bor er det et stort solkraftverk. Jeg fikk forklart at når det kommer en sky mister kraftverket 80% av effekten etter bare 2 sekunder. Da hjelper det ikke mye med et par minutters oppstartstid. Lenke til kommentar
hoj Skrevet 1. november 2019 Del Skrevet 1. november 2019 men dette hjelper ikke på problemet til sol. I nærheten av der jeg bor er det et stort solkraftverk. Jeg fikk forklart at når det kommer en sky mister kraftverket 80% av effekten etter bare 2 sekunder. Da hjelper det ikke mye med et par minutters oppstartstid. Det et her Musk-Tesla batterier kommer inn, unngå at svingninger i produksjon får frekvensen til å gå utenfor akseptable genser. Har lite med energilagring over lenger tid å gjøre! Ellers, har man et sterkt samkjøringsnett, gjerne med noe vannkraft, så er det ikke noe problem. Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 1. november 2019 Del Skrevet 1. november 2019 men dette hjelper ikke på problemet til sol. I nærheten av der jeg bor er det et stort solkraftverk. Jeg fikk forklart at når det kommer en sky mister kraftverket 80% av effekten etter bare 2 sekunder. Da hjelper det ikke mye med et par minutters oppstartstid. Det et her Musk-Tesla batterier kommer inn, unngå at svingninger i produksjon får frekvensen til å gå utenfor akseptable genser. Har lite med energilagring over lenger tid å gjøre! Ellers, har man et sterkt samkjøringsnett, gjerne med noe vannkraft, så er det ikke noe problem. Vel det finnes løsninger her også. Det vanlige er sensorer som registrerer når skyene kommer. Dette kan enkelt gjøres ved å plassere små solceller rundt anlegget. Ved å registrere dette systematisk kan de beregne når og hvor mye effekten på anlegget vil falle og gi start signal til generatorene. Dette er mest vanlig der det er stabilt nett. På mikro grid bruker man et relativt lite batteri i de minuttene motorene bruker på å starte opp. Alternativet er å kjøre motorene på lav belastning å gi på når frekvensen dropper. Dette er ikke så ønskelig pga dårligere virkningsgrad på generatorer ved lav belastning men det er brukt der det er store forbrukere som kan starte opp uten varsel. 1 Lenke til kommentar
hoj Skrevet 1. november 2019 Del Skrevet 1. november 2019 "Nå skal man jo heller ikke overdrive dette med dårlig virkningsgrad for hydrogen. Elektrolyse gir et tap på 20 til 30 prosent. Komprimering koster en del også. Tanken i Japan er at hydrogenet skal ut til husholdningene der brenselceller skal produsere både strøm og varme (med samlet virkningsgrad opp til 90% i husinstallasjonen). Altså samlet virkningsgrad fra sentral strøm (sol og vind) til strøm og varme i huset kan komme opp i 55% som ikke er håpløst og ned til ca 36% om en bare regner strømmen (ser bort fra overførings/transporttap for strøm og hydrogen)." Svar til Ketill Jacobsen Dette virker ikke særlig realistisk. Hydrogen til hvert hjem, er vel å be om trøbbel. Går ut fra at du også "ser bort fra jordskjelv" Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen Skrevet 1. november 2019 Del Skrevet 1. november 2019 "Nå skal man jo heller ikke overdrive dette med dårlig virkningsgrad for hydrogen. Elektrolyse gir et tap på 20 til 30 prosent. Komprimering koster en del også. Tanken i Japan er at hydrogenet skal ut til husholdningene der brenselceller skal produsere både strøm og varme (med samlet virkningsgrad opp til 90% i husinstallasjonen). Altså samlet virkningsgrad fra sentral strøm (sol og vind) til strøm og varme i huset kan komme opp i 55% som ikke er håpløst og ned til ca 36% om en bare regner strømmen (ser bort fra overførings/transporttap for strøm og hydrogen)." Svar til Ketill Jacobsen Dette virker ikke særlig realistisk. Hydrogen til hvert hjem, er vel å be om trøbbel. Går ut fra at du også "ser bort fra jordskjelv" Har heller ikke særlig tro på dette. Men det er allikevel den store ideen i Japan (noe som ikke vil skje). Men det verste i Japan er å tape ansikt. De har sagt en gang at hydrogen er framtiden og da kan de ikke gå tilbake på det! 1 Lenke til kommentar
hoj Skrevet 1. november 2019 Del Skrevet 1. november 2019 "Har heller ikke særlig tro på dette. Men det er allikevel den store ideen i Japan (noe som ikke vil skje). Men det verste i Japan er å tape ansikt. De har sagt en gang at hydrogen er framtiden og da kan de ikke gå tilbake på det! Realistisk svar fra deg. Kanskje Japan burde satse mindre på kraftkrevende industri som stålverk, siden de er så sterkt avhengig av energi import. Flytende offshore vindkraftverk burde være noe som kunne være aktuelt siden el-prisene er relativt høye. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå