Gå til innhold

Equinor tegner Hywind kontrakter for 3,3 milliarder. Kværner skal bygge 11 undertell på Stord


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Er det egentlig bekreftet at dette kommer til å gå under oljeskatt? Det er definitivt et tvilstilfelle siden vindparken ikke er en integrert del av noe oljeprosjekt annet enn med en kabel eller tre.

Hvis et oljeselskap bygger en vindpark på land og kobler det til en platform vil det også gå under oljeskatten? Dette kan jeg ikke forstå.

Forøvrig kan selvsagt ikke Equinor og co skrive av utgifter de har fått dekket av støtteordninger, noe som burde kommet bedre frem i artikkelen. (Ser det ble oppdatert nå).

Endret av joakimb
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Realiteten er med andre ord at med eller uten støtte fra ENOVA, er det staten som dekker 100% av utgiftene.

En tar med andre ord penger fra ENOVA-fondet, som staten likevel må betale gjennom skattereglene, og på den måten sparer ENOVA penger.

Men er ikke renteutgiftene på lånene også fradragsberettiget, så samme hvordan vi snur og vender på det, Hywind Tampen er noe staten betaler fullt ut.

Med andre ord spiller det liten rolle for Equinor om Hywind-teknologien er en kostbar måte å skaffe fornybar energi på.

Lenke til kommentar

Realiteten er med andre ord at med eller uten støtte fra ENOVA, er det staten som dekker 100% av utgiftene.

En tar med andre ord penger fra ENOVA-fondet, som staten likevel må betale gjennom skattereglene, og på den måten sparer ENOVA penger.

Men er ikke renteutgiftene på lånene også fradragsberettiget, så samme hvordan vi snur og vender på det, Hywind Tampen er noe staten betaler fullt ut.

Med andre ord spiller det liten rolle for Equinor om Hywind-teknologien er en kostbar måte å skaffe fornybar energi på.

Ja det har vært klart hele tiden at hywind må subsidieres kraftig for at det skal bli noe av. Om pengene kommer fra Enova eller indirekte fra statsbudsjettet via avskrivninger utgjør ikke noen reell forskjell.

 

Samtidig blir hver utbygging litt billigere enn den forrige. Hywind Scotland ble selvsagt betydelig billigere per MW enn Hywind Karmøy og Hywind Tampen blir (forhåpentligvis) en del billigere enn Hywind Scotland avhengig av at de holder budsjettet. Videre har Equinor fått godkjent et flytende vindprosjekt utenfor San Juan Gran Canaria som blir enda litt billigere igjen, men usikkert per nå om det kommer til å bruke Hywind-konseptet og forøvrig vet jeg ikke om det er vedtatt at det faktisk skal bygges ut.

 

Flytende havvind blir nok aldri billigere enn bunnfast havvind, men potensialet er betydelig større og det er ikke utenkelig at prisene for flytende havvind kommer ned tilsvarende de første store bunnfaste havvindinstallasjonene om noen ganske få år.

Endret av joakimb
Lenke til kommentar

Det er jo noe som i så fall må bevises.

 

Ja, er det ikke det som er teknologiutvikling?

Ideene om at det var mulig for mennesker å fly kom for over 100 år siden, og noen måtte bevise at det var mulig.

Slik var det med motoren, bilen og oljeinstallasjonene.

Samfunnet krever bevis.

Oppdagelsesreisene til Nansen og Amundsen gav nasjonen bevis, som å nå Sydpolen.

Det som er litt rart er at det er stort sett resultatene som står i historiebøkene, og det er lite fokus på de som står bak med penger.

Uten penger er det nærmest umulig å fremskaffe bevis, og uten penger blir ideer og teknologiutvikling bare "luftslott".

I våre dager sliter vi med et tilleggsproblem, som uttrykket "follow the money" er dekkende for.

Tobakks-industrien så sin virksomhet truet på 90-tallet, og betalte professorer godt for å så tvil om forskningen som sa at røyking kan føre til kreft.

I dag står kampen om sannheten rundt "global oppvarming", hvor olje- og gassindustrien ser sine verdier truet.

Det er enorme pengebeløp knyttet til fossil energi, og hva om fornybar energi kommer på markedet i så store mengder at fossil energi blir utkonkurrert?

Selvsagt kjemper oljeselskaper som Equinor imot.

I Norge har Equinor sammenfallende interesser med staten, og dette forklarer etter min mening problemene med å finansiere f. eks forsøksanlegg med kombinerte havmerder og energiopptak fra vind og bølger.

Tenk om hydrogenproduksjon fra fornybare energikilder blir billigere en produksjon fra gass, og at metanol utkonkurrerer olje som drivstoff for biler?

Tenk om ikke bare Norge, men også andre land bygger kombinerte anlegg av oppdrett og energi.

70% av jorden er hav, og anleggene kan like gjerne ligge i Syd Atlanteren og produsere hydrogen/metanol som i Norge.  

Lenke til kommentar

I Norge har Equinor sammenfallende interesser med staten, og dette forklarer etter min mening problemene med å finansiere f. eks forsøksanlegg med kombinerte havmerder og energiopptak fra vind og bølger.

 

Dette er en direkte latterlig konspirasjonsteori. Hva er din forklaring på at ikke andre land/selskaper satser på dette? Er det Ørsted som i Danmark trenerer utviklingen? Er det Vattenfall i Sverige?

Lenke til kommentar

Dette er en direkte latterlig konspirasjonsteori. Hva er din forklaring på at ikke andre land/selskaper satser på dette? Er det Ørsted som i Danmark trenerer utviklingen? Er det Vattenfall i Sverige?

Ja, jeg også har grublet over denne problemstillingen.

Jeg er kommet til at forklaringen er kompleks, hvor det med overordnende føringer bar er en bit av bildet.

Da jeg har jobbet med patenter for bølgeenergi helt siden 1978, har jeg vært tett på dette miljøet i over 40 år.

Grunnen til at vi ikke er kommet lengre enn vi er har også med penger å gjøre.

Går vi til professorene ved NTNU så sier de at "Point absorber" er den mest effektive måten å ta energien ut av bølgene på.

Små bøyer vil skaffe oss mest energi dersom de legges på havet i et stort antall, men de er ikke like flinke på den praktiske biten.

Skal vi pepre havet med bøyer?

Små bøyer må ha et referansepunkt i bunnen, hvor wire er brukt.

Selvsagt vil fiskerne protestere, og til nå har ikke wire holt i mer en noen mnd,

En lager en kunstig bunn, men det blir kostbart i forhold til energiopptaket.

En stor plattform, av lignende type som brukes i Nordsjøen, med mange bein og med "Point absorber" i hvert bein, blir også kostbar.

Danskene har testet mellom 10 og 20 varianter av bølgekraftmaskiner, men i Danmark er det lite energi i bølgene, så økonomien har vært dårlig.

Svenskene har testet langs Norskekysten, og fått mye oppmerksomhet rundt en dårlig teknologi.

Dette blir for langt, men poenget er at det som skal på havet må være stort og solid, og koster derfor mye penger.

Havmerdene som nå bygges i Norge er store og kostbare, men oppdrett alene forsvarer investeringene.

Det er egentlig bare å forandre litt på utseende, så har vi et bølgekraftverk av typen som var vinneren i bølgekraftprogrammet til danskene i 2001.

Norge er med andre ord i en unik posisjon ved å være ledende innen havoppdrett, men de kommer nok etter de andre landene også.

Danmark fikk Vestas ved å være tidlig ute med vindenergi, og Norge kan få en industri innen flytende energiterminaler på havet dersom vi smir mens jernet er varmt.

Trolig ikke et godt svar på spørsmålet ditt, men indikerer at det ikke er så enkelt å svare på.

Lenke til kommentar

 

Realiteten er med andre ord at med eller uten støtte fra ENOVA, er det staten som dekker 100% av utgiftene.

En tar med andre ord penger fra ENOVA-fondet, som staten likevel må betale gjennom skattereglene, og på den måten sparer ENOVA penger.

Men er ikke renteutgiftene på lånene også fradragsberettiget, så samme hvordan vi snur og vender på det, Hywind Tampen er noe staten betaler fullt ut.

Med andre ord spiller det liten rolle for Equinor om Hywind-teknologien er en kostbar måte å skaffe fornybar energi på.

Ja det har vært klart hele tiden at hywind må subsidieres kraftig for at det skal bli noe av. Om pengene kommer fra Enova eller indirekte fra statsbudsjettet via avskrivninger utgjør ikke noen reell forskjell.

 

Samtidig blir hver utbygging litt billigere enn den forrige. Hywind Scotland ble selvsagt betydelig billigere per MW enn Hywind Karmøy og Hywind Tampen blir (forhåpentligvis) en del billigere enn Hywind Scotland avhengig av at de holder budsjettet. Videre har Equinor fått godkjent et flytende vindprosjekt utenfor San Juan Gran Canaria som blir enda litt billigere igjen, men usikkert per nå om det kommer til å bruke Hywind-konseptet og forøvrig vet jeg ikke om det er vedtatt at det faktisk skal bygges ut.

 

Flytende havvind blir nok aldri billigere enn bunnfast havvind, men potensialet er betydelig større og det er ikke utenkelig at prisene for flytende havvind kommer ned tilsvarende de første store bunnfaste havvindinstallasjonene om noen ganske få år.

Når staten gjennom Equinor og Petoro eier hhv 64 % og 80 % av Snorre og Gullfaks lisensene så har det hele tiden vært klart at staten tar minst 95 % av regningen for Hywind Tampen - om det skjer gjennom Enova eller skattefradrag spiller ingen rolle. Det er like klart at produksjon på store plattformer aldri kan drives av en uforutsigbar energikilde som vind alene. Selv om det blåser mye på havet, så hender det at vinden løyer. Derfor vil nok gass- og dampturbinene på Snorre fortsatt levere "base load" og varme, mens vind vil være et tilskudd for å redusere vår særnorske, høye CO2-avgift. Det er akkurat like klart at HT aldri vil bli lønnsom. Jeg mener også at flytende vindkraft aldri kan bli billigere enn vindkraft på land, eller på grunt vann. Men flytende vindkraft kan være eneste mulighet noen steder i verden til erstatning for kull. Vi trenger ikke vindkraft i vårt land, men HT kan forsvares om det medvirker til å kvalifisere norske leverandører i det internasjonale markedet,

Lenke til kommentar

Proton1: "Vi trenger ikke vindkraft i vårt land, men HT kan forsvares om det medvirker til å kvalifisere norske leverandører i det internasjonale markedet",

 

Nei vi trenger ikke vindkraft, fordi vi kan oppgradere vår vannkraft til en pris som er to til tre ganger det ny vindkraft koster. Det er realiteten i det du sier, og jeg er over hodet ikke enig med deg. Med stadig mer elektrifisering behøver vi mer strøm i Norge (ikke dyr oppgradert vannkraft) og så mye at våre vannbassenger kun brukes til å produsere balansekraft til Norge og Europa (og masse utbygging av pumpekraftverk). Alt dette vil kunne føre med seg omfattende virksomhet nå som oljeindustrien må trappes ned.

Lenke til kommentar

Jeg skjønner ikke hvordan Equinor kan få dekket så godt som hele kostnaden ved utbyggingen på Tampen og samtidig eie parken og få inntekten fra produsert strøm 30 år framover. Det må det være måte på til gavepakke fra staten! Men denne utbyggingen er jo nå definert som oljeindustri (merkelig nok) og da er det jo ingenting som er normalt lenger.

Lenke til kommentar

Jeg skjønner ikke hvordan Equinor kan få dekket så godt som hele kostnaden ved utbyggingen på Tampen og samtidig eie parken og få inntekten fra produsert strøm 30 år framover. Det må det være måte på til gavepakke fra staten! Men denne utbyggingen er jo nå definert som oljeindustri (merkelig nok) og da er det jo ingenting som er normalt lenger.

Jeg mistenker regnestykket som fremsettes for å være svært forenklet og kan ikke se andre kilder enn TU som hevder dette går under oljeskatten, noe jeg tillater meg å tvile på. Fornuftig er det i så fall ikke. Forøvrig er det ikke tatt hensyn til kostnaden ved å drifte anlegget, som trolig er ganske høy. Driften av gasskraftverkene på platformen er nok svært rimelig når man brenner egen gass så det er ingen grunn til å tro at dette noensinne blir særlig lønnsomt.

 

Til syvende og sist er det frivillig for Equinor og co om de ønsker å bygge Hywind Tampen eller ikke.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...