Diagnoser i forhold. Orker man det?

[AnonymDiskusjon]

Jeg har to diagnoser. Adhd og ptsd. Jeg har vært singel i 6 år og trives egentlig med det. Jeg har 3 barn 100% og nærmer meg 40.

 

På datingmarkedet er jeg interessant utseendemessig. Men jeg sitter jo for pokker aldri stille. Jeg klarer ikke se en hel film. Reiser meg og vandrer rundt. Stresser personen jeg er sammen med og kan virke avvisende.

Ptsd gjør at jeg kan få panikk i enkelte situasjoner. Spesielt med menn i 60+ årene. Jeg skrur meg av og er ikke tilstede. Heldigvis skjer det ikke ofte, men det kan skje.

Forteller jeg om diagnosene, så trekker menn seg tilbake. Forteller jeg ikke om de, så trekker de seg tilbake.

 

Jeg er nok ikke ekstremt opptatt av å ha et forhold, og om jeg skulle gå inn i et, så måtte det vært et forhold hvor vi er særboere fordi jeg ikke ønsker å bo sammen med en mann akkurat nå.

 

Hadde du, som er mann, orket å gå inn i et forhold meg en som meg?

 

Anonymous poster hash: 7570d...2ce

[vidor]

Folk søker ofte å fortsette objektrelasjonene de kjenner fra før, så noen som har hatt en oppvekst med f.eks en mor som er slik du har beskrevet vil kunne søke seg mot en person slik som deg fordi det føles kjent og riktig.

Endret 6. november 2019 av vidor

[Uderzo]

Det er veldig vanskelig å svare på. Diagnosene i seg selv behøver ikke å være diskvalifiserende, det kommer helt an på om det er god kommunikasjon og funksjonsnivået ditt er bra. Med andre ord, hvordan du er som person og hvordan du håndterer de nevnte utfordringene.

Med tanke på at du er alenemor for 3 barn så antar jeg at det fungerer bra, men det er forhold til menn hvor utfordringene er størst?

Endret 28. oktober 2019 av Uderzo

[AnonymDiskusjon]

Det er veldig vanskelig å svare på. Diagnosene i seg selv behøver ikke å være diskvalifiserende, det kommer helt an på om det er god kommunikasjon og funksjonsnivået ditt er bra. Med andre ord, hvordan du er som person og hvordan du håndterer de nevnte utfordringene.

Med tanke på at du er alenemor for 3 barn så antar jeg at det fungerer bra, men det er forhold til menn hvor utfordringene er størst?

Jeg fungerer veldig bra. Har master i rettsvitenskap og er egentlig ganske smart. Er et skikkelig arbeidsjern. Men adhd gjør jo at det ofte virker som at jeg ikke lytter. Realiteten er nok at jeg ikke får med meg alt, kun deler og da de delene jeg synes er viktig, ikke de som kanskje er viktig for den jeg snakker med.

Forhold til menn er størst ja. De blir stresset av meg fordi jeg ikke sitter stille. Reiser meg opp og går en runde hjemme, eller besøker toalettet alt for ofte ute.

 

Anonymous poster hash: 7570d...2ce

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Hadde du, som er mann, orket å gå inn i et forhold meg en som meg?

 

Spørs hvem du er som person det.. Men det kan selvsagt være vanskelig å være i forhold, men det handler jo om hva man gjør ut av det. 

[AnonymDiskusjon]

Spørs hvem du er som person det.. Men det kan selvsagt være vanskelig å være i forhold, men det handler jo om hva man gjør ut av det.

Mine største utfordringer er nok at jeg sliter veldig med å ta i mot komplimenter og jeg sliter med å være alvorlig.

 

Anonymous poster hash: 7570d...2ce

[Uderzo]

Hvis du får et kompliment, hvordan reagerer du da?

Hva legger du i å være alvorlig, kan du komme med noen generelle eksempler?

[AnonymDiskusjon]

Hvis du får et kompliment, hvordan reagerer du da?

Hva legger du i å være alvorlig, kan du komme med noen generelle eksempler?

Jeg får et kompliment- jeg ler eller skifter samtaleemne

 

Noen forteller om at noen de kjenner er død- jeg bytter samtaleemne.

 

En mann forteller meg at han ønsker noe seriøst- jeg ler det bort og skifter samtaleemne

 

Anonymous poster hash: 7570d...2ce

[Uderzo]

Det er veldig mange som har problemer med å ta i mot komplimenter, så der er du ikke alene. Det er heller ikke uvanlig at man blir ukomfortabel i de nevnte scenarioene.

Jeg kjenner deg naturlig nok ikke, men det høres ikke ut som disse konkrete problemene har noe direkte med diagnosene dine å gjøre, det er, om det er en trøst, ganske ordinære ting som mange ikke takler 100%.

 

Hvis en mann du liker veldig godt vil noe mer seriøst, og det er noe du ønsker selv, reagerer du på samme måte eller er det kun når du ikke kan returnere de samme følelsene?

[AnonymDiskusjon]

Det er veldig mange som har problemer med å ta i mot komplimenter, så der er du ikke alene. Det er heller ikke uvanlig at man blir ukomfortabel i de nevnte scenarioene.

Jeg kjenner deg naturlig nok ikke, men det høres ikke ut som disse konkrete problemene har noe direkte med diagnosene dine å gjøre, det er, om det er en trøst, ganske ordinære ting som mange ikke takler 100%.

 

Hvis en mann du liker veldig godt vil noe mer seriøst, og det er noe du ønsker selv, reagerer du på samme måte eller er det kun når du ikke kan returnere de samme følelsene?

Jeg reagerer likt da. Jeg klarer ikke forholde meg til alvor. Jeg får litt panikk og det kan være at jeg rett og slett ghoster fordi jeg ikke takler å snakke om slike ting. (Følelser og sånt)

 

Anonymous poster hash: 7570d...2ce

[Skyggespilleren]

Hadde du, som er mann, orket å gå inn i et forhold meg en som meg?

 

Anonymous poster hash: 7570d...2ce

 

Dersom problemet bare er at du blir rastløs når du ser film, og at du blir rar rundt 60 år gamle menn, finnes det verre ting å utsette sin bedre halvdel for. Hvordan du er utover disse problemene er det viktigste.

[Gaea]

Jeg er ikke mann, men vil være ærlig om at jeg dessverre ikke hadde vært interessert i å være sammen med noen med mye problemer. Noen vil andre ikke, jeg er en av dem som ikke vil.

[Taurean]

Det kan hjelpe å forstå de astrologiske energiene. Kanskje du bare er et rastløst og .. sprudlende tegn, og trenger noen med lik energi å være sammen med? Eller kanskje noen med lignende trekk, men som kan hjelp med å "jorde" deg litt, eller "de-fuse", som det heter på engelsk. Vet ikke hva det betyr på norsk.

[Taurean]

Jeg bruker spoiler-funksjon siden dette blir alternativt og nok et langt svar.

 

 

Første dekan Steinbukk. Steinbukker er ambisiøse, disiplinerte og arbeidssomme, liker ikke å sitte stille for lenge. Det er din energi: Ledende jord. Jord kan kanskje ikke lett sees som noe lett bevegelig eller "ledende", men jord betyr også stein, og Steinbukken er styrt av den dypere jorden: Mantelen og fjellene - Steinbukken klatrer alltid mot toppen, alltid "på jobb". Og mantelen og fjellene beveger seg veldig sakte, men veldig sikkert. Ikke at Steinbukken nødvendigvis er treg, de er ofte veldig effektive, men når det kommer til spirituell utvikling, så kan det kanskje gå tregt, fordi jordlige behov og ambisjon alltid kommer i første rekke. Du må da fokusere på å lære deg å slappe av, dèt blir din livsoppgave ^^

Det du trenger i et forhold er noen som forstår ditt ambisiøse driv. Du trenger noen som kan nære deg og holde deg "varm", for du kan fort jobbe deg "til beins". Krepsen er på den motsatte siden av zodiaken, er er ledende vann. De er dypt emosjonelle og står for beskyttelse og nettopp næring av livet. Men som fjellene som holder vann, så kan du gi stabilitet til følelsessvingningene deres, og de kan få deg til å myke opp og slappe av i sjelen. I så måte kan å være i vann, ta en tur ti badeland eller svømmehaller, være virkelig positivt for din energi.

Nettopp som Steinbukken "er" ledende jordenergi, så "er" Krepser ledende vannenergi. Disse tegnene stopper ikke alltid opp og tenker seg grundig om, men de er alltid forberedt på enhver situasjon fordi de alltid "er" gjennomtenkt ^^ De håndterer situasjoner på "strak arm". Så sammen blir det som et jord-og vannskred som kan være ustoppelig. (Faste tegn, Vannmann, Tyr, Løve, Skorpion, står med "fast" og tenker gjennom alt mulig -før- de handler. Problemet da blir å bli stående fast for lenge. Bevegelige tegn er netopp veldig bevegelige, men også rastløse.)

Ellers, så kan de fleste andre vann- og jordtegn være passende. Jeg skriver alltid rent objektivt, jeg mener ikke meg selv nå, men har lest mange steder at Tyrer er en Steinbukks beste partner. De er også jord, men fast jordenergi. De kan være den trygge basen Steinbukken trenger. Jeg traff ei Steinbukkjente en gang, og jeg merket akkurat denne dynamikken. Ho var ikke lett å komme innpå, men ho satt pris på min rolige og tillitsfulle natur. Dessverre var jeg ikke klar for forhold da. Men jeg har mange ganger angret på at jeg ikke stod ut med det for å la det vokse litt. Og nettopp dette er Steinbukken også kjent for; At belønningen kommer over lang tid. De kan være vanskelige å komme innpå, men hvis du tåler dem over tid, så får du ubegrenset tillit og en veldig "drivkraftig" person i livet, og sjansen for utroskap er nærmest lik null.

 

Jeg burde også nevne at en annen Steinbukk-mann, kan være bra. Men da må man være klar over at de potensielle negative sidene kan dobles. Men uansett vet man i det minste hva man kan forvente.


At du også skriver på måten du gjør om deg selv; "Ville du som mann holdt ut med en som meg", viser at du er klar over ditt store drivkraft-nivå. Du burde ikke fokusere på diagnoser. Som bringer meg til neste poeng: Jeg har sett litt på tarotkort, da i så måte av hvilke kort som styrer hvilke tegn, for å få dypere innsikt i personligheten. Steinbukken i tarot er representert av djevelen. Det høres kanskje litt skremmende ut, men det er kun symbolikk. Djevelen står for restriksjoner, evnen til å bryte ut av restriksjoner, fokus på mental helse og å ikke la slike problemer tynge en ned. En Steinbukk som har overvunnet disse stengslene har kommet langt.

Min måte å fokusere på når det kommer til diagnoser, er 1) De er kun veivisere for staten og helsevesenet for å forstå din natur bedre. Man trenger personlig strengt tatt ikke å ta hensyn til dem. Man behøver ikke nevne noe om det til noen. Man kan bare legge det i en mental kiste med lås på og la de ligge der. 2) -ALLE- har diagnoser. Absolutt alle, hvis man graver dypt nok. Det er forretningsledere som er autistiske og med asperger syndrom. Men de er likevel effektive som ledere. Det er flere titalls, om ikke hundretalls diagnoser man kan sette på alle mennesker. Derfor er det ingen stor greie.

Så jeg føler at du overhodet ikke trenger å bry deg om diagnoser. Bare LEV livet som det er ment til å leves.

Mange mener disse tingene (astrologi og energier) bare er tøv, men jeg synes det er påfallende rart hvor godt det stemmer med folks personligheter gjennom livet. Så poenget mitt er; Å lære om disse tingene, kan også gi sjelero, for det blir lettere å navigere blant menensker, man "vet hvor man har folk" litt bedre. Om det bare er psykologisk vissvass som noen har funnet på i en syrerus for 1500 år siden, så får det være, men det stemmer godt for min del. Folk tror på verre ting. Og å være for vitenskapelig og politisk korrekt er heller ikke sunt. Det må være plass til litt "sjel" også ^^

 

 

[Milhouse85]

Min erfaring er at personer med adhd og ptsd ofte ikke legger skjul på noen ting. Det er litt stereotypisk å si at de som har en slik diagnose ikke mangler filter. Så det klart at dersom du åpner første date eller "stillingsannonsen" med diagnosene - så ville de fleste mannfolk, inkludert meg hoppe fem meter tilbake. At du har tre barn kan også virke ganske avskrekkende. 

 

Med det ligger alltid mye positivt i det negative. Skal jeg igjen tenke litt stereotypisk,er det aldri kjedelig å være sammen med ei som har adhd. Venner jeg har hatt med den type diagnostikk er ofte lite selvhøytidelige og ganske morsomme. Helt til du vet et uhell treffer på et sårt punkt som kan relateres til ptsd -sykdommen. Så det er også et minefelt. Selv om jeg synser voldsomt nå. 

 

Jeg tenker at dette er noe som gjør deg unik og spesiell, og som kan brukes til din fordel. Jeg antar at du er en menneskekjenner og har selvinnsikt, at du "skanner" folk relativt lett. Har ryggrad og ikke tar bullshit for bullshit.

 

På datingmarkedet gjelder å det å være litt smart. Det er (dessverre) et spill, der man leter etter det som på klisje heter den rette. Jeg ville kanskje heller fokusert på å starte et vennskap og heller innby til mer, dersom det passer seg - ta det litt forsiktig. Og heller åpne meg opp litt og litt, dersom jeg var der. Så det ikke virker så avskrekkende til å begynne med. Ikke send ut kanoner med en gang. 

 

Selv er jeg snart 34, barnløs, ufør og eier ikke en dritt. Tvert i mot, jeg går på gjeldsordning og lever på smuler. Utsendemessing er jeg vel midt på treet pluss. Høy og slank. Dessverre speiler ikke hva jeg har i bagasjen med den høye forventningen jeg har til å skaffe meg ei dame. For å si det arrogant og enkelt. Jeg tar ikke hvem som helst! Samtidig har jeg innsikt nok til å forstå at de på øverste hylle ikke syns en mann på 34 uten jobb i en 38 kvm stor kjeller er så attraktivt. I min alder er det fleste også etablert, så det som er ledig på markedet har ofte mange... ehhh, kan jeg si funksjonsfeil? Damer som hopper fra det ene forholdet etter det andre osv. 

 

Neeeeei. Jeg klarer meg HELT fint alene. Forhold er mye arbeid, krever for mye av meg og jeg orker rett å slett ikke drama. 

[AnonymDiskusjon]

Jeg bruker spoiler-funksjon siden dette blir alternativt og nok et langt svar.

 

 

Første dekan Steinbukk. Steinbukker er ambisiøse, disiplinerte og arbeidssomme, liker ikke å sitte stille for lenge. Det er din energi: Ledende jord. Jord kan kanskje ikke lett sees som noe lett bevegelig eller "ledende", men jord betyr også stein, og Steinbukken er styrt av den dypere jorden: Mantelen og fjellene - Steinbukken klatrer alltid mot toppen, alltid "på jobb". Og mantelen og fjellene beveger seg veldig sakte, men veldig sikkert. Ikke at Steinbukken nødvendigvis er treg, de er ofte veldig effektive, men når det kommer til spirituell utvikling, så kan det kanskje gå tregt, fordi jordlige behov og ambisjon alltid kommer i første rekke. Du må da fokusere på å lære deg å slappe av, dèt blir din livsoppgave ^^

Det du trenger i et forhold er noen som forstår ditt ambisiøse driv. Du trenger noen som kan nære deg og holde deg "varm", for du kan fort jobbe deg "til beins". Krepsen er på den motsatte siden av zodiaken, er er ledende vann. De er dypt emosjonelle og står for beskyttelse og nettopp næring av livet. Men som fjellene som holder vann, så kan du gi stabilitet til følelsessvingningene deres, og de kan få deg til å myke opp og slappe av i sjelen. I så måte kan å være i vann, ta en tur ti badeland eller svømmehaller, være virkelig positivt for din energi.

 

Nettopp som Steinbukken "er" ledende jordenergi, så "er" Krepser ledende vannenergi. Disse tegnene stopper ikke alltid opp og tenker seg grundig om, men de er alltid forberedt på enhver situasjon fordi de alltid "er" gjennomtenkt ^^ De håndterer situasjoner på "strak arm". Så sammen blir det som et jord-og vannskred som kan være ustoppelig. (Faste tegn, Vannmann, Tyr, Løve, Skorpion, står med "fast" og tenker gjennom alt mulig -før- de handler. Problemet da blir å bli stående fast for lenge. Bevegelige tegn er netopp veldig bevegelige, men også rastløse.)

 

Ellers, så kan de fleste andre vann- og jordtegn være passende. Jeg skriver alltid rent objektivt, jeg mener ikke meg selv nå, men har lest mange steder at Tyrer er en Steinbukks beste partner. De er også jord, men fast jordenergi. De kan være den trygge basen Steinbukken trenger. Jeg traff ei Steinbukkjente en gang, og jeg merket akkurat denne dynamikken. Ho var ikke lett å komme innpå, men ho satt pris på min rolige og tillitsfulle natur. Dessverre var jeg ikke klar for forhold da. Men jeg har mange ganger angret på at jeg ikke stod ut med det for å la det vokse litt. Og nettopp dette er Steinbukken også kjent for; At belønningen kommer over lang tid. De kan være vanskelige å komme innpå, men hvis du tåler dem over tid, så får du ubegrenset tillit og en veldig "drivkraftig" person i livet, og sjansen for utroskap er nærmest lik null.

 

Jeg burde også nevne at en annen Steinbukk-mann, kan være bra. Men da må man være klar over at de potensielle negative sidene kan dobles. Men uansett vet man i det minste hva man kan forvente.

 

 

At du også skriver på måten du gjør om deg selv; "Ville du som mann holdt ut med en som meg", viser at du er klar over ditt store drivkraft-nivå. Du burde ikke fokusere på diagnoser. Som bringer meg til neste poeng: Jeg har sett litt på tarotkort, da i så måte av hvilke kort som styrer hvilke tegn, for å få dypere innsikt i personligheten. Steinbukken i tarot er representert av djevelen. Det høres kanskje litt skremmende ut, men det er kun symbolikk. Djevelen står for restriksjoner, evnen til å bryte ut av restriksjoner, fokus på mental helse og å ikke la slike problemer tynge en ned. En Steinbukk som har overvunnet disse stengslene har kommet langt.

 

Min måte å fokusere på når det kommer til diagnoser, er 1) De er kun veivisere for staten og helsevesenet for å forstå din natur bedre. Man trenger personlig strengt tatt ikke å ta hensyn til dem. Man behøver ikke nevne noe om det til noen. Man kan bare legge det i en mental kiste med lås på og la de ligge der. 2) -ALLE- har diagnoser. Absolutt alle, hvis man graver dypt nok. Det er forretningsledere som er autistiske og med asperger syndrom. Men de er likevel effektive som ledere. Det er flere titalls, om ikke hundretalls diagnoser man kan sette på alle mennesker. Derfor er det ingen stor greie.

 

Så jeg føler at du overhodet ikke trenger å bry deg om diagnoser. Bare LEV livet som det er ment til å leves.

 

Mange mener disse tingene (astrologi og energier) bare er tøv, men jeg synes det er påfallende rart hvor godt det stemmer med folks personligheter gjennom livet. Så poenget mitt er; Å lære om disse tingene, kan også gi sjelero, for det blir lettere å navigere blant menensker, man "vet hvor man har folk" litt bedre. Om det bare er psykologisk vissvass som noen har funnet på i en syrerus for 1500 år siden, så får det være, men det stemmer godt for min del. Folk tror på verre ting. Og å være for vitenskapelig og politisk korrekt er heller ikke sunt. Det må være plass til litt "sjel" også ^^

 

 

Jeg er ikke steinbukk, og jeg har ingen tro på astrologi heller dessverre

 

Anonymous poster hash: 7570d...2ce

[AnonymDiskusjon]

Min erfaring er at personer med adhd og ptsd ofte ikke legger skjul på noen ting. Det er litt stereotypisk å si at de som har en slik diagnose ikke mangler filter. Så det klart at dersom du åpner første date eller "stillingsannonsen" med diagnosene - så ville de fleste mannfolk, inkludert meg hoppe fem meter tilbake. At du har tre barn kan også virke ganske avskrekkende.

 

Med det ligger alltid mye positivt i det negative. Skal jeg igjen tenke litt stereotypisk,er det aldri kjedelig å være sammen med ei som har adhd. Venner jeg har hatt med den type diagnostikk er ofte lite selvhøytidelige og ganske morsomme. Helt til du vet et uhell treffer på et sårt punkt som kan relateres til ptsd -sykdommen. Så det er også et minefelt. Selv om jeg synser voldsomt nå.

 

Jeg tenker at dette er noe som gjør deg unik og spesiell, og som kan brukes til din fordel. Jeg antar at du er en menneskekjenner og har selvinnsikt, at du "skanner" folk relativt lett. Har ryggrad og ikke tar bullshit for bullshit.

 

På datingmarkedet gjelder å det å være litt smart. Det er (dessverre) et spill, der man leter etter det som på klisje heter den rette. Jeg ville kanskje heller fokusert på å starte et vennskap og heller innby til mer, dersom det passer seg - ta det litt forsiktig. Og heller åpne meg opp litt og litt, dersom jeg var der. Så det ikke virker så avskrekkende til å begynne med. Ikke send ut kanoner med en gang.

 

Selv er jeg snart 34, barnløs, ufør og eier ikke en dritt. Tvert i mot, jeg går på gjeldsordning og lever på smuler. Utsendemessing er jeg vel midt på treet pluss. Høy og slank. Dessverre speiler ikke hva jeg har i bagasjen med den høye forventningen jeg har til å skaffe meg ei dame. For å si det arrogant og enkelt. Jeg tar ikke hvem som helst! Samtidig har jeg innsikt nok til å forstå at de på øverste hylle ikke syns en mann på 34 uten jobb i en 38 kvm stor kjeller er så attraktivt. I min alder er det fleste også etablert, så det som er ledig på markedet har ofte mange... ehhh, kan jeg si funksjonsfeil? Damer som hopper fra det ene forholdet etter det andre osv.

 

Neeeeei. Jeg klarer meg HELT fint alene. Forhold er mye arbeid, krever for mye av meg og jeg orker rett å slett ikke drama.

Jeg har aldri fortalt noen kjæreste, samboer eller ektemann om mine diagnoser. Jeg tør ikke rett og slett. Redd for at det er en dealbreaker.

3 barn kan være dealbreaker, den ser jeg. Men jeg tenker også at mine barn er mitt ansvar og vil aldri presse noe på en evt partner.

At jeg kan være opp og ned er ganske riktig. For det meste er jeg preget av ADHD. Klarer ikke sitte stille. Jeg klikker ikke om noen trykker på ptsd-knappen. Jeg har kontroll på det fordi jeg er fullstendig klar over at feilen ligger hos meg, ikke personen som trykket på knappen. Jeg må bare ha noen minutter på å hente meg inn fordi jeg får merkelige reaksjoner og «skrur av realismen». Men, i og med at det er veldig få som vet om mine diagnoser, så vil jeg jo bare virke innesluttet, rar, irrasjonell og «koko» når en av de slår inn. Det er lettere med migrenen, for den er mer akseptert å snakke om.

 

Anonymous poster hash: 7570d...2ce

[Milhouse85]

Vel, jeg tror absolutt alle mennesker har sine "koko" sider, som slår inn i et forhold. Spør hvem som helst, å de vil nok fortelle både en og fem historier som kan virke ganske irrasjonelle. Vi mennesker tar oss kraftig sammen for å virker mest mulig normal utad, eller det som forventes av oss vel å merke. Så har alle noen demoner som vi kun viser til de aller nærmeste. 

 

Tror alderen din er en positiv ting her. Jeg kjenner flere ganske unge tidlig i 20-åra med pstd og adhd. De har ofte svært begrenset selvinnsikt og lager mye drama uten at det er så rasjonelt. 

 

Tror det er i Tyrkia de har et ordtak eller lignende. Husker ikke helt hvordan den er. Men det handler om å "få noen over brua". Altså, skal du binde noen / skaffe et forhold e.l. Må du få dem over brua. Og når vedkommende først har kommet over på andre siden - det er da de kan virkelig utforske hva som finnes der. Men enn så lenge; er det kun "postkortbildet" på andre siden av brua du ser. Ergo, de små detaljene som ødelagt brustein, søppel og skavanker er ikke synlig på avstand. Og slik er det over alt på denne jorda. 

 

Så er det jo også slik at en med adhd kan være ulik en annen med adhd. Så det gjelder å ikke "ta alle over en kam". 

[Taurean]

Jeg er ikke steinbukk, og jeg har ingen tro på astrologi heller dessverre

 

Anonymous poster hash: 7570d...2ce

 

xD Jeg tror jeg svarte i feil tråd! Eller feil person ^^ jøss. Det var godt gjort. Beklager da.