Smarte løsninger skal gjøre København til verdens første karbonnøytrale hovedstad i 2025

[Redaksjonen.]

Smarte løsninger skal gjøre København til verdens første karbonnøytrale hovedstad i 2025

[Ketill Jacobsen]

Hadde det ikke vært for at ordet smart er brukt i ca hver setning, er det mye interessant i artikkelen. Min erfaring med ordet smart så langt er at det er mer idioti (dyrt og unødig komplisert og ingen innsparing) knyttet til begrepet enn det omvendte. Skal lese artikkelen en gang til og mentalt viske ut ordet hver gang jeg ser det!

[Simen1]

Prosessskjemaet er så dårlig tegnet at jeg ikke forstår gangen i det. Piler og overlappende linjer som tilsynelatende ikke stemmer over ens og ingen forklaring på hvilke varmepumper som står hvor, hvor "elstaven" fra Mirco-term kommer inn i bildet, effekter eller el-tilførsel.

[Gammel Nok]

Hadde det ikke vært for at ordet smart er brukt i ca hver setning, er det mye interessant i artikkelen. Min erfaring med ordet smart så langt er at det er mer idioti (dyrt og unødig komplisert og ingen innsparing) knyttet til begrepet enn det omvendte. Skal lese artikkelen en gang til og mentalt viske ut ordet hver gang jeg ser det!

Det er snakk om fremtidens smart-byer som driver av dødelig 5g teknologi, og hvor folk skal overvåkes 24 timer i døgnet i de få årene de lever før de dør av strålingen fra 5g tårnene.

Vi har allerede i dag en forløper i smart-telefon, for å venne folk til dette, og gjøre dem avhengig av denne teknologien.

 

Alt fremstiles som positivt, men det er ikke noe med dette som er positivt for folket,

[The Very End]

Om jeg må lese ordet "smart" en gang til spyr jeg. Det er blitt et helt latterlig buzzword og blir misbrukt i alle slags kontekster. Hva med å heller si at det har vært fokus på prosessene, og at man i disse har gjort endringer som fører til gevinst? Å smelle "smart" på alt er fordummende og helt ærlig blir jeg provosert av det.

[Trond Grahnstedt]

Vindkraft dekker 41-43 % av kraftbehovet i landet. Og resten dekkes av kull, olje og biomasse. Hvordan blir det karbonnøytralt?

[Ketill Jacobsen]

Vindkraft dekker 41-43 % av kraftbehovet i landet. Og resten dekkes av kull, olje og biomasse. Hvordan blir det karbonnøytralt?

 

I løpet av få år er kull (bruker nesten ikke olje) ute (2025) og i stor grad erstattet av biomasse. De importerer 95% av sin biomasse i dag! For min del håper jeg Danmark intensiverer sin utbygging av vindkraft (og sol) og minimerer biomassebruken. Med sin utstrakte bruk av fjernvarme (dekker 60% av husholdningene) er det mye lettere for Danmark å oppnå energibalanse. De har allerede sjøer som de varmer opp til 90 grader på sommeren og varmen bruker de på vinteren. De kan ha solfangere i tilknytning til varmekraftverkene og bruke svære varmepumper til å varme opp vannet basert på overskuddstrøm fra vindturbinene (altså i stor grad fase ut biomassen). De heter varmekraftverk fordi de kan sjonglere mellom å lage strøm og varme. Ved manglende strøm fra vind eller sol, kan mesteparten av kapasiteten gå til strøm (fra biomasse). Varmekraftverkene har allerede i dag nok kapasitet til å dekke Danmarks totale strømbehov. Det er imidlertid mer lønnsomt å importere fornybar strøm eller atomkraft fra Norge, Sverige eller Tyskland.

 

Danmark vil enkelt kunne ha 90% av strøm fra vind og sol om noen år. Det arbeides med masse løsninger for å sikre energibalanse og disse implementeres etter behov (dessverre ikke før!).

[Gjest Slettet-aheeSuTd]

 

Vindkraft dekker 41-43 % av kraftbehovet i landet. Og resten dekkes av kull, olje og biomasse. Hvordan blir det karbonnøytralt?

 

I løpet av få år er kull (bruker nesten ikke olje) ute (2025) og i stor grad erstattet av biomasse. De importerer 95% av sin biomasse i dag! For min del håper jeg Danmark intensiverer sin utbygging av vindkraft (og sol) og minimerer biomassebruken. Med sin utstrakte bruk av fjernvarme (dekker 60% av husholdningene) er det mye lettere for Danmark å oppnå energibalanse. De har allerede sjøer som de varmer opp til 90 grader på sommeren og varmen bruker de på vinteren. De kan ha solfangere i tilknytning til varmekraftverkene og bruke svære varmepumper til å varme opp vannet basert på overskuddstrøm fra vindturbinene (altså i stor grad fase ut biomassen). De heter varmekraftverk fordi de kan sjonglere mellom å lage strøm og varme. Ved manglende strøm fra vind eller sol, kan mesteparten av kapasiteten gå til strøm (fra biomasse). Varmekraftverkene har allerede i dag nok kapasitet til å dekke Danmarks totale strømbehov. Det er imidlertid mer lønnsomt å importere fornybar strøm eller atomkraft fra Norge, Sverige eller Tyskland.

 

Danmark vil enkelt kunne ha 90% av strøm fra vind og sol om noen år. Det arbeides med masse løsninger for å sikre energibalanse og disse implementeres etter behov (dessverre ikke før!).

Jeg frykter at biomassen går tapt som karbonlagring i jordsmonnet hvis vi økende grad skal bruke ressursen til kraftproduksjon. Uten fungerende jordsmonn blir det dårlige vilkår for alt landbasert liv - planter og dyr.

[Ketill Jacobsen]

 

 

Vindkraft dekker 41-43 % av kraftbehovet i landet. Og resten dekkes av kull, olje og biomasse. Hvordan blir det karbonnøytralt?

 

I løpet av få år er kull (bruker nesten ikke olje) ute (2025) og i stor grad erstattet av biomasse. De importerer 95% av sin biomasse i dag! For min del håper jeg Danmark intensiverer sin utbygging av vindkraft (og sol) og minimerer biomassebruken. Med sin utstrakte bruk av fjernvarme (dekker 60% av husholdningene) er det mye lettere for Danmark å oppnå energibalanse. De har allerede sjøer som de varmer opp til 90 grader på sommeren og varmen bruker de på vinteren. De kan ha solfangere i tilknytning til varmekraftverkene og bruke svære varmepumper til å varme opp vannet basert på overskuddstrøm fra vindturbinene (altså i stor grad fase ut biomassen). De heter varmekraftverk fordi de kan sjonglere mellom å lage strøm og varme. Ved manglende strøm fra vind eller sol, kan mesteparten av kapasiteten gå til strøm (fra biomasse). Varmekraftverkene har allerede i dag nok kapasitet til å dekke Danmarks totale strømbehov. Det er imidlertid mer lønnsomt å importere fornybar strøm eller atomkraft fra Norge, Sverige eller Tyskland.

 

Danmark vil enkelt kunne ha 90% av strøm fra vind og sol om noen år. Det arbeides med masse løsninger for å sikre energibalanse og disse implementeres etter behov (dessverre ikke før!).

Jeg frykter at biomassen går tapt som karbonlagring i jordsmonnet hvis vi økende grad skal bruke ressursen til kraftproduksjon. Uten fungerende jordsmonn blir det dårlige vilkår for alt landbasert liv - planter og dyr.

Jeg er ikke glad i biomasse. Det meste av biomassen i Danmark til kraft kan fases ut og erstattes av hydrogen fra fornybar energi.

 

Så jeg er enig med deg. Vi må være mye mer kritisk til biomasse ut fra naturmangfold og naturens overlevelse.

[WJXE2X83]

 

Vindkraft dekker 41-43 % av kraftbehovet i landet. Og resten dekkes av kull, olje og biomasse. Hvordan blir det karbonnøytralt?

 

I løpet av få år er kull (bruker nesten ikke olje) ute (2025) og i stor grad erstattet av biomasse. De importerer 95% av sin biomasse i dag! For min del håper jeg Danmark intensiverer sin utbygging av vindkraft (og sol) og minimerer biomassebruken. Med sin utstrakte bruk av fjernvarme (dekker 60% av husholdningene) er det mye lettere for Danmark å oppnå energibalanse. De har allerede sjøer som de varmer opp til 90 grader på sommeren og varmen bruker de på vinteren. De kan ha solfangere i tilknytning til varmekraftverkene og bruke svære varmepumper til å varme opp vannet basert på overskuddstrøm fra vindturbinene (altså i stor grad fase ut biomassen). De heter varmekraftverk fordi de kan sjonglere mellom å lage strøm og varme. Ved manglende strøm fra vind eller sol, kan mesteparten av kapasiteten gå til strøm (fra biomasse). Varmekraftverkene har allerede i dag nok kapasitet til å dekke Danmarks totale strømbehov. Det er imidlertid mer lønnsomt å importere fornybar strøm eller atomkraft fra Norge, Sverige eller Tyskland.

 

Danmark vil enkelt kunne ha 90% av strøm fra vind og sol om noen år. Det arbeides med masse løsninger for å sikre energibalanse og disse implementeres etter behov (dessverre ikke før!).

Utsleppa frå biomasse er 50 % høgare enn ved brenning av kol. Men fordi Dannmark inporterer biomassen frå utlandet.(som ikkje får godskrive co2 bindinga ved biomassen)

Slepp Danmark føre opp utsleppa ved brenning av biomasse. Realt har difor co2 utsleppa i Danmark auka. Dei er derimot mindre i landa der biobrenselet er produsert. Mykje triksing med tal med andre ord........ Reelt er difor utsleppa i Norge på 26 mill tonn co2 pr år ikkje 52 mill, fordi skogen i Norge bind kring 50 % av alt vi slepp ut.

[Ketill Jacobsen]

 

 

Vindkraft dekker 41-43 % av kraftbehovet i landet. Og resten dekkes av kull, olje og biomasse. Hvordan blir det karbonnøytralt?

 

I løpet av få år er kull (bruker nesten ikke olje) ute (2025) og i stor grad erstattet av biomasse. De importerer 95% av sin biomasse i dag! For min del håper jeg Danmark intensiverer sin utbygging av vindkraft (og sol) og minimerer biomassebruken. Med sin utstrakte bruk av fjernvarme (dekker 60% av husholdningene) er det mye lettere for Danmark å oppnå energibalanse. De har allerede sjøer som de varmer opp til 90 grader på sommeren og varmen bruker de på vinteren. De kan ha solfangere i tilknytning til varmekraftverkene og bruke svære varmepumper til å varme opp vannet basert på overskuddstrøm fra vindturbinene (altså i stor grad fase ut biomassen). De heter varmekraftverk fordi de kan sjonglere mellom å lage strøm og varme. Ved manglende strøm fra vind eller sol, kan mesteparten av kapasiteten gå til strøm (fra biomasse). Varmekraftverkene har allerede i dag nok kapasitet til å dekke Danmarks totale strømbehov. Det er imidlertid mer lønnsomt å importere fornybar strøm eller atomkraft fra Norge, Sverige eller Tyskland.

 

Danmark vil enkelt kunne ha 90% av strøm fra vind og sol om noen år. Det arbeides med masse løsninger for å sikre energibalanse og disse implementeres etter behov (dessverre ikke før!).

Utsleppa frå biomasse er 50 % høgare enn ved brenning av kol. Men fordi Dannmark inporterer biomassen frå utlandet.(som ikkje får godskrive co2 bindinga ved biomassen)

Slepp Danmark føre opp utsleppa ved brenning av biomasse. Realt har difor co2 utsleppa i Danmark auka. Dei er derimot mindre i landa der biobrenselet er produsert. Mykje triksing med tal med andre ord........ Reelt er difor utsleppa i Norge på 26 mill tonn co2 pr år ikkje 52 mill, fordi skogen i Norge bind kring 50 % av alt vi slepp ut.

Biomasse (i Damark) kan etter hvert fases ut ved å bruke hydrogen som produseres når det er overskudd av vind og solkraft.

 

Reelt er CO2-utslipp i Norge alt for høye, samme hvilken måte en regner på!

[Sturle S]

Biomasse (i Damark) kan etter hvert fases ut ved å bruke hydrogen som produseres når det er overskudd av vind og solkraft.

Då må dei løyse eit vesentleg problem, som er lagring av hydrogen. Hydrogen krev veldig stort volum pr kWh. Då er det betre å bruke norske og svenske kraftmagasin og termisk lagring. Dessutan er verknadsgrada absurd låg. 20% frå straum til straum ved låg komprimering av hydrogenet. Det er mange billigare og meir realistiske måtar å lagre kraft på, som har mykje betre verknadsgrad. Her skisserer dei eit opplegg med ei sirkulasjons-varmepumpe som hevar temperaturen i vatnet når straumen er billig (= overskot). Det er ein god idé som gjev opptil 5 gonger meir varmeenergi enn dei brukar i elektrisk energi. Det er 25 gonger betre enn å produsere hydrogen av overskotet.

 

Biomasse er lett å lagre, og det er berre tull at CO2-utssleppa er 50% høgare enn ved brenning av fossilt kol. Med mindre biomassa vert lagra i ei myr, vil mesteparten av karbonet gå ut i atmosfæra att innan få år. Skal du unngå det, må du lage trekol (biokol) av biomassa, og blande det ned i jordsmonnet, men trekolproduksjon er òg ein eksoterm prosess som kan brukast til å generere straum og varme.

[Ketill Jacobsen]

 

Biomasse (i Damark) kan etter hvert fases ut ved å bruke hydrogen som produseres når det er overskudd av vind og solkraft.

Då må dei løyse eit vesentleg problem, som er lagring av hydrogen. Hydrogen krev veldig stort volum pr kWh. Då er det betre å bruke norske og svenske kraftmagasin og termisk lagring. Dessutan er verknadsgrada absurd låg. 20% frå straum til straum ved låg komprimering av hydrogenet. Det er mange billigare og meir realistiske måtar å lagre kraft på, som har mykje betre verknadsgrad. Her skisserer dei eit opplegg med ei sirkulasjons-varmepumpe som hevar temperaturen i vatnet når straumen er billig (= overskot). Det er ein god idé som gjev opptil 5 gonger meir varmeenergi enn dei brukar i elektrisk energi. Det er 25 gonger betre enn å produsere hydrogen av overskotet.

 

Biomasse er lett å lagre, og det er berre tull at CO2-utssleppa er 50% høgare enn ved brenning av fossilt kol. Med mindre biomassa vert lagra i ei myr, vil mesteparten av karbonet gå ut i atmosfæra att innan få år. Skal du unngå det, må du lage trekol (biokol) av biomassa, og blande det ned i jordsmonnet, men trekolproduksjon er òg ein eksoterm prosess som kan brukast til å generere straum og varme.

Et lite spørsmål! Kull, olje gass etc er lagret karbon i naturen. Etter som du sier så går omtrent alt karbonet fra biovirke opp i luften. Hvordan kan det da ha seg at vi allikevel har alt dette fossile karbonet (i forme av kull, olje og gass)?

 

En annen ting. Hvordan kan vi kun høste biomasse i det uendelige uten å gi noe tilbake til jordsmonnet. Hva med alt liv som er avhengig av råtnende planter etc (biomangfold)?

 

Jeg begynner å ane at verden er mye mer komplisert enn jeg trodde og at vi må i langt større grad enn tidligere tenkt la natur være uberørt og bygge ned minst mulig.

 

Vind og sol gir nok energi i dag. Biomasse bør vi være svært forsiktig med. Hele verden kan ikke importere 95% av biomasse brukt til forbrenning som Danmark gjør! Biomasse i Danmark må være en kortsiktig overgangsløsning (fra kull til 100% fornybart).

[Sturle S]

Et lite spørsmål! Kull, olje gass etc er lagret karbon i naturen. Etter som du sier så går omtrent alt karbonet fra biovirke opp i luften. Hvordan kan det da ha seg at vi allikevel har alt dette fossile karbonet (i forme av kull, olje og gass)?

Fordi det har hamna under vatn for millionar av år sidan og vorte dekka av sediement, slik at det ikkje har hatt tilgang til oksygen. Eg nemnde myr spesielt, for det er den viktigaste måten karbon vert langtidslagra på landjorda i dag.

 

I vanleg jordsmonn er det rikeleg med oksygen, sopp og bakteriar som bryt ned biomassa og produserer CO2.

 

En annen ting. Hvordan kan vi kun høste biomasse i det uendelige uten å gi noe tilbake til jordsmonnet. Hva med alt liv som er avhengig av råtnende planter etc (biomangfold)?

Mykje vert jo verande i jorsmonnet. Høgg du eit tre og kvistar det i skogen vert mykje over halvparten liggjande att.

 

Jeg begynner å ane at verden er mye mer komplisert enn jeg trodde og at vi må i langt større grad enn tidligere tenkt la natur være uberørt og bygge ned minst mulig.

Tja, vi treng jo mat og stader å bu.

 

Vind og sol gir nok energi i dag. Biomasse bør vi være svært forsiktig med. Hele verden kan ikke importere 95% av biomasse brukt til forbrenning som Danmark gjør! Biomasse i Danmark må være en kortsiktig overgangsløsning (fra kull til 100% fornybart).

Har du ei kjelde på 95%? Meir enn 20% av biomassa om vert brent til kraftproduksjon i Danmark er halm. Eg tvilar på at det kan løne seg å importere enorme mengder halm, som dette jordbrukslandet allereie har mykje av. I fylgje Energistyrelsen i Danmark importere dei ikkje eit einaste halmstrå til energiproduksjon i fjor, men du har kanskje betre kjelder? Danmark har både skogar, anna landbruksavfall og andre kjelder til biomasse, so påstanden om at 95% er importert tvilar eg sterkt på at stemmer. Endret 29. oktober 2019 av Sturle S

[Ketill Jacobsen]

Fordi det har hamna under vatn for millionar av år sidan og vorte dekka av sediement, slik at det ikkje har hatt tilgang til oksygen. Eg nemnde myr spesielt, for det er den viktigaste måten karbon vert langtidslagra på landjorda i dag.

 

I vanleg jordsmonn er det rikeleg med oksygen, sopp og bakteriar som bryt ned biomassa og produserer CO2.

 

Mykje vert jo verande i jorsmonnet. Høgg du eit tre og kvistar det i skogen vert mykje over halvparten liggjande att.

 

Tja, vi treng jo mat og stader å bu.

 

Har du ei kjelde på 95%? Meir enn 20% av biomassa om vert brent til kraftproduksjon i Danmark er halm. Eg tvilar på at det kan løne seg å importere enorme mengder halm, som dette jordbrukslandet allereie har mykje av. I fylgje Energistyrelsen i Danmark importere dei ikkje eit einaste halmstrå til energiproduksjon i fjor, men du har kanskje betre kjelder? Danmark har både skogar, anna landbruksavfall og andre kjelder til biomasse, so påstanden om at 95% er importert tvilar eg sterkt på at stemmer.

 

Takk for gode svar. Tror nok jordbruket etter hvert må tenke mer helhetlig med å føre overflødig grøde tilbake til jorden (som halm, trerester, andre planterester).

 

Jeg fant artikkelen om træpiller (pellets) i Danmark (se ing.dk) , hvorav 94% av forbruket var importert. Med forbrenning tenkte jeg særlig på varmekraftverkene i Danmark som er i ferd med å fase ut kull og erstatte det med pellets. I 2017 var forbruket av pellets 3,2 tonn totalt i Danmark og pellets stod for en tredjedel av biomassen til forbrenning. Jeg leser om Avedæreverket at det vil etter hvert bruke 1,2 tonn pellets i enhet 1. Den større enhet  2 vil også bli 100% kullfri i 2027 og da den er dobbelt så stor som enhet 1, så kan man forvente et forbruk på ca 2,4 million tonn.

 

En ny kran er satt opp som har en kapasitet på pellets (fra USA, Øst-Europa etc) på 800 tonn per time fra skip til land, altså maks 7 millioner tonn pellets i året!

 

Danmark har mange andre varmekraftverk der det samme skjer som ved Avedøre!

[Sturle S]

 

Har du ei kjelde på 95%? Meir enn 20% av biomassa om vert brent til kraftproduksjon i Danmark er halm. Eg tvilar på at det kan løne seg å importere enorme mengder halm, som dette jordbrukslandet allereie har mykje av. I fylgje Energistyrelsen i Danmark importere dei ikkje eit einaste halmstrå til energiproduksjon i fjor, men du har kanskje betre kjelder? Danmark har både skogar, anna landbruksavfall og andre kjelder til biomasse, so påstanden om at 95% er importert tvilar eg sterkt på at stemmer.

Takk for gode svar. Tror nok jordbruket etter hvert må tenke mer helhetlig med å føre overflødig grøde tilbake til jorden (som halm, trerester, andre planterester).

Tja, før var bråtebrann vanleg, for at ny grøde skulle få meir lys og vekse betre. Då er det kanskje betre å hauste halmen og brenne han i eit varmekraftverk?

 

Jeg fant artikkelen om træpiller (pellets) i Danmark (se ing.dk) , hvorav 94% av forbruket var importert. Med forbrenning tenkte jeg særlig på varmekraftverkene i Danmark som er i ferd med å fase ut kull og erstatte det med pellets. I 2017 var forbruket av pellets 3,2 tonn totalt i Danmark og pellets stod for en tredjedel av biomassen til forbrenning. Jeg leser om Avedæreverket at det vil etter hvert bruke 1,2 tonn pellets i enhet 1. Den større enhet  2 vil også bli 100% kullfri i 2027 og da den er dobbelt så stor som enhet 1, så kan man forvente et forbruk på ca 2,4 million tonn.

Det stemmer nok., men pellets står berre for vel 60% av biomassen som vert brend i danske varmekraftverk. Dvs at knapt 60% er importert, ikkje 95%. I tillegg importerer Danmark litt flis, ved, biodiesel og bioetanol, so vi kjem kanskje opp i ca 2/3 importert når vi reknar med alt.

 

En ny kran er satt opp som har en kapasitet på pellets (fra USA, Øst-Europa etc) på 800 tonn per time fra skip til land, altså maks 7 millioner tonn pellets i året!

 

Danmark har mange andre varmekraftverk der det samme skjer som ved Avedøre!

Trur ikkje du skal rekne med at den krana går for full kapasitet kvar time heil året. Avedøre har òg ein rein ham-kjel som brukar 130.000 tonn halm i året. I 2017 importerte Danmark 54284 TJ energi i form av pellets. Kor mange tonn det er veit eg ikkje, men eg veit at dei importerer mykje frå Noreg. Vi har mykje avfall frå sagbruk og papirproduksjon. Det vert til pellets og eksportert til m.a. Danmark. Mykje av dette avfallet var eit problem før.

[Ketill Jacobsen]

 

 

Har du ei kjelde på 95%? Meir enn 20% av biomassa om vert brent til kraftproduksjon i Danmark er halm. Eg tvilar på at det kan løne seg å importere enorme mengder halm, som dette jordbrukslandet allereie har mykje av. I fylgje Energistyrelsen i Danmark importere dei ikkje eit einaste halmstrå til energiproduksjon i fjor, men du har kanskje betre kjelder? Danmark har både skogar, anna landbruksavfall og andre kjelder til biomasse, so påstanden om at 95% er importert tvilar eg sterkt på at stemmer.

Takk for gode svar. Tror nok jordbruket etter hvert må tenke mer helhetlig med å føre overflødig grøde tilbake til jorden (som halm, trerester, andre planterester).

Tja, før var bråtebrann vanleg, for at ny grøde skulle få meir lys og vekse betre. Då er det kanskje betre å hauste halmen og brenne han i eit varmekraftverk?

 

Jeg fant artikkelen om træpiller (pellets) i Danmark (se ing.dk) , hvorav 94% av forbruket var importert. Med forbrenning tenkte jeg særlig på varmekraftverkene i Danmark som er i ferd med å fase ut kull og erstatte det med pellets. I 2017 var forbruket av pellets 3,2 tonn totalt i Danmark og pellets stod for en tredjedel av biomassen til forbrenning. Jeg leser om Avedæreverket at det vil etter hvert bruke 1,2 tonn pellets i enhet 1. Den større enhet  2 vil også bli 100% kullfri i 2027 og da den er dobbelt så stor som enhet 1, så kan man forvente et forbruk på ca 2,4 million tonn.

Det stemmer nok., men pellets står berre for vel 60% av biomassen som vert brend i danske varmekraftverk. Dvs at knapt 60% er importert, ikkje 95%. I tillegg importerer Danmark litt flis, ved, biodiesel og bioetanol, so vi kjem kanskje opp i ca 2/3 importert når vi reknar med alt.

 

En ny kran er satt opp som har en kapasitet på pellets (fra USA, Øst-Europa etc) på 800 tonn per time fra skip til land, altså maks 7 millioner tonn pellets i året!

 

Danmark har mange andre varmekraftverk der det samme skjer som ved Avedøre!

Trur ikkje du skal rekne med at den krana går for full kapasitet kvar time heil året. Avedøre har òg ein rein ham-kjel som brukar 130.000 tonn halm i året. I 2017 importerte Danmark 54284 TJ energi i form av pellets. Kor mange tonn det er veit eg ikkje, men eg veit at dei importerer mykje frå Noreg. Vi har mykje avfall frå sagbruk og papirproduksjon. Det vert til pellets og eksportert til m.a. Danmark. Mykje av dette avfallet var eit problem før.

Danmark importerte 3 millioner tonn pellets i 2017 og minimalt fra Norge (det henvises kun til andre land i det jeg har lest). Avedøre brenner halm, men i stadig større grad pellets (de har begrenset mengde med halm, og må derfor erstatte kullet med noe annet, som er pellets fra utlandet).

[Sturle S]

Danmark importerte 3 millioner tonn pellets i 2017 og minimalt fra Norge (det henvises kun til andre land i det jeg har lest). Avedøre brenner halm, men i stadig større grad pellets (de har begrenset mengde med halm, og må derfor erstatte kullet med noe annet, som er pellets fra utlandet).

Jadå, eg er klår over at Danmark importerer pellets til både fyring i kraftverk og fyring i private heimar. (Og Noreg importerer store mengder ved, sjølv om vi har godt med skog.) Likevel trur eg ikkje påstanden din om at Danmark importerer 95% av all biomasse til forbrenning stemmer. Biomasse er mykje meir enn pellets.

[Ketill Jacobsen]

Jadå, eg er klår over at Danmark importerer pellets til både fyring i kraftverk og fyring i private heimar. (Og Noreg importerer store mengder ved, sjølv om vi har godt med skog.) Likevel trur eg ikkje påstanden din om at Danmark importerer 95% av all biomasse til forbrenning stemmer. Biomasse er mykje meir enn pellets.

 

Det kommer vel godt fram (i etterfølgende innlegg) at påstanden min egentlig gjaldt biomasse som blir brukt i danske varmekraftverk og særlig knyttet til en rask overgang til pellets i fra kull. Men min opprinnelige påstand var svært sleivet/polemisk (og burde ha vært presisert)!