Dama vil vise meg frem for vennene sine..

[AnonymDiskusjon]

Som tittelen sier, det er sikkert ikke unormalt at damer ønsker dette. Vi har vært i et langdistanseforhold i 8 mnd uten at vi har møtt vennene til hverandre, men nå vil hun vise meg frem til to vennepar av henne.

 

Hun har planlagt at første møte med vennepar 1 skal være over en kopp kaffe på en kafè i byen på lørdag.

Deretter skal vi ut å spise på en finere resturant med vennepar 2 av henne på tirsdag.

Jeg har aldri møtt venninnene hennes eller kjærestene deres, så dette blir første møte.

 

Er det bare jeg som hater å måtte møte nye folk over en kaffe eller mat? Liker personlig å ha det fredelig når jeg spiser, så når jeg plutselig må konsentrere meg om å føre en samtale og bli kjent med fremmede mennesker samtidig som jeg fortærer en kylling, så blir det veldig ukomfortabelt for meg.

 

Noen forslag til andre ting å gjøre enn å spise mat eller drikke kaffe? Hater å havne i situasjoner der man er nødt å stirre hverandre i øyene og streve etter å finne en flytende samtale. Spesielt når jeg ikke er en sjenert person fra før som ikke er flink å snakke.

Anonymous poster hash: 473c9...854

[BuffyAnneSummers]

Spis før dere drar så du kan fokusere mer på samtalen. 

[Corp Por]

Du er ikke alene.

Restaurant og kafé er også for min del en av de verste settingene å bli kjent med nye folk.

 

Det er ikke et naturlig miljø for meg og det legger for mye press på samtale.

 

Men vi er forskjellige.

[Isbilen]

Gå på tur, gjerne et sted det er bratt. Stillhet blir ikke så pinlig når folk har nok med å gispe etter pusten og holde balansen.

[Bytex]

Du trenger jo ikke å bryte i deg en hamburgertallerken eller en hel fettete kylling, går an å bare ta en stor kopp kaffe så det er lettere å holde praten i gang.

Endret 24. oktober 2019 av Bytex

[insolvent]

Det er da bare hyggelig å treffe folk?? Om det er på kafe eller restaurant? 

[Rookie_NO]

Prøv å foreslå et sted der dere kan gjøre en aktivitet samtidig som dere kan holde en samtale gående.

Spill shuffleboard, dart eller noe samtidig som dere tar en øl. I Oslo så har vi "Syng" som er en kjede karaoke-pub'er, eller "Oslo Camping" som har innendørs minigolf...

[Taurean]

Jeg var i tvil om jeg skulle poste det her, for jeg er litt på gjerdet, men likevel er det mest generelle tanker jeg har ^^

 

 

Er jo et evig dilemma, det der. For damer er det ofte mer viktig psykologisk å ha folk å prate med. Betyr mer for dem enn for menn. Så der har du det, hvor mye tomt tåkeprat skal du gidde å finne deg i for et forhold ^^ Ho forventer sikkert at du skal være helt genuin og huske aaaalt de har å fortelle, og samtidig utlevere deg og være så interessert i alt mulig. Glemmer du noen få små detaljer, så får du høre det! Da er du bryløs, uempatisk og uinteressert, og må skjerpe deg ^^

 

Du har forplikta deg til et forhold, etter den søte kløe kommer den sure svie ^^ Du har solgt livet ditt ;D Nå må du begynne å late som du er interessert i alle deres gjøren og laden ^^ Og du forventes sikkert å ha 5-6 venner selv som du skal vite alt og utlevere om etter hvert. For mange damer er det ikke nok å bare være en godhjertet, ærlig og vennlig person. Du skal ha et sosialt nettverk også, og "være noen". Har du ikke dét, er du bare en asosial grinebiter ^^

 

Hehe, er som Målfrid sier om Karl i Mot i brøstet, ca halvveis ut i alle programmene; "Visste jo ikke at du var en asosial grinebiter da" ^^ hehehe. Tror det er mange damer som har tenkt sånn om menna sine, når de finner ut (for menn som har lyvd da) at de ikke var så perfekte likevel. Men kanskje damer som har hatt for høye tanker om menn de har likt også. Og for høye forventninger.

 

Men jeg mener at joda, jeg kan godt bli med å møte og bli kjent, men jeg forventer -ikke- å bli super-bestevenner på første møte. Jeg forbeholder meg retten til å være fri i hodet og ha mine meninger for meg selv. Når man er i et forhold, så er det helt annerledes enn å ha venner og "nettverk" av bekjente. I hvert fall for meg. Det skal liksom være ens sjelevenn som man deler alt med, en livsledsager. Hvis jeg forventes å bli for privat med hennes venner, og vi ikke skal ha så mye privat for oss selv, da blir det bare falskt og overfladisk. Og da lar jeg heller være med alt sammen.

 

Dét er litt av grunnen til at jeg velger å ikke ha så mange venner. Den dagen jeg finner en samboer, så har jeg mer tid å bruke på forholdet. Man kan ha interesser og hobbyer ved siden av, men skal man blande hundre venner inn i det, så blir det bare et salig kaos av tillitsproblemer og intriger. Ender vanligvis alltid opp sånn, problemer og surr.

 

Men greit nok, finner man noen man -har- kjemi med, og trives i selskap med, da er det noe annet. Men det er jo sjelden det er mulig når man er i et forhold, etter min erfaring. Man kan ikke være seg selv på den samme måten rundt andre vennepar, som man er med sin partner. Og da blir det poengløst for meg, for jeg klarer ikke å gjøre meg til og være falsk. I hvert fall ikke i særlig stor grad eller i lang tid. Da må jeg tvinge meg veldig.

 

 

Har vært flere ganger jeg har sitti på buss og hørt voksne par skal liksom være sosiale, og prater så høylytt, ingen klasse eller tanke om de rundt seg, men det er bare tomt tåkeprat og dårlige spøker .. jeg har lurt på hvordan de i det hele tatt orker å sitte og holde på sånn ^^ Og særlig en hel kveld!! Jeg hadde måtte drikke en hel flaske whisky før jeg hadde klart å holde ut med sånt en hel kveld. Jeg husker ikke engang hva de snakket om, så kjedelig var det ^^ Bare tomt tullprat som jeg ikke tror noen hadde forstått noe av. Det blir på nivå med slike revyer og disse stand-up showene med tusenvis av mennesker hvor alle liksom ler av spøkene, men ingen forstår en dritt av dem. Jeg gjør i hvert fall ikke det, har aldri sett noe mer kjedelig enn slike revyer og programmer.

 

Jeg vet ikke hvorfor folk orker å holde på sånn. Jeg tror det har med at de aldri har levd, hatt noen problemer, livet har vært så lekende lett at slikt tomprat blir i seg selv interessant. Dét er spenning nok for dem.

 

 

Dette ble kanskje litt stigmatiserende, så jeg beklager hvis det blir oppfattet sånn. Det var en litt ekstrem mening fra min side. Jeg liker den trivelige samtalen, og dømmer sjelden folk. Det var bare enkelthendelser som traff meg i svake øyeblikk, som jeg valgte å fortelle om ^^ Så sånn er det.

Endret 26. oktober 2019 av Taurean

[Corp Por]

Så enig.

Jeg sliter virkelig med meningsløst svada prat.

Det går liksom greit på jobb - siden her må man omgås folk man ikke deler interesser med og man må opprettholde en viss dialog.

Der kan jeg være med på samtaler om bil, fotball, nyheter og annet gjesp. Men da får jeg også betalt for det...

 

Hjemme foretrekker jeg å omgås folk som deler mine interesser. Hvis ikke foretrekker jeg at settingen er av en slik art at man enten kan distraheres av f.eks en aktivitet eller et spesifikt tema. Derfor blir kafé o.l normalt sett veldig lite aktuelt for min del.

[Galaxyx32]

Synes du skal dra, være hyggelig og være deg selv, prøv bli kjent med de, hvis ikke de skulle like deg så gir du faen.

[Exilition]

Jeg var i tvil om jeg skulle poste det her, for jeg er litt på gjerdet, men likevel er det mest generelle tanker jeg har ^^

 

 

Er jo et evig dilemma, det der. For damer er det ofte mer viktig psykologisk å ha folk å prate med. Betyr mer for dem enn for menn. Så der har du det, hvor mye tomt tåkeprat skal du gidde å finne deg i for et forhold ^^ Ho forventer sikkert at du skal være helt genuin og huske aaaalt de har å fortelle, og samtidig utlevere deg og være så interessert i alt mulig. Glemmer du noen få små detaljer, så får du høre det! Da er du bryløs, uempatisk og uinteressert, og må skjerpe deg ^^

 

Du har forplikta deg til et forhold, etter den søte kløe kommer den sure svie ^^ Du har solgt livet ditt ;D Nå må du begynne å late som du er interessert i alle deres gjøren og laden ^^ Og du forventes sikkert å ha 5-6 venner selv som du skal vite alt og utlevere om etter hvert. For mange damer er det ikke nok å bare være en godhjertet, ærlig og vennlig person. Du skal ha et sosialt nettverk også, og "være noen". Har du ikke dét, er du bare en asosial grinebiter ^^

 

Hehe, er som Målfrid sier om Karl i Mot i brøstet, ca halvveis ut i alle programmene; "Visste jo ikke at du var en asosial grinebiter da" ^^ hehehe. Tror det er mange damer som har tenkt sånn om menna sine, når de finner ut (for menn som har lyvd da) at de ikke var så perfekte likevel. Men kanskje damer som har hatt for høye tanker om menn de har likt også. Og for høye forventninger.

 

Men jeg mener at joda, jeg kan godt bli med å møte og bli kjent, men jeg forventer -ikke- å bli super-bestevenner på første møte. Jeg forbeholder meg retten til å være fri i hodet og ha mine meninger for meg selv. Når man er i et forhold, så er det helt annerledes enn å ha venner og "nettverk" av bekjente. I hvert fall for meg. Det skal liksom være ens sjelevenn som man deler alt med, en livsledsager. Hvis jeg forventes å bli for privat med hennes venner, og vi ikke skal ha så mye privat for oss selv, da blir det bare falskt og overfladisk. Og da lar jeg heller være med alt sammen.

 

Dét er litt av grunnen til at jeg velger å ikke ha så mange venner. Den dagen jeg finner en samboer, så har jeg mer tid å bruke på forholdet. Man kan ha interesser og hobbyer ved siden av, men skal man blande hundre venner inn i det, så blir det bare et salig kaos av tillitsproblemer og intriger. Ender vanligvis alltid opp sånn, problemer og surr.

 

Men greit nok, finner man noen man -har- kjemi med, og trives i selskap med, da er det noe annet. Men det er jo sjelden det er mulig når man er i et forhold, etter min erfaring. Man kan ikke være seg selv på den samme måten rundt andre vennepar, som man er med sin partner. Og da blir det poengløst for meg, for jeg klarer ikke å gjøre meg til og være falsk. I hvert fall ikke i særlig stor grad eller i lang tid. Da må jeg tvinge meg veldig.

 

 

Har vært flere ganger jeg har sitti på buss og hørt voksne par skal liksom være sosiale, og prater så høylytt, ingen klasse eller tanke om de rundt seg, men det er bare tomt tåkeprat og dårlige spøker .. jeg har lurt på hvordan de i det hele tatt orker å sitte og holde på sånn ^^ Og særlig en hel kveld!! Jeg hadde måtte drikke en hel flaske whisky før jeg hadde klart å holde ut med sånt en hel kveld. Jeg husker ikke engang hva de snakket om, så kjedelig var det ^^ Bare tomt tullprat som jeg ikke tror noen hadde forstått noe av. Det blir på nivå med slike revyer og disse stand-up showene med tusenvis av mennesker hvor alle liksom ler av spøkene, men ingen forstår en dritt av dem. Jeg gjør i hvert fall ikke det, har aldri sett noe mer kjedelig enn slike revyer og programmer.

 

Jeg vet ikke hvorfor folk orker å holde på sånn. Jeg tror det har med at de aldri har levd, hatt noen problemer, livet har vært så lekende lett at slikt tomprat blir i seg selv interessant. Dét er spenning nok for dem.

Den her syns jeg fortjener en high five?

[Theo343]

Jeg var i tvil om jeg skulle poste det her, for jeg er litt på gjerdet, men likevel er det mest generelle tanker jeg har ^^

 

 

Er jo et evig dilemma, det der. For damer er det ofte mer viktig psykologisk å ha folk å prate med. Betyr mer for dem enn for menn. Så der har du det, hvor mye tomt tåkeprat skal du gidde å finne deg i for et forhold ^^ Ho forventer sikkert at du skal være helt genuin og huske aaaalt de har å fortelle, og samtidig utlevere deg og være så interessert i alt mulig. Glemmer du noen få små detaljer, så får du høre det! Da er du bryløs, uempatisk og uinteressert, og må skjerpe deg ^^

 

Du har forplikta deg til et forhold, etter den søte kløe kommer den sure svie ^^ Du har solgt livet ditt ;D Nå må du begynne å late som du er interessert i alle deres gjøren og laden ^^ Og du forventes sikkert å ha 5-6 venner selv som du skal vite alt og utlevere om etter hvert. For mange damer er det ikke nok å bare være en godhjertet, ærlig og vennlig person. Du skal ha et sosialt nettverk også, og "være noen". Har du ikke dét, er du bare en asosial grinebiter ^^

 

Hehe, er som Målfrid sier om Karl i Mot i brøstet, ca halvveis ut i alle programmene; "Visste jo ikke at du var en asosial grinebiter da" ^^ hehehe. Tror det er mange damer som har tenkt sånn om menna sine, når de finner ut (for menn som har lyvd da) at de ikke var så perfekte likevel. Men kanskje damer som har hatt for høye tanker om menn de har likt også. Og for høye forventninger.

 

Men jeg mener at joda, jeg kan godt bli med å møte og bli kjent, men jeg forventer -ikke- å bli super-bestevenner på første møte. Jeg forbeholder meg retten til å være fri i hodet og ha mine meninger for meg selv. Når man er i et forhold, så er det helt annerledes enn å ha venner og "nettverk" av bekjente. I hvert fall for meg. Det skal liksom være ens sjelevenn som man deler alt med, en livsledsager. Hvis jeg forventes å bli for privat med hennes venner, og vi ikke skal ha så mye privat for oss selv, da blir det bare falskt og overfladisk. Og da lar jeg heller være med alt sammen.

 

Dét er litt av grunnen til at jeg velger å ikke ha så mange venner. Den dagen jeg finner en samboer, så har jeg mer tid å bruke på forholdet. Man kan ha interesser og hobbyer ved siden av, men skal man blande hundre venner inn i det, så blir det bare et salig kaos av tillitsproblemer og intriger. Ender vanligvis alltid opp sånn, problemer og surr.

 

Men greit nok, finner man noen man -har- kjemi med, og trives i selskap med, da er det noe annet. Men det er jo sjelden det er mulig når man er i et forhold, etter min erfaring. Man kan ikke være seg selv på den samme måten rundt andre vennepar, som man er med sin partner. Og da blir det poengløst for meg, for jeg klarer ikke å gjøre meg til og være falsk. I hvert fall ikke i særlig stor grad eller i lang tid. Da må jeg tvinge meg veldig.

 

 

Har vært flere ganger jeg har sitti på buss og hørt voksne par skal liksom være sosiale, og prater så høylytt, ingen klasse eller tanke om de rundt seg, men det er bare tomt tåkeprat og dårlige spøker .. jeg har lurt på hvordan de i det hele tatt orker å sitte og holde på sånn ^^ Og særlig en hel kveld!! Jeg hadde måtte drikke en hel flaske whisky før jeg hadde klart å holde ut med sånt en hel kveld. Jeg husker ikke engang hva de snakket om, så kjedelig var det ^^ Bare tomt tullprat som jeg ikke tror noen hadde forstått noe av. Det blir på nivå med slike revyer og disse stand-up showene med tusenvis av mennesker hvor alle liksom ler av spøkene, men ingen forstår en dritt av dem. Jeg gjør i hvert fall ikke det, har aldri sett noe mer kjedelig enn slike revyer og programmer.

 

Jeg vet ikke hvorfor folk orker å holde på sånn. Jeg tror det har med at de aldri har levd, hatt noen problemer, livet har vært så lekende lett at slikt tomprat blir i seg selv interessant. Dét er spenning nok for dem.

Huff, det er som å høre hvordan mange har det på jobb Og det gjør man frivillig.

 

Hva gjør man ikke for penger og status sier jeg.

Endret 26. oktober 2019 av Theo343

[Gloria]

Som tittelen sier, det er sikkert ikke unormalt at damer ønsker dette. Vi har vært i et langdistanseforhold i 8 mnd uten at vi har møtt vennene til hverandre, men nå vil hun vise meg frem til to vennepar av henne.

 

Hun har planlagt at første møte med vennepar 1 skal være over en kopp kaffe på en kafè i byen på lørdag.

Deretter skal vi ut å spise på en finere resturant med vennepar 2 av henne på tirsdag.

Jeg har aldri møtt venninnene hennes eller kjærestene deres, så dette blir første møte.

 

Er det bare jeg som hater å måtte møte nye folk over en kaffe eller mat? Liker personlig å ha det fredelig når jeg spiser, så når jeg plutselig må konsentrere meg om å føre en samtale og bli kjent med fremmede mennesker samtidig som jeg fortærer en kylling, så blir det veldig ukomfortabelt for meg.

 

Noen forslag til andre ting å gjøre enn å spise mat eller drikke kaffe? Hater å havne i situasjoner der man er nødt å stirre hverandre i øyene og streve etter å finne en flytende samtale. Spesielt når jeg ikke er en sjenert person fra før som ikke er flink å snakke.

 

Anonymous poster hash: 473c9...854

 

 

Man kan løpe vekk fra alt man synes er skummelt i livet, eller så kan man møte frykten og bli en sterkere person i samme slengen. Your choice Å kunne snakke med folk mens man spiser er jo noe jeg tenker er en relativt grunnleggende "ferdighet" i den sosiale arena, så jeg tenker det er virkelig ikke noe du burde unngå. Jeg har ikke tellingen på hvor mange kleine samtaler jeg har måttet oppleve, men etterhvert så blir man liksom litt immun og det blir liksom ikke så veldig big deal om det skulle skje i blant. Virker som det er verst for den andre personen, der de vrir og vrenger på seg hver gang det blir en stillhet i samtalen.

 

Det finnes virkelig bedre ting å fokusere på i livet enn hvorvidt man spiller et sosialt spill 100% perfekt. So what om vennene hennes synes du er en jævla amøbe. Du vet jo hvem du er og hva du vil i livet (håper jeg)

[Gavekort]

Moderatormelding

7 innlegg med krangling ble fjernet.

Tilbakemelding tas på PM