ADHD og oppdragelse

[AnonymDiskusjon]

Jeg er litt rådvill her.

Jeg har en gutt på 13 år som har ADHD med medfølgende utfordringer.

Han sliter med mangel på impulskontroll og evne til å se frem i tid.

Han har fått en forutsigbar oppvekst med kjente konsekvenser for å bryte regler. De siste årene har han vært «enkel» å ha med å gjøre.

Men de siste ukene har den dårlige oppførselen økt igjen. Og det er blitt mye konsekvenser.

 

Det siste han har gjort er å «spøle» med den elektriske sparkesykkelen han fikk låne av lillebroren. Han har fått beskjed flere ganger før når han har lånt den at den blir ødelagt av slik bruk. Nå må sparkesykkelen ha nytt hjul, det koster ca 1000 kroner.

Vanligvis ville jeg latt han kjøpe nytt, men dette er ekstremt mye penger for han. Han har ingen penger nå så alternativet er å bruke pengene han får til jul.

 

Er jeg for streng om han må bruke julepengene sine?

Andre forslag til virkningsfull konsekvens?

 

Anonymous poster hash: a9a8b...132

[Corp Por]

I min mening er barnet selv alltid best tjent, på lang sikt, med å erfare konsekvenser. Det kommer en dag da han uansett på ta ansvar for sine handlinger i samfunnet og din jobb er å forberede ham på dette.

 

Min personlige synsing er at din løsning er god, og du trenger bare vurdere hvorvidt og i såfall hvor mye du bør hjelpe med denne summen sammenlignet med i hvor stor grad du føler at han hadde forutsetninger for å forstå konsekvensene.

 

 

 

En annen ting er at juletida kanskje er en tid man ikke vil ødelegge for mye. Så kanskje det vil være smartere å gi begge brødrene en jobb hvorpå han eldste blir "trukket i lønn" for beløpet du anser som passende ifht din vurdering som ovenfor. Da vil konsekvensen bli understreket uten at jula blir påvirket. Hvis du tilfeldigvis har et skjul som skal rives, ved som skal stables e.l

[WiiBoy]

I min mening er barnet selv alltid best tjent, på lang sikt, med å erfare konsekvenser. Det kommer en dag da han uansett på ta ansvar for sine handlinger i samfunnet og din jobb er å forberede ham på dette.

 

Min personlige synsing er at din løsning er god, og du trenger bare vurdere hvorvidt og i såfall hvor mye du bør hjelpe med denne summen sammenlignet med i hvor stor grad du føler at han hadde forutsetninger for å forstå konsekvensene.

 

 

 

En annen ting er at juletida kanskje er en tid man ikke vil ødelegge for mye. Så kanskje det vil være smartere å gi begge brødrene en jobb hvorpå han eldste blir "trukket i lønn" for beløpet du anser som passende ifht din vurdering som ovenfor. Da vil konsekvensen bli understreket uten at jula blir påvirket. Hvis du tilfeldigvis har et skjul som skal rives, ved som skal stables e.l

Har du erfaringer med ADHD barn? De har ikke nødvendigvis de samme tankemønstrene som andre barn, og tar derfor ikke alltid sammenhengen mellom adferd og konsekvens like godt, ei heller så har de alltid like mye "skyld" i handlingene sine som andre, ettersom de ofte ikke har samme impulskontrollen. Det er derfor viktig å kun gi råd om man har relevant erfaring.

[Corp Por]

Har du erfaringer med ADHD barn? De har ikke nødvendigvis de samme tankemønstrene som andre barn, og tar derfor ikke alltid sammenhengen mellom adferd og konsekvens like godt, ei heller så har de alltid like mye "skyld" i handlingene sine som andre, ettersom de ofte ikke har samme impulskontrollen. Det er derfor viktig å kun gi råd om man har relevant erfaring.

Nei, jeg har ikke erfaring med barn som har diagnosen. Derfor passet jeg på å påpeke at evt straffenivå bør vurderes ifht barnets evne til å forstå.

 

Jeg mener allikevel at det aldri er for tidlig å jobbe med mestring og ansvarsfølelse. Jo tidligere man begynner desto bedre rustet vil barnet være når det skal ut i voksenlivet og må forholde seg til de samme normer som gjelder for enhver annen uavhengig av diagnose.

[€uropa]

Jeg vet ikke hva som er passe strengt. Du kan eventuelt vurdere om sønnen din bare skal betale en andel av hjulet.

 

Og et annet forslag uten at jeg har nevneverdig erfaring med barn med ADHD: Senere bør kanskje konsekvensen komme tidligere i form av at han ikke får bruke sparkesykkelen hvis ikke han behandler den pent.

[Skandinav]

Invader Zim kommer med kloke råd. Imidlertid er det råd som fungerer best på barn uten adferdsforstyrrelser.
Wiiboy på sin side peker på noe som er essensielt hos barn med ADHD, nemlig den manglende evnen til å koble adferd med konsekvens.

Så hva skal man finne på? Skal barn med ADHD slippe unna bare fordi de har ADHD? Noe som Zim også påpeker vil kunne lage krøll når de skal ut i voksenlivet.

Det er veldig viktig å være klar over at ADHD manifesterer seg ulikt hos hver person. Det som tilsynelatende kan virke som rett måte å effektuere konsekvenser på det ene barnet, ikke nødvendigvis er rett for det andre.

 

Jeg ville ha tatt praten med 13-åringen om at han i utgangspunktet må erstatte hjulet fordi uansett hvordan eller hvorfor det skjedde, så er konsekvensen den samme - erstatningsplikt.

-"De eneste pengene du har, er julegavepenger. Men de vil jeg ikke ta fra deg. Derfor lurer jeg på om du har noen forslag på hvordan du kan gjøre opp for deg. Du kan ta husarbeid, måking, hagearbeid, eller annet."

Ellers er pubertet og ADHD en tid med mange utfordringer for alle parter. Hjernen er under total ombygging. Her må man bruke mye tid på å opprettholde gode relasjoner. Det er svært viktig å snakke med ungen. Bruk ART-metoden og DUÅ, det vil lønne seg.
Hvis barnet er medisinert, husk å ta samtalene mens medisiner fremdeles virker. Typisk er det nytteløst å ta praten kl 18 hvis barnet bare går på Concerta.

[Skyggespilleren]

Jeg har AD(H)D, og handlinger = konsekvenser ihht. oppdragelse hadde null effekt på meg når jeg vokste opp. Samme med tidsperspektiv, forståelsen av penger/verdier etc. Jeg har fremdeles problemer med å forholde meg til disse på den fornuftige måten jeg vet jeg burde.

F.eks. å estimere antall timer jobbet for å erstatte et ødelagt objekt var (og er fremdeles – men i mindre grad) vanskelig for meg å forholde meg til. Grunnen til dette er nok problemer med tidsperspektivet. En 7,5-timers arbeidsdag kan føles ut som 2 timer ene dagen, mens andre dager kan samme tidsrom føles ut som en uke. Det spiller ingen rolle om det er noe "gøy" jeg driver med eller ikke, og er upåvirket av mine forsøk på selvregulering.

Jeg vokste opp med relativt strenge rammer, noe som ikke førte til noen positiv påvirkning av oppdragelse, men heller forakt for at foreldrene mine aldri var villige til å forstå, eller prøvde å sette seg inn i hvorfor jeg (mis)oppfattet ting.

Ble diagnostisert i voksen alder, og da falt bitene på plass. Vi har et supert forhold nå, og alle ser på hele oppveksten mer som en misforståelse. Jeg var udiagnostisert og burde blitt medisinert i barndommen, men hverken de eller jeg hadde noen anelse om at at jeg hadde noen lidelse da jeg fungerte både på skolen, fritiden og i det sosiale liv med relativt lav innsats. 

Jeg var ikke hyperaktiv og "voldsom", slik som mange andre med ADHD. Men dersom noe ble ødelagt, fikset jeg det enten selv, eller bare glemte hele situasjonen og fant noe nytt og spennende som underholdt meg i stedet. 

Jeg har ikke svaret ihht. oppdragelse, da jeg ikke har opplevelsen av at konsekvenser, straff etc. noen gang har "lært" meg noen ting. Dersom noe gikk for langt, fant jeg bare en måte å fikse det på. Opplevde aldri ubehagelige situasjoner som straff heller. For å være helt ærlig, var (og er) "kniper" nærmere en positiv utfordring enn negativt ubehag for meg, personlig. 

Det jeg kan si for min egen del som jeg savnet i oppveksten, var at noen prøvde å forstå. Jeg tror absolutt at det å prate til/om følelser er noe av det mer nyttige du kan gjøre. Vær genuint nysgjerrig på hvordan hjernen til barnet ditt fungerer, og spør gjerne hvordan han tenker. Om du bryr deg, kanskje han selv blir bevisst på seg selv og sine handlinger. Selvinnsikt var min redning. Det å forstå seg selv, og det å utvikle en sunn form for skam rundt negativ oppførsel trumfer autoritet, rammer og oppdragelse overlegent.   

TLDR; Tidsperspektiv er kjernen av problemet, slik at alt som har med "noe som kanskje kommer til å skje" som det å få skjenn, det å ikke ha penger, det å måtte gjøre noe ubehagelig fungerer dårlig (hvertfall gjorde det det for meg). Fokuser på selvinnsikt, og ikke minst, lær barnet å mestre sine følelser. Både positive og negative.

Endret 11. desember 2019 av Skyggespilleren