Miljødirektoratets forslag om forbod mot eingongsprodukt i plast.

[KalleKanin]

Dette er ikke forbrukernes feil heller. Hvis man vokser opp i den tro at alt skal se ut på en viss måte så blir man selvsagt skeptisk til bananer med mørke flekker, gulerøtter i ulike størrelser med jord på, kjøtt som ikke kommer vakumpakket, osv. Holdningene kan endres, men da må først noe forandres.

Å si at det ikke er forbrukernes feil, blir vel å skyve ansvaret fra seg?

Hvem sin feil er det ellers at ikke forbrukere liker bananer med mørke flekker?

"Blaim the society"?

 

Myndighetene må nok legge til rette for, og stimulere holdningsendringer, men til syvende og sist er det forbrukerne som er årsaken til problemet.

Så blir det et spørsmål om hvor mye tvang myndighetene skal bruke, evt. kan bruke før folk nekter.

 

Det beste er om man klarer å få til endringer som BÅDE er bra for mmiljøet OG som gjør at folk fortsatt slipper "å spise bananer med mørke flekker".

 

Jeg har ikke noe godt svar, men man må passe på å ikke prøve å løse et problem som ikke finnes:

https://www.nettavisen.no/na24/derfor-er-papirposer-mye-dyrere-enn-plast---og-ikke-bedre-for-miljoet/3423443011.html

 

"- Undersøkelser viser at plastbæreposene utgjør et ubetydelig forsøplingsproblem i Norge. Miljøverndepartementet ba tidligere i år Statens forurensningstilsyn (SFT) vurdere miljøkonsekvensene av forskjellige typer bæreposer. Norconsult har bistått SFT. Vurderingen viser at plastposer i et livsløpsperspektiv totalt sett kommer bedre ut miljømessig enn papirposer, skrev SFT/Miljødirektoratet i 2008."

 

Man bør gjøre gode livsløpsundersøkelser før man innfører forbud.

Kanskje klarer man å løse problemet på måter som gjør at forbukerne slipper å endre seg for mye, og som samtidig ikke er så galt for miljøet.

[KalleKanin]

Og ellers noe som det hadde vært morsomt med mer fokus på, er det saliggjørende at all mat skal lages fra bunnen og være så "naturlig".

Hvor miljøvennlig er egentlig det?

 

Ofte når jeg lager ting "fra bunnen", må jeg kjøpe inn råvarer som jeg ikke bruker ofte nok, og så ender det med at jeg må kaste deler av råvarene.

 

Det at posesupper produseres sentralt gir nok minimalt med svinn av råvarer. Produsenten kan sikkert også i større grad bruke tomater som ikke "ser så bra ut" osv.

 

Posesuppe har jo også veldig lang holdbarhet.

 

I tillegg vil transportbehovet gå ned:

Å transportere råvarene helt ut til kunden krever jo mye mer plass og vekt enn å frakte en liten pose med ferdig posesuppe ut til kunden.

 

 

I denne linken påstås følgende:

https://www.barebramat.no/inspirasjon/kan-posesuppe-vaere-et-gront-og-godt-valg/

"Hovedårsaken til at våre supper gir betydelig lavere miljøbelastning enn en tilsvarende hjemmelaget variant, er knyttet til transport av ingredienser. Råvarene i suppen tørkes tett på der de dyrkes, dermed unngår man å frakte store mengder vann. Og med det reduseres klimagassutslippene ved transport også betraktelig. Ta for eksempel TORO tomatsuppe; Siden tomatene tørkes der de dyrkes, så er tomatsuppen rundt 80 prosent mer miljøvennlig enn hjemmelaget tomatsuppe basert på hermetiske tomater."

Endret 28. oktober 2019 av KalleKanin

[BuffyAnneSummers]

Løsningen er å forandre holdingen blant folket. Nå forventer alle flekkfrie bananer fordi det er det de får kjøpt i butikken, så naturligvis er dette nå hvordan frukten burde se ut om den er spiselig. Jeg spiste i går en banan som var mørk nesten på hele skallet, nice og fin banan inni. Det er den holdningen vi må få inn i hodet på forbrukerne, for det hjelper ikke å bare peke fingre mot alle sammen og si ''fy deg og fy deg!''. 

Noe må såklart gjøres, men det er bedriftene, og statens, ansvar å sørge for at forbrukerne er velinformerte om produktene de faktisk selger til forbrukerne. 
 

[Atib Azzad]

Og ellers noe som det hadde vært morsomt med mer fokus på, er det saliggjørende at all mat skal lages fra bunnen og være så "naturlig".

Hvor miljøvennlig er egentlig det?

 

Ofte når jeg lager ting "fra bunnen", må jeg kjøpe inn råvarer som jeg ikke bruker ofte nok, og så ender det med at jeg må kaste deler av råvarene.

 

Det at posesupper produseres sentralt gir nok minimalt med svinn av råvarer. Produsenten kan sikkert også i større grad bruke tomater som ikke "ser så bra ut" osv.

 

Dette med å lage mat fra bunnen dreier seg ikke nødvendigvis om klima.

Det har i større grad noe å gjøre med helse, at man har kontroll på alt man putter i maten, generellt smak, og selfølgelig følelsen av mestring.

(Her er det jo avgjørende hvor man får tak i råvarene også, om man kjøper fra lokal gård, vil jo gi et annet utfall enn om man kjøper konflikt-avokadoer fra peru.)

Men at du ender opp med å kaste matvarer, kan vel ikke brukes som et argument mot mat fra bunnen.

Om jeg kjøpte posesuppe, bare for å helle alt i bosset, kunne jeg ikke dermed slå fast at posesuppe er lite mettende.

 

Når det er sagt, har du nok rett í, at posesuppe er en temmelig effektiv produksjonsmåte, spørsmålet er vel om næringsverdien er til stedet i like stor grad som om man hadde laget den selv?

 

[KalleKanin]

Dette med å lage mat fra bunnen dreier seg ikke nødvendigvis om klima.

Det har i større grad noe å gjøre med helse, at man har kontroll på alt man putter i maten, generellt smak, og selfølgelig følelsen av mestring.

(Her er det jo avgjørende hvor man får tak i råvarene også, om man kjøper fra lokal gård, vil jo gi et annet utfall enn om man kjøper konflikt-avokadoer fra peru.)

Men at du ender opp med å kaste matvarer, kan vel ikke brukes som et argument mot mat fra bunnen.

Om jeg kjøpte posesuppe, bare for å helle alt i bosset, kunne jeg ikke dermed slå fast at posesuppe er lite mettende.

 

Når det er sagt, har du nok rett í, at posesuppe er en temmelig effektiv produksjonsmåte, spørsmålet er vel om næringsverdien er til stedet i like stor grad som om man hadde laget den selv?

Ja, det er mer enn miljøperspektiv her, og både velvære, mestring og sunnhet er viktige ting som jeg personlig setter høyt.

Men gitt at man må gjøre drastiske tiltak på mange områder, er kanskje dette også et sted man i det minste bør se på og ta med i vurderingen og være villig til å ofre litt.

 

En god del av svinnet skjer i butikken, mye forårsaket at de må ha et stort utvalg. Klarer man å gjøre noe med dette, vil man kanskje få gjort litt med dette svinnet.

 

 

Men største andelen av svinnet skjer hos oss forbrukere, så det viktigste vil nok være at man er flink til å bruke opp det man kjøper, og ikke lar ting ligge.

 

Jeg prøver selvsagt å kaste minst mulig, og spiser stort sett opp alt av rester, men noen ganger blir ting liggende litt for lenge, særlig hvis dette er ukurante varer som ikke brukes så ofte. Det var særlig et problem når man hadde 1-personshusholdning, men er et mye mindre problem nå.

Dette er også et problem mange andre jeg prater med opplever når de lager litt mer ustandard retter.

 

Og skal man være skikkelig stygg, er det jo faktisk best for miljøet at vi lever kortest mulig

[Atib Azzad]

Jada, jeg har ingenting mot i å vurdere posesuppe som en god løsning, gitt at den er det.

En annen løsning som også virker litt kontraintuitiv ved første øyekast er serveringssteder, her er også potensialet stort i å mate flere, med lite svinn.
Tenk om man kunne hatt en direktekontakt mellom restauranten og butikken, slik at overskuddsmaten var utgangspunktet for menyen.

Noen slike løsninger er allerede igang, men for meg virker det som om man setter plaster på et system som har vist seg være kritikkverdig i et klimaperspektiv, fremfor å ta tak i selve systemet.

Jeg har ingen problemer med å forstå at du, dine, jeg og mine, kaster mat, men det er vel bare en utfordring, fremfor en unskyldning.
Vi, borgerne, eller konsumentene som vi kalles nå, har jo også masse forbedringspotensiale, vi er vel også temmelig miljøskadd av dette nevnte systemet (som tidvis viser seg som en dårlig løsning, i et klimaperspektiv.) og har sikkert en del nevroser og vaner som vi kan renske opp í.

Også er det vel sant, at jo mer død du er, jo mindre trussel er du i et klimaperspektiv, men du får vel bare forsøke å bruke din levende tid på å vokse med oppgaven.