Miljødirektoratets forslag om forbod mot eingongsprodukt i plast.

[The Avatar]

Miljødirektoratet har i går sendt inn forslag om å forby eingongsprodukt i plast, og då særleg sugerør, bestikk og emballasje for take-away.

Det blir lagt fram at eit forbod kan gi 1,9 milliardar færre eingongsprodukt berre i Norge.

https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2019/oktober-2019/foreslar-a-forby-enkelte-engangsprodukter-i-plast/

 

Målet er at slik eingongsprodukt i plast skal byttast ut med enten eingongsprodukt i andre materialer, eller i fleirgongsprodukt, og at denne utfasinga alt er i gong (les papirsugerør, osv).

 

EU har alt vedteke eit liknande regelverk som skal gjelde frå sommaren 2021.

 

Forslaget til forskriftstekst er:

 

§ 2b-3.

 

Forbud mot enkelte engangsprodukter av plast Det er forbudt å bringe i omsetning følgende produkter dersom de er laget helt eller delvis av plast og er beregnet for engangsbruk:

 

a) Bomullspinner

b) Bestikk (gafler, kniver, skjeer og spisepinner)

c) Tallerkener

d) Sugerør

e) Rørepinner til drikkevarer

f) Ballongpinner og festemekanismer til slike pinner

g) Matbeholdere av ekspandert polystyren (EPS), med eller uten lokk, til matvarer som uten ytterligere tilberedning er beregnet til å spises fra beholderen enten på salgsstedet eller som take away

h) Drikkevareemballasje av ekspandert polystyren (EPS) og korker og lokk til disse

i) Drikkebegre av ekspandert polystyren (EPS) og lokk til disse.

 

Forbudene i første ledd bokstav a og d gjelder ikke produkter som er omfattet av forskrift 15. desember 2005 nr. 1690 om medisinsk utstyr.

 

Forbudet i første ledd bokstav f gjelder ikke for ballongpinner og festemekanismer til ballonger til industriell eller annen ervervsmessig bruk, som ikke distribueres til forbrukere.

 

 

Er det realistisk å tru at dette forbodet får den ønska miljøeffekten?

[Gavekort]

Hva utslaget blir kan jeg ikke gi et informert svar om, men det er definitivt mange risikoer.

 

Jeg er helt 100% for å fase ut engangsplast, men bare på premisset om at alternativet er fra A til Å bedre for miljøet, og der er jeg ikke helt overbevist.

[Gaea]

Generelt; Plast er mer miljøvennlig sammenlignet med papir- og bomull, såfremt plasten blir resirkulert riktig og ikke havner i naturen.  Å lage papirposer og bomullsnett er derimot svært belastende for miljøet. 

 

Plast sikrer også bedre holdbarhet, som kan være med på å redusere matsvinn. I tillegg er mange forbrukere som klager over kvalitetene til papirprodukter som brukes som erstatning for engangsplast. 

 

Men; økonomisk sett lønner det seg for forbrukeren med flergangsprodukter, så fremt disse er laget av god kvalitet. 

Og, det er absolutt verdt å ta en debatt over om noen produkter er reelle å fortsette uansett hvilket materiale man lager den av. Husk at en del ting er av tillært nytteverdi i stedet for en reell nytteverdi 

[Camlon]

Går du i matbutikken så ser du ofte dette. Hvorfor pakker de alt inn i plast? Det gjør de fordi da kan de øke holdbarheten og spare penger.

 

Istedenfor å lage plastsugerør som blir myke etter et par minutt, kanskje vi bør gjøre noe med den overdrevne plastbruken i Norges dagligvarebutikker?

[BuffyAnneSummers]

Istedenfor å lage plastsugerør som blir myke etter et par minutt, kanskje vi bør gjøre noe med den overdrevne plastbruken i Norges dagligvarebutikker?

This times a hundred! Hvorfor må forbrukerne lide når dagligvarekjedene er de største skurkene her?????

[Gavekort]

Fordi dagligvarekjedene er et resultat av vårt forbruk. Du kan ikke kjefte på oljeselskaper som pumper opp mer olje mens du fyller mer drivstoff i bilen din. Det ville vært hyklersk.

 

Plast på frukt og grønt er faktisk et godt bruk av engangsplast, fordi matsvinn har et større miljøavtrykk enn plast.

[BuffyAnneSummers]

Hvis vi kaster så mye så burde vi jo kjøpe inn mindre? De kjøper inn sinnssyke mengder daglig, for så å selge eller kaste dem hvis bare en kurv eller eske ikke ser bra ut. Hvorfor gjør de det? Mer kostnadseffektivt å bare kaste alt enn å gå gjennom og se om det bare var den ene det var noe galt med.

 

Problemet er ikke hos forbrukerne. Brokkolien trenger ikke plast hvis du ikke kjøper inn brokkoli som skal vare mye lenger, unngå dette ved å kjøpe inn oftere istedet. Hvorfor gjør de ikke det? Er ikke kostnadseffektivt. Så det er klart at de burde straffes for matsvinet, ikke forbrukerne.

[BuffyAnneSummers]

Det verste matsvinnet vi driver med som forbrukere er nok de single som blir regelrett presset til å kjøpe familiepakningene for å spare penger. Her er det også bedriftene som må ta tak ved å tilby gode alternativer til de som er single, spar har begynt med det med sine bittesmå pakninger! Hadde vært mindre svinn hadde vi gått tilbake til gammeldags kjøttdisk osv. Hadde skapt flere jobber også.

[BuffyAnneSummers]

Hvordan klarer innvandrerbutikkene å holde høyere standard enn våre norske kjedebutikker???

Endret 28. oktober 2019 av BuffyAnneSummers

[The Avatar]

Er enig i at mykje av bruken av plast i daglegvarebransjen for å hindre matsvinn nok kunne blitt unngått med eit anna forbruksmønster.

 

Fyrst og fremst ved å behandle frukt og grønt forsiktig. Det er ikkje nødvendig å singelpakke alle grønsaker i krympeplast, ein kan også pakke grønsakene forsiktig i pappkasser utan bruk av makt.

 

Resultatet av dette vil bli dyrare mat då det det sjølvsagt vil ta mykje meir tid å pakke frukt og grønt utan bruk av embalasje.

Eit alternativ til dette vil kanskje kunne være å prise matvarene etter ei sortering, der uskadde "perfekte" epler vil være svindyrt og epler med mørke flekkar vil ha vanleg pris (reknar med at det er vanskeleg å få ned prisen særleg mykje meir).

 

 

Her stemmer nok forbrukarane med lommeboka, mange vil ikkje akseptere å måtte ta til takke med at ikkje alle grønsakene er fri for skjønnheitsfeil, og i alle fall ikkje til ein høgare pris.

[Okapi]

Jeg lurer på hvilken konsekvens dette vil få for alle disse yoghurtproduktene som fyller butikkhyllene. God Morgen, Skyr, Rislunsj, etc. er jo litt avhengig av ikke bare den lille plastboksen, men også plastbestikket. Ærlig talt kan man vel si at slike produkter ikke burde eksistert i utgangspunktet, men lukter litt unntak her, et potensielt voksende unntak "der det er nødvendig".

[Camlon]

Jeg lurer på hvilken konsekvens dette vil få for alle disse yoghurtproduktene som fyller butikkhyllene. God Morgen, Skyr, Rislunsj, etc. er jo litt avhengig av ikke bare den lille plastboksen, men også plastbestikket. Ærlig talt kan man vel si at slike produkter ikke burde eksistert i utgangspunktet, men lukter litt unntak her, et potensielt voksende unntak "der det er nødvendig".

 

I Norge så skal det mye til at de gjennomfører et lovforslag som skader en stor stor norsk bedrift. Bare se på hvor mye mostand sukkeravgiften fikk, når det egentlig var en liten økning sammenlignet med prisen på varene. 

 

På tross av at varene fører til masse plastsøppel og de kunne ha brukt papp som melkekartongene, så tror jeg de vil få et unntak. 

 

 

Plast på frukt og grønt er faktisk et godt bruk av engangsplast, fordi matsvinn har et større miljøavtrykk enn plast.

 

Hovedproblemet vi har med plast er at det forsvinner ut i naturen og det er evigheter før det forsvinner. Matsvinn råtner.

 

Hva mener du egentlig med større miljøavtrykk, at det slipper ut mer CO2?

Endret 28. oktober 2019 av Camlon

[KalleKanin]

Går du i matbutikken så ser du ofte dette. Hvorfor pakker de alt inn i plast? Det gjør de fordi da kan de øke holdbarheten og spare penger.

 

Istedenfor å lage plastsugerør som blir myke etter et par minutt, kanskje vi bør gjøre noe med den overdrevne plastbruken i Norges dagligvarebutikker?

Dette skyldes at plastbruken er med på å redusere matsvinnet.

Det plast "koster" miljøet er mindre enn det økt matsvinn ville "koste" miljøet.

 

https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/matavfall-er-et-storre-miljoproblem-enn-plast-1.1124598

 

Noe plast kan sikkert kuttes ut, eller reduseres. Men ukritisk boikott av plast vil mest sannsynligvis føre til mer svinn, og høyere miljøbelastning totalt sett.

Å erstatte plasten med papir e.l. er også sjelden bra for miljøet totalt sett.

 

Så lenge man er flink med å kaste plasten i riktig pose/søppelasse, kan man stort sett kjøpe plasten med forholdsvis god samvittighet.

[Camlon]

Dette skyldes at plastbruken er med på å redusere matsvinnet.

Det plast "koster" miljøet er mindre enn det økt matsvinn ville "koste" miljøet.

 

Du kan ikke ha det begge veier. Hvis matsvinn er verre enn plastbruk, hvorfor fokuserer ikke miljøvernere og politikere sin tid på det, istedenfor å ta forbrukere fordi de bruker plaststrå istedenfor papirstrå? 

 

For øyeblikket tolererer vi at dagligvarebransjen, grossister og primærproduksjon kaster flere hundre tusen tonn med mat hvert år helt unødvendig, fordi de har ikke lyst til å gi det bort gratis. Norge gidder ikke engang å måle hvor mye som blir kastet og vi må lage antagelser basert på våre naboland. Samtidig bruker de matsvinn som argument for at de må pakke alt inn plast. Dagligvarebransjen bryr seg ikke om miljø, de bryr seg om penger, og matsvinn er dårlig business mens plastikk rundt hver vare er god business.

 

Personlig tror jeg matsvinn på grunn av mangel på plast vil representere en liten andel av all norsk matsvinn. Om det er så ille, så gir det lite mening at de av og til ikke bruker plast. Jeg mener det er en dårlig unnskyldning fra dagligvarebransjen sånn at de slipper å tape penger og kan fortsette å bidra til plastforurensingen.

 

Å erstatte plasten med papir e.l. er også sjelden bra for miljøet totalt sett.

 

Hvis du mener det er ille for miljøet å bytte plast ut med papp/papir, mener du da også at vi skal bruke plast istedenfor papp for egg og melkekartonger?

 

Det er ikke logisk konsekvent å mene det er flott at våre melkekartonger kommer i papp, men det er miljøskadelig om våres yogurt gjør det.

Endret 28. oktober 2019 av Camlon

[KalleKanin]

Du kan ikke ha det begge veier. Hvis matsvinn er verre enn plastbruk, hvorfor fokuserer ikke miljøvernere og politikere sin tid på det, istedenfor å ta forbrukere fordi de bruker plaststrå istedenfor papirstrå? 

 

For øyeblikket tolererer vi at dagligvarebransjen, grossister og primærproduksjon kastet flere hundre tusen tonn med mat hvert år helt unødvendig, fordi de har ikke lyst til å gi det bort gratis. Samtidig bruker de matsvinn som argument for at de må pakke alt inn plast. Dagligvarebransjen bryt seg ikke om miljø, de bryr seg om penger, og matsvinn er dårlig business mens plastikk rundt hver vare en god business.

 

 

Hvis du mener det galt, mener du da også at vi skal bruke plast istedenfor papp for egg og melkekartonger?

 

Det er ikke logisk konsekvent å mene det er flott at våre melkekartonger kommer i papp, men det er miljøskadelig om våres yogurt gjør det.

At ikke det fokuseres mer på matsvinn er pussig. At det kastes alt for mye mat er riktig, og noe det burde fokuseres på. Mye av den maten som kastes er helt fin, og kunne nok vært spist.

Men dette burde man kanskje løse på andre måter. F.eks. ved å legge på avgifter som gjør at det i mindre grad lønner seg å kaste maten.

 

Men fjerner man plasten vil nok en del at maten bli dårlig, og bli reellt avfall som ikke kunne spises.

 

At man reduserer matsvinnet betyr ikke nødvendigvis at man da også kan fjerne plasten.

 

Skal man redusere matsvinnet, må nok også vi forbrukere i større grad leve med mindre utvalg og at ting i større grad er utsolgt i butikken. Det er ikke sikkert folk godtar dette helt uten videre.

(Hver gang jeg kjøper noe fra "Too-good-to-Go" får jeg noe ukurrant brød som "ingen" vil ha. Har derfor sluttet å kjøpe fra "too-good-to-go". Her hadde man nok redusert svinnet med å redusere utvalget, og i større grad kun tilby "mainstream" brød, og ikke alle mulige rare varianter som kun noen få kjøper)

 

 

Jeg har ikke detaljkunskap om hva som er best av plast og papp i alle sammenhenger, og det finnes sikkert tilfeller som er ulogisk, og hvor man burde bytte fra det ene til det andre.

Mine betraktninger var mer generelle, og at man ikke _ukritisk_ skal forby plast overalt.

Alternativene kan ofte være mer skadelige.

 

Og embalasjebehovet for eggekartong vs youghurt kan ikke sammenlignes direkte.

Egg er et "tørt" produkt, og man kan enkelt bruke helt vanlig papp. Å putte youghurt i vanlig papp ville fort gitt problemer.

Bytter man ut plast med papp vil man ofte måtte ha et belegg for å beskytte pappen, samt at mengden embalasje i vekt kanskje vil måtte gå opp. Da vil alternativet fort "koste mer" også for miljøet.

 

Så lenge man har fornuftige avgifter på ting, vil ofte pris være en god indikator på hva som er best også for miljøet. Da vil matbutikker velge det som er billigst = best for miljøet.

Ukritiske spesifikke forbud vil fort bære galt av sted. "Teknologinøytrale" avgifter vil være det beste. Da vil markedet selv finne frem til det som er best.

Endret 28. oktober 2019 av KalleKanin

[Okapi]

 

I Norge så skal det mye til at de gjennomfører et lovforslag som skader en stor stor norsk bedrift. Bare se på hvor mye mostand sukkeravgiften fikk, når det egentlig var en liten økning sammenlignet med prisen på varene. 

 

På tross av at varene fører til masse plastsøppel og de kunne ha brukt papp som melkekartongene, så tror jeg de vil få et unntak. 

 

Ja, det er litt det jeg også tenker. Risikoen er at det blir ren symbolpolitikk, fordi man innfører unntak på unntak når man innser at tiltakene rammer næringslivet. Til slutt har vi endt opp med å forby noe nesten ingen kjøper uansett, siden det var der det var lite motstand.

[Camlon]

At ikke det fokuseres mer på matsvinn er pussig. At det kastes alt for mye mat er riktig, og noe det burde fokuseres på. Mye av den maten som kastes er helt fin, og kunne nok vært spist.

 

Jeg synes ikke det er pussig i det hele tatt. For dagligvarebransjen så handler det ikke om miljø, men om penger.

 

Noe matsvinn er bra for business. F.eks. butikker har ikke plass til å selge både gode og dårlige frukt, så dårlig frukt blir kastet av primærprodusenten. Annen matsvinn er dårlig for business. F.eks. pakker man ikke varene inn i plast så får de ikke solgt varene før de tørker inn. Siden nordmenn svarer dårlig til argumenter som handler om penger, så konstruerer de et argument at vi må pakke alt inn i plast fordi det betyr mer miljøsvinn.

 

Ellers er jeg enig at vi bør bruke markedet istedenfor rene forbud, og at det er tilfeller det gir mening å bruke plast. Problemet som irriterer meg er at de vil forby eller beskatte nyttig bruk av plast, men samtidig la dagligvarebransjen slippe unna.

[BuffyAnneSummers]

Her stemmer nok forbrukarane med lommeboka, mange vil ikkje akseptere å måtte ta til takke med at ikkje alle grønsakene er fri for skjønnheitsfeil, og i alle fall ikkje til ein høgare pris.

Dette er ikke forbrukernes feil heller. Hvis man vokser opp i den tro at alt skal se ut på en viss måte så blir man selvsagt skeptisk til bananer med mørke flekker, gulerøtter i ulike størrelser med jord på, kjøtt som ikke kommer vakumpakket, osv. Holdningene kan endres, men da må først noe forandres. 

[BuffyAnneSummers]

Dette skyldes at plastbruken er med på å redusere matsvinnet.

Det plast "koster" miljøet er mindre enn det økt matsvinn ville "koste" miljøet.

 

https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/matavfall-er-et-storre-miljoproblem-enn-plast-1.1124598

 

Noe plast kan sikkert kuttes ut, eller reduseres. Men ukritisk boikott av plast vil mest sannsynligvis føre til mer svinn, og høyere miljøbelastning totalt sett.

Å erstatte plasten med papir e.l. er også sjelden bra for miljøet totalt sett.

 

Så lenge man er flink med å kaste plasten i riktig pose/søppelasse, kan man stort sett kjøpe plasten med forholdsvis god samvittighet.

Vel, er ikke hemp løsningen da?

[The Avatar]

Ja, det er litt det jeg også tenker. Risikoen er at det blir ren symbolpolitikk, fordi man innfører unntak på unntak når man innser at tiltakene rammer næringslivet. Til slutt har vi endt opp med å forby noe nesten ingen kjøper uansett, siden det var der det var lite motstand.

 

Akkurat som forbodet med glødepærene som starta i 2009 med 100 W pærene og avslutta i 2012 med 25 W.

Fyrste året var det litt støy fordi dei LED-pærene som var på markedet var dyre og med ubehageleg lys, men innan forbodet råka 40 og 60 wattspærene så var det i praksis slutt på glødepærene ettersom LED-pærene hadde blitt så gode at dei var det foretrukne valget.

 

 

Eit anna eksempel er forbodet mot oljetankar til fyring frå nyttår. Forbodet blir solgt inn som eit totalforbod mot oljefyring til oppvarming, men ser ein nærmare på det så er det ei rekke unntak. Blant anna så gjeld ikkje forbodet for bio-olje, det gjeld ikkje dersom oljefyren er reservevarmekjelde, fritidsbustadar utan straum, samt drifts bygningar og sjukehus fram til 2025.