Gå til innhold

Ulf var lei av knekte skistaver. Nå har han patentert en stav som skal tåle langt mer


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

- Er stavene firkantede, konsekvensene det har for luftmotstanden?

- Er det sikksakk bare i den ene retninge (med konsekvensen det har for belastning i andre retninger?

- Sikksakkstrukturen tilfører vekt. Er den sterkere per vektenhet enn det tilsvarende staver har, eller hadde det vært like greit å bruke den ekstra vekta til å øke godstykkelsen på "vanlige" skistaver?

 

 

Ser vi til naturen så vet ikke jeg om noen lignende strukturer og det sier meg at det kanskje ikke er optimalt. Men fugleknokler er ganske annerledes, men antagelig overlegen rent teknisk, men selvsagt vanskeligere å produsere. Kunne det vært en idé å finne en mer effektiv produksjonsprosess for skistaver som minner mer om fugleknokler?

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Jeg gidder ikke rette på vanlige folk, men jeg har større forventninger til skribenter - som burde ha bedre kunnskap om språket vårt enn folk flest.

 

Bokmålsordboka

    

Oppslagsord    Ordbokartikkel

knekte

    

knekte v1 (fra tysk) kue, undertrykke

 

Edit: Dette er andre gang på under én uke at noen i pressen bruker dette ordet feil - som jeg har fått med meg.

Endret av Ratleto
Lenke til kommentar

 

 

Jeg gidder ikke rette på vanlige folk, men jeg har større forventninger til skribenter - som burde ha bedre kunnskap om språket vårt enn folk flest.

 

Bokmålsordboka

    

Oppslagsord    Ordbokartikkel

knekte

    

knekte v1 (fra tysk) kue, undertrykke

 

Edit: Dette er andre gang på under én uke at noen i pressen bruker dette ordet feil - som jeg har fått med meg.

"Knekte" er riktig flertallsform i henhold til ordboka.

https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=knekke&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge

Lenke til kommentar

Det virker bare litt rart at å lage sikksakkmønster i en stav, kan være patenterbart. Det må være noen hundre (eller tusen?) år siden vi begynte med denslags forsterkninger. At noen plutselig gjør det i en skistav, er jo fint, men patenterbart?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-t8fn5F

Jeg gidder ikke rette på vanlige folk, men jeg har større forventninger til skribenter - som burde ha bedre kunnskap om språket vårt enn folk flest.

 

Bokmålsordboka

    

Oppslagsord    Ordbokartikkel

knekte

    

knekte v1 (fra tysk) kue, undertrykke

 

Edit: Dette er andre gang på under én uke at noen i pressen bruker dette ordet feil - som jeg har fått med meg.

Er det andre gangen du har feil også da?

 

https://www.riksmalsforbundet.no/qa_faqs/knekte-eller-knakk/

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-t8fn5F

- Er stavene firkantede, konsekvensene det har for luftmotstanden?

- Er det sikksakk bare i den ene retninge (med konsekvensen det har for belastning i andre retninger?

- Sikksakkstrukturen tilfører vekt. Er den sterkere per vektenhet enn det tilsvarende staver har, eller hadde det vært like greit å bruke den ekstra vekta til å øke godstykkelsen på "vanlige" skistaver?

 

 

Ser vi til naturen så vet ikke jeg om noen lignende strukturer og det sier meg at det kanskje ikke er optimalt. Men fugleknokler er ganske annerledes, men antagelig overlegen rent teknisk, men selvsagt vanskeligere å produsere. Kunne det vært en idé å finne en mer effektiv produksjonsprosess for skistaver som minner mer om fugleknokler?

Fuglknokler er nok en alt for svak struktur til å kunne brukes i skistaver.

 

Men hvor har det blitt av de "uknekkelige" glassfiberstavene?

Endret av Slettet-t8fn5F
Lenke til kommentar

 

Jeg gidder ikke rette på vanlige folk, men jeg har større forventninger til skribenter - som burde ha bedre kunnskap om språket vårt enn folk flest.

 

Bokmålsordboka

    

Oppslagsord    Ordbokartikkel

knekte

    

knekte v1 (fra tysk) kue, undertrykke

 

Edit: Dette er andre gang på under én uke at noen i pressen bruker dette ordet feil - som jeg har fått med meg.

Er det andre gangen du har feil også da?

 

https://www.riksmalsforbundet.no/qa_faqs/knekte-eller-knakk/

…den følelsen når noen lenker til rigsmaalsordboken.

 

De to har forskjellig betydning og bruksområder

 

- Staven knakk

- Det var flere knekte staver

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-t8fn5F

…den følelsen når noen lenker til rigsmaalsordboken.

 

De to har forskjellig betydning og bruksområder

 

- Staven knakk

- Det var flere knekte staver

Forskjellige tid-bøyninger.

Ikke lenket til rigsmaalsordboken, men til riksmålsforbundet.

Endret av Slettet-t8fn5F
Lenke til kommentar

konseptet burde vært testa før patentering ?? selv mener eg det bør være mulig å lage en mye bedre stav ved å kombinere et rør av karbonfiber med et rør av titan der det kanskje var best å ha titanrøret utvendig og evt bare i den mest belasta og utsatte nedre delen av staven .

Lenke til kommentar

"de fleste mosjonister ikke er redde for at staven blir litt tyngre"

de fleste trenger nok bare aluminiumstaver. mine er vel nærmere 30år og har også blitt brukt mye som sverd/slagvåpen/leketøy. fortsatt som nye.

 

Haha, det var det jeg også beit meg merke i. Ikke redd for en litt tyngre stav? Kjøp en billig en av aluminium som ikke knekker så lett, ikke en spesiell, dyr, ekstra forsterket en av karbonfiber. Men det er jo typisk norsk å ville ha de dyre tingene, selv om man ikke trenger dem.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Med en kombinasjon av karbonfiber 3D-printing og intuitiv AI kan dette løses en gang for alle.

Neppe. Jeg tviler på at karbonfiber kan konkurrere med stål på pris per styrke, også de neste 20 årene. Se f.eks på SpaceX Starship. De dumpet karbonfiber til fordel for stål fordi stål er mye billigere og godt nok. Musk kalte bytte til stål for det beste designvalget så langt i Starship sitt utviklingsprogram. 3D-printing er dårlig egnet for masseproduksjon fordi det er tregt og dyrt sammenlignet med tradisjonelle metoder. 3D-printing er bare kostnadseffektivt for småskalaproduksjon og for ekstreme geometrier som absolutt ikke kan løses med mer kostnadseffektive produksjonsmetoder.

Endret av Simen1
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

Ser vi til naturen så vet ikke jeg om noen lignende strukturer og det sier meg at det kanskje ikke er optimalt.

Man skal være litt forsiktig med å se til naturen for å finne optimum. En kan regne med at naturen finner et lokalt optimum, men det er nok av eksempler på at naturen ikke finner et globalt optimum. Kanskje det mest kjente i nyere tid er Scott Aaronson sitt eksperiment med såpebobler (seksjon 3). Kort sagt har man sett at såpebobler finner et såkalt Steiner tre mellom en samling punkter (essensielt et diskret minimeringsproblem). I teorien kunne dette løst P=NP gåten det var bare det at såpeboblene ikke alltid fant et globalt minimum, kun et lokalt! (se arxiv-artikkelen og referansene der) 

 

Også genetiske algoritmer  sliter med å finne globale optimum i flere tilfeller.

Endret av Slettet+5132
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...