Roald Ramsdal Skrevet 19. oktober 2019 Del Skrevet 19. oktober 2019 Ulf var lei av knekte skistaver. Nå har han patentert en stav som skal tåle langt mer Lenke til kommentar
asshole Skrevet 19. oktober 2019 Del Skrevet 19. oktober 2019 "de fleste mosjonister ikke er redde for at staven blir litt tyngre" de fleste trenger nok bare aluminiumstaver. mine er vel nærmere 30år og har også blitt brukt mye som sverd/slagvåpen/leketøy. fortsatt som nye. 6 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 19. oktober 2019 Del Skrevet 19. oktober 2019 - Er stavene firkantede, konsekvensene det har for luftmotstanden? - Er det sikksakk bare i den ene retninge (med konsekvensen det har for belastning i andre retninger? - Sikksakkstrukturen tilfører vekt. Er den sterkere per vektenhet enn det tilsvarende staver har, eller hadde det vært like greit å bruke den ekstra vekta til å øke godstykkelsen på "vanlige" skistaver? Ser vi til naturen så vet ikke jeg om noen lignende strukturer og det sier meg at det kanskje ikke er optimalt. Men fugleknokler er ganske annerledes, men antagelig overlegen rent teknisk, men selvsagt vanskeligere å produsere. Kunne det vært en idé å finne en mer effektiv produksjonsprosess for skistaver som minner mer om fugleknokler? 3 Lenke til kommentar
kremt Skrevet 19. oktober 2019 Del Skrevet 19. oktober 2019 Ingen tjener penger på å lage biler, lyspærer eller skistaver som lager evig. Det meste i samfunnet er basert på bruk og kast, lav kvalitet. 3 Lenke til kommentar
Ratleto Skrevet 19. oktober 2019 Del Skrevet 19. oktober 2019 (endret) Ulf var lei av knekte skistaver. Nå har han patentert en stav som skal tåle langt mer Jeg gidder ikke rette på vanlige folk, men jeg har større forventninger til skribenter - som burde ha bedre kunnskap om språket vårt enn folk flest. Bokmålsordboka Oppslagsord Ordbokartikkel knekte knekte v1 (fra tysk) kue, undertrykke Edit: Dette er andre gang på under én uke at noen i pressen bruker dette ordet feil - som jeg har fått med meg. Endret 19. oktober 2019 av Ratleto Lenke til kommentar
RoyK Skrevet 19. oktober 2019 Del Skrevet 19. oktober 2019 Ulf var lei av knekte skistaver. Nå har han patentert en stav som skal tåle langt mer Jeg gidder ikke rette på vanlige folk, men jeg har større forventninger til skribenter - som burde ha bedre kunnskap om språket vårt enn folk flest. Bokmålsordboka Oppslagsord Ordbokartikkel knekte knekte v1 (fra tysk) kue, undertrykke Edit: Dette er andre gang på under én uke at noen i pressen bruker dette ordet feil - som jeg har fått med meg. "Knekte" er riktig flertallsform i henhold til ordboka. https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=knekke&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge Lenke til kommentar
RoyK Skrevet 19. oktober 2019 Del Skrevet 19. oktober 2019 Det virker bare litt rart at å lage sikksakkmønster i en stav, kan være patenterbart. Det må være noen hundre (eller tusen?) år siden vi begynte med denslags forsterkninger. At noen plutselig gjør det i en skistav, er jo fint, men patenterbart? 1 Lenke til kommentar
Gjest Slettet-t8fn5F Skrevet 19. oktober 2019 Del Skrevet 19. oktober 2019 Jeg gidder ikke rette på vanlige folk, men jeg har større forventninger til skribenter - som burde ha bedre kunnskap om språket vårt enn folk flest. Bokmålsordboka Oppslagsord Ordbokartikkel knekte knekte v1 (fra tysk) kue, undertrykke Edit: Dette er andre gang på under én uke at noen i pressen bruker dette ordet feil - som jeg har fått med meg. Er det andre gangen du har feil også da? https://www.riksmalsforbundet.no/qa_faqs/knekte-eller-knakk/ 1 Lenke til kommentar
Gjest Slettet-t8fn5F Skrevet 19. oktober 2019 Del Skrevet 19. oktober 2019 (endret) - Er stavene firkantede, konsekvensene det har for luftmotstanden? - Er det sikksakk bare i den ene retninge (med konsekvensen det har for belastning i andre retninger? - Sikksakkstrukturen tilfører vekt. Er den sterkere per vektenhet enn det tilsvarende staver har, eller hadde det vært like greit å bruke den ekstra vekta til å øke godstykkelsen på "vanlige" skistaver? Ser vi til naturen så vet ikke jeg om noen lignende strukturer og det sier meg at det kanskje ikke er optimalt. Men fugleknokler er ganske annerledes, men antagelig overlegen rent teknisk, men selvsagt vanskeligere å produsere. Kunne det vært en idé å finne en mer effektiv produksjonsprosess for skistaver som minner mer om fugleknokler? Fuglknokler er nok en alt for svak struktur til å kunne brukes i skistaver. Men hvor har det blitt av de "uknekkelige" glassfiberstavene? Endret 19. oktober 2019 av Slettet-t8fn5F Lenke til kommentar
RoyK Skrevet 19. oktober 2019 Del Skrevet 19. oktober 2019 Jeg gidder ikke rette på vanlige folk, men jeg har større forventninger til skribenter - som burde ha bedre kunnskap om språket vårt enn folk flest. Bokmålsordboka Oppslagsord Ordbokartikkel knekte knekte v1 (fra tysk) kue, undertrykke Edit: Dette er andre gang på under én uke at noen i pressen bruker dette ordet feil - som jeg har fått med meg. Er det andre gangen du har feil også da? https://www.riksmalsforbundet.no/qa_faqs/knekte-eller-knakk/ …den følelsen når noen lenker til rigsmaalsordboken. De to har forskjellig betydning og bruksområder - Staven knakk - Det var flere knekte staver 3 Lenke til kommentar
Gjest Slettet-t8fn5F Skrevet 19. oktober 2019 Del Skrevet 19. oktober 2019 (endret) …den følelsen når noen lenker til rigsmaalsordboken. De to har forskjellig betydning og bruksområder - Staven knakk - Det var flere knekte staver Forskjellige tid-bøyninger. Ikke lenket til rigsmaalsordboken, men til riksmålsforbundet. Endret 19. oktober 2019 av Slettet-t8fn5F Lenke til kommentar
Arvid Lenes Skrevet 19. oktober 2019 Del Skrevet 19. oktober 2019 konseptet burde vært testa før patentering ?? selv mener eg det bør være mulig å lage en mye bedre stav ved å kombinere et rør av karbonfiber med et rør av titan der det kanskje var best å ha titanrøret utvendig og evt bare i den mest belasta og utsatte nedre delen av staven . Lenke til kommentar
toreibjo2 Skrevet 19. oktober 2019 Del Skrevet 19. oktober 2019 Med en kombinasjon av karbonfiber 3D-printing og intuitiv AI kan dette løses en gang for alle. Lenke til kommentar
OlaML Skrevet 20. oktober 2019 Del Skrevet 20. oktober 2019 "de fleste mosjonister ikke er redde for at staven blir litt tyngre" de fleste trenger nok bare aluminiumstaver. mine er vel nærmere 30år og har også blitt brukt mye som sverd/slagvåpen/leketøy. fortsatt som nye. Haha, det var det jeg også beit meg merke i. Ikke redd for en litt tyngre stav? Kjøp en billig en av aluminium som ikke knekker så lett, ikke en spesiell, dyr, ekstra forsterket en av karbonfiber. Men det er jo typisk norsk å ville ha de dyre tingene, selv om man ikke trenger dem. 1 Lenke til kommentar
rosetta stoned Skrevet 20. oktober 2019 Del Skrevet 20. oktober 2019 Med mye snakk i tråden her om ordbok, så tror jeg at dette nok kan være et passende eksempel på et I-landsproblem. 2 Lenke til kommentar
Jan Sæther Skrevet 20. oktober 2019 Del Skrevet 20. oktober 2019 Dette er vel ikkje så vanskeleg. Viss du er lei av lette og dyre karbonstavar som knekkjer, så finst det mange litt tyngre karbonstavar som er sterkare. 3 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 20. oktober 2019 Del Skrevet 20. oktober 2019 (endret) Med en kombinasjon av karbonfiber 3D-printing og intuitiv AI kan dette løses en gang for alle. Neppe. Jeg tviler på at karbonfiber kan konkurrere med stål på pris per styrke, også de neste 20 årene. Se f.eks på SpaceX Starship. De dumpet karbonfiber til fordel for stål fordi stål er mye billigere og godt nok. Musk kalte bytte til stål for det beste designvalget så langt i Starship sitt utviklingsprogram. 3D-printing er dårlig egnet for masseproduksjon fordi det er tregt og dyrt sammenlignet med tradisjonelle metoder. 3D-printing er bare kostnadseffektivt for småskalaproduksjon og for ekstreme geometrier som absolutt ikke kan løses med mer kostnadseffektive produksjonsmetoder. Endret 20. oktober 2019 av Simen1 2 Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132 Skrevet 20. oktober 2019 Del Skrevet 20. oktober 2019 (endret) Ser vi til naturen så vet ikke jeg om noen lignende strukturer og det sier meg at det kanskje ikke er optimalt. Man skal være litt forsiktig med å se til naturen for å finne optimum. En kan regne med at naturen finner et lokalt optimum, men det er nok av eksempler på at naturen ikke finner et globalt optimum. Kanskje det mest kjente i nyere tid er Scott Aaronson sitt eksperiment med såpebobler (seksjon 3). Kort sagt har man sett at såpebobler finner et såkalt Steiner tre mellom en samling punkter (essensielt et diskret minimeringsproblem). I teorien kunne dette løst P=NP gåten det var bare det at såpeboblene ikke alltid fant et globalt minimum, kun et lokalt! (se arxiv-artikkelen og referansene der) Også genetiske algoritmer sliter med å finne globale optimum i flere tilfeller. Endret 20. oktober 2019 av Slettet+5132 Lenke til kommentar
RoyK Skrevet 20. oktober 2019 Del Skrevet 20. oktober 2019 …den følelsen når noen lenker til rigsmaalsordboken. De to har forskjellig betydning og bruksområder - Staven knakk - Det var flere knekte staver Forskjellige tid-bøyninger.Ikke lenket til rigsmaalsordboken, men til riksmålsforbundet. javel, så https://ordbok.uib.no/ tar feil og du har rett? Lenke til kommentar
Gjest Slettet-t8fn5F Skrevet 20. oktober 2019 Del Skrevet 20. oktober 2019 javel, så https://ordbok.uib.no/ tar feil og du har rett? Selvfølgelig finner du ikke ordet knekte der i ordboken, da ordet knekte er bøying av ordet knekke. Legge ved en link som bøyer ordet for deg. https://www.dinordbok.no/verb/norsk/?q=knekke 3 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå