Regjeringen dropper nasjonal rammeplan for vindkraft

[aanundo]

Det er ikke åndsvakt å mene at utbygging av vindkraft i Norge har ingen påviselig påvirkning på det globale klima, det er et enkelt faktum. Det i motsetning til reduksjon hos de store utslipperne hvor resultatet selvsagt vil være målbart. Jeg mener dere overser to viktige forhold. Vi har en særegen natur i vårt land som vi har et moralsk ansvar å ivareta, og vi har ingen fossil kraft som vindkraft kan erstatte. Om dere mener at det er vårt moralske ansvar å bygge ut subsidiert vindkraft i Norge til erstatning for kullkraft i andre land, som bidrag til å redde verden fra "klimakrisen", så tror jeg dere er i konflikt med de aller fleste, tenkende mennesker i vårt land.

Håper ikke du er representativ for hvordan folk flest tenker.

Bygget vi ikke vannkraftverkene med subsidier?

Det å bruke skattepenger for å betale renter og avdrag på lån er subsidiering.

I dag er disse subsidierte vannkraftverkene pengemaskiner i ordets rette forstand, da lånene er nedbetalt.

Privat kapital skyr risiko, og derfor betaler staten ca 90% av leteomkostningene i følge økonomen Øystein Noreng.

Er ikke det også subsidiering, men heldigvis finner vi olje så det kommer mer penger inn enn det som går ut.

El-sertifikatene subsidierer vindkraftutbyggingen med 5 øre/kWh for tiden, og vi har fått 26 TWh ekstra vindenergi.

Uten denne subsidieringen ville trolig strømprisen på Nord Pool vært høyere, slik er markedskreftene.

Så hvorfor ikke fortsette å subsidiere vindkraftutbyggingen på havet med 5 øre, og vi får enda mer energi og trolig billigere strøm?

Jeg tror du må sette deg ned å reflektere over subsidier en gang til.

[Del]

Kommer de inn i regjeringskontorene i 2021 vil da de 25 mrd./år vi bruker på leting overføres til en annen programpost,

Kan du vær så snill og sette deg inn i hva du snakker om. Du gjentar den samme påstanden i alle tråder, og så har du antagelig ikke den fjerneste anelse om hva slags beløp det er snakk om. Til slutt måtte jeg sette meg inn i hva denne leterefusjonsordningen er. Punkt en er at samfunnsøkonomisk kost er null. Du vil altså ikke frigi noenting, pengene du fabler om blir bare til skattefradrag for selskaper som har produksjon å trekke fra. Punkt to er at ordningen kun er der for å sikre fri konkurranse. Dersom den fjernes vil de store aktørene på norsk sokkel få nærmest monopol på leting. Ja, det vil sikkert bli noe mindre leting, men å tro at ikke de store selskapene vil ta over betydelige deler er mildest talt naivt. Hvis du ikke en gang er i stand til å lese deg opp på elementære skatteregler, hvordan forventer du at noen vil satse penger på dine ideer? Angrepet på ordningen kommer stort sett fra politikere som kategorisk vil tvinge frem en slutt på all leting nå, og så utnytter de at mange ikke forstår skattepolitikk. Hvordan tror du Norge ser ut neste år dersom all leting stopper nå? Har du noen tanke om hvor fort oljeproduksjonen dropper? Har du noen begrep om samfunnsøkonomiske konsekvenser? Personlig frykter jeg det scenarioet på vegne av mine barn. At klima reddes ved å legge Norges økonomi i grus har jeg ingen tro på. Tvert imot, dersom Norges økonomi raseres vil ingen lenger bry seg om hva vi gjør, ingen ønsker å følge Nord-Korea som eksempel. Vår evne til å være en del av løsningen blir borte.

 

Man må gjerne mene at all leting skal stoppe nå, men ta deg i det minste litt tid til å forstå konsekvensene.

[Proton1]

aanundo:

 

Håper ikke du er representativ for hvordan folk flest tenker.

Bygget vi ikke vannkraftverkene med subsidier?

Det å bruke skattepenger for å betale renter og avdrag på lån er subsidiering.

I dag er disse subsidierte vannkraftverkene pengemaskiner i ordets rette forstand, da lånene er nedbetalt.

Privat kapital skyr risiko, og derfor betaler staten ca 90% av leteomkostningene i følge økonomen Øystein Noreng.

Er ikke det også subsidiering, men heldigvis finner vi olje så det kommer mer penger inn enn det som går ut.

 

Svar til aanundo:

 

Jeg mener at det folkeopprøret vi nå ser mot vindkraft over alt, støtter mitt syn. Vindkraft i Norge er unødvendig, og folks motstand mot vindkraft, og de naturødeleggelsene som det medfører, er et sunnhetstegn både for folks forstand og for vårt demokrati.

 

Nei, vi bygget ikke våre vannkraftverk med subsidier. Vi finansierte dem på vanlig måte, med lån og planlagt tilbakebetaling basert på inntektene, noen ganger med offentlige midler, og noen ganger privat, men alltid bygget fordi de over tid var lønnsomme. Vindmøller har ennå ikke vist lønnsomhet, og vi trenger ikke kraften, derfor må de subsidieres av det offentlige med våre skattekroner. Det betyr i all enkelhet at inntektene fra vindkraft ikke er tilstrekkelig til å dekke utgiftene. Hvorfor vil du ikke skjønne noe så enkelt? Dessuten har vi ikke fossil energi som vindmøllekraft kan erstatte.

 

Grunnen til at leterefusjonsordningen ble vedtatt var for å gi alle operatører på NKS like vilkår. Som du vet er det et generelt prinsipp at all forretningsvirksomhet kan trekke fra på skatten, sine utgifter til inntekts ervervelse. Det gjelder også letekostnader for alle operatørene på NKS. De operatørene som ikke har inntekter på NKS, må følgelig betale alle letekostnadene selv. Siden beskatning av vår petroleumsvirksomhet er svært høy, 78%, er det økonomisk umulig for nye operatører å komme inn på NKS. Våre myndigheter ønsker nye, kreative operatører inn på NKS til erstatning for "de store" som etterhvert forlater oss, For at alle skal ha samme økonomiske insentiv til å lete, ble det vedtatt å refundere et beløp for leteboring tilsvarende den skattefordelen de ville hatt om de hadde inntekter på NKS. Ved funn og fremtidig inntekt betales "skattefordelen" tilbake til Staten, da er det ikke subsidie. Om operatøren ikke gjør funn, og forlater NKS, kan leterefusjonsordningen betraktes som subsidie. Til nå har ordningen vært svært lønnsom for Staten (og oss).

[Kahuna]

NVE er et tradisjonelt statlig organ som har levert en tradisjonell statlig rapport. Ikke noe galt med det men det var tydelig lenge før rapporten ble publisert at det ville bli solid motstand, organisert på en måte NVE ikke var rustet til å håndtere. Når regjeringa også har vært for opptatt av bompenger og dårlig lokalvalg til å støtte sitt eget direktorat så var det et 'enkelt' valg å skrote rapporten. Å støtte den på dette tidspunktet er jo strengt tatt å be om nederlag neste stortingsvalg..

 

 

 

Det *vil* bli mer vindkraft. Behovet er der, det er dårlig med alternativer, prisene er hyggelige og vi har så enorme arealer å ta av at vil være enkelt å finne steder hvor vindkraft kan bygges med neglisjerbare miljøkonsekvenser. Et råtips fra meg er at det gjøres noe så det blir mer lukrativt å være vertskommune for vindkraft, da vil det bli lettere for potensielle vertskommuner å gi avkall på noe av sin høyt verdsatte utsikt.

[aanundo]

Nei, vi bygget ikke våre vannkraftverk med subsidier. Vi finansierte dem på vanlig måte, med lån og planlagt tilbakebetaling basert på inntektene, noen ganger med offentlige midler, og noen ganger privat, men alltid bygget fordi de over tid var lønnsomme. 

 

For å få en ryddig debatt får vi konsentrere oss om de punktene hvor vi har ulikt syn.

Vannkraftutbyggingen har i all hovedsak vært et offentlig anliggende.

Jeg var selv med i styret for et lokalt kraftlag noen år, og det fungerte slik at det kommunale elektrisitetsverket kom til politikerne med et ønske om strømpris, basert på hvor mye elektrisitetsverket hadde av utgifter til renter og avdrag på sine investeringer.

Ønsket fra elektrisitetsverket ble klubbet gjennom, og som takk for godvillig innstilling betalte elektrisitetsverket utgiftene til gatebelysningen.

Rundt 1990 var de store lånene iferd med å bli nedbetalt, og problemstillingen var at det ville bli urimelig billig strøm dersom kundene bare skulle betale for drift og vedlikehold.

Det ble satt ned et utvalg med Eivind Reiten som formann, og markedet slapp til i 1992.

Et elektrisitetsverk i Gudbrandsdalen fikk problemer da de skulle investere i en større utbygging den gang, og hadde forventet godkjenning i kommunen som kunne finansiere utbyggingen, men den nye energiloven satte stopper for å bestemme strømprisen lokalt, så jeg tror de måtte skrinlegge planene.

Selvsagt er det subsidiering når kommunen bestemmer strømprisen etter hvor mye elektrisitetsverket har behov for av penger.

Etter min mening var det klok politikk fra norske politikere den gang vi bygget vannkraftverkene, og uten denne politikken ville vi ikke hatt mange av pengemaskinene i dag.

Problemet dersom vi satser på at de rike skal stille med kapital, er at dette er lån med kanskje 30 års løpetid, noe privat kapital er lite interessert i.

Nå når lånene er nedbetalt har nok private investorer stor interesse i å få kloa i Statkraft, men jeg håper H og Frp ikke klarer å stykke opp og selge aksjer i Statkraft før andre med mer sans for offentlig eierskap inntar regjeringskontorene.

Programposten til MDG om 100 TWh fornybar energi fra havet innen 2030, signaliserer at da blir vindturbinene flyttet ut i Norsk Økonomisk Sone, og norsk natur er reddet. 

[KjeRogJør]

 

 

"Utfordringen med rammen som ble lagt, er at den la opp til utbygging i store urørte naturområder. I stedet burde man sett på hvordan man kunne fått til utbygginger i allerede utbygde eller industrialiserte områder. Man burde kartlagt områder der naturen allerede var forringet."

 

SPOT ON!

Problemet er at ingen vil ha landbasert vindkraft. Ikke skal vi ødelegge vill og urørt natur. Ikke vil via ha det i industriområder, langs veier eller i boligstrøk heller grunnet fare for "nedfallsfrukt" som fuglemos, isflak og kanskje til og med et havari.

 

Vi har forsåvidt mange andre områder å jobbe videre med, som solceller, mini(vann)kraftverk, energieffektivisering og lagring av varme som ellers ville blitt overskuddsvarme.

Denne artiklene beskriver dette problemet: https://www.tu.no/artikler/mange-vindparker-er-populaere-turomrader-na-frykter-nve-at-noen-skal-treffes-av-is-fra-turbinbladene/449496

 

Med anbefalt sikkerhetssone på 300m, er det fortsatt mange muligheter, i allerede påvirket natur. Folk tør å ferdes i byer med stor fare for takras av is, snø, takstein og lignende, tror dette er farligere enn å kjøre på en vei med vindmøller i nærheten.

 

Men uansett, det beste er om alle nye hus og alle hus som skal skifte tak legger om til solcelletak. Merkostnaden betaler seg selv ned raskt, hver enebolig blir tilnærmet selvforsynt med strøm og det krever ingen ekstra naturinngrep.

https://www.sunstyle.com/

Mange hus er tross alt satt opp tidligere uten dette i tankene, det er ikke så lenge siden dette ble en mulighet.

Noen hus står i skyggen av fjell, trær, og andre hus.

Og noen har takhellingen feil vei, så det er neppe gjennomførbart for alle i dag.

Skulle effektiviteten endre seg mye i positiv retning, er det kanskje mulig.

Det skal sikkert mere til enn små forbedringer for å gjøre solceller effektive nok i skygge.

Alt blir sikkert mulig til slutt, men ikke de "nærmeste dagene".

[oelindoe]

Tipper vindkraftbransjen pustet lettet ut nå da NVE sitt arbeid ble avlyst. Fakta er at det skal bygges opp til 6 ganger!! så mye vindkraft som det er pr dags dato og møllemafiaen stresser fælt med å få alle prosjektene i gang. Vi snakker om 20-25TWH møllekraft som nå elegant kan bygge utenat noen kan stoppe dem før dagens konsesjonssystem går ut i 2021. De rævkjører oss i stillhet..

[Sturle S]

"Regjeringens beslutning kan påvirke kraftprisen, hvis det innebærer mindre utbygging av vindkraft framover. Mens prisen på klimakvoter i EU drar strømprisen opp, vil vindkraft gi billigere strøm i Norge, ifølge NVEs nye kraftmarkedsanalyse"

 

Det fikses enkelt ved og slutte og selge ut av Norge grønn energi så vi slipper og importere skitten energi, samt gå ut av strøm-samarbeidet med Europa.

Dette var ironisk meint, reknar eg med?

 

Det er rimeleg absurd å berre tillate eksport av den mest forureinande energien frå Noreg, og samstundes påføre norsk industri mykje høgare vinterprisar på kraft. Skal vi flytte fellesferien til januar òg, slik at vi kan reise til varmare strok og spare straum?

 

I tillegg vi få mykje høgare nettleige og problem med netto underskot på kraft i tørre år, fordi vi har dyre utanlandskablar som ikkje lenger kan brukast til å eksportere kraft under snøsmeltinga på sommaren. Berre til import.

 

Siste år har eksportvolumet vore ca 3% høgare enn importvolumet, og prisen Statnett har betalt for importert kraft (stort sett vindkraft når nabolanda har hatt overskot) har vore ca halvparten av det Statnett har fått for kraft seld til utlandet. Statnett mister store inntekter dersom det vert absurde restriksjonar på kablane, og då må dei ta inn pengane som nettleige i staden.

[Sturle S]

 

Kommer de inn i regjeringskontorene i 2021 vil da de 25 mrd./år vi bruker på leting overføres til en annen programpost,

Kan du vær så snill og sette deg inn i hva du snakker om. Du gjentar den samme påstanden i alle tråder, og så har du antagelig ikke den fjerneste anelse om hva slags beløp det er snakk om. Til slutt måtte jeg sette meg inn i hva denne leterefusjonsordningen er. Punkt en er at samfunnsøkonomisk kost er null. Du vil altså ikke frigi noenting, pengene du fabler om blir bare til skattefradrag for selskaper som har produksjon å trekke fra.

Det er direkte feil. Oljeselskap som går med underskot, kan velje å få utbetalt skatteverdien av letekostnadane sine umiddelbart, i staden for å måtte vente til dei får inntekter å trekke kostnadane av mot. 2/3 av selskapa som er aktive på norsk sokkel får att meir pengar på skatten enn dei har betalt inn. Dette er unikt for oljebransjen. Noko anna som er unikt for oljebransjen er at ein kan få att skattefordelen av framførbart underskot ved nedlegging av selskapet. For alle andre er den tapt. Leiterefusjonsordninga er ein direkte utgiftspost for staten, sjølv om ho på papiret er knytt til skatt.

[Nautica]

Dette var ironisk meint, reknar eg med?

 

Det er rimeleg absurd å berre tillate eksport av den mest forureinande energien frå Noreg, og samstundes påføre norsk industri mykje høgare vinterprisar på kraft. Skal vi flytte fellesferien til januar òg, slik at vi kan reise til varmare strok og spare straum?

 

I tillegg vi få mykje høgare nettleige og problem med netto underskot på kraft i tørre år, fordi vi har dyre utanlandskablar som ikkje lenger kan brukast til å eksportere kraft under snøsmeltinga på sommaren. Berre til import.

 

Siste år har eksportvolumet vore ca 3% høgare enn importvolumet, og prisen Statnett har betalt for importert kraft (stort sett vindkraft når nabolanda har hatt overskot) har vore ca halvparten av det Statnett har fått for kraft seld til utlandet. Statnett mister store inntekter dersom det vert absurde restriksjonar på kablane, og då må dei ta inn pengane som nettleige i staden.

Egentlig ikke.

 

Vi kan fint gå ut av Nordpool og heller kjøpe/selge strøm til gjeldende markedspris etter behov.

 

Den fjerde energipakken er på vei og det lover ikke godt for Norges sin uavhengighet.

 

• Suverenitetsavståelser i kraftpolitikken blir mer omfattende.
• Etablere egne lokalkontor i de ulike landene for oppfølgning av EUs planer og regler.
• Vedta pålegg om å få utlevert informasjon, også fra RME.
• Bestemmelsen kan hindre muligheten for å bruke inntektene til å redusere strømprisene i Norge "flaskehalsinntekter".
• Kunne overta, overstyre og treffe vedtak når norske reguleringsmyndigheter "RME" ikke selv følger opp ACERs uttalelser.
• Byrået skal dessuten spille en sentral rolle i utviklingen av infrastruktur for strøm og gass, og kunne fatte bindende vedtak på dette området, således diktere utbygging mer enn det tidligere har vært lagt opp til.
• For å forsikre at Statnett gjør som EU vil, skal det utnevnes en overvåkningsoffiser (compliance officer).
• Med nettverkskoder og retningslinjer vil EU-kommisjonen vedta strømflyten fra Norge i detalj.
• Dersom direktivet blir vedtatt som en del av pakke fire, vil det bli nedfelt i norsk lov. Dersom Norge så bryter med EU-kommisjonens bestemmelser om strømflyten, vil saken komme opp i EFTA-domstolen.

Endret 19. oktober 2019 av Nautica

[Del]

Det er direkte feil. Oljeselskap som går med underskot, kan velje å få utbetalt skatteverdien av letekostnadane sine umiddelbart, i staden for å måtte vente til dei får inntekter å trekke kostnadane av mot. 2/3 av selskapa som er aktive på norsk sokkel får att meir pengar på skatten enn dei har betalt inn. Dette er unikt for oljebransjen. Noko anna som er unikt for oljebransjen er at ein kan få att skattefordelen av framførbart underskot ved nedlegging av selskapet. For alle andre er den tapt. Leiterefusjonsordninga er ein direkte utgiftspost for staten, sjølv om ho på papiret er knytt til skatt.

Jeg er så lei av å påpeke dine uendelige bløffer. Dersom den samme prøveboringen hadde blitt utført av et selskap i skatteposisjon ville resultatet blitt akkurat det samme. Samme gjelder opphørsrefusjon, man slipper at selskaper blir kjøpt opp av andre i skatteposisjon. Dette kalles forenklet byråkrati, og fri konkurranse. Ved å kutte ut disse to ordningene vil man flytte letingen over på de etablerte aktørene som er i skatteposisjon, og samfunnet vinner ingenting. De eneste som kanskje vinner på dette er de etablerte aktørene på norsk sokkel. Dette er elementært. Godt mulig aktiviteten vil gå litt ned, men at samfunnet på magisk vis skal få disse pengene å rutte for på statsbudsjettet er bløff. Alle som ønsker å selv avsløre bløffen kan gå hit:

https://docplayer.me/148910819-Esas-avgjorelse-statsstotte-og-leterefusjon.html

Denne dommen kjenner du naturligvis til, og vet at konklusjonen var klar.

 

Kall en spade for en spade. Du ønsker slutt på all oljeleting og oljeinvestering nå, og alle argumenter som virker å støtte dette omfavner du ukritisk. Det er mye ryddigere, så kan du beholde integritet. Du ser også ut til å være direkte industrifiendtlig. Kanskje du kan være litt ryddig her også og fortelle oss om du egentlig ønsker at staten skal ta over det meste? Kanskje du ser på kapitalismen som den store fienden? Det er legitime holdninger, mange deler dem. Akkurat nå sliter jeg nemlig big-time med å forstå hva som driver deg.

 

Du påstod et par år tilbake at du ville vedde på at Johan Sverdrup utbyggingen *aldri* ville betale seg inn. Jeg vil ta det veddemålet med deg nå. Hvor mye er du villig til å legge på bordet?

[Kahuna]

...

Du påstod et par år tilbake at du ville vedde på at Johan Sverdrup utbyggingen *aldri* ville betale seg inn. Jeg vil ta det veddemålet med deg nå. Hvor mye er du villig til å legge på bordet?

Når vil Johan Sverdrup gå i pluss med dagens pris og produksjonsnivå? Om produksjonen ikke er skikkelig i gang ennå kan du godt ekstrapolere fra forventet produksjonsnivå fremover.

[Del]

Når vil Johan Sverdrup gå i pluss med dagens pris og produksjonsnivå? Om produksjonen ikke er skikkelig i gang ennå kan du godt ekstrapolere fra forventet produksjonsnivå fremover.

Tu.no hadde en artikkel på utbyggingskostnadene her:

https://www.tu.no/artikler/kutter-kostnadene-pa-kjempefeltet-na-er-sverdrup-40-milliarder-kroner-billigere-enn-forst-antatt/470325

så de er vel nå på 117-40=77 milliarder kroner hvis jeg forstår artikkelen riktig. I en annen artikkel har produksjonskostnadene (altså driftkost per fat når man ser bort fra investeringskostnaden) på to dollar per fat. Hvis vi antar at oljeprisen vil ligge rundt $62 per fat de nærmeste årene, kan da $60 per fat brukes til nedbetaling av utbygging. I første fase er produksjonen anslått til 440.000 fat per dag. Hvis jeg regner jevn produksjon det første årene vil det si:

440.000X365X$60=9.636.000.000 dollar første år med produksjon. I norske kroner blir det med dagens dollarkurs: 9.636.000.000X9.16=88 milliarder kroner. Med andre ord er hele utbyggingen nedbetalt på drøyt ti måneder. Deretter vil oljepris over $2 per fat gi blanke kroner i statskassen. Merk at jeg på ingen måte har kvalitetsikret tallene, dette er back-of-the-envelop estimat basert på publiserte tall (jeg aner eksempelvis ikke om produksjonen vil ligge jevnt på 440.000 per dag det første året).

 

Kan også tilføye at fase 2 av Sverdrup utbyggingen er i gang:

https://lundin-norway.no/2019/05/15/na-starter-fase-2-av-johan-sverdrup-utbyggingen/

og skaper enorm aktivitet i industrien. Når denne er i drift om tre år vil produksjonen øke med 50% til 660.000 fat per dag, you do the math. Merk også at feltet blir fullt elektrifisert fra land, og infrastrukturen sørger for elektrifisering av Utsirahøyden (se siste del av artikkelen fra Lundin). Dette sparer enorme utslipp. Tu.no hadde en artikkel om det her:

https://www.tu.no/artikler/johan-sverdrup-skal-ha-landstrom-i-50-ar-det-gjor-feltet-til-et-av-verdens-mest-klimavennlige/448287

 

Edit:Trykkleifs

Endret 19. oktober 2019 av Del

[Proton1]

aanundo:

 

Vannkraftutbyggingen har i all hovedsak vært et offentlig anliggende.

 

Rundt 1990 var de store lånene iferd med å bli nedbetalt, og problemstillingen var at det ville bli urimelig billig strøm dersom kundene bare skulle betale for drift og vedlikehold.

 

Det ble satt ned et utvalg med Eivind Reiten som formann, og markedet slapp til i 1992.

 

Et elektrisitetsverk i Gudbrandsdalen fikk problemer da de skulle investere i en større utbygging den gang, og hadde forventet godkjenning i kommunen som kunne finansiere utbyggingen, men den nye energiloven satte stopper for å bestemme strømprisen lokalt, så jeg tror de måtte skrinlegge planene.

 

Selvsagt er det subsidiering når kommunen bestemmer strømprisen etter hvor mye elektrisitetsverket har behov for av penger.

 

Etter min mening var det klok politikk fra norske politikere den gang vi bygget vannkraftverkene, og uten denne politikken ville vi ikke hatt mange av pengemaskinene i dag.

 

Problemet dersom vi satser på at de rike skal stille med kapital, er at dette er lån med kanskje 30 års løpetid, noe privat kapital er lite interessert i.

 

Nå når lånene er nedbetalt har nok private investorer stor interesse i å få kloa i Statkraft, men jeg håper H og Frp ikke klarer å stykke opp og selge aksjer i Statkraft før andre med mer sans for offentlig eierskap inntar regjeringskontorene.

 

Svar til aanundo:

 

Mesteparten av det du sier er feil, og alt du sier har en politisk slagside mot et system de aller fleste har forlatt, fordi det aldri har fungert.

 

Vannkraftutbygging i Norge før 1900, var for det meste privat finansiert, ikke offentlig subsidiert slik du hevder. Etter århundreskiftet var det de store selskapene som Borregård, Hafslund, Norsk Hydro og de store smelteverkene i Sauda, Odda, Tyssedal, Høyanger og andre som bygde ut fossekraften vår. Noen av disse selskapene var utenlandsk eid, mesteparten av kapitalen kom utenfra, ingen var subsidiert/finansiert av din bestefar slik du til stadighet gjentar. Hydro, som jeg kjenner godt til, var den største utbygger av de alle, og ble finansiert av den rike Wallenberg familien, o'redsel o'gru, sammen med franske interesser. Derfor var Marcus Wallenberg Hydro's første styreformann og satt i flere ti-år - styremøtene ble holdt på fransk.

 

Hjemfallsretten som ble vedtatt i 1909 er det tverrpolitisk enighet om. Jeg er enig med deg i at vår vannkraft er et offentlig gode som det vil være feil å selge ut av landet, eller helprivatisere, noe hverken H eller FrP har foreslått. Derimot er det ikke nødvendigvis feil å liste Statkraft på børsen og selge en mindre aksjepost i markedet. Det vil åpne selskapet og stille krav til rapportering og drift på samme måte som børsnotering av Statoil gjorde - som helt klart var riktig. (Det er viktig å forstå at statens inntekter fra vår offshore virksomhet ikke kommer som avkastning fra statens eierskap i selskaper, men fra skatter og avgifter som betales av alle aktørene. Det vil være tilsvarende for vannkraft)

 

I 1996 ble NordPool etablert som verdens første børs for omsetning av elkraft med hovedsete i Oslo. Eierne var Statkraft og Vattenfall 50/50. Poenget med den var som i alle andre åpne markeder at kraftprisen skulle bestemmes av tilbud og etterspørsel og hvor alle betaler samme pris for samme vare - prisen skulle ikke dikteres av politikere slik du foretrekker. NordPool Spot har vært en suksess, den sikrer lavest pris for oss alle. Tilsvarende børser er nå etablert mange steder og vil på sikt resultere i lik kraftpris i hele Europa.

 

Om du skal kommentere ytterligere foreslår jeg at du setter deg inn i temaet, ellers blir du vanskelig å ta på alvor.

[Trestein]

Dette var ironisk meint, reknar eg med?

Det er rimeleg absurd å berre tillate eksport av den mest forureinande energien frå Noreg, og samstundes påføre norsk industri mykje høgare vinterprisar på kraft. Skal vi flytte fellesferien til januar òg, slik at vi kan reise til varmare strok og spare straum?

I tillegg vi få mykje høgare nettleige og problem med netto underskot på kraft i tørre år, fordi vi har dyre utanlandskablar som ikkje lenger kan brukast til å eksportere kraft under snøsmeltinga på sommaren. Berre til import.

Siste år har eksportvolumet vore ca 3% høgare enn importvolumet, og prisen Statnett har betalt for importert kraft (stort sett vindkraft når nabolanda har hatt overskot) har vore ca halvparten av det Statnett har fått for kraft seld til utlandet. Statnett mister store inntekter dersom det vert absurde restriksjonar på kablane, og då må dei ta inn pengane som nettleige i staden.

Det er rimelig utrolig om Statkraft ikke klarer å gå med overskudd. De fleste store kraftverk bygget på 60 og 70 tallet trengte 2 øre PR kWh for å gå i pluss. Vil tro at Statkraft kun er en annen vei for myndigheter for å få inn penger.

[Del]

Det er rimelig utrolig om Statkraft ikke klarer å gå med overskudd. De fleste store kraftverk bygget på 60 og 70 tallet trengte 2 øre PR kWh for å gå i pluss. Vil tro at Statkraft kun er en annen vei for myndigheter for å få inn penger.

Hvis du går igjennom regnskapene til Statkraft finner du år med stor nedskrivinger/tap på satsing i utlandet. Vindkraft i Sverige, gasskraft i Tyskland, vannkraft i Tyrkia.

 

Personlig har jeg ikke lest Acer, så jeg har ikke grunnlag til å vurdere om avtalen er god for Norge. På generelt grunnlag mener jeg at norsk vannkraft bør brukes som batteri for Europa, og bidra til rask utfasing av kullkraft. Faktisk mener jeg at det er viktigere enn å rulle ut batteridrevet Porsche og Tesla i Norge. Vi bør naturligvis få godt betalt for tjenesten, batterier er svært dyre.

[Proton1]

Sturle S:

Det er direkte feil. Oljeselskap som går med underskot, kan velje å få utbetalt skatteverdien av letekostnadane sine umiddelbart, i staden for å måtte vente til dei får inntekter å trekke kostnadane av mot. 2/3 av selskapa som er aktive på norsk sokkel får att meir pengar på skatten enn dei har betalt inn. Dette er unikt for oljebransjen. Noko anna som er unikt for oljebransjen er at ein kan få att skattefordelen av framførbart underskot ved nedlegging av selskapet. For alle andre er den tapt. Leiterefusjonsordninga er ein direkte utgiftspost for staten, sjølv om ho på papiret er knytt til skatt.

 

Svar til Sturle S:

Selvsagt er leterefusjonsordningen en utgiftspost for staten, ordningen har ingen inntektside. Det er tvilsomt at "2/3 av selskapa som er aktive på norsk sokkel får att meir pengar på skatten enn dei har betalt inn" all den tid de får refundert 78 % av faktiske utgifter til leting - tross alt har de dekket 22 % av letekostnadene selv. Men det er riktig at om en operatør får dekket 78 % av leteutgiftene, og ikke gjør funn, så kan skatterefusjonen betraktes som en subsidie og staten har tapt penger. Det avgjørende for ordningen er likevel at når funn blir gjort vil fremtidige inntekter for staten langt overstige utgiftene for ordningen. Foreløbig er forholdet omkring 1:10. Det er ikke unikt for oljebransjen å kunne utnytte et fremførbart underskudd, derimot er det unikt med en særskatt på 55 % i tillegg til vanlig selskapskatt på 23 %. Det er den kraftige beskatningen av oljenæringen som nødvendiggjør leterefusjonsordningen for at alle skal ha likt insentiv til å lete.

[Ketill Jacobsen]

Proton1: "Det er den kraftige beskatningen av oljenæringen som nødvendiggjør leterefusjonsordningen for at alle skal ha likt insentiv til å lete".

 

Dette er feil forklaring. Forklaringen er todelt: 1) Det er stor risiko. Før feltet er satt i produksjon, og feltet er kartlagt er det allikeve en usikkerhet med hensyn til feltets reelle størrelse 2) Det går mange år før investeringene er tjent inn. Eksisterende virksomheter trekker fra sine utgifter ved leting og oppstart fra sitt overskudd.

 

Nye virksomheter strever med 1) og 2). Dagens ordning for å stimulere nye virksomheter synes i dag å være svært farlige. Nye ordninger må finnes.

 

Lønnsomheten er vanligvis meget høy i denne industrien, så utbyttet er meget bra til tross for ekstraskatten. Så det blir feil å påstå at ekstraskatten nødvendigjør  leterefusjonsordningen.

[Del]

 

Det er den kraftige beskatningen av oljenæringen som nødvendiggjør leterefusjonsordningen for at alle skal ha likt insentiv til å lete.

Dette er feil forklaring. Forklaringen er todelt: 1) Det er stor risiko. Før feltet er satt i produksjon, og feltet er kartlagt er det allikeve en usikkerhet med hensyn til feltets reelle størrelse 2) Det går mange år før investeringene er tjent inn. Eksisterende virksomheter trekker fra sine utgifter ved leting og oppstart fra sitt overskudd.

 

Dere har vel begge rett. Det høye skattenivået gjør at forskjellen i kroner og øre mellom de i skatteposisjon og de utenfor blir veldig stor. At det tar lang tid å komme i skatteposisjon forsterker effekten.

Nye virksomheter strever med 1) og 2). Dagens ordning for å stimulere nye virksomheter synes i dag å være svært farlige. Nye ordninger må finnes.

Hvorfor mener du dette? Jeg vil også vite hvorfor du er så engasjert i 1) Å bruke mye penger på avgiftslettelser 2) Avvikle norsk industri.

Men når det er tråder som går på å bygge opp fremtidsrettet industri bryr du deg ikke.

Endret 27. oktober 2019 av Del

[Ketill Jacobsen]

Dere har vel begge rett. Det høye skattenivået gjør at forskjellen i kroner og øre mellom de i skatteposisjon og de utenfor blir veldig stor. At det tar lang tid å komme i skatteposisjon forsterker effekten.

Hvorfor mener du dette? Jeg vil også vite hvorfor du er så engasjert i 1) Å bruke mye penger på avgiftslettelser 2) Avvikle norsk industri.

Men når det er tråder som går på å bygge opp fremtidsrettet industri bryr du deg ikke.

 

Du tillegger meg meninger jeg ikke har. Om du holder på ditt så får du forklare meg hvorfor du har dette inntrykket.