Regjeringen dropper nasjonal rammeplan for vindkraft

[NTB - digi]

Regjeringen dropper nasjonal rammeplan for vindkraft

[joakimb]

Blir spennende å se hva som blir utgangen. Interessant at konsesjonssaker blir satt på vent. Det settes ikke særlig pris på hos næringen, og man skulle tro at dette skyldes endringer.

 

Kan det hende regjeringen planlegger å legge frem pisk eller gulrot (eller en kombinasjon)?

 

Hvis de ikke har noen plan gir det ikke mening å pause eksisterende konsesjonssaker.

Endret 17. oktober 2019 av joakimb

[aanundo]

Ganske påfallende at ikke havet er et alternativ for dagens folk i regjeringskontorene.

Hadde myndighetene laget en plan for havet den gang el-sertifikatene skulle innføres, så hadde vi trolig ikke hatt noen stor motstand.

Jeg tror fiskerne ville akseptert en 3 km bred korridor i den 80 km brede Norskerenna.

Fiskerne kan velge hvor korridoren skal være, da mellom 60-63 km eller 67-70 km ikke er en avgjørende faktor.

Min påstand er at vindturbiner på havmerder av typen Nordlaks bygger er billigere enn å lage veier i fjellet.

På havet er det mindre fugler og vindturbinene kan bare sees fra høye fjell.

Egentlig en gåte hvorfor ikke denne løsningen er med i debatten.

Det er bare MDG som har programfestet: "Stans i letingen etter olje og gass".

Kommer de inn i regjeringskontorene i 2021 vil da de 25 mrd./år vi bruker på leting overføres til en annen programpost, nemlig 100 TWh fornybar energi fra havet innen 2030.

100 TWh på 10 år er urealistisk, men viljen er der og det er snakk om eksportindustri og mange 1000 arbeidsplasser når anleggene skal bygges.

[5V115MSQ]

"Utfordringen med rammen som ble lagt, er at den la opp til utbygging i store urørte naturområder. I stedet burde man sett på hvordan man kunne fått til utbygginger i allerede utbygde eller industrialiserte områder. Man burde kartlagt områder der naturen allerede var forringet."

 

SPOT ON!

[Nautica]

"Regjeringens beslutning kan påvirke kraftprisen, hvis det innebærer mindre utbygging av vindkraft framover. Mens prisen på klimakvoter i EU drar strømprisen opp, vil vindkraft gi billigere strøm i Norge, ifølge NVEs nye kraftmarkedsanalyse"

 

Det fikses enkelt ved og slutte og selge ut av Norge grønn energi så vi slipper og importere skitten energi, samt gå ut av strøm-samarbeidet med Europa.

Endret 17. oktober 2019 av Nautica

[dguzs]

"Regjeringens beslutning kan påvirke kraftprisen, hvis det innebærer mindre utbygging av vindkraft framover. Mens prisen på klimakvoter i EU drar strømprisen opp, vil vindkraft gi billigere strøm i Norge, ifølge NVEs nye kraftmarkedsanalyse"

 

Det fikses enkelt ved og slutte og selge ut av Norge grønn energi så vi slipper og importere skitten energi, samt gå ut av strøm-samarbeidet med Europa.

 

Hvorfor begrense seg til strøm? Slutte å selge fisk og olje ut av Norge også! Billig laks og bensin til folket!!

*ironi*

[Simen1]

"Utfordringen med rammen som ble lagt, er at den la opp til utbygging i store urørte naturområder. I stedet burde man sett på hvordan man kunne fått til utbygginger i allerede utbygde eller industrialiserte områder. Man burde kartlagt områder der naturen allerede var forringet."

 

SPOT ON!

Problemet er at ingen vil ha landbasert vindkraft. Ikke skal vi ødelegge vill og urørt natur. Ikke vil via ha det i industriområder, langs veier eller i boligstrøk heller grunnet fare for "nedfallsfrukt" som fuglemos, isflak og kanskje til og med et havari.

 

Vi har forsåvidt mange andre områder å jobbe videre med, som solceller, mini(vann)kraftverk, energieffektivisering og lagring av varme som ellers ville blitt overskuddsvarme.

Endret 17. oktober 2019 av Simen1

[5V115MSQ]

 

"Utfordringen med rammen som ble lagt, er at den la opp til utbygging i store urørte naturområder. I stedet burde man sett på hvordan man kunne fått til utbygginger i allerede utbygde eller industrialiserte områder. Man burde kartlagt områder der naturen allerede var forringet."

 

SPOT ON!

Problemet er at ingen vil ha landbasert vindkraft. Ikke skal vi ødelegge vill og urørt natur. Ikke vil via ha det i industriområder, langs veier eller i boligstrøk heller grunnet fare for "nedfallsfrukt" som fuglemos, isflak og kanskje til og med et havari.

 

Vi har forsåvidt mange andre områder å jobbe videre med, som solceller, mini(vann)kraftverk, energieffektivisering og lagring av varme som ellers ville blitt overskuddsvarme.

Denne artiklene beskriver dette problemet: https://www.tu.no/artikler/mange-vindparker-er-populaere-turomrader-na-frykter-nve-at-noen-skal-treffes-av-is-fra-turbinbladene/449496

 

Med anbefalt sikkerhetssone på 300m, er det fortsatt mange muligheter, i allerede påvirket natur. Folk tør å ferdes i byer med stor fare for takras av is, snø, takstein og lignende, tror dette er farligere enn å kjøre på en vei med vindmøller i nærheten.

 

Men uansett, det beste er om alle nye hus og alle hus som skal skifte tak legger om til solcelletak. Merkostnaden betaler seg selv ned raskt, hver enebolig blir tilnærmet selvforsynt med strøm og det krever ingen ekstra naturinngrep.

https://www.sunstyle.com/

[Ketill Jacobsen]

Erna understreker nok en gang at verdens klima er ikke noe å bry seg om. I beste fall håper jeg på at stopp på nye konsesjoner innebærer utarbeiding av nye vilkår der kompensasjon til kommunene fases inn etter hvert (samme vilkår som for vannkraft, eiendomsskatt og konsesjonskraft etc). Disse vindturbinene kunne også bygges uten veier på snaufjellet. Altså bruk store helikoptre til all transport av sand, sement , stål og maskindeler, rotorer. Dette kunne være et krav.

 

Utbygging med veier i dag er hittil bare et økonomisk spørsmål. Strømmaster i tilsvarende terreng (og mye ellers også) fraktes i dag ut med helikoptre. Det er ikke sagt at bruk av helikoptre for bygging av vindkraft vil bli noe særlig dyrere enn dagens praksis. En må også ta i betraktning at utbygging av vindkraft maksimalt vil berøre 4 promille av Norges areal. Imidlertid kan noen parker klumpes inn på mindre områder slik at en ser vindparker hvor en enn snur seg og det er i tilfelle svært frustrerende. Nasjonal rammeplan er et mer helhetlig forsøk på å peke ut områder som egner seg ut fra økonomi, miljø, natur, tilgang til overføringslinjer, nærhet til strømbrukere etc. Og en detaljert diskusjon om vilkårene for utbygging og alle verdens krav. Kort sagt veldig viktig og nyttig. Resultatet var kanskje ikke helt vellykket og en bør gjerne prøve igjen ut fra alt som er kommet til fra den senere tids diskusjoner.

 

Heldigvis vil mange gitte konsesjoner bygges ut neste to år, så stans på nye konsesjoner er ingen krise på kort sikt.

 

Med fullt utbygd vindkraft på land (og etter hvert til havs) kan all bassengkraften i Norge kunne benyttes kun til backup for vind og sol (når det ikke blåser eller sola ikke skinner) i Norge og utlandet. Med massiv utbygging av pumpekraftverk og ditto overføringslinjer kan vi lett komme opp i en kapasitet på 300 TWh fra våre bassenger, altså ca 10% av EU's totale strømbruk per i dag (3.100 TWh). Vi måtte naturligvis tjene gode penger på dette (av samlet strømeksport og import)!

 

På tide å tenke proaktivt når oljeutvinningen i Norge etter hvert fases ut (noen tiår til).

[del_diablo]

Hvorfor begrense seg til strøm? Slutte å selge fisk og olje ut av Norge også! Billig laks og bensin til folket!!

*ironi*

Det må da være mer nyttig å øke industrialiseringen av foretak som er kraftintensive?

Norsk aluminium vil nok aldri gjenvinne sin ære så lenge vi er på denne kursen, og det finnes nok mere vi kunne ha gjort.

[hoj]

"Med massiv utbygging av pumpekraftverk og ditto overføringslinjer kan vi lett komme opp i en kapasitet på 300 TWh fra våre bassenger, altså ca 10% av EU's totale strømbruk per i dag (3.100 TWh)."

 

Tviler på at det blir noen massiv utbygning av pumpekraftverk i Norge. Det vi har i dag, er for pumping fra nivåer med små magasin til høyere nivå, hvor muligheten for magasinering er bedre. Eksempel Ulla-Førre.

Sira-Kvina gav opp planene om utvidelse av Tonstad kraftverk med to reversible aggregat, (2x500 MW).

Jeg tror begrunnelsen var at det ikke lønte seg.

 

En enklere metode, er å øke maskinkapasiteten i enkelte "magasinverk" med direkte utløp til sjø. Man holder tilbake vann ved lav etterspørsel. Det øker fleksibiliteten. Eksempel Lyse 2.

Total lagringskapasitet i norske magasiner tilsvarer ca. 80 Twh, så jeg er litt i stuss om hvor de 300 Twh kommer inn? Det ville i tilfelle tilsvare veldig aktiv bruk av pumpekraftverk og vannmagasiner dvs. vanskelig å realisere.

[Nautica]

Problemet er at ingen vil ha landbasert vindkraft. Ikke skal vi ødelegge vill og urørt natur. Ikke vil via ha det i industriområder, langs veier eller i boligstrøk heller grunnet fare for "nedfallsfrukt" som fuglemos, isflak og kanskje til og med et havari.

 

Vi har forsåvidt mange andre områder å jobbe videre med, som solceller, mini(vann)kraftverk, energieffektivisering og lagring av varme som ellers ville blitt overskuddsvarme.

En annen strømproduserende faktor er følgende "På lengre sikt anslår NVE at det kommer til regne så mye mer at den årlige veksten i nordisk vannkraftproduksjon kan øke til hele 12 terawattimer, hvorav 11 i Norge, fram mot 2040. Anslaget er imidlertid på 6,3 terawattimer ekstra vannkraft."

[Proton1]

Ketill Jacobsen

 

Erna understreker nok en gang at verdens klima er ikke noe å bry seg om. I beste fall håper jeg på at stopp på nye konsesjoner innebærer utarbeiding av nye vilkår der kompensasjon til kommunene fases inn etter hvert (samme vilkår som for vannkraft, eiendomsskatt og konsesjonskraft etc). Disse vindturbinene kunne også bygges uten veier på snaufjellet. Altså bruk store helikoptre til all transport av sand, sement , stål og maskindeler, rotorer. Dette kunne være et krav.

 

Med fullt utbygd vindkraft på land (og etter hvert til havs) kan all bassengkraften i Norge kunne benyttes kun til backup for vind og sol (når det ikke blåser eller sola ikke skinner) i Norge og utlandet. Med massiv utbygging av pumpekraftverk og ditto overføringslinjer kan vi lett komme opp i en kapasitet på 300 TWh fra våre bassenger, altså ca 10% av EU's totale strømbruk per i dag (3.100 TWh). Vi måtte naturligvis tjene gode penger på dette (av samlet strømeksport og import)!

 

Svar til Ketill Jacobsen:

 

Du er altfor opplyst til å mene at Erna er i stand til å gjøre noe som helst som har en målbar innvirkning på det globale klima, inkludert å stenge ned all virksomhet i landet vårt. Derfor vil argumentene for våre bidrag for å "redde" klimaet kun være symbolsk, solidarisk eller moralsk begrunnet. Men vi bor i et land med en spesiell, og usedvanlig vakker natur som vi også har et moralsk ansvar for å ivareta, og her kan våre handlinger gjøre en stor forskjell. Jeg er brennsikker på at urørt og vill natur som vi fremdeles har, i all fremtiden vil være av langt større verdi for oss alle, enn kraften fra noen hersens vindmøller. Derfor er jeg imot vindmøller i Norge - alle steder og uansett.

 

Nacellen på en 8 MW Vesta mølle veier 375 tonn, og hver ving 35 tonn. Hva stålsøylen veier har jeg ikke tall på, men tipper mer enn 50 tonn. Det betyr at transport og montering av vindmøller med helikopter istedenfor å bygge veier for fremføring, er utelukket.

 

Det er riktig at vår vannkraft kan være nyttig som balansekraft for europeisk vindkraft og at det ville være et godt "miljøprosjekt". Europas genereringskapasitet er 1000 GW hvorav sol og vind utgjør 300 GW - det er som du vet ti ganger vår vannkraft. I prinsipp kan vi bygge ut vår genereringskapasitet kraftig, og så importere vindkraft når det er mulig, og levere vannkraft når det er nødvendig. Så pumpekraft er egentlig unødvendig.

[Ketill Jacobsen]

"Med massiv utbygging av pumpekraftverk og ditto overføringslinjer kan vi lett komme opp i en kapasitet på 300 TWh fra våre bassenger, altså ca 10% av EU's totale strømbruk per i dag (3.100 TWh)."

 

Tviler på at det blir noen massiv utbygning av pumpekraftverk i Norge. Det vi har i dag, er for pumping fra nivåer med små magasin til høyere nivå, hvor muligheten for magasinering er bedre. Eksempel Ulla-Førre.

Sira-Kvina gav opp planene om utvidelse av Tonstad kraftverk med to reversible aggregat, (2x500 MW).

Jeg tror begrunnelsen var at det ikke lønte seg.

 

En enklere metode, er å øke maskinkapasiteten i enkelte "magasinverk" med direkte utløp til sjø. Man holder tilbake vann ved lav etterspørsel. Det øker fleksibiliteten. Eksempel Lyse 2.

Total lagringskapasitet i norske magasiner tilsvarer ca. 80 Twh, så jeg er litt i stuss om hvor de 300 Twh kommer inn? Det ville i tilfelle tilsvare veldig aktiv bruk av pumpekraftverk og vannmagasiner dvs. vanskelig å realisere.

 

Total produksjon i Norge er ca 140 TWh per år, noe mindre fra bassengbaserte verk. Blåsjø har en kapasitet på ca 20 TWh (fylles naturlig over tre år). Dersom Blåsjø var et rent pumpekraftverk som ble fylt og tømt i snitt en gang i måneden i snitt så ville bare dette bassenget ha en kapasitet på 240 TWh per år. Så enkelt er det naturligvis ikke, for dette ville forutsette at en kunne pumpe opp sjøvann (brakkvann) fra havnivå og det gjør man vel ikke. I forbindelse med Blåsjø (kunstig anlagt) finnes allerede pumpekraftverk, men til bare et nivå ca 200 meter lavere og begrenset lagringskapasitet i forhold til Blåsjø.

 

To norske forskere slo fast i en utredning at en enkelt kunne bygge ut ca 12 eksisterende kraftanlegg med pumpekraft som kunne 10 GW kontinuerlig over 20 dager (ca 5 TWh). Dette ville altså gi ca 45 TWh per år (45 TWh fra EU for eksempel og 45 Th tilbake).

 

Det springende punkt her være økonomien i det og eventuelle miljømessige konsekvenser (meget hard kjøring av verkene).

[hoj]

 

"Med massiv utbygging av pumpekraftverk og ditto overføringslinjer kan vi lett komme opp i en kapasitet på 300 TWh fra våre bassenger, altså ca 10% av EU's totale strømbruk per i dag (3.100 TWh)."

 

Tviler på at det blir noen massiv utbygning av pumpekraftverk i Norge. Det vi har i dag, er for pumping fra nivåer med små magasin til høyere nivå, hvor muligheten for magasinering er bedre. Eksempel Ulla-Førre.

Sira-Kvina gav opp planene om utvidelse av Tonstad kraftverk med to reversible aggregat, (2x500 MW).

Jeg tror begrunnelsen var at det ikke lønte seg.

 

En enklere metode, er å øke maskinkapasiteten i enkelte "magasinverk" med direkte utløp til sjø. Man holder tilbake vann ved lav etterspørsel. Det øker fleksibiliteten. Eksempel Lyse 2.

Total lagringskapasitet i norske magasiner tilsvarer ca. 80 Twh, så jeg er litt i stuss om hvor de 300 Twh kommer inn? Det ville i tilfelle tilsvare veldig aktiv bruk av pumpekraftverk og vannmagasiner dvs. vanskelig å realisere.

 

Total produksjon i Norge er ca 140 TWh per år, noe mindre fra bassengbaserte verk. Blåsjø har en kapasitet på ca 20 TWh (fylles naturlig over tre år). Dersom Blåsjø var et rent pumpekraftverk som ble fylt og tømt i snitt en gang i måneden i snitt så ville bare dette bassenget ha en kapasitet på 240 TWh per år. Så enkelt er det naturligvis ikke, for dette ville forutsette at en kunne pumpe opp sjøvann (brakkvann) fra havnivå og det gjør man vel ikke. I forbindelse med Blåsjø (kunstig anlagt) finnes allerede pumpekraftverk, men til bare et nivå ca 200 meter lavere og begrenset lagringskapasitet i forhold til Blåsjø.

 

To norske forskere slo fast i en utredning at en enkelt kunne bygge ut ca 12 eksisterende kraftanlegg med pumpekraft som kunne 10 GW kontinuerlig over 20 dager (ca 5 TWh). Dette ville altså gi ca 45 TWh per år (45 TWh fra EU for eksempel og 45 Th tilbake).

 

Det springende punkt her være økonomien i det og eventuelle miljømessige konsekvenser (meget hard kjøring av verkene).

Lagringskapasiteten i Blåsjø er ca. 7,8 Twh.

Saurdal kraftverk har 4 aggregat. To er reversible, 2X160 MW, og utnytter et fall på 465 m med inntak i Blåsjø. I tillegg er der noen mindre pumper.

[Ketill Jacobsen]

hoj: "Lagringskapasiteten i Blåsjø er ca. 7,8 Twh.

Saurdal kraftverk har 4 aggregat. To er reversible, 2X160 MW, og utnytter et fall på 465 m med inntak i Blåsjø. I tillegg er der noen mindre pumper".

 

Ut fra volum på 3105 millioner m3 vann i Blåsjøen og 100 meter fall har jeg nå regnet ut (teoretisk) kapasitet til ca 8,6 TWh ved tømming fra full til tomt så ditt tall er sikkert riktig. Jeg må nok ha tenkt at årsproduksjonen var ca 7 TWh og at det tar i snitt tre år å fylle bassenget. Nå leser jeg at årsproduksjonen er i snitt 4,5 TWh.

 

Skal sjekke opp tallene neste gang og ikke stole på hukommelsen. Aldri (og det visste jeg egentlig fra før).

[Ketill Jacobsen]

Ketill Jacobsen

 

Erna understreker nok en gang at verdens klima er ikke noe å bry seg om. I beste fall håper jeg på at stopp på nye konsesjoner innebærer utarbeiding av nye vilkår der kompensasjon til kommunene fases inn etter hvert (samme vilkår som for vannkraft, eiendomsskatt og konsesjonskraft etc). Disse vindturbinene kunne også bygges uten veier på snaufjellet. Altså bruk store helikoptre til all transport av sand, sement , stål og maskindeler, rotorer. Dette kunne være et krav.

 

Med fullt utbygd vindkraft på land (og etter hvert til havs) kan all bassengkraften i Norge kunne benyttes kun til backup for vind og sol (når det ikke blåser eller sola ikke skinner) i Norge og utlandet. Med massiv utbygging av pumpekraftverk og ditto overføringslinjer kan vi lett komme opp i en kapasitet på 300 TWh fra våre bassenger, altså ca 10% av EU's totale strømbruk per i dag (3.100 TWh). Vi måtte naturligvis tjene gode penger på dette (av samlet strømeksport og import)!

 

Svar til Ketill Jacobsen:

 

Du er altfor opplyst til å mene at Erna er i stand til å gjøre noe som helst som har en målbar innvirkning på det globale klima, inkludert å stenge ned all virksomhet i landet vårt. Derfor vil argumentene for våre bidrag for å "redde" klimaet kun være symbolsk, solidarisk eller moralsk begrunnet. Men vi bor i et land med en spesiell, og usedvanlig vakker natur som vi også har et moralsk ansvar for å ivareta, og her kan våre handlinger gjøre en stor forskjell. Jeg er brennsikker på at urørt og vill natur som vi fremdeles har, i all fremtiden vil være av langt større verdi for oss alle, enn kraften fra noen hersens vindmøller. Derfor er jeg imot vindmøller i Norge - alle steder og uansett.

 

Nacellen på en 8 MW Vesta mølle veier 375 tonn, og hver ving 35 tonn. Hva stålsøylen veier har jeg ikke tall på, men tipper mer enn 50 tonn. Det betyr at transport og montering av vindmøller med helikopter istedenfor å bygge veier for fremføring, er utelukket.

 

Det er riktig at vår vannkraft kan være nyttig som balansekraft for europeisk vindkraft og at det ville være et godt "miljøprosjekt". Europas genereringskapasitet er 1000 GW hvorav sol og vind utgjør 300 GW - det er som du vet ti ganger vår vannkraft. I prinsipp kan vi bygge ut vår genereringskapasitet kraftig, og så importere vindkraft når det er mulig, og levere vannkraft når det er nødvendig. Så pumpekraft er egentlig unødvendig.

 

At bruk av helikopter er utelukket er din påstand som fort kan vise seg å være feil! Verdens største helikopter synes å være russiske V12 som kan løfte opp til 40 tonn. Fundament for vindturbin vil ikke være noe problem (som oftest fjellgrunn). Selve ståltårnet kan enkelt deles opp i flere deler (noe som vel er praksis allerede). Hvert blad på 35 tonn skulle kunne løftes. Selve nacellen må deles opp i nav, gir (hvis finnes), generator, styringssystemer, lager for nacellerotasjon og ikke minst gulvet i nacellen som kanskje er den tyngste enheten. Ingen av nevnte enheter overskrider 40 tonn unntatt nacellehuset og særlig gulvet.

 

Det springene spørsmålet er nok økonomien.

 

At ikke Norge ikke bør gjøre noe fordi vi er for små til å gjøre noen forandring for hele verden, er et så åndssvakt standpunkt at jeg gir meg helt over (men det var forhåpentlig ikke det du mente?).

[zipline]

 

Svar til Ketill Jacobsen:

 

Du er altfor opplyst til å mene at Erna er i stand til å gjøre noe som helst som har en målbar innvirkning på det globale klima, inkludert å stenge ned all virksomhet i landet vårt. Derfor vil argumentene for våre bidrag for å "redde" klimaet kun være symbolsk, solidarisk eller moralsk begrunnet.

 

 

At ikke Norge ikke bør gjøre noe fordi vi er for små til å gjøre noen forandring for hele verden, er et så åndssvakt standpunkt at jeg gir meg helt over (men det var forhåpentlig ikke det du mente?).

Dessverre tror jeg det var akkurat det han mente, det er i alle fall mange som mener det samme. Tilogmed USA og Kina kan jo bruke dette argumentet, ingen av dem står for mer enn 20% av de globale CO2-utslippene. Ikke noe poeng for dem å gjøre noe heller, om de så stenger ned alt, så vil verden fortsatt slippe ut 80% av hva den gjør nå...

[Junkers]

Erna understreker nok en gang at verdens klima er ikke noe å bry seg om. I beste fall håper jeg på at stopp på nye konsesjoner innebærer utarbeiding av nye vilkår der kompensasjon til kommunene fases inn etter hvert (samme vilkår som for vannkraft, eiendomsskatt og konsesjonskraft etc). Disse vindturbinene kunne også bygges uten veier på snaufjellet. Altså bruk store helikoptre til all transport av sand, sement , stål og maskindeler, rotorer. Dette kunne være et krav.

 

Utbygging med veier i dag er hittil bare et økonomisk spørsmål. Strømmaster i tilsvarende terreng (og mye ellers også) fraktes i dag ut med helikoptre. Det er ikke sagt at bruk av helikoptre for bygging av vindkraft vil bli noe særlig dyrere enn dagens praksis. En må også ta i betraktning at utbygging av vindkraft maksimalt vil berøre 4 promille av Norges areal. Imidlertid kan noen parker klumpes inn på mindre områder slik at en ser vindparker hvor en enn snur seg og det er i tilfelle svært frustrerende. Nasjonal rammeplan er et mer helhetlig forsøk på å peke ut områder som egner seg ut fra økonomi, miljø, natur, tilgang til overføringslinjer, nærhet til strømbrukere etc. Og en detaljert diskusjon om vilkårene for utbygging og alle verdens krav. Kort sagt veldig viktig og nyttig. Resultatet var kanskje ikke helt vellykket og en bør gjerne prøve igjen ut fra alt som er kommet til fra den senere tids diskusjoner.

 

Heldigvis vil mange gitte konsesjoner bygges ut neste to år, så stans på nye konsesjoner er ingen krise på kort sikt.

 

Med fullt utbygd vindkraft på land (og etter hvert til havs) kan all bassengkraften i Norge kunne benyttes kun til backup for vind og sol (når det ikke blåser eller sola ikke skinner) i Norge og utlandet. Med massiv utbygging av pumpekraftverk og ditto overføringslinjer kan vi lett komme opp i en kapasitet på 300 TWh fra våre bassenger, altså ca 10% av EU's totale strømbruk per i dag (3.100 TWh). Vi måtte naturligvis tjene gode penger på dette (av samlet strømeksport og import)!

 

På tide å tenke proaktivt når oljeutvinningen i Norge etter hvert fases ut (noen tiår til).

 

Hva med insektene og rødlistede fugler ?

[Proton1]

Ketill Jacobsen og zipline

 

At ikke Norge ikke bør gjøre noe fordi vi er for små til å gjøre noen forandring for hele verden, er et så åndssvakt standpunkt at jeg gir meg helt over (men det var forhåpentlig ikke det du mente?).

 

Dessverre tror jeg det var akkurat det han mente, det er i alle fall mange som mener det samme. Tilogmed USA og Kina kan jo bruke dette argumentet, ingen av dem står for mer enn 20% av de globale CO2-utslippene. Ikke noe poeng for dem å gjøre noe heller, om de så stenger ned alt, så vil verden fortsatt slippe ut 80% av hva den gjør nå...

 

Svar:

 

Det er ikke åndsvakt å mene at utbygging av vindkraft i Norge har ingen påviselig påvirkning på det globale klima, det er et enkelt faktum. Det i motsetning til reduksjon hos de store utslipperne hvor resultatet selvsagt vil være målbart. Jeg mener dere overser to viktige forhold. Vi har en særegen natur i vårt land som vi har et moralsk ansvar å ivareta, og vi har ingen fossil kraft som vindkraft kan erstatte. Om dere mener at det er vårt moralske ansvar å bygge ut subsidiert vindkraft i Norge til erstatning for kullkraft i andre land, som bidrag til å redde verden fra "klimakrisen", så tror jeg dere er i konflikt med de aller fleste, tenkende mennesker i vårt land.