Boligkjøp, ekstremt usikker på valg.

[aklla]

Hehe, for å være skikkelig drittsekk, kunne jeg jo gi 1-2 timers frist hver eneste gang da ^^ Og by 5 ganger hver dag xD hahaha, det hadde nok fått nervene på spill hos dem ^^ eller jeg hadde blitt sett på som en useriøs klovn. Men et bud er et bud ^^

Ender nok bare med at selger setter en minstepris og megler avfeier alt under dette

Ingen gidder klovneri, hadde nok gått 2-3 ganger før du automatisk hadde blitt avvist og kanskje ikke fått kjøpt i det hele tatt..

 

både megler og selger har andre ting enn å vurdere tulle-bud 8 timer om dagen..

 

 

Ett annet problem med taktikken din er jo forøvrig at du potensiellt gir de veldig lang tid til å finne noen andre, trenger bare en annen budgiver før det er en budkrig som kan gå langt over hva de ville ha godtatt som en minstepris, og langt over hva du kan gi.

Men kjør på med det du føler for.

 

 

Ellers kudos for å ha innsett at det å spare til bolig i stedet for boliglån i praksis er umulig

Endret 20. oktober 2019 av aklla

[Taurean]

Nå ble det mye mer tekst i denne posten enn jeg regnet med ^^ Den som spør, skal få svar ;D Folk får bare overse denne posten. Tenkte egentlig ikke å poste, men likevel, bare for å vise dybden av hva jeg tenker nå. Jeg lagrer den selv også.

 

 

Ender nok bare med at selger setter en minstepris og megler avfeier alt under dette

Ingen gidder klovneri, hadde nok gått 2-3 ganger før du automatisk hadde blitt avvist og kanskje ikke fått kjøpt i det hele tatt..

 

både megler og selger har andre ting enn å vurdere tulle-bud 8 timer om dagen..

 

 

Ett annet problem med taktikken din er jo forøvrig at du potensiellt gir de veldig lang tid til å finne noen andre, trenger bare en annen budgiver før det er en budkrig som kan gå langt over hva de ville ha godtatt som en minstepris, og langt over hva du kan gi.

Men kjør på med det du føler for.

 

 

Ellers kudos for å ha innsett at det å spare til bolig i stedet for boliglån i praksis er umulig

 

 

Sant det. Et godt poeng det også. Jeg har tenkt å øke litt og litt, men ja, kanskje de opplever meg som useriøs og nekter meg å by videre. Noe jeg bør tenke på. Så takk for det poenget.

 

Klar over det. Jeg føler meg frem. Det er virkelig rart at disse to leilighetene har liggi ute ca 2 måneder hver. Selv om de går til prisantydning ville det ikke vært noe dårlig kjøp, i mine øyne. Jeg liker bare ikke å betale full pris for noe som jeg potensielt kan få 50 000 - 100 000 under takst, hvis det koster meg litt ekstra bry. Det er godt timesbetalt, også for risikoen. Jeg ser jo det er andre boenheter som kommer og går. Men har kun 2 måneder igjen, skriver mer om det under.

 

 

 

Jeg har dog avdekket én mulig grunn til at den éne leiligheten har ligget en stund. Jeg ser i styreberetningen at felleskostnadene mest sannsynlig skal øke i nær fremtid, på grunn av en jobb som ikke ble utført riktig, som kostet en god del penger. Jeg ser også det er noen endringer i styreleder- og medlemmer. Så dét kan være grunnen til at personen vil selge også, at det er noe dårlige sosiale forhold. Men dét bryr ikke meg da. Jeg er ikke redd for å håndtére mennesker, liker en utfordring. Dette er OBOS også, så jeg regner med at det er juridisk hjelp å få fra dét holdet om jeg skulle ønske... at de har egne folk som kan bistå i styreproblemer. Så det plager dog ikke meg ^^ Men hvem vet, kanskje bare ingen vil bo der eller tilfeldighetene rår, mest sannsynlig er det dét.

 

Videre, og som svar til siste setning, så har jeg brukt mye tid til å tenke gjennom livssituasjonen også. Det er mye mer enn bare det i førsteposten. Jeg har ingenting å tape, både på å vente, eller på å kjøpe. Men, det tipper i retning å kjøpe. Jeg burde trykke på avtrekkeren fordi, hvis jeg ikke får kjøpt innen nyttår, da tilbudet utgår, og jeg må antageligvis vente i 6-9 måneder -igjen- før jeg får svar, og da kanskje både ja eller nei - så burde jeg prøve å få noe til å skje nå med en gang. Men igjen, her jeg bor nå, 6000 i måneden inkludert alt, så har jeg det temmelig bra, og kan fortsette å spare penger. Har også vurdert å bestemme meg for et aksjeselskap og sette alle pengene der, i håp om å tjene noen hundre tusen på så kort tid som mulig, bare fordi man lever én gang. Men, det er mot min natur å gamble. Som en ekstra liten usikkerhetsfaktor, så begynner jeg å føle at det er litt ensomt å bo her ute på landet. Jeg liker meg nok best i byen. Men det er fordéler og ulemper med alt. Det er stille og fint her. Og har bare bodd her noen måneder, tar tid å bo seg inn. Men som er ENDA en usikkerhetsfaktor .. bare bodd her noen måneder, med så mye stress med siste flytteprosess, så skal jeg flytte -igjen-! Men, denne gangen forhåpentligvis for godt, for 15-20 år. Dét må jeg -også- tenke på.

 

Likevel, som jeg har tenkt, klisjéen "beggars can't be choosers" ^^ Jeg har denne éne sjansen til å skaffe meg et eget sted å bo. Den psykologiske faktoren ved å låse døra og vite at dette stedet er mitt, ville vært den største gevinsten med det her. Og dét er nesten verdt å sitte igjen med nesten ingenting i egenkapital for også. Har leid hele livet, så jeg er vant til å ikke ha ansvar for stedet jeg bor. Selv da jeg vokste opp, følte jeg meg ikke trygg, da mor ikke respektérte låste dører og skulle ha adgang til å sjekke rommene våre når som helst på døgnet. Skyldte på "hvis det skulle begynne å brenne".

 

Så å balansére alt dette her, i tillegg til usikkerheten ved å eie noe selv, henger nå over meg.

 

I -tillegg- til dette, så er jeg en Tyr (og tredje dekan), så å eie noe er dét som vekker noe i meg. Jeg føler egentlig sterkest for å eie den minste midt i sentrum, fordi dét gir meg mest insentiv til å jobbe igjen, spare mest mulig penger, betale ned mest mulig, og kanskje -få til- noe her i livet! Hele livet mitt har startet så skeivt ut, bare humper i veien enn hvor hardt jeg har prøvd. Nå har jeg en sjans til å -skape- noe for meg selv og løfte meg ut av dritten. Selv om dette burde ha skjedd for 15 år siden. Sjelen forandrer seg aldri, ikke hos noen.

 

Og enda dypere; Har skrevet tidligere at jeg har fått uføretrygd. Det betyr ikke at jeg er så "handicappet" at jeg ikke -kan- jobbe igjen. Det finnes mange som har vendt tilbake til arbeidslivet og fått uføretrygden opphevet, selv folk med store problemer. Som skrevet, jeg er Tyr og tredje dekan, og for meg, så er det mer naturlig å ha et solid -eierskap- til prosjektet jeg driver med. Å sette meg inn i salgsoppgave og sjekke alle detaljer, avklare usikkerhetsmomenter, tenke 20-50 år frem i tid, hvor mye penger som kanskje må investeres for å kanskje få noe igjen... slike ting er ting som tilfaller min natur bedre enn å møte opp på jobb 8 timer hver ukedag og skru av hjernen. Som er mer natur for de i familien, de bryr seg ikke om mening, bare det -skjer- noe. For meg er mening alt. Så her har det vært verdifriksjoner fra dag én. Likevel holder jeg ut med virringen dems ^^ Heldigvis funnet en familieterapeut nå, som jeg virkelig føler har innsikt og forståelse, så der har man enda en faktor som bidrar til "stress" i denne perioden, eller tja, stress på den måten at jeg føler jeg endelig har en sjans til å få rettet ut de psykologiske knutene, som jeg har ønsket hele livet. Så det er både positivt og negativt stress. Og selv om det ikke materialisérer seg sånn at jeg går i den retningen med den minste og billigste leiligheten, for å betale ned raskest mulig, så vil jeg i den større leiligheten få mye mer -psykologisk frihet-, som kanskje er enda viktigere. Da kan jeg fortsette å roe ned sjela, fokusére på litt mer rolige sysler og kanskje klare å roe meg ned litt mer. Legge disse ambisjonene litt mer på hylla og være fornøyd med det jeg har.

 

Rusterapeuten jeg har gått til i 3 år nå hadde god innsikt i -rus-, altså alkoholdelen av livet mitt, men jeg føler det gikk litt mye i sirkler og ring, ting tok veldig lang tid. Jeg nevnte tidlig at jeg gjerne ville prate mer med den familieterapeuten (fikk første time der, ble så flyttet til rusterapeut), men det ble ikke hørt. Det er en del ting jeg nevnte som ikke ble hørt, og dét slet på meg. Så jeg klarte i denne perioden ikke å slutte å drikke, men kuttet grundig ned. Men nå er det helt slutt og ingen kompromiss.

 

Hadde jeg enda hatt en stabil oppvekst og stabil familie, så kunne jeg kanskje ha taklet en usikker jobbsituasjon litt bedre. Men likevel, så er det mer min natur med prosjekter, å ta på meg masse ansvar, og få til en konklusjon som blir værende i lang tid. Som er motsatt av hva jeg har vokst opp med.

 

Dét har jeg nå en sjans til. Kanskje til og med enda dypere, å få implementért etikk i det hele; Å følge opp bortkommen ungdom og unge voksne, hjelpe dem med stabile og trygge boforhold, som jeg har skrevet om tidligere også. Virkelig -få- til noe her i verden. Jeg har jo erfaring med å stå i vanskelige situasjoner. Noe jeg ikke unner noen.

 

Som nevnt, dette med uføretrygd, er jeg nervøs for at hvis for eksempel NAV ser at jeg er så aktiv i egen boligprosess, så vil de kanskje tenke at "ja, han har jo masse ressurser til å ta tak i egen situasjon, hvorfor er ikke han i fast jobb??" Det er bare ikke så enkelt. Det er totalen i hele livet. Jeg -har prøvd-, gang på gang, samlet indre styrke, mannet meg opp, skaffet meg jobb, stått i ansvar og jobb, skikkelig vanskelige situasjoner og utført, knyttet nye profesjonelle bånd med 30-50 ansatte, men som likevel ikke har ledet til noe..både på grunn av tilfeldigheter, og fordi man hjemme har en familie som ikke er særlig praktisk anlagt, mistenksomme av natur, og som ikke er flinke til å gi ros, sikkerhet og støtte. Som jeg har konkludert med bare er forskjellige astrologiske energier, så jeg tilgir og forstår dem, men like fullt er jeg utsatt for forskjellene, og dette har sliti meg ned til ingenting, og derfor har jeg valgt å gå retningen uføretrygd, for å gi meg selv -en siste sjans- til å få til noe her i livet. Jeg har havnet på sykehus 2 ganger de siste 3 år fordi jeg har drukket for mye, blitt morbid og depressiv, og har sagt til dem at jeg bryr meg ikke om jeg lever eller dør - og dét har jeg virkelig ment. Så verdiløs har jeg følt meg. Nå har jeg heldigvis klart å slutte å drikke fullstendig, og denne gangen er det ingen kompromiss resten av livet, pga en hendelse der jeg slo meg ganske heftig for 3 uker siden, dog heldigvis, men nære på, ingen permanente skader. Det er mot min natur,og det er ikke verdt det, å dø med så lite ære og verdighet.

 

Som en ekstra liten bonus i det her, for en del år siden, da jeg begynte å tenke på uføretrygd, og stod i en høystress jobb, så hadde jeg en uføreforsikring gående. Min agent i banken tilbød meg faktisk i den perioden å øke denne til en nesten 7-sifret sum. Jeg fikk tilsendt papirene, men jeg var så stresset og utbrent at jeg utsatt det og glemte det. Så når denne faktisk ble innvilget, så gikk jeg glipp av omtrent en halv million, bare fordi jeg ikke tok meg 1 time til å skrive under noen papirer, sykle ned til postkontoet og levere konvolutten der. Hadde jeg fått den størrelsen av pengesum, så hadde jeg ikke stått i denne usikkerhetssituasjonen i dag overhodet. Dette kommer til å følge meg hele livet. Men, jeg tilskriver det at et godt hjerte kan ikke alltid tåle alt. Jeg er takknemlig for dét jeg har og oppfordrer bare alle andre som leser til å -være bevisst- de små tingene! Ikke overse en éneste liten detalj når det kommer til viktige avgjørelser!

 

Så dette med strategi og usikkerhet er bare toppen av isfjellet. Og det er fint å få litt backup av dere, bare en generell mening er veldig kjekt, og erfaringer er gull verdt. Er som "Vil du bli millionær" å bruke "Spør publikum" ^^ Jeg har allerede brukt Ring en venn og Eliminér to valg xD hahaha. Så det får vel ikke gått så galt.

 

 

 

 

Hehe, fytterakkern for en tsunami av tekst ^^ Folk får bare overse.

[aklla]

Sier jo ikke at du skal by full-pris, men at det ikke nødvendigvis er smart å f.eks by 300 000 under takst så jobbe seg opp 5 000 annenhver dag, for å ta det litt ekstremt..

[:utakt]

Hvis du skal øke budet litt og litt så gir du jo selger ideen "vi venter litt til, så vet vi at han øker budet"...

Har du sett serien "Boligjakten" på TV 3? Kort fortalt er det vanlige folk som får hjelp av profesjonelle eiendomsmeglere til å lande drømmeboligen. De får tre private visninger og hjelp til budrunden.

Det er vanskelig å gi noen fasit på budrundetaktikk, da det virker å komme veldig an på objektet (er boligen i god stand, hvor lenge har den ligget ute, hvor mye går liknende boliger i området for), men også hvor mange konkurrenter du har i budrunden.

Det som virker å være vanlig taktikk fra proffene...

1) hvis du er alene om å gi bud
Legg deg litt under takst, men ikke overdriv. Budet skal være attraktivt. Hvis takst er 3 mill så si f.eks 2850. Sett kort frist. Få det avslått. Legg på litt (2900). Hvis avslått igjen, be om motbud fra selger. Det innebærer at selger gir deg et bindende løfte om "du får den for <pris>". Er du heldig da så treffer du prisantydning og ta-da!

Proffene på tv driver og tyner prisen ned med fem tusen her og ti tusen der (du kan godt prute på motbudet også). Det er nok mest for show. Men det er ganske morsomt.   

2) hvis dere er flere som byr
Avhengig av objektet også, men det virker å være gjengs å gå ut enten på prisantydning eller litt over. Korte frister hver gang. Må du øke så legg på en litt saftig sum hver gang, øke med f.eks 20-50 000, du håper å riste av deg de andre. Men så er det til syvende og sist egentlig bare å håpe at du har større lommebok enn resten.

Jeg vet ikke hvor du driver på, men i Oslo virker det å være helt galematias. Er det noen som virkelig vil ha en bolig så smeller de gjerne en halv million over prisantydning, og enda mer i sentrum/løkka/populære områder.

Lykke til mann!

Endret 21. oktober 2019 av :utakt

[#Kroenkeout]

1) hvis du er alene om å gi bud

Legg deg litt under takst, men ikke overdriv. Budet skal være attraktivt. Hvis takst er 3 mill så si f.eks 2850. Sett kort frist. Få det avslått. Legg på litt (2900). Hvis avslått igjen, be om motbud fra selger. Det innebærer at selger gir deg et bindende løfte om "du får den for <pris>". Er du heldig da så treffer du prisantydning og ta-da!

Ønsker bare å legge til; til de slutt sier de som et ultimatum dette er det høyeste vi går. Kjøper ønsker ikke å gi mer/Kjøper er meget interessert men har "ikke mer" penger. Kort tidsfrist. Denne taktikken har fungert i hver serie jeg har sett av boligjakten. Selger får ikke mer en markedsverdi, markedet (som i du) bestemmer markedsverdien, selv om selger ønsker mer. Psykologiske spillet er å minne megler og selger på om at boligen trenger evt. oppussing, har ligget ute lenge, nå har du mulighet til å selge, osv...

Endret 21. oktober 2019 av #Wengerout

[:utakt]

Bra tillegg, det stemmer. Litt lenge siden jeg har sett på det programmet.

 

Off topic, hvis jeg skulle kjøpt bolig selv så kunne jeg godt tenkt meg å ha hu meglerdama fra serien med på laget. Steike hu er rå på pruting og budrunder! 

[newman221]

2) hvis dere er flere som byr

Avhengig av objektet også, men det virker å være gjengs å gå ut enten på prisantydning eller litt over. Korte frister hver gang. Må du øke så legg på en litt saftig sum hver gang, øke med f.eks 20-50 000, du håper å riste av deg de andre. Men så er det til syvende og sist egentlig bare å håpe at du har større lommebok enn resten.

 

https://www.nrk.no/trondelag/ole-jakob-sonstebo-har-forsket-pa-budrunder_-skremmebud-funker-ikke-1.14711941

 

Det budet ditt er ganske kraftig tilbakevist. Å "fleske til" øker sluttsum på bolig vesentlig, og er i majoriteten av kjøpstilfellene kun med på å øke sluttsummen. Så om du har vunnet en budrunde der noen har "flesket til" har du statistisk sett betalt for mye

[Taurean]

Sier jo ikke at du skal by full-pris, men at det ikke nødvendigvis er smart å f.eks by 300 000 under takst så jobbe seg opp 5 000 annenhver dag, for å ta det litt ekstremt..

 

 

 

Neida, skjønte det ^^ 50 000 - 75 000 økning hver gang dreier det seg om. Jeg er utålmodig og vil få noe til å skje.

 

Fikk avslag i dag, men fikk også motbud. Jeg sa jeg skulle prøve å by på den andre først, så får vi se hva som kommer ut av det. Jeg fikk ikke direkte avslag, bød 125 000 under takst, så dét overrasket meg ganske grundig. Dette er private investorer også. Men kanskje h*n bare ikke fikk tid til å vurdére tilbudet en gang, eller snakke med nødvendige personer.

 

Dét som mangler nå, er at jeg ender opp med nøyaktig samme avslagssum og tilbud på begge leiligheter ^^ Da er jeg like nervøs som jeg var før jeg begynte ^^ så da må jeg bare vurdére på nytt alle positive og negativer og ta et valg. Da koker det ned til livsfilosofi, som er psykologi og økonomi. Man burde jo sette psykologi først. Men hvis økonomi kan gi et reelt fortrinn for å gi psykologi et større løft senere, så burde man sterkt vurdére det.

 

1) (Pluss) Større plass, fin utsikt (som gir psykologisk glede), en nabo under og en ved siden av, og litt tryggere styreforhold siden det er OBOS, men (minus) dyrere sum og omkostninger, litt eldre og slitt, risiko for behov for oppgraderinger om 10-20 år, og litt utenfor sentrum, eller:

 

2) (Pluss) Splitter nytt, midt i sentrum, liten risiko for behov for oppgraderinger, og jeg kan tjene en slant ved salg om 10-15 år, men (minus) midt i en blokk med 4 naboer rundt, mindre plass, med tettere boløsning, og litt mer usikre styreforhold siden det er private investorer som ikke er så styrt og integrért av loven som OBOS er.. ut fra min sunne fornuft. Kan være jeg mistolker. Kanskje disse er lettere å ha med å gjøre, siden de står litt friere til å gripe inn og endre ting. I rotfestede virksomheter kan ting være veldig rigid og lite rom for sunn fornuft. Så dette kan tippe begge veier.

 

Hvis jeg skal velge ut fra psykologi, burde jeg går for nr 1. Skal jeg velge økonomi, og mulighet for å kjøpe et eget murhus på landet, eller realisére noen drømmer, for eksempel om 10-20 år, burde jeg gå for nr 2. Dette er et meget vanskelig valg å ta og jeg finner ikke noe svar.

 

Men uansett hva som skjer, så blir det aller mest sannsynlig én av dem ^^ Så noe positivt vil det da bli. Jeg tenker sånn. Hadde det vært en potetkjeller med mus og rotter, så hadde jeg naturligvis ikke kjøpt det ^^

 

 

 

 

 

 

Hvis du skal øke budet litt og litt så gir du jo selger ideen "vi venter litt til, så vet vi at han øker budet"...

 

Har du sett serien "Boligjakten" på TV 3? Kort fortalt er det vanlige folk som får hjelp av profesjonelle eiendomsmeglere til å lande drømmeboligen. De får tre private visninger og hjelp til budrunden.

 

Det er vanskelig å gi noen fasit på budrundetaktikk, da det virker å komme veldig an på objektet (er boligen i god stand, hvor lenge har den ligget ute, hvor mye går liknende boliger i området for), men også hvor mange konkurrenter du har i budrunden.

 

Det som virker å være vanlig taktikk fra proffene...

 

1) hvis du er alene om å gi bud

Legg deg litt under takst, men ikke overdriv. Budet skal være attraktivt. Hvis takst er 3 mill så si f.eks 2850. Sett kort frist. Få det avslått. Legg på litt (2900). Hvis avslått igjen, be om motbud fra selger. Det innebærer at selger gir deg et bindende løfte om "du får den for <pris>". Er du heldig da så treffer du prisantydning og ta-da!

 

Proffene på tv driver og tyner prisen ned med fem tusen her og ti tusen der (du kan godt prute på motbudet også). Det er nok mest for show. Men det er ganske morsomt.   

 

2) hvis dere er flere som byr

Avhengig av objektet også, men det virker å være gjengs å gå ut enten på prisantydning eller litt over. Korte frister hver gang. Må du øke så legg på en litt saftig sum hver gang, øke med f.eks 20-50 000, du håper å riste av deg de andre. Men så er det til syvende og sist egentlig bare å håpe at du har større lommebok enn resten.

 

Jeg vet ikke hvor du driver på, men i Oslo virker det å være helt galematias. Er det noen som virkelig vil ha en bolig så smeller de gjerne en halv million over prisantydning, og enda mer i sentrum/løkka/populære områder.

 

Lykke til mann!

 

 

 

A) Det er sant nok. Men jeg gir dem også beskjed om at jeg har en annen jeg byr på, så de risikérer å miste meg som kjøper hvis de ikke tar budet seriøst. Så jeg gjør det ikke lett for dem ^^ Jeg kunne jo også lyvd med det. Men det gjør jeg da ikke.

 

B) Ikke sett det nei gitt. Kunne kanskje lønt seg. Men jeg liker å tenke selv gitt ^^ Er nok andre mer naive folk som trenger den hjelpen mer enn meg.

 

C) Dét er helt riktig. Og jeg føler meg ekstremt heldig som ikke har konkurrenter. Jeg har jo mistet én alleréde, som var den første jeg bød på for ca 2 uker siden, den gikk jo på ansiennitet (OBOS). Og det var et godt kjøp, ca 1 600 000. Den burde gått for opp mot 2 000 000, dog det fulgte med noen hundre tusen fellesgjeld på kjøpet. Men det var et solid kjøp. Uansett lå den litt utenfor byen, så det er ikke så farlig med det. Så ja, andre kjøpere endrer hele psykologien. Jeg er-foreløpig- heldig som slipper unna.

 

D + 1 og 2) Ja, dette virker jo rent fornuftig. Men også ganske respektløst å drive og tulle rundt med 5000 ^^ Men hva skal man si. Det er fritt marked og det er lov å forhandle. Det er derfor folk bruker meglere fordi de ikke orker å tenke på det her selv. Det er jo -jobb-. Og er man i et svakt øyeblikk, så kan det fort koste en mange titusener.

 

E) Ikke Oslo. Jøss ja, det er crazy ^^ Igjen, hva skal man si. Optimismen som rår i boligmarkedet nå gjør nok at mange ser det som lite risikofylt å by så mye over, for de har tro på at de får igjen pengene hvis de vil selge i fremtiden. Og det ér jo mange som har jobber hvor de tjener mye penger, 500 000 - 800 000 i året. Da er det lett å sjonglére med sånne summer. Ikke så lett for meg med ca 180 000 i året netto. "Beggars can't be choosers" ^^ hø hø. Jeg må bløffe så godt jeg kan, uten å være respektløs så langt min moral og ære tilsier. Noen er jo fullstendig respektløse og kverner prisen ned så hardt de kan. Sånn er ikke jeg, jeg vet det er én i andre enden som skal leve etterpå. Som Mr Miyagi sier "Have balance, everything get better" ^^ hahaha.

 

 

 

 

 

 

Ønsker bare å legge til; til de slutt sier de som et ultimatum dette er det høyeste vi går. Kjøper ønsker ikke å gi mer/Kjøper er meget interessert men har "ikke mer" penger. Kort tidsfrist. Denne taktikken har fungert i hver serie jeg har sett av boligjakten. Selger får ikke mer en markedsverdi, markedet (som i du) bestemmer markedsverdien, selv om selger ønsker mer. Psykologiske spillet er å minne megler og selger på om at boligen trenger evt. oppussing, har ligget ute lenge, nå har du mulighet til å selge, osv...

 

 

Jeg er enig i det du skriver, jeg føler du skrev deg litt bort: Det psykologiske spillet er å nettopp innprente hos megler/selger dét du skriver først: Kjøper nærmer seg eller har nådd den øvre grensen. Og hvis du da er eneste kjøper, og de har skjulte eller ukjente grunner som gjør at de vil selge fort, så har de lite valg. Man kan jo lyve. Men dét er igjen opp til ære og moral. Det er jo ingen som vil sitte igjen med 0 kr når alt er sagt og gjort, samtidig er det forskjell på å ha 5 millioner i banken og knipe på tusenlappene bare for å være en gjerrigknark og en drittsekk.

 

 

 

 

 

https://www.nrk.no/trondelag/ole-jakob-sonstebo-har-forsket-pa-budrunder_-skremmebud-funker-ikke-1.14711941

 

Det budet ditt er ganske kraftig tilbakevist. Å "fleske til" øker sluttsum på bolig vesentlig, og er i majoriteten av kjøpstilfellene kun med på å øke sluttsummen. Så om du har vunnet en budrunde der noen har "flesket til" har du statistisk sett betalt for mye

 

 

 

Et litt interessant tema, det der, som griper inn i kollektiv psykologi, noe som bekrefter min filosofi: Man har ingen garanti. Uansett hva man gjør, så er det ingen garanti for at noen ikke vil "bite på" og by over deg. Om du byr 5000 over, eller 25 000, så vet du ikke om noen øker igjen med 20 000, eller 5000 over igjen. Derfor er det beste å legge alt du har inn i budet du gir, og håpe det beste. Man kan ikke gjøre noe mer. Hvis prisantydning er 1 900 000, du har 1 600 000 tilgjengelig, det er 10 budgivere, og første bud er på 1 300 000 ... hva gjør du da? Da er det lite poeng i å fisle rundt med 5000 over gang på gang. Bedre å stikke hull på bobla og by 1 450 000 med én gang, for å sjekke temperaturen.

 

Ett lite poeng jeg kan gi da, med å dra ned tempoet, er at man -kanskje- kan påvirke andre kjøpere til å miste motivasjonen og gi opp. Man trekker frem en negativ assosiasjon, og kanskje dette trigger flere negative assosiasjoner de har hatt med leiligheten, som gjør at de tenker at nei, dette gidder jeg ikke. Men, dette er lite sannsynlig når det kommer til noe så viktig som en bolig. De fleste kjøper ikke bolig for moro skyld, de fleste gjør det for å ha et sted å sove og leve. Da er det få som lar seg dra med på sånne psykologiske spill.

 

Så da er egentlig den éneste metoden å følge spillet og være så metodisk og små-aggressiv som mulig, for å håpe å demotivere andre fra å by over deg. Eller ja, bare håpe du har flaks og ingen er interessért. Noe som er sjeldent tilfelle. Er man for aggressiv, så kan man heller bare trigge andre med samme eller kanskje enda mér aggressiv holdning, og da er løpet kjørt. En ekstrem middelvei ser ut til å være den beste holdningen. Metodisk, grundig og halvveis aggressiv.

 

Det er i hvert fall mitt resonnement. Kan være helt på jordet, hvem vet.

 

 

 

 

Da ble det nok en tsunami med tekst xD Men setter igjen pris på råd folkens. Hjelper å reflektére litt over sånne store ting.

[Taurean]

Det falt på den nye i sentrum. Jeg fikk den til ca 70 000 under det de ba om. Men det var bare flaks grunnet markedet. Fint å endelig bo et sted det er bra luftkvalitet, ikke høy luftfuktighet, tett og fint (støyfritt), og trygt. Etter 15 år med det motsatte.

Takker igjen for støtte.

Et tips: Vær nøye med å spørre alle involverte parter om at alle papirer og slike ting er i orden gjennom salgsprosessen, hver uke. Det gikk nesten i dass på grunn av at forsikringsselskapet som hele bygningen er forsikret i via sameiets felleskostnader ikke sendte over forsikringsattest til min kommunes långiver, fordi min salgsagent oppgav feil forsikringsnummer og ikke fikk finger'n ut av .... før jeg fikk et brev med oppsigelsesvarsel av lånet i digipost, og ikke sms-varsel av denne posten eller noe annet (e-post, brevs form, telefon), og ikke så dette varselet før 2 dager før fristen var ute... så måtte jeg mase på salgsagent i helga og tidlig mandag morgen, noe som var flaut nok, men jeg var ikke happy, dog det var min skyld. Jeg fikk ikke annet enn en regning de hadde fått av forsikringsselskapet og måtte finne ut av alle tall og numre selv for å finne riktig forsikringsnummer, hvorfor dette var så utrolig vanskelig skjønner jeg ikke. Ringte og sendte flere titalls e-poster til alle involverte, også under salgsprosessen, og ingen gadd å ta en telefon til salgsagent, eller omvendt, for å finne riktig forsikringsnummer. Det var liksom plutselig -mitt- ansvar å finne forsikringsnummer og ordne med forsikringsattest. Veldig merkelige saker.

Det gikk heldigvis bra med et hårbredde. Jeg kunne sittet igjen med hundretusener i gjeld og tilbake på leiemarkedet. Men ettersom tiden går, skal jeg be om møte med alle involverte og finne ut av hvorfor dette nesten gikk i dass, sånn at det ikke skjer med noen andre. Skal også spørre andre beboere her om de har hatt noen problemer rundt det her med denne salgsagenten.

Endret 29. desember 2019 av Taurean

[aklla]

Hvordan kan en felles forsikring på bygget stoppe lånet ditt i banken? De to har jo gjerne ingenting med hverandre å gjøre..

[bas]

Sannsynligvis fordi banken ikke vil gi lån uten at objektet er forsikret.