Gå til innhold

NVE-analyse: Motstand i folket kan føre til stans i norsk vindkraftutbygging


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Motstanden synes i høy grad å være følelsesbasert og mot den slags hjelper ikke rasjonelle argumenter. Mulig penger vil hjelpe. Vannkraftkommuner har til nå fått greit med penger for å legge fossene sine i rør mens vindkraftkommuner ikke får like godt betalt for å få sine netthinner krenket av vindmøller.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Det er ikke bare visuell forurensning, men både støy og ikke minst effekten på flora og fauna, som gjør at flere og flere forstår at vindturbiner ikke er bra for noen. Litt påvirkning av klimautslipp, og ødeleggende effekt på natur og dyreliv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skriver i sin langsiktige analyse at det grunnet folkelig motstand er uvisst hvor mye vindkraftutbygging vi vil få."

 

Regjeringen og NVE bør i fellesskap ta skylden for denne situasjonen.

Kanskje det blir fart i vindkraftutbyggingen dersom MDG kommer til makten i 2021, da de har programfestet 100 TWh fornybar energi fra havet innen 2030.

Vi har enorme havområder i Norsk Økonomisk Sone, og dersom en korridor mellom 67 og 70 km fra kysten i den 80 km brede Norskerenna avsettes til fornybar energi er trolig motstanden minimal.

Fiskerne kan nok finne på å protestere, da det muligens tråles etter reker i Norskerenna, men havet er så stort at det er plass til alle dersom en legger godviljen til.

Lenke til kommentar

 

Motstanden synes i høy grad å være følelsesbasert og mot den slags hjelper ikke rasjonelle argumenter. Mulig penger vil hjelpe. Vannkraftkommuner har til nå fått greit med penger for å legge fossene sine i rør mens vindkraftkommuner ikke får like godt betalt for å få sine netthinner krenket av vindmøller.

 

Begyner å mistenke at du har store økonomiske interesser i slik utbygging, kahuna.. stemmer det?

 

Det er også nokså typisk av din side å fremstille alt som sies derfra med ord som rasjonelt og vitenskaplig mens den andre siden ofte omtales i nedlatende ordelag. Hva slags argumentasjons teknikk er det?

 

Og grunnen til lav kwh pris synes jo å være nettopp det at vindturbin utbyggerne ikke trenger å bidra inn i samfunnet med skatter og avgifter slik andre må. Eller fordi de nyter godt av subsidier som går rett i lomma på utbygger. Da lar en jo glatt miljøhensyn gli under en stol ser en....

 

Fosser i rør ble laget i en annen tid, nå er man bedre skolert i miljøhensyn. Muligens det er derfor man ikke vil ødelegge fauna med vindturbiner...

Lenke til kommentar

Det er ikke bare visuell forurensning, men både støy og ikke minst effekten på flora og fauna, som gjør at flere og flere forstår at vindturbiner ikke er bra for noen. Litt påvirkning av klimautslipp, og ødeleggende effekt på natur og dyreliv.

1 rett, resten feil.

 

Synligheten er det vanskelig å gjøre noe med, med mindre de males i en annen farge enn hvit selvfølgelig. ;)

 

Alt det andre er spørsmål om å plassere møllene riktig. Vi har så enorme arealer å ta av et det er lett å finne steder hvor de negative miljøpåvirkningene blir neglisjerbare.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Begyner å mistenke at du har store økonomiske interesser i slik utbygging, kahuna.. stemmer det?

Du må sannelig ha lite å fare med når du tyr til mistenkeliggjøring på den måten.

 

Det er også nokså typisk av din side å fremstille alt som sies derfra med ord som rasjonelt og vitenskaplig mens den andre siden ofte omtales i nedlatende ordelag. Hva slags argumentasjons teknikk er det?

I høy grad basert på at argumentene *mot* vindkraft først og fremst synes å være basert på følelser. Alternativt så er de basert på misforståelser og falske premisser, noe som ikke er stort bedre.

 

 

Og grunnen til lav kwh pris synes jo å være nettopp det at vindturbin utbyggerne ikke trenger å bidra inn i samfunnet med skatter og avgifter slik andre må. Eller fordi de nyter godt av subsidier som går rett i lomma på utbygger. Da lar en jo glatt miljøhensyn gli under en stol ser en....

 

Fosser i rør ble laget i en annen tid, nå er man bedre skolert i miljøhensyn. Muligens det er derfor man ikke vil ødelegge fauna med vindturbiner...

Fossene ble lagt i rør og nå vil altså vindkraftmotstanderne bygge ut *mer* vannkraft. Forstå det den som kan.
Lenke til kommentar

Fosser i rør ble laget i en annen tid, nå er man bedre skolert i miljøhensyn.

Hadde dagens navlebeskuende "miljøvern" eksistert for 100+ år siden hadde nesten hele vår kraftproduksjon vært basert på gasskraftverk.

 

En ting er klimaet, en annen ting er hvor mye mer økonomisk det er med vannkraften.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er vel ikke akkurat nyheter at folk i tiår roper om mer miljøvennlig kraftproduksjon og når dette ser dagens lys og begynner å bli bærekraftig med lavere installasjons og drift-kostnader så roper folk fy-fy.

 

"Få vindturbinene ut av fjellheimen og norsk natur og sett dem ute i havet."

Så vurderes hav-vind.

Men neida, da er dette også fy-fy ref. Motvind Sør-vest og Fiskarlaget.

 

"Erling Skåtøy i Fiskarlaget er imot all utbygging av vindkraft til havs. Rune Haaland i Motvind Sørvest er uhyre skeptisk." - https://www.dalane-tidende.no/vindkraft/naringsliv/fiske/seier-nei-til-vindkraft-til-havs/s/5-101-244329

 

"Solceller er eit godt alternativ. Solceller produserer krafta der krafta skal brukast, gir ingen støy og krev ingen naturinngrep." - Rune Haaland.

 

Jada, for utbygging av solceller som skal produsere nok energi til både hus, el-bil lading og en stadig mer energi-krevende industri krever jo ikke massive areal utbygginger i norsk natur for å få nok kapasitet. Eller?

 

Hvis vi skal øke kraft-produksjonen på langt sikt, hva kan vi da bruke? Skal vi basere oss utelukkende på oppgradering av eldre vannkraftverk?

 

Og når disse er oppgradert, hva da?

 

Solcellepaneler som dekker hele sørsiden av hvert dalsøkk?

Lenke til kommentar

Hvis vi skal øke kraft-produksjonen på langt sikt, hva kan vi da bruke? Skal vi basere oss utelukkende på oppgradering av eldre vannkraftverk?

 

Og når disse er oppgradert, hva da?

 

Det er en god start. Når man kan vise at man ikke har mer å hente på den mest logiske oppgraderingen, så vil nok folk ta til seg at man må nøye seg med flere alternativer. 

 

Bruk nå tiden på hav-vind, og oppgradering av vannkraftverkene våre. Når vi ikke målene med disse, så får en legge ned noen solcellepaneler på dyrkbar jord, og kaste opp noen vindmøller som kaster skygger over grillen. 

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

Vi har så enorme arealer å ta av et det er lett å finne steder hvor de negative miljøpåvirkningene blir neglisjerbare.

 

Har du kilde på den påstanden?

Endret av Slettet+5132
Lenke til kommentar

Motstanden synes i høy grad å være følelsesbasert og mot den slags hjelper ikke rasjonelle argumenter. Mulig penger vil hjelpe. Vannkraftkommuner har til nå fått greit med penger for å legge fossene sine i rør mens vindkraftkommuner ikke får like godt betalt for å få sine netthinner krenket av vindmøller.

 

Svar til Kahuna:

Du tar feil. Motstanden mot landbasert vindkraft i Norge er slett ikke basert på følelser, men på enkle fakta.

- Vi trenger ikke mer kraft. Over lang tid har Norge vært netto eksportør av kraft. I fjor eksporterte vi 15 TWh.

- Vindkraft er ikke lønnsom. Uten støtte fra Enova, Grønne Sertifikater, og annen offentlg støtte ville neppe en eneste vindpark blitt bygd.

- Vannkraft produseres når kraften er etterspurt, vindkraft produseres når det blåser. Det gjør vindkraft til den minst verdifulle kraften, og langt mindre verdifull enn vannkraft.

- Vindkraft utnytter nettet 1/3 av tiden, og krever balansekraft som står når vinden blåser. Det betyr økte kostnader mange steder som må dekkes på vår strømregning.

- Iflg. Statkraft er produksjonskostnad for deres vannkraft 9 øre/KWh. Med NordPool Spot på 35 øre/KWh blir det overskudd å dele med vannkraftkommunene. Vindkraft genererer ikke overskudd, følgelig intet å dele.

- Det er på høy tid av vi slutter å mene at vi trenger mer av alt, også elkraft, og heller konsentrerer oss om å bedre utnytte det vi allerede har. Det betyr også å modernisere våre aldrende vannkraftverk.

- Tyskland har verdens høyeste strømpris til forbruker. De har også et stort innslag av vindkraft. Tror du der er en sammenheng?

- En av de viktigste ressursene i landet vårt, nå og i all fremtid, er spektakulær og uberørt natur. Det er meningsløst å ødelegge naturen for å bygge vindmøller som produserer kraft vi ikke trenger, som må selges med tap, og som ofte ender opp i utenlandsk eie.

- Eksempel: Midtfjellet Vindpark på Fitjar, en av landets største og mest moderne vindparker, kostet 1,3 mrd kroner. Av dette var 346 mill Enova støtte. Vindparken var eid av flere kommunale kraftlag. Etter to års drift tvang et driftsunderskudd på flere hundre mill. flere eiere å selge seg ut med store tap. Aksjemajoritet i parken ble kjøpt av tyske Aquila Capital for 330 mill. De fleste vindparkene i landet vårt er i dag på utenlandske hender.

 

Er det slik virksomhet vi skal leve av i fremtiden?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

"Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skriver i sin langsiktige analyse at det grunnet folkelig motstand er uvisst hvor mye vindkraftutbygging vi vil få."

 

Regjeringen og NVE bør i fellesskap ta skylden for denne situasjonen.

Kanskje det blir fart i vindkraftutbyggingen dersom MDG kommer til makten i 2021, da de har programfestet 100 TWh fornybar energi fra havet innen 2030.

Vi har enorme havområder i Norsk Økonomisk Sone, og dersom en korridor mellom 67 og 70 km fra kysten i den 80 km brede Norskerenna avsettes til fornybar energi er trolig motstanden minimal.

Fiskerne kan nok finne på å protestere, da det muligens tråles etter reker i Norskerenna, men havet er så stort at det er plass til alle dersom en legger godviljen til.

 

100 TWh krev 1000 milliarder i statlege supsidier. Om ein skalerer opp rapporten.

.havvind: Kan gi Norge opptil 128.000 årsverk

Flytende havvind kan gi verdiskaping på opptil 117 milliarder og skape opptil 128.000 årsverk innen 2050, viser en fersk Menon-rapport. Men anslagene forutsetter 36 milliarder kroner i statlige subsidier.

https://e24.no/energi/i/lAXwpe/fersk-rapport-om-flytende-havvind-kan-gi-norge-opptil-128000-aarsverk

Lenke til kommentar

"Hadde dagens navlebeskuende "miljøvern" eksistert for 100+ år siden hadde nesten hele vår kraftproduksjon vært basert på gasskraftverk."

 

Mer riktig; Vært basert på kullkraftverk.

Hadde egentlig tenkt til å skrive kullkraft, men siden vi tross alt er selvforsynte med gass tror jeg nok det hadde blitt gasskraft.

Lenke til kommentar

Motstanden synes i høy grad å være følelsesbasert og mot den slags hjelper ikke rasjonelle argumenter. Mulig penger vil hjelpe. Vannkraftkommuner har til nå fått greit med penger for å legge fossene sine i rør mens vindkraftkommuner ikke får like godt betalt for å få sine netthinner krenket av vindmøller.

 

Svar til Kahuna:

Du tar feil. Motstanden mot landbasert vindkraft i Norge er slett ikke basert på følelser, men på enkle fakta.

- Vi trenger ikke mer kraft. Over lang tid har Norge vært netto eksportør av kraft. I fjor eksporterte vi 15 TWh.

- Vindkraft er ikke lønnsom. Uten støtte fra Enova, Grønne Sertifikater, og annen offentlg støtte ville neppe en eneste vindpark blitt bygd.

- Vannkraft produseres når kraften er etterspurt, vindkraft produseres når det blåser. Det gjør vindkraft til den minst verdifulle kraften, og langt mindre verdifull enn vannkraft.

- Vindkraft utnytter nettet 1/3 av tiden, og krever balansekraft som står når vinden blåser. Det betyr økte kostnader mange steder som må dekkes på vår strømregning.

- Iflg. Statkraft er produksjonskostnad for deres vannkraft 9 øre/KWh. Med NordPool Spot på 35 øre/KWh blir det overskudd å dele med vannkraftkommunene. Vindkraft genererer ikke overskudd, følgelig intet å dele.

- Det er på høy tid av vi slutter å mene at vi trenger mer av alt, også elkraft, og heller konsentrerer oss om å bedre utnytte det vi allerede har. Det betyr også å modernisere våre aldrende vannkraftverk.

- Tyskland har verdens høyeste strømpris til forbruker. De har også et stort innslag av vindkraft. Tror du der er en sammenheng?

- En av de viktigste ressursene i landet vårt, nå og i all fremtid, er spektakulær og uberørt natur. Det er meningsløst å ødelegge naturen for å bygge vindmøller som produserer kraft vi ikke trenger, som må selges med tap, og som ofte ender opp i utenlandsk eie.

- Eksempel: Midtfjellet Vindpark på Fitjar, en av landets største og mest moderne vindparker, kostet 1,3 mrd kroner. Av dette var 346 mill Enova støtte. Vindparken var eid av flere kommunale kraftlag. Etter to års drift tvang et driftsunderskudd på flere hundre mill. flere eiere å selge seg ut med store tap. Aksjemajoritet i parken ble kjøpt av tyske Aquila Capital for 330 mill. De fleste vindparkene i landet vårt er i dag på utenlandske hender.

 

Er det slik virksomhet vi skal leve av i fremtiden?

"- Iflg. Statkraft er produksjonskostnad for deres vannkraft 9 øre/KWh. Med NordPool Spot på 35 øre/KWh blir det overskudd å dele med vannkraftkommunene. Vindkraft genererer ikke overskudd, følgelig intet å dele."

 

Blir litt oppgitt over argumentasjonen din.

Dersom vannkraftverkene hadde vært bygget i dag ville de kostet mer enn vindkraft, men både vannkraft og vindkraft skaffer billig energi når lånene er nedbetalt.

Trolig rett med 9 øre/kWh for nedbetalt vannkraft, da vannet er gratis.

Med andre ord er de nedbetalte vannkraftverkene det nærmeste vi kommer pengemaskiner, og selvsagt burde oppegående politikere sørge for å skaffe oss flere pengemaskiner.

Tyske pensjonsfond vet nok hva de gjør!

Om 20 år er også vindturbinene nedbetalt, og det er bare drift og vedlikehold på vindkraften, som på vannkraften.

Da vil også vindkraftparkene være pengemaskiner, og selvsagt demonterer ikke tyskerne vindturbinene når lånene er nedbetalt, men dine meningsfeller vil nok hevde det så lenge vi ikke kan bevis hva som skjer om 20-30 år.

El-sertifikatene koster meg og deg 5 øre/kWh, og for disse pengene har vi fått 26 TWh mer fornybar energi.

Markedet er slik at mer energi tilgjengelig til lavere priser, så trolig har jeg og du kjent mer enn de 5 ørene fordi strømmen holdes billig.

Men heller ikke dette kan bevises så lenge det er umulig å si markedsprisen for strøm 10 år frem i tid.

Men jeg tror du må sette deg ned å tenke noe grundigere gjennom hva som er lurt og ikke lurt for å tjene penger innen energisektoren.

Egentlig håpløst av norske politikere å overlate eierskapet til vindkraftparken på Midtfjellet til tyskerne, når vi sitter på en diger pengesekk selv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

100 TWh krev 1000 milliarder i statlege supsidier. Om ein skalerer opp rapporten.

.havvind: Kan gi Norge opptil 128.000 årsverk

Flytende havvind kan gi verdiskaping på opptil 117 milliarder og skape opptil 128.000 årsverk innen 2050, viser en fersk Menon-rapport. Men anslagene forutsetter 36 milliarder kroner i statlige subsidier.

https://e24.no/energi/i/lAXwpe/fersk-rapport-om-flytende-havvind-kan-gi-norge-opptil-128000-aarsverk

100 TWh fornybar energi innen 2030 fra havet er urealistisk, men slik er det med politikere, journalister og økonomer generelt.

Det er få som vet hvor mye 100 TWh egentlig er.

Ingeniører har som regel mer teft da matematikk på denne type prosjekt er mer vanlig.

Trolig er det optimistisk med 5 TWh innen 2030.

Bruker vi tallene dine og deler på antall år får vi 4 mrd. i verdiskapning pr. år, 4000 årsverk pr. år og 1,2 mrd. pr. år i subsidier.

Trolig er 4000 årsverk ikke langt fra det som må til for å bygge anlegg som skaffer 5 TWh innen 2030.

Dette er industriarbeidsplasser som egentlig er motoren i velferdsstaten, og hver arbeidsplass av denne type gir livsopphold til 6 andre.

2 i staten, 1 på NAV, 1 pensjonist, 1 mellom 0-20 år og 1 i tjenesteytende næringer.

Sett at gjennomsnittslønnen er 800 000 for de 4000 arbeiderne, som da skaffer staten 2 mrd. i skatteinntekter pr. år, når vi vet at 60% av lønnen til alle som jobber havner tilbake hos fellesskapet.

Dette blir i tillegg pengemaskiner, på linje med vann- og vindkraft når lånene er nedbetalt, dersom Statkraft eller annet offentlig selskap er eier. 

Lenke til kommentar

Mye synsing om hva vindkraften koster her. Ifølge NVE mars 2019:

"I oversikten ser vi at store vannkraftverk med en kapasitet over 10 MW er de mest kostnadseffektive med en LCOE-kostnad på 33 øre/kWh. Av det utgjør investeringskostnadene 29 øre, mens driften bare utgjør 4 øre/kWh.

 

Deretter følger landbasert vindkraft som den nest billigste med en total kostnad på 34 øre/kWh, fordelt på 24 øre i investeringskostnader og 10 øre i driftskostnader."

 

I 2040 forventer NVE at kostnaden pr kWh for landbasert vindkraft vil være 22 øre.

 

https://enerwe.no/nve-landbasert-vindkraft-blir-snart-billigere-enn-vannkraft/313388

Lenke til kommentar

Mye synsing om hva vindkraften koster her. Ifølge NVE mars 2019:

"I oversikten ser vi at store vannkraftverk med en kapasitet over 10 MW er de mest kostnadseffektive med en LCOE-kostnad på 33 øre/kWh. Av det utgjør investeringskostnadene 29 øre, mens driften bare utgjør 4 øre/kWh.

 

Deretter følger landbasert vindkraft som den nest billigste med en total kostnad på 34 øre/kWh, fordelt på 24 øre i investeringskostnader og 10 øre i driftskostnader."

 

I 2040 forventer NVE at kostnaden pr kWh for landbasert vindkraft vil være 22 øre.

 

https://enerwe.no/nve-landbasert-vindkraft-blir-snart-billigere-enn-vannkraft/313388

synsing eller ikke synsing, du må lese hva vi debatterer først!

Det er vel eg og Proton 1 som har nevnt strømpris, og vi skriver om prisen etter at lånene er nedbetalt.

De kommunene som har konsesjonskraft får strømmen til kostpris, som er rundt 10 øre/kWh.

Skal en bygge i dag må en regne inn investerings- og driftskostnader, og da varierer det rundt de prisene du nevner.

Equinor fikk tilslaget på en havvindpark i England til 44 øre/kWh nylig, så også vindkraft på havet er blitt billigere enn om vi skulle satse på atomkraftverk.

Lenke til kommentar

Mye synsing om hva vindkraften koster her. Ifølge NVE mars 2019:

"I oversikten ser vi at store vannkraftverk med en kapasitet over 10 MW er de mest kostnadseffektive med en LCOE-kostnad på 33 øre/kWh. Av det utgjør investeringskostnadene 29 øre, mens driften bare utgjør 4 øre/kWh.

 

Deretter følger landbasert vindkraft som den nest billigste med en total kostnad på 34 øre/kWh, fordelt på 24 øre i investeringskostnader og 10 øre i driftskostnader."

 

I 2040 forventer NVE at kostnaden pr kWh for landbasert vindkraft vil være 22 øre.

 

https://enerwe.no/nve-landbasert-vindkraft-blir-snart-billigere-enn-vannkraft/313388

Jeg vil bare skyte inn at beregningene av LCOE er sterkt preget av at det ikke er store vannkraftutbygginger lengre. LCOE for prosjekter av størrelse lappland kraftverk vil være langt lavere enn NVEs beregninger.

 

NVE beregner størrelsen på vindkraftverk til 500MW, mens vannkraftverk er beregnet basert på 30MW...

 

Hva som skjer innen 2040 er en annen sak, og ikke spesielt relevant for landbasert vindkraft hvis ikke motstanden avtar fremover.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...