Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Dama ble fornærmet over at jeg sa vi er ca like pene


Anbefalte innlegg

Mann 26 her, sammen med dame 23.

 

Så, jeg og dama lå i senga og snakket i går kveld. Jeg husker vi kom inn på tema hennes venninner, og hvordan noen av hennes venninner var sammen med menn som var mye finere enn dem, andre motsatt. Jeg sa da, i fortrolighet, noe sånn som som "jeg er glad for at vi er ca. like pene". Det skulle jeg aldri gjort. Hun ble helt stille, til tross for at hun var i godt humør tidligere. Jeg spør hva som er gale, og hun spør meg "mener du virkelig det?". Ja, det gjorde jeg, men da ble hun dypt fornærmet. Ramser opp hvordan en pen fyr ikke kunne vært jomfru til han var 21 (slik jeg var, og slik jeg har ytret at jeg var usikker om tidligere) ikke kan være like pen som ei som har blitt stoppet på gata fordi hun er så pen. Jeg skjønte at jeg hadde truffet en nerve, da hun ble veldig på defensiven og ble veldig på å fremheve seg selv som mye penere og meg og mente jeg er desillusjonert som kunne tro noe annet. "Enten mener du jeg er stygg eller så tror du at du er mye finere enn det du er" sa hun også.

 

Jeg la meg egentlig bare helt flat, gadd ikke krangle, jeg må opp på jobb tidlig på morningen og har ei viktig uke foran meg hvor jeg må få fullført noen oppgaver på jobben, tenkte vi kan diskutere det en annen dag. På morningen i dag kom det frem at hun mener det ikke er rart det var dårlig stemning i går kveld når jeg var såpass frekk.

 

Jeg kjenner dette er en skikkelig blinkende rød varsellampe som ikke kan ignoreres. Greit nok om hun er penere enn meg etter hennes eget syn og kanskje andres, men om jeg føler vi er like så virker det for meg som total mangel på sosial intelligens å måtte gjøre stor sak ut av at jeg er "desillusjonert".

 

Når jeg la meg flat så snakket hun om at det er attraktivt at jeg har ting på stell, egen leilighet, god jobb etc, mens hun selv er student og har lite annet enn utseende og går en utdanning hvor hun sannsynligvis ikke får like bra jobb. Hun mener vi derfor kan være like attraktive, til tross for at hun er mye penere. Hun mente også at det er vanlig for jenter å gå etter gutter som er mindre pene enn de selv. Jeg er vel kanskje av en annen oppfatning, nemlig at jenter ligger med gutter som er penere enn seg selv men inngår forhold med gutter som er ca like pene. Selvfølgelig er det mange avvik fra denne regelen.

 

Jeg har aldri lagt noe stolthet i utseendet mitt, har vel når jeg var yngre alltid tenkt at jeg ikke er så pen og vært usikker pga det, men de siste årene har jeg ikke brydd meg (men ikke at jeg lar meg selv forfalle). Jeg kjenner likevel at jeg er på nippet til å dumpe henne for reaksjonen hennes. Greit å være uenig i at vi er like pene, men å skulle fornærme meg for det og innta offerrollen gjør at jeg er fristet til å finne nytt beite. Hva ville dere gjort? Hva tenker dere?

 

Anonymous poster hash: f9aab...c9d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Min første reaksjon når jeg leste tittelen var Lolzor ^^

Men jeg ler ikke av dette, det er alvorlig.

Og du er veldig reflektert, du har diagnostisert og analysert hele situasjonen omtrent akkurat slik jeg selv ville gjort det. Jeg ville kanskje blitt enda mer såret og latt det påvirke meg.

Men dette er kjerneverdier. Og det tar årevis, om ikke tiår, å forandre på, hvis det er vilje til å forandre. Å få frem vilje til å forandre, tar også lang tid.

Hvis man skal velge å vise sårbarheten sin til noen som baserer sin fremtid kun på utseendet og materialistiske verdier, og ikke på genuinitet, ærlighet, tillitsfullhet, godhet og soliditet, da mener jeg man er upålitelig. For da kan man jo bare bytte partner når ens partner ikke er bra nok lenger, eller man møter noen man synes er bedre. Og dét kan jo skje når som helst. Har man empati og godhet, så orker man ikke å leve i sånn usikkerhet.

Samtidig finnes det jo en balanse. Jeg er en romantiker av hjerte og synes det er søtt med et fattig par som er genuine og har ekte kjærlighet, men jeg ønsker jo også at folk skal leve godt. Nå er det alltid grunner til at folk blir narkomane og lever på gata, men det er jo litt trist når to sånne tapte sjeler lever sammen. Man ser jo at de ikke har det bra med seg selv. Men sånn er kjærligheten, størst av alt.


Tilbake til saken: Hva skal du gjøre?

Etter mitt syn er det tre valg:

1) Prøve å påvirke ho i retning genuinitet og de andre verdiene jeg nevnte tidligere i form av holdning og prat. Dette er ting vi egentlig burde lære i skolen, men siden vi ikke gjør det, så er det dessverre slike verdier som får lov til å rå hos mange. Trist som det er.

Men siden du tydeligvis har slike gode verdier, så er det din livsoppgave å spre det til andre. Du har nå en mulighet til å redde en tapt sjel, som har gitt seg hen til idéen om at utseende og materialistiske verdier er dét som teller mest i verden. Det er en gyllen sjanse for deg.

Det er en grunn til at folk gir opp også, antageligvis fordi de har blitt behandlet som "ting", ut fra utseendet, fra dag 1. De fortjener også å bli vist og lært genuinitet. Det er to sider av saken.

2) Gi opp og finne noen som passer bedre for deg. Bare si til ho at du dessverre har andre kjerneverdier, og ikke kan være sammen med noen som baserer livet sitt på tidligere nevnt; Overfladiskhet, utseende og materialisme. Da er vi jo ikke bedre enn dyr.

3) Finne en balanse. Godta litt at noen mennesker bare er sånn, men samtidig ikke miste dine holdninger. Du skal ikke gå på kompromiss med dine tanker om deg selv, men heller bare godta at ho har kanskje litt forhøyede tanker om seg selv, la ho ha det, og kanskje la ho komme på bedre tanker over tid. Men ikke presse denne endringen. Bare la det være og halvveis si du er enig med ho, men ikke at du mener det direkte.


Som skrevet, dette er kjerneverdier, som er vanskelig å endre. Du må skru inn i huet ditt at dette er ting som tar veeeldig lang tid å endre, hvis det i det hele tatt er mulig.


Som en liten kuriositet: Tør jeg spørre hvordan stjernetegn dere er? Kan se bort fra dette om du vil.

Endret av Taurean
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det finnes nok av andre damer som er ute etter en attraktiv kar som har ting på stell. Uten at jeg skal bestemme for deg, så vil jeg bare si at jeg? Jeg har dumpa a. For en fornærmelse er én ting, det glemmer du kjapt, men jeg mener svaret hennes forteller mer om henne som person enn en simpel  isolert fornærmelse, særlig når hun ikke greier å gå tilbake på det en gang

Men gjør som du vil :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mann 26 her, sammen med dame 23.

 

Så, jeg og dama lå i senga og snakket i går kveld. Jeg husker vi kom inn på tema hennes venninner, og hvordan noen av hennes venninner var sammen med menn som var mye finere enn dem, andre motsatt. Jeg sa da, i fortrolighet, noe sånn som som "jeg er glad for at vi er ca. like pene". Det skulle jeg aldri gjort. Hun ble helt stille, til tross for at hun var i godt humør tidligere. Jeg spør hva som er gale, og hun spør meg "mener du virkelig det?". Ja, det gjorde jeg, men da ble hun dypt fornærmet. Ramser opp hvordan en pen fyr ikke kunne vært jomfru til han var 21 (slik jeg var, og slik jeg har ytret at jeg var usikker om tidligere) ikke kan være like pen som ei som har blitt stoppet på gata fordi hun er så pen. Jeg skjønte at jeg hadde truffet en nerve, da hun ble veldig på defensiven og ble veldig på å fremheve seg selv som mye penere og meg og mente jeg er desillusjonert som kunne tro noe annet. "Enten mener du jeg er stygg eller så tror du at du er mye finere enn det du er" sa hun også.

 

Jeg la meg egentlig bare helt flat, gadd ikke krangle, jeg må opp på jobb tidlig på morningen og har ei viktig uke foran meg hvor jeg må få fullført noen oppgaver på jobben, tenkte vi kan diskutere det en annen dag. På morningen i dag kom det frem at hun mener det ikke er rart det var dårlig stemning i går kveld når jeg var såpass frekk.

 

Jeg kjenner dette er en skikkelig blinkende rød varsellampe som ikke kan ignoreres. Greit nok om hun er penere enn meg etter hennes eget syn og kanskje andres, men om jeg føler vi er like så virker det for meg som total mangel på sosial intelligens å måtte gjøre stor sak ut av at jeg er "desillusjonert".

 

Når jeg la meg flat så snakket hun om at det er attraktivt at jeg har ting på stell, egen leilighet, god jobb etc, mens hun selv er student og har lite annet enn utseende og går en utdanning hvor hun sannsynligvis ikke får like bra jobb. Hun mener vi derfor kan være like attraktive, til tross for at hun er mye penere. Hun mente også at det er vanlig for jenter å gå etter gutter som er mindre pene enn de selv. Jeg er vel kanskje av en annen oppfatning, nemlig at jenter ligger med gutter som er penere enn seg selv men inngår forhold med gutter som er ca like pene. Selvfølgelig er det mange avvik fra denne regelen.

 

Jeg har aldri lagt noe stolthet i utseendet mitt, har vel når jeg var yngre alltid tenkt at jeg ikke er så pen og vært usikker pga det, men de siste årene har jeg ikke brydd meg (men ikke at jeg lar meg selv forfalle). Jeg kjenner likevel at jeg er på nippet til å dumpe henne for reaksjonen hennes. Greit å være uenig i at vi er like pene, men å skulle fornærme meg for det og innta offerrollen gjør at jeg er fristet til å finne nytt beite. Hva ville dere gjort? Hva tenker dere?

 

Anonymous poster hash: f9aab...c9d

Trodde det kun var hun som hadde mindreverdighetskomplekser helt til jeg leste siste biten hvor du ikke klarte å dy deg fra å være like drittsekk mot det motsatte kjønn som dama di er. 

 

Hun er dypt usikker og er redd du skal forlate henne. Leave her ass, og gjør det bedre med noen andre. Denne kjerringa har allerede fortalt deg hva hun verdsetter: seg selv.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Her syns jeg det høres ut som dama di har driti seg ut på alle punkt. Snakk om å grave sin egen grav... Som kvinne selv kunne det aldri falt meg inn å si slike ting til en kjæreste. Noen ganger blir jeg ekstremt flau over mitt eget kjønn. Moral of the story tho, ikke snakk om utseende eller sammenligne utseende eller vurder andres utseende. Har tilnærmet null underholdningsverdi og det kommer sjeldent noe godt ut av  det ;) 



Anonymous poster hash: f7a6e...7ab
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Som en mann som fikk sin første ordentlige kjæreste i en alder av 22 -- etter å ha mistet 22 kilo gjennom trening og livsforandringer...

En kjæreste som etter fire år, etter at vi fikk vårt første barn, sa at hun aldri hadde synes at jeg var attraktiv...

Dump henne som en råtten potet.

---

Og bare for referanse, du har helt rett;
Jenter evner ikke å bedømme gutter sitt utseende rettferdig:

OB-WQ021_botwt0_D_20130308125131.jpg

 

De er totalt ute av evne til å objektivt vurdere en mann sitt utseende i forhold til gjennomsnittet, og tror gjennomsnittlige menn er stygge som nøkken, og at bare en liten minoritet er gjennomsnittlige, og at en ørliten andel av menn er attraktive.

Merk at de tar tar initiativ til å date nøyaktig samme gruppen av menn, som menn forsøker å date kvinner:

De kvinnene synes er mer attraktive enn seg selv.
Og om de tror de dater noen som er mindre attraktive enn seg selv, så er det likevel sannsynlig at dere er minst like attraktive, men at du ikke er hennes type.

Sammenlignet med menn, som faktisk er ekstremt flinke til å bedømme både sitt eget utseende, og kvinner sitt utseende.

OB-WQ019_botwt0_D_20130308124811.jpg

 

 

...

Dating handler om å finne en person du synes er attraktiv, som også synes at du er attraktiv.
Og igjen er kvinner problemet: De har for strenge krav.
Det er lett for en mann å synes at en gjennomsnittlig dame er ekstremt attraktiv.
Men nesten ingen damer vil synes at en mann som er gjennomsnittlig er ekstremt attraktiv.

Oddsen for å  finne gjensidig kjærlighet er omtrent 1 til 10 000, hvor menn trenger å finne 1 av 20 de liker bedre enn andre jenter som er like attraktive, mens jenter trenger å finne en av 500 som er like attraktive, som de regner som mer attraktive.

---

 

Er du hovedsakelig sammen med dama fordi hun er pen?

Anonymous poster hash: 5a86b...52c

Pen er evolusjonpsykologi for "en attraktiv, sunn og mentalt stabil person som jeg mener har gode gener og som jeg ønsker å hjelpe å aldri dø, fordi vedkommende er spesiell nok for meg til at jeg er villig til å ofre resten av livet mitt for å prøve å skape et godt liv med denne personen".

 

Det er rimelig tragisk å være sammen med noen fordi de har penger eller en god jobb.
"Jaja. Barne våre blir kanskje stygge og syke, men jeg lever i alle fall i komfort."

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...