Hvem kan yte rettshjelp?

[lesles]

I henhold til domstolloven, paragraf 218 må man være advokat for å kunne utøve rettshjelpvirksomhet. 

Loven definerer videre noen unntak fra bestemmelsen.

 

I femte ledd derimot nevnes følgende: "Rettshjelp kan ytes av enhver i den utstrekning rettshjelpen er nødvendig for å yte god og fullstendig hjelp i annen virksomhet. Slik rettshjelp kan også ytes uten tilknytning til oppdrag innen hovedvirksomheten."

 

 

Loven definerer ganske klare og tydelige rammer rundt hvem som kan yte rettshjelp i Norge, men femteledd gjør meg usikker.

 

Kan noen som har forstått dette tolke femte leddet i domstolloven, paragraf 218 til meg?

 

Hvor går grensen for i den utstrekning rettshjelpen er nødvendig? Hva defineres som nødvendig?

 

 

[krikkert]

Første setning gir rett til å yte såkalt aksessorisk rettshjelp, altså å gi rettslig bistand som ledd i å drive annen business. Den sier kort og godt at hvis du driver en virksomhet, og det å yte rettshjelp er nødvendig for at du skal kunne drive den virksomheten kvalitativt godt og fullstendig, så kan du gjøre det.

 

Eksempler er arkitekter som utformer byggesøknader til plan- og bygningsmyndighetene, leger som bistår med klager til trygdemyndighetene, eller økonomer som bistår med å sette opp gjeldssaneringsavtaler. Banker yter rettshjelp innenfor en rekke områder knyttet til kundenes rettsforhold, dette reguleres av femte ledd. Regnskapsføreres utforming av oppgaver til skattemyndighetene kan også forstås som rettshjelp, men det reguleres av regnskapsførerloven. Regnskapsførers bistand med korrespondanse og klager til skattemyndighetene vil imidlertid reguleres av denne bestemmelsen.

 

Grensen for hva som er nødvendig er lav. Hvis du ikke kan yte god og fullstendig hjelp uten å yte rettshjelp så er det nødvendig. Bestemmelsen avgrenser mot det å drive generell rettshjelp, dvs. å rådgi om alt uavhengig av om du driver på med det eller ei. Det må man ha bevilling for. Arkitekten kan ikke drive med trygd i medhold av denne bestemmelsen.

 

Andre setning etablerer en begrenset adgang til å drive rettshjelp uavhengig av hovedvirksomheten din. Også her er du begrenset til å yte rettshjelp innen det feltet hovedvirksomheten din er innenfor, men du trenger ikke ha et oppdrag innen hovedvirksomheten din.

 

Arkitekten som bistår med en byggesaksklage etter å ha tegnet og prosjektert boligen yter rettshjelp etter første setning. Arkitekten som bistår med en byggesaksklage uten å ha hatt noe med boligen først yter rettshjelp etter andre setning.

 

 

Som et notorisk eksempel på å strekke "femte ledd"-rettshjelp nokså langt kan nevnes HELP Forsikring og deres advokatforsikring, gjenstand for en egen tolkningsuttalelse i regi av Justisdepartementets lovavdeling.

[lesles]

Takk for et godt og utfyllende svar. 

 

Bare for få dette klart: Det finnes ingen lovlige virksomheter (uten advokater, revisorer, eller andre dekket av unntaksbestemmelsen )
i Norge som skriver klager påvegne av fysiske personer. Enig?

 

Hvor går skillen mellom å skrive klager påvegne av andre, og det å hjelpe noen med å skrive klage?

Defineres det å hjelpe noen med å skrive en klage som rettshjelp (uten at du/virksomheten står ansvarlig/signerer på klagen)?

[Skandinav]

Dette var en interessant tråd. Mener ikke å kapre den.

 

Til TS: Jeg vil kanskje påstå at det å drive som fast verge etter vergemålsloven § 26, er å drive en virksomhet som kan/bør/skal, representere vergehaver i f. eks en klage når det er påkrevd. Især for den som er fratatt rettslig handleevne.

Men med den problemstillingen du beskriver, er jeg overhode ikke sikker på hvor grensene egentlig går.

Til Krikkert: Faste verger har jo en rekke ulike profesjoner. Det er vel egentlig overveiende ikke-jurister som er faste verger nå om dagen? Hvor går egentlig grensen for hvilke gjøremål en ikke-jurist-verge kan utføre (unntatt det helt åpenbare)?

[krikkert]

Takk for et godt og utfyllende svar. 

 

Bare for få dette klart: Det finnes ingen lovlige virksomheter (uten advokater, revisorer, eller andre dekket av unntaksbestemmelsen )

i Norge som skriver klager påvegne av fysiske personer. Enig?

 

Hvor går skillen mellom å skrive klager påvegne av andre, og det å hjelpe noen med å skrive klage?

Defineres det å hjelpe noen med å skrive en klage som rettshjelp (uten at du/virksomheten står ansvarlig/signerer på klagen)?

 

Representasjon; dvs. at noen overlater til deg å representere dem overfor andre, det være seg privatpersoner, foretak, forvaltningen, eller domstolene; er alltid rettshjelp.

 

Bistand, det vil si at vedkommende selv står for handlingene overfor motparten, er ikke alltid rettshjelp. Det er rådgivning om regelverkets innhold, om hvilke fakta som er relevante for det aktuelle regelverket, og bistand til utforming av dokumenter/brev/henvendelser (som i praksis går ut på regelverksanvendelse) som er kjernen i rettshjelpsbegrepet. Bistand til å avklare fakta er ikke rettshjelp, selv ikke om det er nødvendig å kjenne til regelverket for f.eks. å vite hva slags fakta som er relevante.

 

Hvis du skriver klagen tilbyr du rettshjelp, uavhengig av om du signerer den selv eller om det er din klient som signerer.

 

Til Krikkert: Faste verger har jo en rekke ulike profesjoner. Det er vel egentlig overveiende ikke-jurister som er faste verger nå om dagen? Hvor går egentlig grensen for hvilke gjøremål en ikke-jurist-verge kan utføre (unntatt det helt åpenbare)?

Grensen for hva vergen kan gjøre følger av vergemålsloven §§ 31 og 32.

 

§ 31.Vergens oppgave

Vergen skal innenfor rammen av sitt mandat​ ivareta interessene til den som er under vergemål.​

 

§ 32.Vergens kompetanse

Innenfor rammen av sitt mandat foretar vergen rettslige handlinger og råder over midler på vegne av personen han eller hun er verge for, med mindre noe annet er bestemt ved lov eller av en arvelater eller giver.

Vergen har en lovfestet rett og plikt til å "foreta rettslige handlinger og råde over midler". I tillegg har vergen rett til å opptre på vegne av klienten i domstolene i kraft av stedfortrederbestemmelsene i straffeprosessloven og tvisteloven.

 

Vergen yter integrert rettshjelp til klienten når han foretar rettslige handlinger. Det er i utgangspunktet lovlig. Gitt vergens brede rett til å representere klienten vil rettsområdene man da kan yte integrert rettshjelp innen være nær sagt alt som berører privatpersoners rettsstilling.

 

Det gjelder imidlertid grenser for integrert rettshjelp, jf. Ot.prp.nr. 7 (1990-1991) pkt. 3.2. Disse grensene er basert på kompetanse - integrert rettshjelp handler om at du forutsettes å ha tilstrekkelig kunnskap om den virksomheten du driver til at du kan gi trygg rådgivning om sentrale relevante rettsregler på området. Det betyr ikke at man har blankoadgang til å rådgi om alt. En eiendomsmegler kan bistå med å sette opp en kontrakt, og enkle spørsmål om pant, men kompliserte spørsmål om odelsløsning faller utenfor. Årsaken til at man fortsatt forbeholder kompliserte spørsmål for advokater (og jurister) er fordi disse pålegges å stille sikkerhet (og dermed være forsikret) for den skade klienten lider som følge av tap ved dårlig rådgivning.

 

Litt kort og enkelt kan man si at når du har nådd grensene for hva du kan med sikkerhet si at du vet, så har du også nådd grensen for hva slags integrert rettshjelp du kan yte. Konsekvensen av brudd kan være straffesak (usannsynlig), men det mest praktiske er erstatningsansvar.

 

Her kommer man raskt i en kollisjon. For vergemålsloven pålegger deg å opptre på vegne av klienten, og det er ingen dispensasjon fordi man ikke kan konkludere på vegne av klienten fordi spørsmålet er vanskelig. Er det snakk om å reise odelssøksmål må man ta stilling til spørsmålet. Her må man søke bistand hos Fylkesmannen (staten kan yte rettshjelp) eller hos advokat/jurist slik at man reduserer innslaget av egen rettshjelp.

Endret 13. oktober 2019 av krikkert