«Utfasing av naturgass kan både være mest klimavennlig og mest lønnsomt for EU»

[Redaksjonen.]

«Utfasing av naturgass kan både være mest klimavennlig og mest lønnsomt for EU»

[MrAHB]

Det er gode muligheter for EU og konvertere til elektrisk. I varme byer rundt Middelhavet hvor havet er ganske kjølig rett utenfor de samme byene er det minimale med varmepumper som bruker sjøen til å kjøle ned bygg. I Spania må man betale ekstra strømavgift om man skaffer seg solceller. Det er mye politikerne kan ta tak i. EU består tross alt av under 10% av innbyggerne på planeten. Får håpe energipolitikken i EU smitter over til andre rike og litt rike deler av verden. Kanskje de har litt å lære i Japan, nord amerika, Sør Afrika, Australia og andre steder.

[aanundo]

"Men stadig mer av kraftoverskuddet kan gå til å fremstille hydrogen ved elektrolyse."

 

Artikkelen nevner ikke metanol som energibærer.

Allerede i dag er dette et alternativ det er mulig å tjene penger på.

Regneark viser at CAPEX for vindturbiner plassert på oppdrettsflåter av typen Nordlaks bygger kan levere hydrogen til kr 15,-/kg.

Dersom Tjeldbergodden kjøper hydrogen og produserer metanol fra fornybar energi i stedet for å bruke gass, kan vi få en verdikjede for metanol med CAPEX rundt kr 3,-/l

Metanolproduksjonen bruker CO2 som råstoff, og CO2 kan leveres fra renseanlegg på sementfabrikker og avfallsanlegg.

Dersom klimadebatten fører til at MDG får en hånd på rattet i 2021 kan Norge fort bli en pådriver i den omstillingen artikkelforfatteren signaliserer.

Norsk Økonomisk Sone er et kjempestort område som kan skape industri dersom oppdrettsnæringen og energisektoren samarbeider.

Vi har både teknologien, pengene og arbeidskraften for å omstille Norge fra olje og gass til fornybar energi, men enn så lenge mangler viljen.

[hoj]

Det er gode muligheter for EU og konvertere til elektrisk. I varme byer rundt Middelhavet hvor havet er ganske kjølig rett utenfor de samme byene er det minimale med varmepumper som bruker sjøen til å kjøle ned bygg. I Spania må man betale ekstra strømavgift om man skaffer seg solceller. Det er mye politikerne kan ta tak i. EU består tross alt av under 10% av innbyggerne på planeten. Får håpe energipolitikken i EU smitter over til andre rike og litt rike deler av verden. Kanskje de har litt å lære i Japan, nord amerika, Sør Afrika, Australia og andre steder.

 

Helt enig. Solcellestrøm kan brukes i varmepumper for kjøling i sommer- og oppvarming i vinterhalvåret.

Har merket meg, med forundring, at det er få bygninger Spania som har solceller på taket, det er nok byråkratiet som bremser utviklingen.

[UBWB96K9]

Mange spekulasjoner og teorier.

Savner basis utgangspunkt for verdien av varme kontra " Teknisk arbeid".

( Ref Smith Thermodynamik, pensum i Teknisk Varmelære på NTH/ NTNU)

Man må skille mellom behov for energi for oppvarmin/ utgangspunkt for produksjon av teknisk arbeid som varmekraft og behov for energi for bruk som teknisk arbeid, som f.eks drift av maskiner som tog og annet utstyr.Eksempelvis vannkraft og vindkraft..

Norges bruk av Elektrisk Strøm til oppvarming er ansett som miljøkriminalitet i Tyskland, hvilket jeg er enig i.

Teslaens miljøbidrag, en bil med egenvekt på 2.300 kg og nytte last som en Golf er og blir et falsum og bør skattlegges deretter , selv om det sikkert er en fin bil å eie og ha.

Verden må bruke mindre energi totalt sett , det må skilles mellom "råvaren" varme og teknisk arbeid.for å få ned forurensningen.

Bruk av elektrisitet til oppvarming er å kaste perler for svin.

Tyrkia har nå et prosjekt på gang med oppdemning av elven Eufrat , Neddemning av Verdensarvbyer fra 4000 år tilbake og tvangsflytting av flerte tusen mennesker for å skaffe strøm viser behovet for teknisk arbeid..

Nå må vi ta til vettet og tenke globalt..

[hoj]

Det bør bygges flere HVDC linjer. Enten som luftlinjer eller kabel.

Begrunnelse:

-Har man overskudd av el, så bør man forsøke å utnytte det som el versus omforming til hydrogen som gir store energitap og krever egen infrastruktur.

-Overskuddet ved et gitt tidspunkt, er ulikt i ulike regioner.

-Forbrukermønstret er ulikt i ulike regioner, toppene i forbruket inntreffer ikke samtidig.

 

Kanskje det er mulig på sikt å trekke kabler gjennom overflødige gassrørledninger eller i det minste bruke samme trase?

Enkelte AC linjer kan kanskje bygges om til DC linjer, det gir god økning i

overføringskapasitet.

[Nautica]

 

Bærekraftig bioenergi, som pellets, bioolje og biogass, kan lagres, og er egnet til å erstatte fossil energi når andre løsninger ikke strekker til eller er dyre.

Men det er heller ikke en utslippsfri energikilde, og hugger man ned trær for og fyre med "bioenergi" gir faktisk kull mindre utslipp.

[stBernhardsKløen]

Tenk hvis det bare fantes kraftverk som var grønt, utkonkurrerte kull/gass, leverte strøm og fjernvarme, var kontrollerbart, var billig og var tryggere enn alternativene.

Åja, det har vi, men de skal tydeligvis lukkes.

 

Det er miljøkriminalitet å lukke fungerende kjernekraftverk når det fører til mer bruk av gass.

[stBernhardsKløen]

Det bør bygges flere HVDC linjer. Enten som luftlinjer eller kabel.

Begrunnelse:

-Har man overskudd av el, så bør man forsøke å utnytte det som el versus omforming til hydrogen som gir store energitap og krever egen infrastruktur.

-Overskuddet ved et gitt tidspunkt, er ulikt i ulike regioner.

-Forbrukermønstret er ulikt i ulike regioner, toppene i forbruket inntreffer ikke samtidig.

 

Kanskje det er mulig på sikt å trekke kabler gjennom overflødige gassrørledninger eller i det minste bruke samme trase?

Enkelte AC linjer kan kanskje bygges om til DC linjer, det gir god økning i

overføringskapasitet.

 

Hvorfor ikke ha et elnett uten balanseringsproblemer? Et elnett med kraftverk man kan kontrollere?

[RJohannesen]

Hvorfor ikke ha et elnett uten balanseringsproblemer? Et elnett med kraftverk man kan kontrollere?

Ja vannkraft med magasin er veldig bra, og pumpekraftverk som også kan "lagre" energi fra lite kontrollerbare kraftverk som kjernekraft og til dels kullkraft er også bra, men det er ikke alle steder man kan bygge dette uten problemer. Men der de er kan de også bytte rolle til å balansere sol og vindkraft istedet når kull og atomkraft fases ut.

[Lodium]

 

 

Bærekraftig bioenergi, som pellets, bioolje og biogass, kan lagres, og er egnet til å erstatte fossil energi når andre løsninger ikke strekker til eller er dyre.

Men det er heller ikke en utslippsfri energikilde, og hugger man ned trær for og fyre med "bioenergi" gir faktisk kull mindre utslipp.

Sitat fra samme artikkel

I Klima- og miljødepartementet er statssekretær Atle Hamar uenig i påstanden.

 

– Det blir feil å hevde at kull er mer miljøvennlig enn å benytte bioenergi fra skog, forutsatt at skogdriften er bærekraftig, sier Hamar. Han viser til at om lag halvparten av et tre vil gå til planker og at restene kan brukes til andre formål.

 

– Det blir feil å hevde at kull er mer miljøvennlig enn å benytte bioenergi fra skog, forutsatt at skogdriften er bærekraftig, sier Hamar. Han viser til at om lag halvparten av et tre vil gå til planker og at restene kan brukes til andre formål. Sitat slutt.

 

Og så ett kritisk spørsmål.

Kan kull brukes til mer enn oppvarming og muligens filter?

 

Det er jo ikke slik at du bruker hele treet til fyring

denne enegiformen er dermed mer miljøvennlig enn om du kun brenner det.

[stBernhardsKløen]

 

Hvorfor ikke ha et elnett uten balanseringsproblemer? Et elnett med kraftverk man kan kontrollere?

Ja vannkraft med magasin er veldig bra, og pumpekraftverk som også kan "lagre" energi fra lite kontrollerbare kraftverk som kjernekraft og til dels kullkraft er også bra, men det er ikke alle steder man kan bygge dette uten problemer. Men der de er kan de også bytte rolle til å balansere sol og vindkraft istedet når kull og atomkraft fases ut.

Kjernekraftverk er ikke lite kontrollerbare. De er veldig deterministiske mtp. på hvilken strøm de leverer. Det at mange av dagens kjernekraftverk bruker lang tid på å justere effekten skyldes at de er designet for å levere baseload.

Man kan fint designe kjernekraftverk sånn at de enten kan regulere effekten raskt eller at de flytter litt av effekten over på fjernvarme. Eller at man kaster ut litt varme ved å varme havvand. Brenselet er jo nesten gratis uansett.

 

Du nevner at man kan bygge ut vind og sol og bruke andre type kraftverk som backup (som feks. Danmark og Tyskland gjør). Problemet med dette er at det krever "dobbelt" så mange kraftverker hvilket gjør det utrolig dyrt når vind/sol-andelen i nettet blir stor.

[Ketill Jacobsen]

 

 

Hvorfor ikke ha et elnett uten balanseringsproblemer? Et elnett med kraftverk man kan kontrollere?

Ja vannkraft med magasin er veldig bra, og pumpekraftverk som også kan "lagre" energi fra lite kontrollerbare kraftverk som kjernekraft og til dels kullkraft er også bra, men det er ikke alle steder man kan bygge dette uten problemer. Men der de er kan de også bytte rolle til å balansere sol og vindkraft istedet når kull og atomkraft fases ut.

Kjernekraftverk er ikke lite kontrollerbare. De er veldig deterministiske mtp. på hvilken strøm de leverer. Det at mange av dagens kjernekraftverk bruker lang tid på å justere effekten skyldes at de er designet for å levere baseload.

Man kan fint designe kjernekraftverk sånn at de enten kan regulere effekten raskt eller at de flytter litt av effekten over på fjernvarme. Eller at man kaster ut litt varme ved å varme havvand. Brenselet er jo nesten gratis uansett.

 

Du nevner at man kan bygge ut vind og sol og bruke andre type kraftverk som backup (som feks. Danmark og Tyskland gjør). Problemet med dette er at det krever "dobbelt" så mange kraftverker hvilket gjør det utrolig dyrt når vind/sol-andelen i nettet blir stor.

Bare 1% av spillvarmen fra verdens atomkraft utnyttes og dette er det mange gode grunner for. En av dem er at disse verkene plasseres langt fra tettbebygde strøk av sikkerhetsgrunner. Ellers er det jo tragisk at all denne spillvarmen ikke utnyttes.

 

Det meste av kostnadene for atomkraftverk er kapitalkostnader og de krever stor bemanning (i forhold til vind, sol og gassturbiner). Eksempelvis 20% last gir dermed ca fem ganger kostnad for strømmen (pris per kWh). I tillegg går virkningsgraden markert ned (dårligere utnyttelse av brenslet).

[Trestein]

Poenget er at kjernekraftverk bør gå for fullt hele tiden. Det er strømnettet som må oppgraderes slik at strøm kan flyte mere effektivt over større avstander. Tyskland bygger nå flere gasskraftverk som kan startes på kort varsel ved problemer.

 

Det er slik systemet må fungere. Sol og vind produserer det som er mulig. Kjernekraft må stå for grunnlast. Gasskraft må startes stoppes ved behov for kompensering. Ev kan store gasskraftverk være med å stabilisere frekvens. Gasskraftverk har rimelig bra virkningsgrad på delbelastning og krever liten bemanning. Poenget er å bruke dem så lite som mulig.

[nessuno]

Alt er sakelig og teoretisk gjennomførbart, men ret nevnes ikke bruk av gass for ovner/kokeplater, noe som vil kreve betydelig forbedring av el. distribusjonsnettet, også grunnet bruken av varmepumpene.

Det andre er at hydrogen er noe av det dessidert minst energieffektive mtp prodoksjon og forbruk, samt (bokstavelig talt) livsfarlig å både produsere, transportere, lagre og bruke.

[RJohannesen]

Kjernekraftverk er ikke lite kontrollerbare. De er veldig deterministiske mtp. på hvilken strøm de leverer. Det at mange av dagens kjernekraftverk bruker lang tid på å justere effekten skyldes at de er designet for å levere baseload.

Man kan fint designe kjernekraftverk sånn at de enten kan regulere effekten raskt eller at de flytter litt av effekten over på fjernvarme. Eller at man kaster ut litt varme ved å varme havvand. Brenselet er jo nesten gratis uansett.

 

Du nevner at man kan bygge ut vind og sol og bruke andre type kraftverk som backup (som feks. Danmark og Tyskland gjør). Problemet med dette er at det krever "dobbelt" så mange kraftverker hvilket gjør det utrolig dyrt når vind/sol-andelen i nettet blir stor.

 

Som du er inne på er brenselet til kjernekraft en veldig liten del av driftsutgiftene som er nesten de samme uavhengig av hvor mye energi som produseres. Har man et 1000MW kjernekraftverk som trenger 1kr pr kWh for å gå i null, så ønsker man å produsere så mye som mulig, hvis man regulerer ned til 500 MW så får man bare halv inntekt selv om prisen er den samme, men man har ca samme driftsutgifter, dvs man trenger 2 kr pr kWh for å gå i null. Man ønsker derfor at kjernekraft går mest mulig for full last og så kan man bruke andre ting til å regulerer i forhold til forbruk.

 

Typiske land med mye kjernekraft er/var f.eks Japan som "tilfeldigvis" også er et av landene i verden med mest pumpekraft for å balansere variasjoner i forbruk. Frankrike har også en stor andel kjernekraft, men lite kraft som egner seg for regulering så de er ganske avhengige av å bruke nabolandene som batteri.

 

Sol og vindkraftverk har også mesteparten av kostnadene knyttet til bygging og nedbetaling, og så og si gratis "brensel" og ønsker derfor også å produsere så mye som mulig når de kan.

 

Gasskraft derimot er relativt rimelig å bygge ut, men har høyere "drivstoffkostnader". De kan reguleres raskt opp og ned og brukes mye som peak-plants for å ta forbrukstoppene om dagen i land med mye atom og/eller kullkraft slik at kull og atomkraft kan kjøre base-load som de er best til og gasskraften ta toppene.

 

Nå ser vi også at store batterier bidrar med dag/natt-regulering og backup ved store endringer i nettet i forbruk eller produksjon.

[Gjest Slettet-404071]

Moderatormelding

Fjernet et innlegg pga. avsporing. Artikkelen handler ikke om hvorvidt klimaforandringer er reelt eller ikke. Kommentering av moderering tas på PM, ikke her.

[WJXE2X83]

Spana skal bygge gasskraft i stor skala for å fase ut kol. Det same gjeld dei fleste landa i EU. ALT TILSEIER DEFOR EIN KRAFTIG VEKST I GASSFORBRUKET I EU. Fram til 2050. Spanish gas plant boom set to last 5 years – Cepsa Montel) The boom in Spanish gas-fired generation could last the next five years, as coal-fired capacity was phased out and with the transition to renewables requiring back-up, an executive at energy firm Cepsa told Montel.

https://www.montelnews.com/en/story/spanish-gas-plant-boom-set-to-last-5-years--cepsa/1051019

[5CJ56A5D]

At CO2 konsentrasjonen i atmosfæren har økt er akkurat klimavennlig. Hvis man ønsker en grønn natur og et frodig plante og dyreliv så er vi avhengog av høy CO2 konsentrasjon i atmosfæren . Hvis vi lar konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren gå ned igjen, så vil  den "grønningen " vi har hatt av kloden i de siste 35 år gå tapt igjen. Det  vil medføre  fare for hungersnød og sultekatastrofer slik som vi hadde på 1970 tallet. Så det er absolutt ikke klimavennlig å fase ut naturgass.  

 

Kilde NASE:

https://www.nasa.gov/feature/goddard/2016/carbon-dioxide-fertilization-greening-earth

 

Økt temperatur medfører økt CO2 konsentrasjon i atmosfæren, ikke motsatt:

https://www.geocraft.com/WVFossils/last_400k_yrs.html

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Skulle gjærne sett at Jan Bråten hadde noen taller på pris for “Solceller”, batterier.

% er jo hva som heldst om man ikke har prisen.

 

Hva synest han om at datasenter dumper 200 MW rett i havet, eller tilbakeføring av vannkraft i US.

 

Er det ikkje den menge-hop som treng informasjon, er drivere og betalere. Kan dumpe “skitten” kraft mot vatnbeholdere vinterstid eller ta i mot litt på natten osv.

 

Enkelhet er bra for miljøet, men korolerer negativt med fortjenestemarginer, ofte. Et lite strøm-agregat til 1 000,- og 10L 2-taktbensin treng alle, og en rørkveil til propanbrenneren (gjærne propan dreven for “hytte” dusjing) om man har vannboren varme. Bilen kan jo ikke forsyne/ kobles opp mot boligen lenger, da er de tom på et blunk og blir uten transport.

 

”Bærekraftig bioenergi, som pellets, bioolje og biogass, kan lagres, og er egnet til å erstatte fossil energi når andre løsninger ikke strekker til eller er dyre.

Så skrøner “Nautika med tilpasset Visdom”

Men det er heller ikke en utslippsfri energikilde, og hugger man ned trær for og fyre med "bioenergi" gir faktisk kull mindre utslipp.”

 

Påstanden over forutsæt at trær ikke vokser oppatt.

Gjør vi et enkelt overslag, “i dag plantes det biomasse for å gi varme” ville det være mulig vis det ikkje gir energioverskudd ? Og da ser eg da for poker ikke på mais ol som blir brukt til innblanding i diesel for å ungå avgiftsfritak.

 

Energi som er et stort økonomisk agregat minner litt om kunskapen vi har om pensjon, lukkethet, tåkelegging og kvaksalveri fra dei som “kunne” informert litt. Litt “EXIT” preget......, litt innhold og 0-svar. Et mester værk på sitt vis, som mykje anna. Keiserens nye klær og Ungdomens hullete mote/bukser.

https://tv.nrk.no/serie/debatten/201901/NNFA51013119/avspiller

Endret 14. oktober 2019 av Halvor Sølvberg- the MOV