Valg av skifteform. Hvilken er den beste?

[AnonymDiskusjon]

Hvilken skifteform er den økonomisk foretrukne?

 

Vi er fire livsarvinger til et bo hvor det er en leilighet til en verdi av ca. 3,3 millioner kroner og en formue på rundt 400 000 kroner. Det er en gjeld på ca. 1,4 millioner kroner. Det er videre noen ting /gjenstander som ikke har høy økonomisk verdi. Det er ikke utstedt proklama.

 

Hvilken skifteform vil være den økonomisk foretrukne for dette boet?

 

1. Offentlig skifte?

 

2. Privat skifte der det oppnevnes advokat.

 

3. Privat skifte der pensjonert venn av avdøde som er utdannet revisor og jurist oppnevnes som bobestyrer og forestår bobehandlingen helt gratis.

 

A- Hvor mye vil det potensielt sett kunne skille i kroner og øre mellom de ulike skifteformene?

 

(skriver denne på nytt da jeg fikk den forrige opp som poll only).

 

Anonymous poster hash: 9f26e...f17

[krikkert]

Den billigste skifteformen er privat skifte. Det koster i utgangspunktet ingenting (men utgifter til annonsering av proklama kommer hvis man velger dette).

 

Det varierer om den nest billigste skifteformen er offentlig skifte eller privat skifte med advokat som bostyrer. I begge tilfelle vil advokaten gjøre en forsvarlig jobb for å ivareta deres interesser, men en offentlig bostyrer får sitt salær fastsatt av tingretten, mens en privat bostyrer får sitt salær fastsatt gjennom avtale med arvingene. Det offentlige salæret er ofte lavere enn private vilkår. Skal boets faste eiendom selges er dette ofte en kostnad som kommer på toppen med offentlig bobestyrer, mens hvis man velger en privat bobestyrer som også driver eiendomsmegling kan man spare litt på synergieffekten.

 

Råderetten over boet er også forskjellig.

 

Ved privat skifte er det den eller de som er legitimert ved skifteattest som i utgangspunktet bestemmer alt, og "mindretallet" må eventuelt saksøke (eller kreve offentlig skifte) ved uenighet om disposisjoner.

 

Ved offentlig skifte bestemmer retten v/bobestyrer. Det er kun enighet hos alle arvinger som er bindende for retten/bobestyreren.

 

Valget mellom offentlig eller privat skifte der boet utvilsomt er solvent (dvs. går i pluss) bør derfor ofte vurderes ut fra andre formål enn hva som koster mest. Hvor enige er man om hva som skal gjøres med boet, og viktigst, hvordan skal boets gjeld dekkes? Er det uenighet om dette vil man raskt ende opp med et offentlig skifte.

 

Valget er uansett ikke endelig. En loddeier kan kreve boet skiftet offentlig uavhengig av grunn så lenge skiftet ikke er avsluttet (skifteloven § 84). Arvingene kan kreve boet tilbakelevert fra offentlig skifte hvis de alle er enige om det og noen overtar gjeldsansvaret (skifteloven § 32).

[AnonymDiskusjon]

Den billigste skifteformen er privat skifte. Det koster i utgangspunktet ingenting (men utgifter til annonsering av proklama kommer hvis man velger dette).

 

Det varierer om den nest billigste skifteformen er offentlig skifte eller privat skifte med advokat som bostyrer. I begge tilfelle vil advokaten gjøre en forsvarlig jobb for å ivareta deres interesser, men en offentlig bostyrer får sitt salær fastsatt av tingretten, mens en privat bostyrer får sitt salær fastsatt gjennom avtale med arvingene. Det offentlige salæret er ofte lavere enn private vilkår. Skal boets faste eiendom selges er dette ofte en kostnad som kommer på toppen med offentlig bobestyrer, mens hvis man velger en privat bobestyrer som også driver eiendomsmegling kan man spare litt på synergieffekten.

 

Råderetten over boet er også forskjellig.

 

Ved privat skifte er det den eller de som er legitimert ved skifteattest som i utgangspunktet bestemmer alt, og "mindretallet" må eventuelt saksøke (eller kreve offentlig skifte) ved uenighet om disposisjoner.

 

Ved offentlig skifte bestemmer retten v/bobestyrer. Det er kun enighet hos alle arvinger som er bindende for retten/bobestyreren.

 

Valget mellom offentlig eller privat skifte der boet utvilsomt er solvent (dvs. går i pluss) bør derfor ofte vurderes ut fra andre formål enn hva som koster mest. Hvor enige er man om hva som skal gjøres med boet, og viktigst, hvordan skal boets gjeld dekkes? Er det uenighet om dette vil man raskt ende opp med et offentlig skifte.

 

Valget er uansett ikke endelig. En loddeier kan kreve boet skiftet offentlig uavhengig av grunn så lenge skiftet ikke er avsluttet (skifteloven § 84). Arvingene kan kreve boet tilbakelevert fra offentlig skifte hvis de alle er enige om det og noen overtar gjeldsansvaret (skifteloven § 32).

Takk for svar.

I dette konkrete boet er det kun en leilighet som skal selges og en liten formue. Det er litt gjeld og det er noen få ting (møbler etc) som skal fordeles.

 

La oss se for oss to scenarier: Et hvor det er offentlige skifte og et hvor revisoren og juristen som var venn av mor er bobestyrer. Leiligheten har noen få mangler som må rettes opp. Maling på bad, det må pusses opp litt her og der. Ved offentlig skifte, vil det offentlige oppnevne en bobestyrer som vil få en megler til å selge leiligheten. Slik jeg forstår det kan megleren da unnlate å pusse opp leiligheten og få den til å se best mulig ut ved salg. Konsekvensen vil da potensielt sett kunne være at leiligheten vil bli solgt til langt under pris.

 

Ved privat skifte vil livsarvingene selv kunne velge hvilken megler som skal selge leiligheten. De vil også kunne pusse den litt opp slik at den ser best mulig ut ved et salg. På den måten vil leiligheten potensielt sett kunne bli solgt til en høyere pris enn ved offentlig skifte. Dette fordi livsarvingene har en mulighet til å påvirke salget og derigjennom få en høyere pris.

 

Hva har du å si til det jeg her skriver? Er det korrekt, eller er jeg på viddene ?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 6da0d...013

[krikkert]

 

 

Ved offentlig skifte, vil det offentlige oppnevne en bobestyrer som vil få en megler til å selge leiligheten. Slik jeg forstår det kan megleren da unnlate å pusse opp leiligheten og få den til å se best mulig ut ved salg. Konsekvensen vil da potensielt sett kunne være at leiligheten vil bli solgt til langt under pris.

 

 

Det vil også være hovedregelen. Med mindre det er kontantmidler til å betale for oppussing, og oppussing er regningssvarende, vil en offentlig bobestyrer opptre konservativt og med sikte på en så rask boavvikling som praktisk mulig. Hvis samtlige livsarvinger er enige vil det være bindende for bobestyrer, men det lar seg sjelden gjøre å oppnå.

 

 

 

Ved privat skifte vil livsarvingene selv kunne velge hvilken megler som skal selge leiligheten. De vil også kunne pusse den litt opp slik at den ser best mulig ut ved et salg. På den måten vil leiligheten potensielt sett kunne bli solgt til en høyere pris enn ved offentlig skifte. Dette fordi livsarvingene har en mulighet til å påvirke salget og derigjennom få en høyere pris.

 

 

Korrekt -- men det betyr også at livsarvingene har risikoen for leiligheten, og vil bli personlig ansvarlig for mangler i den utstrekning de overtar gjeldsansvaret (ved offentlig skifte av et dødsbo er man bare ansvarlig oppad begrenset til den arv man har mottatt, LB-2010-29304 jf. skifteloven § 41).

Endret 10. oktober 2019 av krikkert

[XXX-]

 

 

Det vil også være hovedregelen. Med mindre det er kontantmidler til å betale for oppussing, og oppussing er regningssvarende, vil en offentlig bobestyrer opptre konservativt og med sikte på en så rask boavvikling som praktisk mulig. Hvis samtlige livsarvinger er enige vil det være bindende for bobestyrer, men det lar seg sjelden gjøre å oppnå.

 

 

 

 

 

Korrekt -- men det betyr også at livsarvingene har risikoen for leiligheten, og vil bli personlig ansvarlig for mangler i den utstrekning de overtar gjeldsansvaret (ved offentlig skifte av et dødsbo er man bare ansvarlig oppad begrenset til den arv man har mottatt, LB-2010-29304 jf. skifteloven § 41).

 

Takk så mye for svar.

 

Jeg vurderer saken dithen at leiligheten potensielt sett vil kunne bli solgt for en høyere verdi om den selges av en god megler og pusses litt opp enn om den selges gjennom en offentlig skifteprosess. I praksis vil det derfor kunne skille flere hundre tusener av kroner på valg av skifteform.