Redaksjonen. Skrevet 10. oktober 2019 Del Skrevet 10. oktober 2019 I Stavangers høyeste bygg skal alle systemer snakke sammen Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 10. oktober 2019 Del Skrevet 10. oktober 2019 Som referansebygg for energibruk er det et pussig materialvalg for fasaden: Nesten bare glass. Hvordan henger disse to tingene sammen? Lenke til kommentar
missi Skrevet 10. oktober 2019 Del Skrevet 10. oktober 2019 Det er en skandale og en rasering av en by om dette bygget reises. Stavanger er en lav by preget var trehusbebyggelse. Disse mastodontene har ingenting i sentrum å gjøre. Skal en ha høyhus på Nord-Jæren kan en legge dem på Forus. Sandnes og Stavanger sentrum skal holdes fri for høyhus. 1 Lenke til kommentar
missi Skrevet 10. oktober 2019 Del Skrevet 10. oktober 2019 (endret) Som referansebygg for energibruk er det et pussig materialvalg for fasaden: Nesten bare glass. Hvordan henger disse to tingene sammen? Dette er en salgstegning for å selge inn et raseringen og upassende prosjekt i en by bygget overhode ikke hører hjemme. Ferdigbygget blir goldt og kaldt med lite lys inne og enda mindre lys i byen utenfor. Endret 10. oktober 2019 av missi Lenke til kommentar
Gjest Slettet-t8fn5F Skrevet 10. oktober 2019 Del Skrevet 10. oktober 2019 Som referansebygg for energibruk er det et pussig materialvalg for fasaden: Nesten bare glass. Hvordan henger disse to tingene sammen? Hva er galt med å bruke glass i fasaden? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 10. oktober 2019 Del Skrevet 10. oktober 2019 (endret) Hva er galt med å bruke glass i fasaden? Det er en motsigelse mot energieffektivitet. Glass har i størrelseorden 10 ganger høyere varmetap enn vegg. I tillegg øker det kjølebehovet om sommeren. Et vanlig triks for å gjøre bygg mer energieffektive er å erstatte vindusareal med veggareal, men her starter de altså i motsatt ende av energieffektivt. Endret 10. oktober 2019 av Simen1 1 Lenke til kommentar
Gjest Slettet-t8fn5F Skrevet 10. oktober 2019 Del Skrevet 10. oktober 2019 Det er en motsigelse mot energieffektivitet. Glass har i størrelseorden 10 ganger høyere varmetap enn vegg. I tillegg øker det kjølebehovet om sommeren. Et vanlig triks for å gjøre bygg mer energieffektive er å erstatte vindusareal med veggareal, men her starter de altså i motsatt ende av energieffektivt. Du har med andre ord ikke lest deg opp på energiglass og slike som man kan hente energi utav. En fasade uten vindu... Velkommen til galeheimen. 1 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 10. oktober 2019 Del Skrevet 10. oktober 2019 (endret) Litt forenklet er kravet i TEK17 at vinduer skal ha U-verdi på maks 0,8 i gjennomsnitt (absolutt maks 1,2), mens yttervegg skal ha maks 0,18 i gjennomsnitt (absolutt maks 0,22). Reglene er litt tøybare på den måten at man kan bytte til seg labere U-verdi på ett område ved å bruke høyere U-verdi på et annet område. Vanlige vinduer til yttervegg som selges i dag har U-verdi i området 0,6-1,2. Vanlige veggtykkelser som brukes i dag har en U-verdi på 0,14-0,20. Så den faktor 10 som jeg brukte er ikke helt presist, men det er en god tommelfingerregel (derfor skrev jeg størrelseorden 10, ikke presis 10). Det er selvsagt kun energispareglass som gjelder. De som ikke er det selges som garasjevindu eller innvendige vinduer. Derfor er det rart å lese påstanden "referansebygg for energibruk" i samme artikkel som illustrasjonen av et bygg der så mye som 60-70% av fasadearealet sannsynligvis har en U-verdi på over 0,6. Det henger ikke på greip. Endret 10. oktober 2019 av Simen1 Lenke til kommentar
Gjest Slettet-t8fn5F Skrevet 10. oktober 2019 Del Skrevet 10. oktober 2019 Litt forenklet er kravet i TEK17 at vinduer skal ha U-verdi på maks 0,8 i gjennomsnitt (absolutt maks 1,2), mens yttervegg skal ha maks 0,18 i gjennomsnitt (absolutt maks 0,22). Reglene er litt tøybare på den måten at man kan bytte til seg labere U-verdi på ett område ved å bruke høyere U-verdi på et annet område. Vanlige vinduer til yttervegg som selges i dag har U-verdi i området 0,6-1,2. Vanlige veggtykkelser som brukes i dag har en U-verdi på 0,14-0,20. Så den faktor 10 som jeg brukte er ikke helt presist, men det er en god tommelfingerregel (derfor skrev jeg størrelseorden 10, ikke presis 10). Det er selvsagt kun energispareglass som gjelder. De som ikke er det selges som garasjevindu eller innvendige vinduer. Derfor er det rart å lese påstanden "referansebygg for energibruk" i samme artikkel som illustrasjonen av et bygg der så mye som 60-70% av fasadearealet sannsynligvis har en U-verdi på over 0,6. Det henger ikke på greip. Har ikke snøring på hva det er du skriver der betyr, men jeg har veldig stor tro på at de som bygger hus vet i de alle fleste tilfeller hva de gjør. https://www.byggfakta.no/eksisterende-bygg-blir-mini-kraftverk-154811/nyhet.html Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 10. oktober 2019 Del Skrevet 10. oktober 2019 (endret) U-verdien er et mål på varmetapet, som igjen dominerer energibruken i bygg. Enkelt forklart: Vinduer har i størrelseorden (nesten) 10 ganger mer varmetap enn vegg. Derfor virker det selvmotsigende å hevde at dette bygget med svært mye glass skal være særlig energieffektivt. De må i så fall gjøre svært mange og kostbare tiltak for å motvirke den negative effekten vinduene har på energiregnskapet. Et skritt frem (energisparetiltakene) og ett skritt tilbake (vinduene). Jeg har snøring på energi i bygg og er støtt og stadig innom det i jobbsammenheng, selv om energiberegninger og dokumentering av energikrav ikke er direkte mitt ansvar. Endret 10. oktober 2019 av Simen1 Lenke til kommentar
missi Skrevet 10. oktober 2019 Del Skrevet 10. oktober 2019 U-verdien er et mål på varmetapet, som igjen dominerer energibruken i bygg. Enkelt forklart: Vinduer har i størrelseorden (nesten) 10 ganger mer varmetap enn vegg. Derfor virker det selvmotsigende å hevde at dette bygget med svært mye glass skal være særlig energieffektivt. De må i så fall gjøre svært mange og kostbare tiltak for å motvirke den negative effekten vinduene har på energiregnskapet. Et skritt frem (energisparetiltakene) og ett skritt tilbake (vinduene). Jeg har snøring på energi i bygg og er støtt og stadig innom det i jobbsammenheng, selv om energiberegninger og dokumentering av energikrav ikke er direkte mitt ansvar. Igjen. Bygget vil ikke bli sånn i ferdig tilstand. Dette er bare en illustrasjon for å lure politikerne til å si ja til et bygg som er direkte destruktivt for byrommet. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 10. oktober 2019 Del Skrevet 10. oktober 2019 Helt ok, jeg ble bare revet med av kommentarene her. Da håper jeg du får rett i at bygget slett ikke blir seende sånn ut. (Erfaringsmessig fra Tromsøpolitikken, vil frykter jeg det blir verre) 3 Lenke til kommentar
missi Skrevet 10. oktober 2019 Del Skrevet 10. oktober 2019 Helt ok, jeg ble bare revet med av kommentarene her. Da håper jeg du får rett i at bygget slett ikke blir seende sånn ut. (Erfaringsmessig fra Tromsøpolitikken, vil frykter jeg det blir verre) Du kan være trygg på at det blir verre... Lykke til med badelandet! 2 Lenke til kommentar
GU6YMXDM Skrevet 11. oktober 2019 Del Skrevet 11. oktober 2019 Kjøling er nok det største problemet... Base kunne brukt hybridsolceller for kjøling på vegg og tak. Hybridsolceller ville også erstatte geobrønner. En 1000 meters brønn gir lite kjøling, mye pumpekraft. Lenke til kommentar
missi Skrevet 11. oktober 2019 Del Skrevet 11. oktober 2019 Kjøling er nok det største problemet... Base kunne brukt hybridsolceller for kjøling på vegg og tak. Hybridsolceller ville også erstatte geobrønner. En 1000 meters brønn gir lite kjøling, mye pumpekraft. Sjekk hvor bygget skal ligge. Dette er et helt meningsløst bygg. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå