Nye E39: Vegvesenet vil kutte bruken av veisalt ved bruk av solenergi

[Joachim Seehusen]

Nye E39: Vegvesenet vil kutte bruken av veisalt ved bruk av solenergi

[Simen1]

Endelig, dette har jeg ivret for i kommentarfeltene her i årevis. Ei bru er et godt forsøksområde, men prinsippet trenger ikke begrenses til bare bruer.

[nessuno]

Glimrende ide, mindre salt er alltid bedre.

 

Men, overfladisk som jeg er, da jeg leste "sol" og "vei" og så illustrasjonsbildet så ble jeg småskremt, trodde det var kanskje solceller i veibanen-svindelen som skulle brukes... å huff, slapp med skrekken ?

[oophus]

Hvor mye varme kan egentlig et slikt oppsett skape midt på sommeren? Sånn for å sende vannet videre til andre ting? 

[Simen1]

Hvor mye varme kan egentlig et slikt oppsett skape midt på sommeren? Sånn for å sende vannet videre til andre ting? 

Sånn røffly i samme størrelseorden som det samme veiarealet trenger til å holde veien isfri hele vinteren (med unntak av sprengkulde, der det uansett hverken sluddes, snør eller saltes )

Endret 8. oktober 2019 av Simen1

[sedsberg]

Så spørs det om de som kjører saltbøssene gidder å trykke på "off" hver gang de kjører over ei bru eller gjennom et kryss med dette systemet.

[oophus]

Sånn røffly i samme størrelseorden som det samme veiarealet trenger til å holde veien isfri hele vinteren (med unntak av sprengkulde, der det uansett hverken sluddes, snør eller saltes )

Joda, men man trenger jo ikke varmen til det formålet på sommeren, så det hadde jo vært kjekt å sett om det kunne blitt brukt og spart på andre ting på sommeren. 

[Martin O. Nygård]

Oppbevare varmen underjorisk fra sommer til vinter synes unødvendig komplisert. Går man langt nok ned holder jo grunnvannet naturlig en plusstemperatur om vinteren.

Legge vannrørene bare 5 centimeter ned i betongen gjør vel at de blir lett utsatt når vegslitasjen lager spor. Enda mer vanlig utenfor bykjerner hvor det ikke er noen piggdekkavgift. Før denne avgiften ble innført kunne sporene på hovedveger inn til eksempel hovedstaden slites så mye at det måtte reasfalteres hvert eneste år, og mye mer enn 5cm. Noe det ikke ble testet for ved testanlegget. I land hvor man ikke har piggdekk er sporslitasje et ikke-eksisterende fenomen.

Legge vannrørene så tett som på et baderom, (ifølge illustrasjonstegningen) er vel unødvendig når man bare skal heve temperaturen på vegen litt over pluspunktet og ikke til 22 grader.

[007CD]

Så spørs det om de som kjører saltbøssene gidder å trykke på "off" hver gang de kjører over ei bru eller gjennom et kryss med dette systemet.

 

Ikke noe problem når saltbøssene deres er tomme og alt saltet er sendt til matproduksjonen i veivesenet, slik at de har tvunget lunsj ved saltfisk og saltkjøtt annenhver dag laget av veisaltet

[Gravitass]

Oppbevare varmen underjorisk fra sommer til vinter synes unødvendig komplisert. Går man langt nok ned holder jo grunnvannet naturlig en plusstemperatur om vinteren.

Legge vannrørene bare 5 centimeter ned i betongen gjør vel at de blir lett utsatt når vegslitasjen lager spor. Enda mer vanlig utenfor bykjerner hvor det ikke er noen piggdekkavgift. Før denne avgiften ble innført kunne sporene på hovedveger inn til eksempel hovedstaden slites så mye at det måtte reasfalteres hvert eneste år, og mye mer enn 5cm. Noe det ikke ble testet for ved testanlegget. I land hvor man ikke har piggdekk er sporslitasje et ikke-eksisterende fenomen.

Legge vannrørene så tett som på et baderom, (ifølge illustrasjonstegningen) er vel unødvendig når man bare skal heve temperaturen på vegen litt over pluspunktet og ikke til 22 grader.

Personbiler forårsaker nesten ingen slitasje:

 

 

https://www.tu.no/artikler/hevder-de-store-tunge-elbilene-sliter-mer-pa-veien-avvises-av-fagfolkene/409400

 

[Martin O. Nygård]

Personbiler forårsaker nesten ingen slitasje:

 

 

https://www.tu.no/artikler/hevder-de-store-tunge-elbilene-sliter-mer-pa-veien-avvises-av-fagfolkene/409400

 

 

Det er piggdekkene som sliter på vegen og lastebiler har nesten aldri piggdekk. De har piggfrie vinterdekk/helårsdekk og kjetting i reserve. I land hvor det ikke brukes piggdekk er den årlige vegslitasjen minimal fra all trafikk og spor utvikles veldig langsomt.

Da gjør det ingen forskjell om noen har forsket seg fram til at tunge biler med piggdekk sliter mer enn personbiler.

[oddeh]

Det er piggdekkene som sliter på vegen og lastebiler har nesten aldri piggdekk. De har piggfrie vinterdekk/helårsdekk og kjetting i reserve. I land hvor det ikke brukes piggdekk er den årlige vegslitasjen minimal fra all trafikk og spor utvikles veldig langsomt.

Da gjør det ingen forskjell om noen har forsket seg fram til at tunge biler med piggdekk sliter mer enn personbiler.

Han kom i i hvertfall med kilde for sitt utsagn

[Simen1]

Det er piggdekkene som sliter på vegen og lastebiler har nesten aldri piggdekk. De har piggfrie vinterdekk/helårsdekk og kjetting i reserve. I land hvor det ikke brukes piggdekk er den årlige vegslitasjen minimal fra all trafikk og spor utvikles veldig langsomt.

Da gjør det ingen forskjell om noen har forsket seg fram til at tunge biler med piggdekk sliter mer enn personbiler.

Det er to typer veislitasje: Asfaltslitasje og bærelagsslitasje. Sistnevnte er en mye større utgiftspost på samferdselsbudsjettet enn førstnevnte. Dvs. at hvis vi får ned bærelagsslitasjen litt så kan vi finansiere veldig mye reasfaltering med de midlene.

 

Biler med bare noen få tonn aksellast gir neglisjerbar bærelagsslitasje. Det er altså tungtransporten som virkelig koster i budsjettet for veislitasje.

 

Så på en måte har du rett: Ja, personbilers piggdekk spiller en rolle for asfaltslitasje, men bare en neglisjerbar rolle for veislitasje og totale slitasjekostnader.

 

Edit: Veikvalitet må også sees i sammenheng med trafikksikkerhet og miljø. Sporete veier gir risiko for vannplaning og avsporing, mens dårlige bærelag gir risiko for utglidninger, feil fall i svinger osv.

Endret 9. oktober 2019 av Simen1