Gå til innhold

Sparer energi med digital «vaktmester»


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Effekt- og energi-optimalisering med sanntidsdata både fra bygget og værstasjoner er jo ikke noe nytt, men om jeg forstår artikkelen rett hevder de å ha utviklet bedre algoritmer som baserer seg på flere datakilder. Ordet "bedre" virker tynt argumentert. Det hadde vært fint om de kunne fortelle/markedsføre hvor deres løsning skiller seg fra konkurrentenes.

Lenke til kommentar

Effekt- og energi-optimalisering med sanntidsdata både fra bygget og værstasjoner er jo ikke noe nytt, men om jeg forstår artikkelen rett hevder de å ha utviklet bedre algoritmer som baserer seg på flere datakilder. Ordet "bedre" virker tynt argumentert. Det hadde vært fint om de kunne fortelle/markedsføre hvor deres løsning skiller seg fra konkurrentenes.

 

 

Fra det jeg har sett fra denne bransjen så skal det ikke mye til å lage noe som er bedre enn løsningene som brukes. De fleste bygg har mange systemer som ikke snakker sammen, og bare å få det til er det ikke mange som har tatt seg bryet med.

 

Ellers nevnes Airthings og Disruptive Technologies. Disse to bedriftene er relativt nye og tilbyr sensor løsninger som gjør datainnsamling lettere ved at de tilbyr trådløse enheter med lang batterilevetid.

Lenke til kommentar

Nå er ikke fjernvarme spesielt miljøvennlig. Oppfordrer IKEA å omstille til geobrønner på alle varehusene sine. Langt billigere også..,

 

Det kommer jo veldig an på hvordan fjernvarmen er produsert, er det mye olje eller gass så er jeg enig i at det ikke er  noe poeng, men er det 96% gjennvunnet varme som på Forus, eller 99,1% gjennvunnet varme som i Kristiansand så er det veldig bra. Da bruker man en minimal mengde strøm til å drive sirkulasjonspumper som henter ut spillvarme som ellers ville vært dumpet i lufta eller sjøen fra industri eller søppelforbrenningsanlegg. Dette er energi som da erstatter for eksempel strøm, olje eller gass.

Lenke til kommentar

Det kommer jo veldig an på hvordan fjernvarmen er produsert, er det mye olje eller gass så er jeg enig i at det ikke er  noe poeng, men er det 96% gjennvunnet varme som på Forus, eller 99,1% gjennvunnet varme som i Kristiansand så er det veldig bra. Da bruker man en minimal mengde strøm til å drive sirkulasjonspumper som henter ut spillvarme som ellers ville vært dumpet i lufta eller sjøen fra industri eller søppelforbrenningsanlegg. Dette er energi som da erstatter for eksempel strøm, olje eller gass.

Forbrenning av søppel og flis medfører enorme av CO2-utslipp. Det er fult mulig å tørke og deponere dette som permanente karbonlager og dermed slippe disse CO2-utslippene.

Lenke til kommentar

Forbrenning av søppel og flis medfører enorme av CO2-utslipp. Det er fult mulig å tørke og deponere dette som permanente karbonlager og dermed slippe disse CO2-utslippene.

Flis kommer opp som bio i den oversikten og inngår ikke i prosentene for gjenvunnet varme. Restavfall har vi lagret i søppelfyllinger i mange år og det er en mye dårligere løsning. Jeg vet ikke hvilken lagringsløsning du ser for deg, men for blandet restavfall som ikke er enkelt å resirkulere får man i Kristiansand ut ca 84% av energien i avfallet, ca 1/3 som elektrisitet. Men store deler av fjernvarmen kommer fra smelteverk som ville blitt kjørt uansett.
Lenke til kommentar

Deponering av tørt karbon/biokull, i stedet for fullstendig forbrenning, er en permanent lagringsløsning som ikke slipper ut klimagasser over tid.

Dette biokullet produseres ved varmebehandling uten tilgang på oksygen, også kalt torrefication. Dette får flyktige gasser til å dampe av, samt at alle biologiske prosesser stopper opp. Kullet kan enten deponeres eller hvis andelen tungmetaller og lignende er lav nok så kan det også brukes som jordforbedringsmiddel. Altså tilsetningsstoff til jordbruksjord. Hensikten med det er at kullet "lufter" jorda og gir mer nitrogen til røttene, samt at det lagrer karbonet uten risiko for utslipp og uten behov for svindyr lagring i f.eks utbrukte oljereservoarer.

 

Nå er det sikkert fristende å tenke at det er mye energi i kull så man bare kan brenne det opp for å lage CO2 i atmosfæren + utnyttbar energi, men da er vi tilbake på samme netto klimaeffekt som å brenne søpla. Karbon i fast form gir ikke drivhuseffekt - karbon bundet til oksygen (CO2) som befinner seg i atmosfæren gir drivhuseffekt. Atmosfæren ser ikke forskjell på om man brenner opp 1 kg kull fra en slik prosess eller 1 kg kull fra en kullgruve.

Lenke til kommentar

Deponering av tørt karbon/biokull, i stedet for fullstendig forbrenning, er en permanent lagringsløsning som ikke slipper ut klimagasser over tid.

 

Dette biokullet produseres ved varmebehandling uten tilgang på oksygen, også kalt torrefication. Dette får flyktige gasser til å dampe av, samt at alle biologiske prosesser stopper opp. Kullet kan enten deponeres eller hvis andelen tungmetaller og lignende er lav nok så kan det også brukes som jordforbedringsmiddel. Altså tilsetningsstoff til jordbruksjord. Hensikten med det er at kullet "lufter" jorda og gir mer nitrogen til røttene, samt at det lagrer karbonet uten risiko for utslipp og uten behov for svindyr lagring i f.eks utbrukte oljereservoarer.

 

Nå er det sikkert fristende å tenke at det er mye energi i kull så man bare kan brenne det opp for å lage CO2 i atmosfæren + utnyttbar energi, men da er vi tilbake på samme netto klimaeffekt som å brenne søpla. Karbon i fast form gir ikke drivhuseffekt - karbon bundet til oksygen (CO2) som befinner seg i atmosfæren gir drivhuseffekt. Atmosfæren ser ikke forskjell på om man brenner opp 1 kg kull fra en slik prosess eller 1 kg kull fra en kullgruve.

 

Det er interessant teknologi ja, men da snakker vi vel om mer eller mindre ren biomasse, ikke isoporbeger, chipsposer, malerkoster med bunnstoff, filler med brukt motorolje osv?

Lenke til kommentar

Tja, si det. Det kommer nok an på temperaturen ved varmebehandlinga, hvilken sortering det er snakk om og hva kullet skal brukes til.

 

Malerkoster med bunnstoff og motorolje er forresten spesialavfall som sorteres videre og sendes til dedikert spesialbehandling.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...