Momsfritak for innvandrere?

[^fmj]

Om man søker på Google får man mange treff, for eksempel: https://vgd.no/index.php/samfunn/innvandring-rasisme-og-flerkultur/tema/942355/innlegg/

 

Er dette en ordning som faktisk eksisterer? To års momsfritak er en voldsom konkurransefordel spesielt om det gjøres slik som det hevdes og det fortsetter ut i evigheten.

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

I følgende artikkel så kan man lese;

https://www.lofotposten.no/lokale-nyheter/ma-gjennom-labyrint-for-a-starte-bedrift/s/1-71-7324763

 

"Det verserer et rykte om at flyktninger får momsfritak i et par år for egen bedrift - en ordning som skal være lett å misbruke. Dette avkrefter Skatteetaten. Mangfolds- og integreringsdirektoratet bekrefter videre at ingen særordninger for flyktningers bedriftsetablering eksisterer."

 

Så det kan se ut som at dette bare er ett rykte for å skape mistillit mot systemet og innvandrere.

Endret 4. oktober 2019 av Kron

[Sexylubb1]

Er vel de samme folka som tror innvandrere får mer på sosialen osv.

[tom waits for alice]

Tråden på VG er 13 år gammel. Det var sikkert ikke sant da, og det er ikke sant nå. Men disse ryktene er vandrehistorier, de dukker opp igjen med noen års mellomrom på forum der de ofte blir stående uimotsagt.

 

Geir

[Sexylubb1]

En merker jo uansett lett at de som setter ut rykter som dette ikke kjenner til/skjønner hva moms er.

[Civilix]

Momsfritak er vel tvilsomt, men det er jo mye som hinter om noen støtteordninger da det er vanskelig å ikke legge merke til diverse "kebabsjapper" har en normal levetid på rundt 2 år og ofte hvis de driver videre har de ofte en ny eier du før har sett som ansatt der(i mindre distrikter er det nå slik at de fleste kjenner til hverandre). Å drive i to år er litt merkelig da det ofte virker til at kundegrunnlaget er ganske jevnt, går det feil vei virker det mer naturlig å avvikle etter første år.

 

Nå tar jo bare halvparten av etablerte foretak å overlever første året, og bare halvparten av de gjenlevende overlever det andre året. Så en fjerdedel av bedriftene tar jo faktisk å går under i år 2, dette kan jo forklare hvorfor man ser en levetid på rundt to år men igjen forklarer det ikke at vi ikke ser flere som har en levetid på under ett år. IMDI påpeker at egenkapital er en av de store utfordringene for at vi ikke ser flere bedrifter etablert av innvandrere, og mat er jo noe man hele tiden må kjøpe inn mer av for fortsatt drift så hvorfor stopper ikke driften tidligere hvis det går i rødt.

 

Sier ikke at det er støtteordninger som er eksklusive for innvandrere som starter serveringssteder, men det virker til å være her du legger merke til det.

 

Noen som har noen forklaring på nevnt observerte fenomen? Vet jo at det er mange kommuner/fylker(eller innovasjon Norge?) som har diverse støtteordninger for etablering, er det noen av disse som er veldig gunstige for å opprette serveringssteder og har en levetid på rundt 2 år?

 

Sier ikke at det er ene veien eller andre når det kommer til tema, prøver bare å påpeke noen av forholdene som gjør at man blir nysgjerrig på tema, hadde vært topp om noen hadde forklaringer. 

[tigerdyr]

Er vel de samme folka som tror innvandrere får mer på sosialen osv.

 

Det gjør de jo faktisk også, så det var et dårlig eksempel. 

[krikkert]

Det finnes ingen regler i merverdiavgiftsloven som gir særfritak til bedrifter etablert av utlendinger. En slik ordning ville vært forbudt etter EØS-retten som illegal statsstøtte. På samme måte er det ingen grunn til å tro at det finnes noen slik støtteordning Civilix beskriver, fordi den ville måtte vært notifisert til ESA som statsstøtte og kvalifiserer antagelig ikke for noen av unntakene fra forbudet mot statsstøtte.

 

Den toårige levetiden kan skyldes at aksjeselskaper betaler etterskuddsskatt. En bedrift etablert i 2019 betaler skatt for 2019-inntekt i 2020 (15. februar, 15. april, og ca. 15. november), og skatt for 2020 (første hele driftsår) i 2021 (15. februar, 15. april, og ca. 15. november). Har man litt dårlig økonomistyring og litt svake marginer, noe som ikke er uvanlig i serveringsbransjen, så vil det kanskje være for dårlig økonomi/likviditet til å drive videre etter at skatteregningen er betalt.

[Sexylubb1]

Det gjør de jo faktisk også, så det var et dårlig eksempel.

Hvilke ordninger er det da, utover at de får opptjening i folketrygden slik at de har rett på uavkortet minstepensjon når de blir 67?

Endret 4. oktober 2019 av Sexylubb1

[tigerdyr]

Hvilke ordninger er det da, utover at de får opptjening i folketrygden slik at de har rett på uavkortet minstepensjon når de blir 67?

 

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/56-prosent-av-sosialhjelpsutbetalingene-gar-til-innvandrere nevner noen av de.  

 

Selv var jeg med i en særordning for nordiske innvandrere som på den tiden fikk 15% ekstra fradrag på skatten de første 4 årene, men dette har siden blitt redusert.  Tror det er nede på 10% i dag.  Men det er som sagt en rekke andre ordninger for andre innvandrere.  

 

I tillegg til disse særordninger utnytter får de også langt, langt mer enn nordmenn i generelle støtteordninger, som jo også tallene fra SSB viser veldig godt.  Virker som "visse grupper" spekulerer i å være rene barnefabrikker for å få mest mulig statsstøtte istedet for å gå inn på arbeidsmarkedet. 

[Sexylubb1]

Gjelder særordningen du snakker om også for sosialhjelpmottakere/flyktninger, eller er det kun for lønnsmottakere?

 

Kan du komme med noen konkrete eksempler på at innvandrere får ekstra støtte i forhold til nordmenn? Artikkelen fra SSB nevner kun introduksjonsordningen som et konkret eksempel, og jeg vet ikke helt om du er uenig i at det er bra at innvandrere som trenger det går gjennom den opplæringen. Støtten de får er så vidt jeg kan se lik minstesats for AAP.

 

Den eneste ordningen jeg vet av som innvandrere, dvs flyktninger, kan få er en engangsstønad for å hjelpe dem til å etablere seg i landet. Jeg kan vanskelig se at dette skulle være problematisk all den tid de oftest kommer her på humanitært grunnlag uten noen resurser.

 

Jeg er og interessert i regnestykket ditt ift barnemaskinspekuleringen du tar opp... (Jada, det finnes helt sikkert noen som gjemmer bort penger og de som ikke er reelle flyktninger. Men det er ikke disse systemet er ment eller laget for og det finnes nok av nordmenn som snylter på skatten, smugler eller driver med svindling av NAV. Og det er ikke dette vi diskuterer her). 

 

At flere innvandrere prosentmessig mottar sosialhjelp enn nordmenn som har vokst opp og fått utdanning her i landet og bytt godt av alle godene velferdsstaten Norge gir dem burde ikke komme overraskende på noen. De har mindre forutsetning for å komme seg ut i arbeid og de vil ofte ha helseproblemer gitt situasjonen de flykter fra.

[^fmj]

Det finnes ingen regler i merverdiavgiftsloven som gir særfritak til bedrifter etablert av utlendinger. En slik ordning ville vært forbudt etter EØS-retten som illegal statsstøtte. På samme måte er det ingen grunn til å tro at det finnes noen slik støtteordning Civilix beskriver, fordi den ville måtte vært notifisert til ESA som statsstøtte og kvalifiserer antagelig ikke for noen av unntakene fra forbudet mot statsstøtte.

 

Den toårige levetiden kan skyldes at aksjeselskaper betaler etterskuddsskatt. En bedrift etablert i 2019 betaler skatt for 2019-inntekt i 2020 (15. februar, 15. april, og ca. 15. november), og skatt for 2020 (første hele driftsår) i 2021 (15. februar, 15. april, og ca. 15. november). Har man litt dårlig økonomistyring og litt svake marginer, noe som ikke er uvanlig i serveringsbransjen, så vil det kanskje være for dårlig økonomi/likviditet til å drive videre etter at skatteregningen er betalt.

Men hva er fordelen med å starte opp igjen på nytt kontra å bare fortsette driften?

 

Jeg har også sett fenomenet som Civilix beskriver at det dukker opp nye personer som driver og i alle fall i noen tilfeller er disse i nær familie.

 

Jeg er ikke ute etter å ta noen, men har hørt nevnte utsagn ganske mange ganger fra forskjellige personer. Ønsket å komme til bunns i det, bra at det ikke finnes en slik regel.

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

Men hva er fordelen med å starte opp igjen på nytt kontra å bare fortsette driften?

 

Jeg har også sett fenomenet som Civilix beskriver at det dukker opp nye personer som driver og i alle fall i noen tilfeller er disse i nær familie.

 

Jeg er ikke ute etter å ta noen, men har hørt nevnte utsagn ganske mange ganger fra forskjellige personer. Ønsket å komme til bunns i det, bra at det ikke finnes en slik regel.

 

Det kan jo være på grunn av støtteordninger som alle har mulighet til å få. F.eks kan man søke om å beholde dagpenger når man etablerer egen virksomhet. Dette kan man få i opp til 12 måneder. 

https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Dagpenger+ved+arbeidsloshet+og+permittering/dagpenger-og-etablering-av-egen-virksomhet--347271

[Herr Brun]

Men hva er fordelen med å starte opp igjen på nytt kontra å bare fortsette driften?

 

Jeg har også sett fenomenet som Civilix beskriver at det dukker opp nye personer som driver og i alle fall i noen tilfeller er disse i nær familie.

 

Jeg er ikke ute etter å ta noen, men har hørt nevnte utsagn ganske mange ganger fra forskjellige personer. Ønsket å komme til bunns i det, bra at det ikke finnes en slik regel.

Du kan ikke fortsette driften om du er insolvent. Selskapet blir slått konkurs. Der er staten som kreditor nådeløs.

 

Fordelen med å starte opp igjen er at du kan ta ut lønn frem til du blir slått konkurs. På ett eller annet tidspunkt så kommer en bostyrer til å be om konkurskarantene, men du kan gå gjennom denne kverna noen ganger før det skjer om du ikke gjør noe eklatant. Og om du lar en fetter eller bror være eier på neste forsøk kan man holde liv i samme stedet lenge.

[Dubious]

Mange som selger ut varer, gjømmer bort penger og varer, for deretter å slå seg konkurs

 

Så starter de opp igen med en annen person i familien som eier

Som Krikkert skrev, så gjør de dette hvert 2. år, så de slipper å betale skatt

[*NORGE*]

...Selv var jeg med i en særordning for nordiske innvandrere som på den tiden fikk 15% ekstra fradrag på skatten de første 4 årene, men dette har siden blitt redusert.  Tror det er nede på 10% i dag.  Men det er som sagt en rekke andre ordninger for andre innvandrere....  

 

Den “særordningen” du her beskriver het “standardfradrag for utenlandske arbeidstakere” (alle, ikke bare nordiske!) - ordningen var altså for utenlandske ansatte i virksomheter registert som ENK/DA/AS/NUF/osv og som faktisk drev sin virksomhet på norsk jord og skattemessig helt på lik linje med andre bedrifter. Den hadde altså ingenting med næringsvirksomheten å gjøre, det var den ansatte som brukte ordningen - som for øvrig begynte noenlunde samtidig med første utenlandske ansatte “i oljå” på 1960-tallet, da det var US og ikke NO som hadde slik spesialkompentanse. 

 

“Særordningen” var kort sagt en kompensasjon for at slike arbeidstakere IKKE fikk rentefradrag og X andre fradrag i en tid hvor minstefradrag var minimalt og hvor bare en fagforeningskontingent gjorde at man heller valgte bort minstefradraget til fordel for posten til høyre på den gamle selvangivelsen, “fradrag for faktiske utgifter”:(til alt fra barnepass via fagforeningskontingent til fradrag for bilutgifter ved kjøring for arbeidsgiver (kjøregodtgjørelse etter skattefri sats ble før 1992 ført som inntekt på side 2 og som fradragspost på side 3 slik at virkningen ble 0, men en utlending kunne ikke bruke noen fradagspost på side 3....)  Satsen var da 15 %, stort sett mindre enn nordmenn flest hadde i fradrag (husk rentene var vesentlig høyere enn i dag og alt som i dag går inn i minstefradraget + litt til var fradragsberettiget, det var alltid “et fradrag som passer for DEG”). 

 

Senere ble fradragsretten for nordmenn strammet inn og satsen ble da satt ned til 10 %. Med stadig færre fradrag og stadig lavere rentenivå var imidlertid også det etterhvert i meste laget  sammenlignet med hva nordmenn hadde av fradrag utover minstefradraget og derfor falt ordningen  bort i 2018. 

 

 

....I tillegg til disse særordninger utnytter får de også langt, langt mer enn nordmenn i generelle støtteordninger, som jo også tallene fra SSB viser veldig godt.  Virker som "visse grupper" spekulerer i å være rene barnefabrikker for å få mest mulig statsstøtte istedet for å gå inn på arbeidsmarkedet. 

Dersom du tror det er lønnsomt fra et økonomisk synspunkt å være “barnefabrikk” i stedet for å være yrkesaktiv på arbeidsmarkedet er det noe du trenger å oppdatere din realitetskunnskap om... Selv om nordmenn snarest bør se til å få ca dobbelt så mange barn som de i dag i gjennomsnitt får om dagens unge ikke skal snakke pakistansk og sudansk med sine hjemmehjelpere (og satse på at disse landene ikke har fått orden i eget hus også når blir gamle nok til å trenge hjemmehjelpere, slik de fremdeles har noe av arten!) er dette ikke økonomisk lønnsomt i Norge anno 2019 - og “barnefabrikker” med 8-10-12 barn er det enda mindre. Ungarerne har forstått det - de har fra 2019 fjernet alt som heter skatt for familier som har 4+ barn i erkjennelse av slike familier yter sitt til samfunnet på annen måte enn via skatteregningen. 

Endret 5. oktober 2019 av *NORGE*

[krikkert]

Men hva er fordelen med å starte opp igjen på nytt kontra å bare fortsette driften?

Tja, du har jo skatt som nevnt, men i tillegg gjelder at alle typer anmerkninger, f.eks. tilsynskontroller fra Mattilsynet, kommunens næringsetat, kemner mv. knytter seg til foretaket. Det kan være praktisk å kvitte seg med litt historie.

 

Som Herr Brun er inne på er en konkurs for tiden lavrisiko. Det er sjelden midler i konkursboet, noe som innebærer at konkursbehandlingen er begrenset til det bostyrer klarer å få ut av 50R (konkursbehandlingskostnadsforskriftens begrensning). Det er ikke mye - det er 30 timers arbeid for bostyrer, forutsatt at det ikke påløper noen kostnader (og det gjør det jo). Det blir ingen konkurskarantene med den kostnadsrammen. Hvis du i tillegg klarer å holde regnskapet akkurat godt nok til at Skatteetaten ikke stiller med utvidet kostnadsgaranti for bostyrer er risikoen minimal.

[^fmj]

Da er dette en utnytting av systemet som bare blir oversett av myndighetene? Altså ingen lovbrudd inne i bilde.

 

Sjekket bare for moro et selskap av typen pizzeria som har slått seg konkurs, meget godt regnskap helt til siste året. Posten andre driftsutgifter var plutselig skyhøy, selskapet har allerede startet opp under nytt navn og "ny" eier.

Endret 9. oktober 2019 av ^fmj