Klage på lege ved feil.

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Dro til legen med håp om å snakke om smertestillende. Det er umulig å snakke med han om noe som helst, så jeg vet ikke hvorfor jeg hadde håpet på det. Han ønsker bare at jeg skal trappe ned på medisinen han startet meg på, nemlig Oxycontin.

 

Han hadde sagt forrige time at han ville skrive en ny henvisning til smertelege som jeg kunne sende til en privat lege med avtala ettersom Drammen sykehus ga avslag. Han sa at den ville være klar til den 01.10.19.

 

Dette hadde han glemt. Etter å ha brukt mesteparten av timen på å lire av seg den vanlige prekenen han kommer med til hver time (at jeg 'skal' bli frisk av fysioterapi og at flere spesialister har frarådet opiater), som ikke har noe å si i forhold til mine smerter (har gått til fysio i over 6 måneder uten effekt og har heller ingen diagnose hvor det kan sies å være anbefalt behandling (har ingen diagnose enda) og har blitt anbefalt opiater av en smertelege som kjenner meg bedre (selv om det stemmer at Drammen sykehus har sagt at jeg ikke må bruke det, på grunn av generelle retningslinjer, i et brev hvor de avslo henvisning til å utrede mine smerter), så brukte han resten av tiden på å skrive ut journal. Jeg ba om kopi av forrige henvisning ettersom han ikke hadde skrevet en ny.

 

Måtte betale 300 kr for utskrift av en journal som viste seg å ikke inkludere akkurat det jeg trengte. Da jeg spurte han før jeg dro så sa han at 'det er alle papirene jeg har'. 900 kroner for timen hvor jeg ikke fikk snakket om noe som helst. Fornyelse av resept ifbm nedtrapping, fordi han ikke ønsker å være ansvarlig for behandlingen min lenger. Det var det hele.

 

Selvfølgelig så er det jo enda verre for meg å slutte brått på smertestillende, men jeg har mer smerter enn det jeg klarer å holde ut nå og jeg har ikke opiat indusert hyperalgesi, altså vil jeg ikke få mindre smerter ved å trappe ned. Jeg får mindre smerter av medisinen.

 

Har tenkt på å sende han et brev og si at henvisninger (ifølge lovdata.no) er å regne som en del av pasientjournal slik at det skulle ha kommet med når jeg betalte for utskrift av hele journal. I tillegg så er det ikke veldig profesjonelt av han å ikke si noe om han planla å bli ferdig med ny henvisning eller når det eventuelt ville skje. Jeg fikk ikke noen informasjon om det. Han har også alltid avbrutt meg når jeg forsøker å si noe.

 

Hvordan pleier dere å håndtere formelle feil? Som faktafeil eller misforståelser i journal, at legen skrev ut annen medisin enn avtalt eller at du av andre årsaker ikke fikk rettighetene dine oppfylt.

 

Er redd for at det noen ganger gjør vondt verre å si ifra. Har opplevd det en del ganger.

 

Det er selvfølgelig ikke en veldig stor greie dette med journalen. Er verre at han bare har valgt å ikke hjelpe meg lenger. Utredning gjorde han aldri, men han fulgte meg opp sånn noenlunde ifbm smertestillende.

 

 

Anonymous poster hash: d72e4...981

[Skandinav]

Er det mulig for deg å skifte fastlege?

[0laf]

Bytt fastlege, men uten diagnose og etter kun et halvt år med behandling, vil du neppe få mer Oxycontin, et opioid du sannsynligvis aldri burde fått i utgangspunktet.

[vidor]

Denne kan vel gi deg litt perspektiv på den motviljen du opplever. Først var opioidene det er snakk om lansert som en magic bullet med et nedtonet konsekvensbilde, og etterhvert svingte pendelen andre veien når bildet ble mer tydelig. Vanligvis pleier det å stabilisere seg til noe høvelig realistisk når den kraftige motfase-perioden er over.

Endret 4. oktober 2019 av vidor

[Gjest Slettet-GlDE6z]

Syntes det er merkelig at du får langvarig behandling med slike medikamenter uten en diagnose? Hva holder de på med?

[Emancipate]

Denne merkelige tanken at fordi én av 1000 leger skriver ut for mye opiater til én av 1000 pasienter, så skal ingen få noe, har jeg fint lite til overs for. Dette er effektive medisiner (sammenlignet med alternativene) med svært få og milde bivirkninger (sammenlignet med alternativene).

 

Personer som uttaler seg negativt om bruk av opiater, viser gjennomgående en åpenbar mangel på forståelse for pasientenes reelle situasjon, og virkningene av å ikke behandle smerter.

 

Nei, man kan ikke bare "velge en annen behandling" (som er "dokumentert å virke"), fordi opiater er "sist i løypa", det er de man velger når man har prøvd alt annet.

 

Nei, man kan ikke bare se på bivirkningene av opiater (økte smerter), og gi blaffen i å se på bivirkningen av å ikke behandle smerter (smertene blir kroniske og verre, noe som viser seg ved permanente endringer i hjernen). Man må veie dem opp imot hverandre.

[AnnonymG]

Min anbefaling er at du bytter fastlege som du har tiltro til, og som kan håndtere situasjonen du er i. Selv mener jeg leger skal være ekstremt varsomme med å skrive ut opiater til langvarig bruk. Det er avhengighetsskapende og har ikke helt de gode utsiktene på lang sikt. En utredning med konkret diagnose burde være første mål. Deretter målrettet behandling (fysio, smertestillende, annet). 

Du kan alltids klage, men du vil nok få mest ut av å bytte til en annen og ikke kaste bort tiden i en klagesak. 

[Emancipate]

... har ikke helt de gode utsiktene på lang sikt.

Og hvor gode utsikter på lang sikt mener du kroniske smerter der alt av behandling er prøvd, har?

[AnnonymG]

Og hvor gode utsikter på lang sikt mener du kroniske smerter der alt av behandling er prøvd, har?

 

Jeg vet ikke hva du legger i "alt av behandling". Det finnes flere andre former for smertestillende enn opiater som har bedre effekt på smerter enn opiatene. Det er godt mulig at opiater er siste vei ut, men man skal virkelig være sikker på at "alt er prøvd" - det finnes ofte behandlingsmuligheter som man ikke er klar over. Man skal være klar over at å starte et regime der intensjonen er fast bruk av opiater har stor risiko for å komplisere seg på et tidspunkt: avhengighet, abstinenser, toleranseutvikling, bivirkninger.

 

Vi må bare erkjenne at kroniske smerter er utrolig vanskelig å behandle. Nøye utredning og korrekt behandling fra start av er enormt viktig for langtidsutsiktene. 

[BuffyAnneSummers]

Men hvis pasienten har dårlige fremtidsutsikter uten fordi de ikke klarer å lede ett normalt liv pga smerten, er det ok å la dem stå på vent med smerter mens legen prøver å finne ut av alternative behandlingsmetoder? Hvor mange år kastet vekk og hvor mye smerte er nok før man gir pasienten disse medisinene? Burde virkelig terskelen være så høy at man ikke kan utvise skjønn lenger? Stoler vi ikke på legene våre i det hele tatt plutselig?

[AnnonymG]

Jeg synes selv pasientene gjerne må få opioider, men dette må komme på rette tidspunkt. Det er ekstremt lett for legen å skrive ut opioider - det er å lage en resept og gi en god smertestillende dose. Det tar bare et par minutter.

 

Men så kommer problemene årene etter. Og det er pasienten som får problemet, ikke legen. Legen er smertefri og kan skrive ut enda mer opioider. Det er en enkel løsning på et komplisert problem, og løsning er (etter min mening) kortvarig.

 

Min personlige holdning er å komme til bunns i hva smerteproblemet er før man skaper avhengighet med opioider hos en pasient. Man behandler alltid med smertestillende i en utredningsfase, men på lengre sikt så skal man ha lagt en god plan for å holde smertene nede. Det kan også være at opioider er helt feil smertestillende medisin i utgangspunktet.

[dingenogdubben]

Jeg synes selv pasientene gjerne må få opioider, men dette må komme på rette tidspunkt. Det er ekstremt lett for legen å skrive ut opioider - det er å lage en resept og gi en god smertestillende dose. Det tar bare et par minutter.

 

Men så kommer problemene årene etter. Og det er pasienten som får problemet, ikke legen. Legen er smertefri og kan skrive ut enda mer opioider. Det er en enkel løsning på et komplisert problem, og løsning er (etter min mening) kortvarig.

 

Min personlige holdning er å komme til bunns i hva smerteproblemet er før man skaper avhengighet med opioider hos en pasient. Man behandler alltid med smertestillende i en utredningsfase, men på lengre sikt så skal man ha lagt en god plan for å holde smertene nede. Det kan også være at opioider er helt feil smertestillende medisin i utgangspunktet.

 

This. Til forbigående smerter i forbindelse med kirurgi/skade og palliasjon er det greit å være raus. Alt annet er komplisert. 

[Skandinav]

Burde virkelig terskelen være så høy at man ikke kan utvise skjønn lenger? Stoler vi ikke på legene våre i det hele tatt plutselig?

 

Utgangspunktet er at det alltid brukes skjønn. Det er dog det "frie skjønnet" som medfører problemer. Spørsmålet blir derfor; innenfor hvilke rammer skal det være tillat med fritt skjønn.

 

Hvorfor tror vi at direktoratene har måttet be Helfo og legemiddelverket om å skjerpe inn bruken av noen preparater?

Fordi en liten håndfull leger misbrukte systemet, neppe.

Det pågår kontinuerlig forskning på hvordan vi har det i samfunnet, og hvor mye penger helsetjenester koster. Når det både koster mye penger (kort- og langsiktig), samtidig som det på gitte områder ses tydelige trender om at samfunnet går feil vei, og man faktisk ser at det er en mulighet til å gjøre noe med det, da griper staten inn (ofte for sent). Resultatet er høyere og høyere terskler.

 

Og nei, vi skal ikke stole på våre leger. Det er sagt før, men kan gjentas i det uendelige. Medisin er ikke en eksakt vitenskap.

I en middels stor kommune med kanskje 20 fastlegehjemler, skal det godt la seg gjøres at det er fler en fem som er i stand til å yte den helsehjelpen de selv mener at de burde. De blir bremset av ulike administrative byrder og økonomistyring.

I Spesialisthelsetjenesten er det ikke stort bedre. Psykiatrien er fortsatt underprioritert fremfor somatikken. Diagnosesolidaritet er et ord som de fleste leger ikke vet hva betyr. Sykehusene er enda mer økonomistyrt. De har til og med sin egne prioriteringsforskrift om hva de må gjøres i tur å orden selv om de allerede fra starten vet hva som kan være galt.

Det er til og med nedfelt i pasient- og brukerrettighetsloven at du bare har rett på den helsehjelp som for tiden er økonomisk forsvarlig.

 

Jo mer fritt skjønn som burde tillates, jo mer skattepenger må skyves inn i helsenorge. Først da nærmer vi oss det punkt der vi kan stole på at staten i hvert fall har gjort de de kan med min lidelse.