MakeItBetter Skrevet 29. september 2019 Del Skrevet 29. september 2019 Men, kan ikke kullkraftverken kjøre på jordvarme? Det er jo svært CO2-venlig, men mye av de gamle konstruksjonene kan jo også brukes på nytt. Det er vel heller ikke så gunstig i verdensmålestokk å bygge opp for mye kunnskap og ustyr til atomkraftverk heller. Nivået på missbruk og ulykker vil jo øke da! 1 Lenke til kommentar
Lodium Skrevet 30. september 2019 Del Skrevet 30. september 2019 (endret) Sitat : Sannheten er at et svært lite antall mennesker mistet livet i kjernekraftulykkene Sitat slutt. Nå er det først og fremst ettervirkningene som er farlige ikke selve ulykkene selv om det nok kan være en tragedie for de som er involvært. Hvis man får flere krefttilfeller som følge av en kjernefysisk ulykke og folk dør av det så kan man ikke videre påstå at få mennesker mistet livet som følge av en kjernekraftulykke. Man må se på statestikk sammenlagt i løpet av 40-60 år og så sammenligne med land som ikke har hatt kjernefysiske ulykker med radioaktivt nedfall ellers faller påstanden på sin egen urimelighet. Dette kommer i tillegg til mulig negativ påvirkning det måtte ha på naturen og kretsløpet ellers, mutasjoner og slikt etc. Tullprat. risk/nytte er det som brukes, og må brukes i forhold til umiddelbare utfordringer.40-60 år? Las Vegas ser jo ut til å fungere greit(jaja). Mutasjoner er jo kjempebra, se bare på x-men. Det er ikke ført noe statestikk over veldig mange Kjernekraftulykker så vidt jeg vet og det er rett og slett på grunn av at det har vært relativt få av dem, så forkningsmatrielet er heller manglende. Hvis du har kilder får du heller komme med dem istedet. Det er heller ikke forsket så mye på hva slags forandringer det gjør med Naturen rundt. Om arter har mutert eller om det har blitt utviklet farlige ting på grunn av mutasjoner og slikt. Å leke seg med Naturen (Utslipp) får ofte negative konsekvenser så det er rart du benekter det. Denne lenken her kan forøvrig muligens være av interesse : https://allthingsnuclear.org/lgronlund/how-many-cancers-did-chernobyl-really-cause-updated Endret 30. september 2019 av Lodium Lenke til kommentar
DirekteDemokrati Skrevet 30. september 2019 Del Skrevet 30. september 2019 Det er ikke ført noe statestikk over veldig mange Kjernekraftulykker så vidt jeg vet og det er rett og slett på grunn av at det har vært relativt få av dem, så forkningsmatrielet er heller manglende. Hvis du har kilder får du heller komme med dem istedet. Det er heller ikke forsket så mye på hva slags forandringer det gjør med Naturen rundt. Om arter har mutert eller om det har blitt utviklet farlige ting på grunn av mutasjoner og slikt. Å leke seg med Naturen (Utslipp) får ofte negative konsekvenser så det er rart du benekter det. Denne lenken her kan forøvrig muligens være av interesse : https://allthingsnuclear.org/lgronlund/how-many-cancers-did-chernobyl-really-cause-updated Muteringer er helt naturlig, er bare at radioaktivitet øker antall mutasjoner. Er et velkjent fenomen. Ganske godt dokumentert ut i fra de som ble eksponert for mye stråling etter Hiroshima/Nagasaki. Selv om strålingen fra en atombombe og en ulykke er ganske så forskjellig, så er resultatet det samme. Flere muteringer. Og vi vet hvordan det skjer, stråling bryter ned DNA. Det skader og noenganger ødelegger DNA. I siste tilfellet dør dyret. Ved første tilfellet kan man få deformeringer etc. Er forsket VELDIG mye på Tjernobyl. Og forskere var der med en gang for og dokumentere dyr som ble etterlatt. I 1990 ble 400 dyr født deformert der. Om du ser på dyrelivet der i dag, så klarer de seg ekstremt godt. Siden det ikke er mye menneskelig aktivitet der lengre. De spiser radioaktivt avfall og færre avkom blir født i livet. Eller med deformeringer som er mer enn naturlig. Men allikavel så klarer de seg bedre med radioaktivitet enn menneskeaktivitet. Men ikke alle former for liv takler radioaktivitet like bra som pattedyr, virvelløse dyr ser ut til og lide mest. Og har falt veldig i populasjon. Ofte skapninger som legger egg i det øverste jordlaget som inneholder mest radioaktivitet. Er rundt 900 løsbikkjer der og, de har avlet og klart seg veldig bra. Dyrelivet ser ut til og klare seg mye bedre med radioaktivitet enn mennesker. Så syntes ditt argument er noe tynt. https://www.thoughtco.com/chernobyl-animal-mutations-4155348 4 Lenke til kommentar
Kahuna Skrevet 30. september 2019 Del Skrevet 30. september 2019 Hva er det som setter begrensningene for utbygging av fornybar energi? Kan vi teoretisk sett bare oppskalere mengden fornybar energiproduksjon? Er det utenkelig at fornybar energi dekker fullstendig etterspørsel etter strøm? I prinsippet kan fornybar energi enkelt skaleres opp til vi har dekket alle våre energibehov. Problemet er tilgjengelighet. Du har ingen garanti for at sol/vindkraft er tilgjengelig når du trenger det. På lang sikt er løsningen batterier. Dagens litiumbatterier er for så vidt bra nok men de er for dyre og produseres i for små kvanta. Merk at for stasjonær bruk er ikke energitetthet like viktig som det er for elbiler. Så om vi kommer opp med et billig batteri som kan produseres i enorme kvanta men kanskje bare kan lagre 50Wh/kg så er det mer enn bra nok for å bygge store stasjonære batterier. På kort sikt vil det hjelpe med flere alternative energikilder, bedre kabelforbindelser mellom regioner, eller noe så enkelt som å beholde en andel av de eksisterende fossile kraftverkene i kald reserve, klar til å fyres opp om det blir lengre perioder med overskyet og vindstille. Lenke til kommentar
Xaphoon Skrevet 30. september 2019 Del Skrevet 30. september 2019 "Hvordan det skal skje krever mye mer enn stadig tøffere målsetninger. Med mindre et under skulle skje, er ikke den stadig akselererende overgangen til fornybar energi på langt nær nok. Energi basert på vind og sol begynner på et lavt nivå, i tillegg til at ingen av de to kan levere såkalt baselast. Det vil si energi når det ikke blåser eller er solskinn" Til transport trenger vi ikke å erstatte 1KWh olje/kull/gass med den samme mengden sol/vind/vannkraft. Forholdet blir på ca 1:5 på grunn av at et elektrisk kjøretøy er mer energieffektivt. Et elektrisk kjøretøy kan også brukes i V2G og avlaste strømnett, i tillegg til å ta toppene i forbruket. Så undere er fullstendig unødvendige, det kreves bare besluttsomhet og innsats. Lenke til kommentar
Oleg10 Skrevet 30. september 2019 Del Skrevet 30. september 2019 Bygningssektoren krever ca 40% av energibehovet. Borehullsbaserte varmepumper kutter typisk 60% av energibehovet i en vanlig bygning. Kjøling kan leveres i form av frikjøling kun med neglisjerbar energiforbruk knyttet til sirkulasjonspumper og eventuelle vifter. Borehullsbaserte løsninger leverer som mest på årets kaldeste og varmeste dager. Løsningen er effektsikker. Det vil si at den garantert leverer så lenge det er strøm til å drive kompressorer og sirkulasjonspumper. Netttapene reduseres typisk med 80% sammenliknet med panelovner. Frigjort kraft kan benyttes til elektrokjemisk / elektrokatalytisk reformering av CO2 fra sement og avfallsforbrenning. Da kan vi produsere elektrodiesel /elektro-jetfuel og enkle industrikjemikalier som metanol, etanol og maursyre. Storstilt implementering av borehullsbaserte løsninger gjør det mulig å satse på sol og vindkraft med lav risiko. Hver gang strømmen er dyr skrur en av katalysatorne og slipper CO2 ut som før. Hver gang det er "billig strøm" omvandles CO2 til nødvendige flytende produkter som kan benytte eksisterende tank-infrastruktur. Kjernekraft er for farlig til at det lar seg forsikre. Kun nasjonalstater er i stand til å ta slik risiko. Ønsker man klimaomstilling bør en sørge for at private huseiere får tilskudd til effektsikre energieffektive løsninger. Til sammenlikning er investeringer i ny forurensende og miljøbelastende energiutbygging og kraftnett i skatteposisjon i motsetning til private distribuerte løsninger. Politikerne må få informasjon om dette ,og ikke la seg overkjøre av energiselskapenes uendelig store lobbymuligheter. Lenke til kommentar
Fri diskusjon og kunnskap Skrevet 30. september 2019 Del Skrevet 30. september 2019 Jeg vet ikke hvorfor autoren har utelatt dette men Russland har en reaktortype (BN-800) som brenner avfallet fra eldre atomkraftverk (og fra gamle atom-u-båter òg forøvrig) og da står man igjen med avfall med relativt kort halveringstid som er håndterbar. Så teknologien for å "kvitte seg" med avfallet finnes og er i bruk. Mer info, takk. Interessant. Lenke til kommentar
Fri diskusjon og kunnskap Skrevet 30. september 2019 Del Skrevet 30. september 2019 (endret) "...rundt syv millioner mennesker av luftforurensing, der kullkraft er en vesentlig faktor." Kullkraftverk har vel gode renseanlegg for luft-utslipp nå? Endret 30. september 2019 av Fri diskusjon og kunnskap Lenke til kommentar
Arne Sommerfelt Skrevet 30. september 2019 Del Skrevet 30. september 2019 Veldig bra artikkel. Jeg opplever heldigvis at dette budskapet opptrer hyppigere i mediene for tiden. Vi trenger noen modige politikere som går foran og sier at kjernekraft kan virke skummelt, men farlig er faktisk det ikke. Hovedargumentet til miljøorganisasjonene er skremmende krav til langtidslagringlagring av avfallet. Kan de med hånden på hjertet si at dette veier tyngre enn problemet med avfallet fra fossil energiproduksjon som allerede er på avveie i atmosfæren vår? Lenke til kommentar
dahln Skrevet 30. september 2019 Del Skrevet 30. september 2019 Den første flytende salt reaktoren er på vei i Indonesia. Den er basert på å brenne uran og litt thorium. Kostnad for 1 kW/h er beregnet til 3 cent. Kostnad for kullkraft er 5 cent. Max størrelse på en flytende salt reaktor basert på passiv kjøling er 4GW. Siden reaktoren allerede er nedsmeltet, så er jo ikke det et problem. Grunnen til at strømmen er billigere er at anlegget er mindre. 2 Lenke til kommentar
dguzs Skrevet 30. september 2019 Del Skrevet 30. september 2019 Mer info, takk. Interessant. Til å begynne med kan man lese om BN-reaktorene (https://en.wikipedia.org/wiki/BN-800_reactor) og brenselssykluset de bruker (https://en.wikipedia.org/wiki/Nuclear_fuel_cycle#Plutonium_cycle, https://en.wikipedia.org/wiki/MOX_fuel). Her er også en artikkel om hvor mye avfall vil en BN-800 reaktor generere ila sin livstid: https://iopscience.iop.org/article/10.1088/1742-6596/781/1/012013 Det er forøvrig ganske mye informasjon ute på nettet, bare å google. Russland kommer til å bygge opp en flåte av BN-reaktorer som etter planen vil forbruke avfallet til dagens VVER-reaktorene som de også eksporterer. Pluss dette med det kasserte brenselet til gamle atom u-båter. Lenke til kommentar
bojangles Skrevet 30. september 2019 Del Skrevet 30. september 2019 (endret) Skulle gjerne sett et par atomkraftverk også i Norge. Det ville gitt oss plenty av strøm til peak forbruk. Regulering gjøres jo alt i vannmagasiner så kjernekraft passer flott sammen med vannkraft. Heller atomkraft enn vindparker på land. Heller vindkraft enn et ødelagt land Du ser ikke selvmotsigelsen i den uttalelsen? Kjernekraft, produserer voldsomt mye energi på en et svært lite fotavtrykk. Utslipp = Vanndamp. Vindkraft, rasering av naturen, kilometerlange anleggsveier, drenering av våtmark, sprenging av berg og fjell. Vindkraft krever store arealer kontra kjernekraft. Og vindkraft ødelegger økosystemet, begrenser artsmangfoldet, voldsom økning i fulgedød, ødelegger hekke områder for fugl, insekter, og frigjør store mengder co2 ved drenering av våtmark. Områdene vindparker legger beslag på ødelegges ikke bare i selve konsesjonsperioden, men også i anleggsperioden samt at den såkalte "tilbakestillingen" faktisk ikke er mulig da vi alt har ødelagt skjøre systemer i naturen i løpet av anleggs og konsesjonsperioden. Og i hele perioden er egentlig området vindparken legger beslag på ubrukelig for både mennesker og dyr. Hva er det du frykter med atomkraft? Det har vært en kjempeutvikling av måten kjernekraftverk bygges og driftes de siste 50 år. Kjernekraft er grønn, naturvenlig energi. Og også Norge burde hatt kjernekraft. Framfor å bygge ned kjernekraft slik Tyskland gjør, burde ennå flere land bygge ut mer kjernekraft, slik at vi får ned bruken av fossil energi og dermed får energi som ikke bidrar til økt co2 utslipp og som forverrer klimatrusselen. Endret 30. september 2019 av bojangles 3 Lenke til kommentar
Sutekh Skrevet 30. september 2019 Del Skrevet 30. september 2019 https://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/japan/12184114/Fukushima-Tokyo-was-on-the-brink-of-nuclear-catastrophe-admits-former-prime-minister.html I artikkelen står det ikke "10-20mill mennesker", men 50 mill... Det står ingenting i den artikkelen om noen feilkonstruksjon som reddet situasjonen. 1 Lenke til kommentar
Limbeck Skrevet 30. september 2019 Del Skrevet 30. september 2019 Du ser ikke selvmotsigelsen i den uttalelsen? Kjernekraft, produserer voldsomt mye energi på en et svært lite fotavtrykk. Utslipp = Vanndamp. Vindkraft, rasering av naturen, kilometerlange anleggsveier, drenering av våtmark, sprenging av berg og fjell. Vindkraft krever store arealer kontra kjernekraft. Og vindkraft ødelegger økosystemet, begrenser artsmangfoldet, voldsom økning i fulgedød, ødelegger hekke områder for fugl, insekter, og frigjør store mengder co2 ved drenering av våtmark. Områdene vindparker legger beslag på ødelegges ikke bare i selve konsesjonsperioden, men også i anleggsperioden samt at den såkalte "tilbakestillingen" faktisk ikke er mulig da vi alt har ødelagt skjøre systemer i naturen i løpet av anleggs og konsesjonsperioden. Og i hele perioden er egentlig området vindparken legger beslag på ubrukelig for både mennesker og dyr. Hva er det du frykter med atomkraft? Det har vært en kjempeutvikling av måten kjernekraftverk bygges og driftes de siste 50 år. Kjernekraft er grønn, naturvenlig energi. Og også Norge burde hatt kjernekraft. Framfor å bygge ned kjernekraft slik Tyskland gjør, burde ennå flere land bygge ut mer kjernekraft, slik at vi får ned bruken av fossil energi og dermed får energi som ikke bidrar til økt co2 utslipp og som forverrer klimatrusselen. Les noen bøker om Chernobyl og legg godt merke til hva som ble sagt om de reaktorene før ulykken. Det er en ganske tro kopi av det du sier her. Kan anbefale denne https://www.ark.no/boker/Serhii-Plokhy-Chernobyl-9780141988351 Lenke til kommentar
perpyro Skrevet 30. september 2019 Del Skrevet 30. september 2019 Les noen bøker om Chernobyl og legg godt merke til hva som ble sagt om de reaktorene før ulykken. Det er en ganske tro kopi av det du sier her. Kan anbefale denne https://www.ark.no/boker/Serhii-Plokhy-Chernobyl-9780141988351 Du bør kunne trekke frem momenter som på forhånd gjorde reakteorene til svært sikre reaktorer. Kanskje funksjoner så som at operatøren kan trekke ut så mange kontrollstaver av reaktoren som han vil etter eget forgodtbefinnende, eller at reaktoren mangler egen reaktorkapsling i tilfelle nedsmelting eller at reaktoren hadde grafitt på tuppen av boron kontrollstavene som fikk reaksjonen til å peake et lite øyeblikk før staven fikk sin tiltenkte nøytronabsorberende virkning eller at kontrollorganet til stavene var trege. Dette var kjente momenter med reaktorene ved Chernobyl allerede før det smalt. Ingen med kjenskap til hvordan de var bygget kunne fortelle at disse var sikre uten å lyve så det renner. Fukushima reaktorene som var 20 år eldre hadde i det minste en egen betongkapsling beregnet for å håndtere en nedsmelting. Lenke til kommentar
DirekteDemokrati Skrevet 30. september 2019 Del Skrevet 30. september 2019 Les noen bøker om Chernobyl og legg godt merke til hva som ble sagt om de reaktorene før ulykken. Det er en ganske tro kopi av det du sier her. Kan anbefale denne https://www.ark.no/boker/Serhii-Plokhy-Chernobyl-9780141988351 Du har lest deg redd.. Lær hvordan det funker så er det ikke så skremmende. Når man ser på tallene, så sier det alt. Statistisk sett er kjernekraft den tryggeste formen for energi vi har i dag. Ikke no om og men, men etter snart 70 års efaring med det. 450 kraftverk som går hver dag, 50 nye bygges nå. De leverer 10% av all strøm i verden. Så si feilfritt. Og de ulykkene som har skjedd, kunne fint vært unngått. Japan burde ikke ha atomkraftverk i det hele tatt, de er på en av de mest geoaktive områdene i verden. Og burde heller gå for andre alternativer. Men mesteparten av jorda er langt fra slike aktive soner. Husker jeg opplevde et jordsjelv her i Norge engang. Jeg kunne så vidt kjenne vibrasjonene, jeg fikk sett ringene i vannglasset men var ikke store greiene. Tjernobyl hadde aldri kunne skje med passiv sikkerhet på vannkjølingen. Da den ikke kan smelte ned. Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen Skrevet 30. september 2019 Del Skrevet 30. september 2019 Det er alltid en glede å lese Odd Richard Valmot's artikler. Han har meget gode kunnskaper og en fantastisk evne til å dele dem med oss. I denne artikkelen gir han en god og bred framstilling av temaet han tar opp. Jeg er allikevel ikke helt enige med han og håper å kunne utvikle en bedre forståelse av den faktiske situasjon. Valmot sier at utviklingen av fornybar energi går for sakte i motsetning til atomenergi. Equinors nye prosjekt (1,2 GW første trinn) i England skal bygges på ca to år og vil gi ca 5,3 TWh i produksjon. Kapasitetsutbyggingstakten er altså ca 2,65 tWh/år. Hinkley Point (3,6 GW) vil produsere ca 27 TWh per år og antatt byggetid på 15 år (ref liknende anlegg i Frankrike og Finland). Det gir en kapasitetsutbyggingstakt på 1,8 TWh per år. I tillegg kunne Equinor's tre parker enkelt blitt bygd ut samtidig slik at kapasitetsutbyggingstakten blir da 7,95 TWh per år. Tror ingen i England vil tore å bygge tre stk Hinkley Point samtidig! Så hvis verden er opptatt av rask utbygging av ny kraft, så bør vindkraft foretrekkes (trolig gjelder tilsvarende for solceller). Garantiprisen for Hinkley C var ca kr 1 per kWh tilbake til 2012 og prisen vil inflasjonsjusteres hele tiden inntil 35 års produksjon. Justert for prisstiging siden 2012 er prisen per i dag kr 1,26. Denne pris kan sammenholdes med garantert (fast)pris for Equinors prosjekt på 45 øre. Over 35 år vil jeg anta en snittpris på offshorevind på 35 øre. Det engelske folk må betale 938 milliarder for strømmen fra Hinkley C over 35 år, altså 602 milliarder mer enn om en hadde valgt dagens offshore vindkraft. Ut fra dette regnstykket er jeg sterkt i tvil om Hinkley Point C i det hele vil bli realisert. Jeg ville i allefall umiddelbart sagt stopp! Det får være måte på hvor mye en vil ofre på å opprettholde arbeidsplassene når Hinkley A og B legges ned 1 Lenke til kommentar
DirekteDemokrati Skrevet 30. september 2019 Del Skrevet 30. september 2019 (endret) Det er alltid en glede å lese Odd Richard Valmot's artikler. Han har meget gode kunnskaper og en fantastisk evne til å dele dem med oss. I denne artikkelen gir han en god og bred framstilling av temaet han tar opp. Jeg er allikevel ikke helt enige med han og håper å kunne utvikle en bedre forståelse av den faktiske situasjon. Valmot sier at utviklingen av fornybar energi går for sakte i motsetning til atomenergi. Equinors nye prosjekt (1,2 GW første trinn) i England skal bygges på ca to år og vil gi ca 5,3 TWh i produksjon. Kapasitetsutbyggingstakten er altså ca 2,65 tWh/år. Hinkley Point (3,6 GW) vil produsere ca 27 TWh per år og antatt byggetid på 15 år (ref liknende anlegg i Frankrike og Finland). Det gir en kapasitetsutbyggingstakt på 1,8 TWh per år. I tillegg kunne Equinor's tre parker enkelt blitt bygd ut samtidig slik at kapasitetsutbyggingstakten blir da 7,95 TWh per år. Tror ingen i England vil tore å bygge tre stk Hinkley Point samtidig! Så hvis verden er opptatt av rask utbygging av ny kraft, så bør vindkraft foretrekkes (trolig gjelder tilsvarende for solceller). Garantiprisen for Hinkley C var ca kr 1 per kWh tilbake til 2012 og prisen vil inflasjonsjusteres hele tiden inntil 35 års produksjon. Justert for prisstiging siden 2012 er prisen per i dag kr 1,26. Denne pris kan sammenholdes med garantert (fast)pris for Equinors prosjekt på 45 øre. Over 35 år vil jeg anta en snittpris på offshorevind på 35 øre. Det engelske folk må betale 938 milliarder for strømmen fra Hinkley C over 35 år, altså 602 milliarder mer enn om en hadde valgt dagens offshore vindkraft. Ut fra dette regnstykket er jeg sterkt i tvil om Hinkley Point C i det hele vil bli realisert. Jeg ville i allefall umiddelbart sagt stopp! Det får være måte på hvor mye en vil ofre på å opprettholde arbeidsplassene når Hinkley A og B legges ned Rask er ikke nødvendigvis det beste, om vi lager 20,000 vindtubiner nå. Så finner vi ut at det slakter alt dyreliv og vi må byttes til en ny kilde. Det blir dyrt både for miljø og lommebok. Sol, havvind, og atomkraft er de "trygge" alternativene og satse på tror jeg. Endret 30. september 2019 av DirekteDemokrati Lenke til kommentar
Limbeck Skrevet 30. september 2019 Del Skrevet 30. september 2019 Du har lest deg redd.. Lær hvordan det funker så er det ikke så skremmende. Når man ser på tallene, så sier det alt. Statistisk sett er kjernekraft den tryggeste formen for energi vi har i dag. Ikke no om og men, men etter snart 70 års efaring med det. 450 kraftverk som går hver dag, 50 nye bygges nå. De leverer 10% av all strøm i verden. Så si feilfritt. Og de ulykkene som har skjedd, kunne fint vært unngått. Japan burde ikke ha atomkraftverk i det hele tatt, de er på en av de mest geoaktive områdene i verden. Og burde heller gå for andre alternativer. Men mesteparten av jorda er langt fra slike aktive soner. Husker jeg opplevde et jordsjelv her i Norge engang. Jeg kunne så vidt kjenne vibrasjonene, jeg fikk sett ringene i vannglasset men var ikke store greiene. Tjernobyl hadde aldri kunne skje med passiv sikkerhet på vannkjølingen. Da den ikke kan smelte ned. Nei. Jeg tror ikke Tsjernobyl ulykken skjer igjen jeg heller. Jeg er mere redd alle de andre ukjente grunnene til at det kan gå galt. Problemet er at en ulykke i et atomkraftverk har et så stort potensiellt skadeomfang at det bør ikke gå galt. Vi mennesker er ikke flinke nok til å gjøre kraftverkene så sikre. Er du ikke mistenksom til din egen skråsikkerhet? Atomkraft er mere sikkert enn annen kraft. Ja akkurat. Vi mennesker klarer ikke å lage sikre kraftverk. Samme hva slags type kraftverk det er. Lenke til kommentar
DirekteDemokrati Skrevet 30. september 2019 Del Skrevet 30. september 2019 (endret) Nei. Jeg tror ikke Tsjernobyl ulykken skjer igjen jeg heller. Jeg er mere redd alle de andre ukjente grunnene til at det kan gå galt. Problemet er at en ulykke i et atomkraftverk har et så stort potensiellt skadeomfang at det bør ikke gå galt. Vi mennesker er ikke flinke nok til å gjøre kraftverkene så sikre. Er du ikke mistenksom til din egen skråsikkerhet? Atomkraft er mere sikkert enn annen kraft. Ja akkurat. Vi mennesker klarer ikke å lage sikre kraftverk. Samme hva slags type kraftverk det er. Om vi alle hadde slik tankegang hadde vi brukt stein verktøy enda Er ikke mistenksom i det hele tatt, har hatt dette som hobby siden jeg begynte min kjemiske utdannelse og fikk en interesse for kjernekraft. Siden har jeg lest mange tusen sider om det. Samt vi har data som kan simulere det meste i dag, det kunne de ikke for 50-70år siden. Kunnskapen er på så høyt nivå kontra før. Eneste som er "nytt" der er reaktoren, resten er en glorifisert damp kjele som vi har brukt siden damp tog og kan meget godt. Reaktoren er ikke så komplisert. Sørg for at nøytronene er kontrollert og du har 0 problem. En reaktor som smelter ned skjer pga følgende. -Mister kjøling, mangel på trykk på kjølevesken, lav flowrate på kjølevesken. Samt om man kjører reaktoren over det den er designet til. Så som du ser, står alt på kjøling. Om vi kan sikre kjøling under alle forhold, ja da er reaktoren trygg. La oss si at vi bygger et atomkraftverk, sprenger ut et vann depot i fjellet noe høyere enn kraftverket. Ha en 2-4 stk rør ned til kraftverk som overflødighet tilfelle det skjer noe med en av dem. Vannet blir dyttet ned av tyngdekraften, som sørger for kjøling, trykk og flow.. Så gjerne fortell meg hva som kan gå galt bortsett fra at Russland slipper en bombe der. Edit: Og vi kan også gjøre den ganske bombe sikker med og kapsle inn kjøle rørene i tykk betong nok til og motstå en moderat energirik bombe. Endret 30. september 2019 av DirekteDemokrati Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå