Slå av solen - når tid forsvinner den fra himmelen?

[Egil Dybdal]

Liten diskusjon på gang - kanskje noen her har fasiten?

 

Som kjent tar det en solstråle 8 minutter å nå frem til jorden.
La oss si vi slår av solen momentant, som en lysbryter. Det vil fortsatt være opplyst på jorden i 8 minutter, og så blir det momentant svart.

 

Men; når tid vil solen forsvinne fra himmelen? Vil solen lyse sterkt i 8 minutter, og så forsvinner både solen og alt dagslys momentant samtidig? Eller; dersom man står å kikker på solen - vil man se at solen forsvinner før dagslyset forsvinner, eller at solen blir svakere før det blir helt mørkt på jorden?

 

Kjør diskusjon - kom gjerne med vitenskapelige svar!

[aklla]

Liten diskusjon på gang - kanskje noen her har fasiten?

 

Som kjent tar det en solstråle 8 minutter å nå frem til jorden.

La oss si vi slår av solen momentant, som en lysbryter. Det vil fortsatt være opplyst på jorden i 8 minutter, og så blir det momentant svart.

 

Men; når tid vil solen forsvinne fra himmelen? Vil solen lyse sterkt i 8 minutter, og så forsvinner både solen og alt dagslys momentant samtidig? Eller; dersom man står å kikker på solen - vil man se at solen forsvinner før dagslyset forsvinner, eller at solen blir svakere før det blir helt mørkt på jorden?

 

Kjør diskusjon - kom gjerne med vitenskapelige svar!

Mener med "når tid"?

Jeg antar du mener "når"..

 

Ellers kan du teste dette på soverommet ditt, slå av lyset og observer. Blir lampen slukket, så blir det mørkt, eller skjer det samtidig?

Eneste forskjellen her og på solen er de 8 minuttene og 20 sekundene det tar fra du slår av lyset til lyset blir borte, kan simulers med en 8-minutters timer på lyset om du vil.

 

Men, om du ikke gidder, så er solen kilden til lyset. Slukker den så blir lyset borte med en gang, så fort lyset stopper å treffe jorden.

Jeg antar den død momentant?

Da vil solen være helt normal sett fra jorden i 8 minutter og 20 sekunder etterpå, så blir det mørkt som natten momentant. Jorden lagrer ikke sollyset slik at det sakte blir mørkere. Som sagt, det samme som skjer om du slår av lyset på soverommet(utenom 8 minutter og 20 sekunder forsinkelse).

 

 

Kan jo spørre deg, hvor skulle dagslyset kommet fra etter solen slukket(sett fra jorden, 8 minutter og 20 sekunder etter den faktisk slukket)?

Endret 29. september 2019 av aklla

[Larzen_91]

For å si det kort: det vi ser er et resultat av at vi oppfatter synlig lys. Ergo, at vi "ser Sola" betyr at vi ser lyset fra Sola. Som igjen betyr at fra Jordas perspektiv så lyser det helt til det blir mørkt, altså alt forsvinner likt.

[Egil Dybdal]

Enig i at det vil være sollys på jorden i 8 minutter etter at man har stengt av solen momentant.

 

Når vi ser på solen, så ser vi på en måte 8 minutter bakover i tid. Etter 4 minutter så har de siste solstrålene reist halve veien til jordkloden. Det blir altså stadig mindre gjenværende solstråler på vei mot jordkloden. Spørsmålet bunner vel ut i om man vil kunne se eller oppleve dette - altså hvordan "solen på himmelen" vil se ut i løpet av disse 8 minuttene.

Endret 29. september 2019 av Egil Dybdal

[aklla]

Solen vil gå fra 100% til 0% momentant, med mindre man monterer en dimmer på solen.

Vi ser det som skjedde for 8 minutter og 20 sekunder siden, lyste solen 100% da vil vi se den som 100%.

Slukker man solen momentant kl 16:00:00, vil solen se helt normal ut til kl er 16:08:20, så vil det umiddelbart bli mørkt som natten.

[Larzen_91]

Se for deg at du står i enden av et langt vannrør. I andre enden er et stort vannmagasin, og du får vanntilførsel jevnt og trutt. Hvis vanntilførselen stoppes (og samme trykk opprettholdes, f.eks. med luft) så kjenner ikke du noen forskjell i andre enden før det bare sier stopp.

 

Edit: For å tette sammenligningen; det at du "ser" Sola er en konsekvens av tilførselen av elektromagnetisk stråling (lys, som her i eksempelet tilsvarer vannet). Så du kommer til å se Sola all den tid du får denne jevne tilførselen, selv om den er forsinket pga. avstand.

Endret 29. september 2019 av Larzen_91

[Egil Dybdal]

Se for deg at du står i enden av et langt vannrør. I andre enden er et stort vannmagasin, og du får vanntilførsel jevnt og trutt. Hvis vanntilførselen stoppes (og samme trykk opprettholdes, f.eks. med luft) så kjenner ikke du noen forskjell i andre enden før det bare sier stopp.

 

Edit: For å tette sammenligningen; det at du "ser" Sola er en konsekvens av tilførselen av elektromagnetisk stråling (lys, som her i eksempelet tilsvarer vannet). Så du kommer til å se Sola all den tid du får denne jevne tilførselen, selv om den er forsinket pga. avstand.

 

Bingo!

 

La oss si du står i enden av det store røret. Vannmengden som kommer ut vil være konstant helt til det er tomt. Men som følge av at "massen" / vannmengden foran deg blir mindre og mindre, så vil du kunne se at vannet minker - fordi det blir enklere å se gjennom vannet. La oss sammenligne det med et 50 meter langt svømmebasseng med vindu på begge sider, slik at man kan se gjennom hele bassenget. Ved siden av er det et basseng på 25 meter, også med vindu på begge sider. Det vil være helt annerledes å se gjennom 50 meter med vann, enn å se gjennom 25 meter med vann.

 

Vann og sollys kan ikke sammenlignes. Vann er en masse, sollys er ikke en masse.

 

Men både sollys og luft kan også "sees", til en viss grad. Ser vi rett opp på en skyfri dag, så er himmelen blå.

 

Og det er her det vitenskapelige spørsmålet mitt kommer inn. Hva skjer med prikken på himmelen (solen) etter hvert som de siste solstrålene begynner å nærme seg jordkloden.

Endret 29. september 2019 av Egil Dybdal

[aklla]

Spørsmålet du stiller er besvart 4 ganger nå, hva er det du sliter med å forstå?

[Larzen_91]

Lys har vel både egenskapene til masse og bølger om jeg kan min vitenskap rett. Jeg tror du misforstår litt, du sammenligner feil. Det at vi ser, betyr at lyset har nådd frem. Så du kan ikke sammenligne direkte med at du ser det blir mindre vann bakover i vannrøret. La oss si at vårt syn tilsvarer at vi observerer tverrsnittet av denne vannledningen med en viss intervall, f.eks. 50 Hz. Da vil du ikke se en forskjell før siste tverrsnittet er registrert, altså det går fra full pupp til 0 mer eller mindre momentant.

[Lakus]

Og det er her det vitenskapelige spørsmålet mitt kommer inn. Hva skjer med prikken på himmelen (solen) etter hvert som de siste solstrålene begynner å nærme seg jordkloden.

 

Ingenting, Du ser ikke "solen", du ser solstrålene som kommer mot deg. Og så lenge det er solstråler som kommer mot deg, uavhengig av om de er de siste eller første, vil det se ut som om sola er på himmelen. Så det vil ikke se ut som noenting skjer før alle soltrålene har truffet deg, og når de siste har truffet deg blir det mørkt - det er tomt for solstråler. Tadaa.

[Larzen_91]

Jepp. Vi ser bare det som treffer øyet, og som er innenfor bølgelengdene vårt nervesystem kan prosessere. Hva som kommer bak det som treffer øyet vet vi ikke enda, da vi ikke har observert det.

[SeaLion]

Noe som er litt interessant er hva vi vil se hvis sola sluknet sånn, altså hva vi ville se etter disse 8 minuttene og 20 sekundene. Den blå daghimmelen ville straks bli en svart nattehimmel med stjerner på. Det ville riktignok tatt litt tid før øynene våre hadde stilt seg om til nattesyn, men etter få minutter ville vi opplevd en stjernefylt himmel med en svart rund flekk uten stjerner der sola nettopp lyste.

Hvis det var fullmåne, synlig fra motsatt side av jorda, så ville de som bodde der sett månen i to sekunder til. Månen lyser jo fordi den er belyst av sola og avstanden fra jorda tilsvarer omtrent et lyssekund. De siste lysstrålene fra sola ville derfor brukt et ekstra sekund på ferden videre ut til månen, og det siste reflekslyset fra månen ville brukt et nytt sekund på veien til jorda igjen, altså en tidsforsinkelse på to sekunder. Planeter lengre ut i solsystemet ville sluknet etter hvert, lyset derfra er jo også reflektert sollys.

Men heldigvis for oss er sola ei stabil stjerne som vil fortsette å lyse i ca fem milliarder år til.

Endret 29. september 2019 av SeaLion

[Taurean]

Det spørs om den er varm. Alle objekter som er varme, avgir stråling i form av lys. Vi mennesker gjør også det.

 

Så spørsmålet ditt må omformuleres litt: Hvis solen plutselig ble 0 grader, da ville den blitt mørk og vi ville ikke sett noe. Siden den er så heidundrandes varm, så gir den så forbasket sterkt lys.

 

En annen interessant faktor er at det tar en fotonpartikkel ca hundre tusen år før det slipper ut til overflaten. Så tar det den bare 8 minutter å nå jorden ^^

[Larzen_91]

Varme og synlig lys er to forskjellige fenomen, i hvert fall når det kommer til vår evne til å se de. Vi ser ikke varmestråling.

[aklla]

Om man slår av lyset på sola, men sola lyser fortsatt, har man da slått av lyset?

Kan ett objekt som ikke lyser lyse?

 

Forresten har alle objekter varme, men alle objekter gir ikke ut lys..

Selv 0 grader er varme, med mindre du snakker om 0K, men ingen kjente objekter er så kalde.

Endret 29. september 2019 av aklla

[Flin]

1) Varmestråling er lys. Vi ser varmestråling hele tiden, ta bare en titt på solen eller en vedkubbe som brenner. Du ser ikke varme strålingen til en vanlig panelovn fordi den ikke er varm nok til å produsere lys i den dele av spektret som vi kan se.

 

2) Solen er varm, det er derfor den stråler. Spørsmålet trengs ikke å omformuleres. Det er vel ganske åpenbart at spørsmålet handler om hva som ville skje hvis kilden til lyset som sola sender ut forsvinner. Altså hva skjer når sola blir slått av. Man trenger ikke å gjøre det noe mer komplisert enn som så.

 

3) Hvis du titter ned inn i et vannrør så kan du kanskje se at mengden vann mellom deg og enden av røret blir mindre, men det handler om hvordan lys beveger seg gjennom vannet og hvor dypt et gitt medium må være før det ikke lenger er gjennomsiktelig. Analogien er ikke perfekt.

 

4) Lys har bølge og partikkel, ikke masse, egenskaper.

 

5) Jo alle objekter som har en temperatur over null kelvin stråler, de sender altså ut lys.

 

6) Solen vil se helt normal ut helt til de siste strålene den har sendt ut treffer oss, på det tidspunkt vil den forsvinne helt. Solen sender ut lys i et mer eller mindre konstant tempo, så du vil ikke se noen endring før den plutselig forsvinner. Hvis du har en stav laget av tre og den er helt uniform, vil du da se en endring i staven når du nærmer deg enden? Nei, det vil være tre hele vei. Plutselig kommer du til slutten av staven og da er det ikke noe mer treverk.

 

7) Jeg tror du må innse at du tok feil i den diskusjonen.

Endret 29. september 2019 av Flin

[Egil Dybdal]

6) Solen vil se helt normal ut helt til de siste strålene den har sendt ut treffer oss, på det tidspunkt vil den forsvinne helt. Solen sender ut lys i et mer eller mindre konstant tempo, så du vil ikke se noen endring før den plutselig forsvinner. Hvis du har en stav laget av tre og den er helt uniform, vil du da se en endring i staven når du nærmer deg enden? Nei, det vil være tre hele vei. Plutselig kommer du til slutten av staven og da er det ikke noe mer treverk.

 

Enig. Men her kan du "se kilden" (solen), men du kan ikke "se strålene" (solstrålene). "Fenomenet" blir altså det stikk motsatte.

 

La oss ta et eksempel med blinkende lys på broer, master, vindturbiner, fyrlykter osv. De aller fleste av disse har pr i dag et LED lys, som avgir et lys "momentant" av og på. Ikke noen dimming, eller gammeldags glødepære som har en viss treghet.

 

På kort avstand vil man se at oppleve og se at lyset slås av og på momentant. Dersom du kjører 3 - 4 mil unna så vil du få et inntrykk av at lyset slukkes ikke like momentant lengre.

 

 

Solen stråler mot jorden. Solen har massen Y, mens solstrålene har massen X. Solen er noe vi kan se (prikken på himmelen), mens solstrålene er ikke noe vi kan se direkte.

 

 

Vi skrur av solen momentant. Null varme, null lys, null stråling. Massen vil fortsatt være der, men som en kald og død planet. Etter 4 minutter vil også de siste solstrålene være halvveis på vei til jorden. Massen X (mengden solstråler i rommet) vil derfor være redusert til 50%. Lysstyrken på jorden er naturligvis den samme, det er fortsatt like mange solstråler som treffer jordkloden gjennom de 8 minuttene og 20 sekundene og lysnivået på jordkloden vil ikke endre seg gjennom denne tiden.

 

Poenget er det vi ser ut i rommet. Om vi vil kunne være i stand til å se en endring på himmelbildet, før det plutselig blir helt svart.

Endret 29. september 2019 av Egil Dybdal

[Larzen_91]

Svaret er nei, som sagt flere ganger nå.

[-trygve]

Som kjent tar det en solstråle 8 minutter å nå frem til jorden.

La oss si vi slår av solen momentant, som en lysbryter. Det vil fortsatt være opplyst på jorden i 8 minutter, og så blir det momentant svart.

 

Men; når tid vil solen forsvinne fra himmelen? Vil solen lyse sterkt i 8 minutter, og så forsvinner både solen og alt dagslys momentant samtidig? Eller; dersom man står å kikker på solen - vil man se at solen forsvinner før dagslyset forsvinner, eller at solen blir svakere før det blir helt mørkt på jorden?

Siden solen er kuleformet har ikke alt lyset som når oss like lang vei. Det lyset som sendes ut fra (det som for oss ser ut som) midten av solen har kortest vei, mens det lyset vi ser komme fra randen har lengst vei. Siden solen er så langt borte fra oss sammenlignet med størrelsen er det en god tilnærming å regne denne veilengdeforskjellen lik radius til solen. Radius til solen er litt over to lyssekund. Altså: Hvis alle punkter på soloverflaten plutselig sluttet å sende ut lys ville vi fra jorden først se midten av solen bli mørk og så over en periode på litt over to sekund ville den mørke flekken vokse utover inntil hele solen er mørk.

[Flin]

Enig. Men her kan du "se kilden" (solen), men du kan ikke "se strålene" (solstrålene). "Fenomenet" blir altså det stikk motsatte.

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med solstråler? Mener du det lyset som sola sender ut? Fordi det er det faktisk det vi ser. Øynene dine ser lys, det er derfor du ikke kan se et objekt som ikke sender ut noe lys. Egentlig så ser vil alle ting indirekte, gjennom fortoner som blir produsert eller reflektert av et objekt.

Kan du forklare hva du mener med dette utsagnet?

 

 

La oss ta et eksempel med blinkende lys på broer, master, vindturbiner, fyrlykter osv. De aller fleste av disse har pr i dag et LED lys, som avgir et lys "momentant" av og på. Ikke noen dimming, eller gammeldags glødepære som har en viss treghet.

 

På kort avstand vil man se at oppleve og se at lyset slås av og på momentant. Dersom du kjører 3 - 4 mil unna så vil du få et inntrykk av at lyset slukkes ikke like momentant lengre.

Hva får deg til å si det? Har du noen gang gjort det eksperimentet? Det er mulig at

effekter som spredning og refleksjon av lys i atmosfæren vil gi en liten etterglød, men det tviler jeg sterkt på at du vil være i stand til å se.

 

Det er også mulig at noe av sollyset som allerede er i atmosfæren vil lyse

opp jorden en liten stund etter at de siste solstrålene treffer oss. Hvor stor en slik effekt vil være vet jeg ikke, men den er nok ganske liten sammenlignet med styrken til sola. På samme måte må du, som Simen1 og -trygve påpeker, ta hensyn til

refleksjon fra månen og solas fasong. Jeg har ikke regnet på det, men skulle jeg gjette så ville jeg sagt at du ikke ville være istand til å merke noe særlig forskjell. Det hadde blitt mørkt ganske plutselig.

 

 

Poenget er det vi ser ut i rommet. Om vi vil kunne være i stand til å se en endring på himmelbildet, før det plutselig blir helt svart.

Igjen så er jeg ikke helt sikker på hva du mener. Mener du hvordan dette hadde sett ut fra verdensrommet? Konklusjonen blir den samme, men må trenger vi ikke å ta noen forbehold om at atmosfæriske-effekter kan resultere i et lite avvik. Alt man trenger å tenke på nå er det -trygve påpeker, at solen er rundt.

 

Nei, du vill ikke sett en endring i himmelbildet før lyset forsvinner.