tom waits for alice Skrevet 6. oktober 2019 Del Skrevet 6. oktober 2019 Vel, jeg er ikke enig. 25 gram i i forhold til et tonn er en sammenligning som er lett å forstå. Om noe så høres det så lite ut at man skulle tro vi kunne klare å kvitte oss med dem. Og disse 25 gram CO2 per tonn fører til klodens død ifølge klimaaktivistene. Som sagt, ikke mitt fag. Jeg aner ikke. Jeg sitter bare her og klør... Så prøv å overbevise dem om at det spiller ingen rolle om det er 25 gram eller 25 kilo. Hvis "normalen" er 25 kilo, så spiller 25 gram ingen rolle. Men hvis normalen er 25 gram, så teller antagelig hvert gram. Geir Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 6. oktober 2019 Del Skrevet 6. oktober 2019 Bergsmark er en klimafornekter-klovn, så det som kommer derfra tar jeg med en stor klype salt. Dessuten ser det ut som du forveksler CO2-utslipp med CO2-innhold i atmosfæren. 4% tilhører nok førstnevnte, men dette akkumuleres år for år og 40% gjelder nok sistnevnte. Se på grafen. Den viser det som er akkumulert. Gi meg en plausibel forklaring på hvorfor CO2-innholdet øker ~40% på ca 70 år hvis det ikke er de menneskeskapte 4%-ene som akkumulerer seg fordi naturen ikke klarer å absorbere like mye som økningen på 4%. 1 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 6. oktober 2019 Del Skrevet 6. oktober 2019 Antall gram er relevant hvis man skal dimmensjonere noe for å absorbere akkurat dette og ikke mer. Atmosfæren har en samlet masse på om lag 5,15×1018 kg. Så er det bare å gange opp for å finne mengde som potensielt må fjernes. Med mine tall: 228 gram/tonn * 5,15 * 1015 tonn = 1,174 * 1015 kg CO2. Dersom det stemmer at sjøen inneholder 50 ganger mer og er i likevekt med atmosfæren så må vi fjerne 58,71 * 1015 kg CO2 for å komme ned på 1950-nivå. Lenke til kommentar
Xantippe Skrevet 6. oktober 2019 Del Skrevet 6. oktober 2019 Har du vert med på å dokumentere "hva som skjer" ... eller tar du andres ord for god fisk? Det er vanskelig å svare tilbake på innlegget uten å bli kastet ut av forumet. Men forsøk å finne ut hva tittelen forsker betyr. Og hold det opp med at 95% av forskerne er enige, og at flesteparten av de resterende forskerne er betalt av kull- og oljeindustrien der brødrene Koch er de aller verste. Siden du ikke tror på forskning, hvor henter du kunnskaper fra? Donald Duck eller Donald Trump? 4 Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 7. oktober 2019 Del Skrevet 7. oktober 2019 228 gram/tonn * 5,15 * 1015 tonn = 1,174 * 1015 kg CO2. Dersom det stemmer at sjøen inneholder 50 ganger mer og er i likevekt med atmosfæren så må vi fjerne 58,71 * 1015 kg CO2 for å komme ned på 1950-nivå. Sjøen er ikkje i likevekt med atmosfæra. Overflatesjiktet vil jobbe mot det, men djuphavet er i likevekt med atmosfæra slik ho har vore i hundretusenvis av år. Det blandar seg sake. Dermed absorberer havet mykje CO2 frå atmosfæra. Dersom CO2-innhaldet i atmosfæra flatar ut, vil havet halde fram med å absorbere CO2 frå atmosfæra i mange tusen år til, heilt til heile havet er i likevekt. Dersom vi lukkast i å halvere CO2-konsentrasjonen i atmosfæra, vil havet avgje CO2 til atmosfæra eller blande seg med djupvatn med lågare CO2-innhald til dei er i likevekt att om nokre hundre år. Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 7. oktober 2019 Del Skrevet 7. oktober 2019 Tykske klimagassutslepp er redusert med 27,5% frå 1990 til 2017. Energiforbruket er redusert med 6,5%. Utsleppa har gått ned i nesten alle sektorar. Energiproduktiviteten har auka med vel 1% i året dei siste ti åra. Det som øydelegg er transport. Tyskland er gjennomfartsåre for langtransport gjennom Europa, og den berre aukar.Når det gjelder stabilitet til "Energiewende" 160 milliarder euro er brukt på Energiewende de siste 5 årene og den tyske riksrevisjonen slakter Merkels Energiewende. https://www.n-tv.de/wirtschaft/Stromnetz-stand-kurz-vor-dem-Kollaps-article21120145.html Dette har ingenting å gjere med Energiewende, men eit nytt prissystem for balansekraft. Det vart kjapt skote ned av tysk høgsterett:https://www.cleanenergywire.org/news/court-annuls-price-system-suspected-be-behind-recent-german-grid-troubles https://www.welt.de/wirtschaft/article181690102/Bundesrechnungshof-wirft-Regierung-Versagen-bei-Energiewende-vor.htmlAt riksrevisjonen riv seg i håret og tykkjer det folket ynskjer er misbruk av pengar er ikkje uvanleg i noko land. Ein kunne sikkert endra litt på Energiewende for å styre pengebruken meir effektivt, men det er ikkje sjølve Energiewende dei er imot. Eit delmål med Energiewende var m.a. å styrke tysk solcelleproduksjon og industri. Hadde dei klart det, hadde pengebruken vore mykje meir fornuftig. Dessverre for Tyskland har land som Kina innført tilsvarande stimuli, og kinesiske produsentar klarer å produsere mykje billigare enn tyske. Dermed har Tysklanbd gått glipp av mange forventa gevinstar. For vindturbinar er derimot Tyskland framleis blant dei verdsleiande. Når det gjelder utfasing av kull https://e24.no/energi/i/XwXz0W/foreslaar-kullgrep-i-tyskland-kan-oeke-norsk-stroempris "Wattsight anslår at kraftprisen kan bli rundt ti øre kilowattimen høyere de neste årene enn det markedet forventer så langt" Jadå, det vil alltid vere spekulantar som trur dei er betre enn marknaden på å spå om framtida. Framtida vil vise om dei er det eller ikkje. Kva var poenget med å ta med den artikkelen, forresten? Når det gjelder strømprisene i bla. Tyskland og Norge https://forskning.no/universitetet-i-oslo-partner-alternativ-energi/stromprisen-varierer-mer-med-vindkraft/648041 Det var ein artikkel frå 2013, og no er fasiten her. Det er meir interessant å sjå på den. Spotprisen varierer meir, men det er nesten berre mot nedsida. Oppsida har helde seg relativt stabil, korrigert for prisstigning. Dvs at gjennomsnittleg spotpris har gått ned, som eg skreiv. Induistri som kan utnytte variabel kraftpris har fått ein ekstra fordel. Når det gjelder optimisme https://www.welt.de/debatte/kommentare/article187582308/Energiewende-Klimapolitik-am-Abgrund-ODER-Klimapolitik-ohne-Sicherung.html Eit avisinnlegg. Du finn alltid eit avisinnlegg (eller eit innlegg i kommentarfeltet her) til støtte for eitkvart syn du måtte ha. Energiforbruket i tyskland stiger og klimagassutslippene er stabile "2017"Er ikkje det eit mål på suksess, so veit ikkje eg! I gamle dagar ville auka energiforbruk alltid ført til høgare utslepp. Artikkelen stadfestar elles det eg skreiv om auka vegtrafikk. Sjølv om utsleppa frå m.a. kraftproduksjon går ned, vil auka vegtrafikk øydeleggje so lenge Tyskland ligg so langt etter med elektrifisering av bilparken. Og øke bioenergi for å kompensere for ustabil energiproduksjon er ikke en fornuftig løsning sålenge det skjer med hogst av skog. https://www.wri.org/publication/ending-tropical-deforestation-global-debate-about-biofuels-and-land-use-change Tyskland må hogge ein del skog pga klimaendringane. Skogen toler ikkje det nye tørrare og varmare klimaet, og dei har no fått store problem med m.a. borkebiller. Dei drep skogen. Løysinga er å tynne ut eksisterande skog og plante nye tre som er betre tilpassa det nye klimaet. Elles har Tyskland passert 1% biogass i naturgassnettet (meir til kraftproduksjon) og brukar mykje biomasse, som halm og andre restar frå landbruket, til kraft- og varmeproduksjon. 1 Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 7. oktober 2019 Del Skrevet 7. oktober 2019 Tyskland må hogge ein del skog pga klimaendringane. Skogen toler ikkje det nye tørrare og varmare klimaet, og dei har no fått store problem med m.a. borkebiller. Dei drep skogen. Løysinga er å tynne ut eksisterande skog og plante nye tre som er betre tilpassa det nye klimaet. Elles har Tyskland passert 1% biogass i naturgassnettet (meir til kraftproduksjon) og brukar mykje biomasse, som halm og andre restar frå landbruket, til kraft- og varmeproduksjon. I Norge hadde vi barkebillene på 70 tallet. Øystein Sunde laget sang om dem. Ante ikke vi byttet ut trærne for å bli kvitt dem. 2 Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 7. oktober 2019 Del Skrevet 7. oktober 2019 Sjøen er ikkje i likevekt med atmosfæra. Overflatesjiktet vil jobbe mot det, men djuphavet er i likevekt med atmosfæra slik ho har vore i hundretusenvis av år. Det blandar seg sake. Dermed absorberer havet mykje CO2 frå atmosfæra. Dersom CO2-innhaldet i atmosfæra flatar ut, vil havet halde fram med å absorbere CO2 frå atmosfæra i mange tusen år til, heilt til heile havet er i likevekt. Dersom vi lukkast i å halvere CO2-konsentrasjonen i atmosfæra, vil havet avgje CO2 til atmosfæra eller blande seg med djupvatn med lågare CO2-innhald til dei er i likevekt att om nokre hundre år. Tror ikkje det tar så lang tid. Beregninger viser at CO2 molekyler er i atmosfæren i 4 år før dei er resirkulert. Nivået held seg lengre. Om man tek brusflaske eksemplet tar det ikkje hundrevis av år før trykket bygger seg opp etter at korken er åpnet og skrudd på igjen. Trykket over havflata er ca 1 bar. Vil tro at mekanismen fungerer på samme måte. Varmer man opp flasken vil meire CO2 gå over i gassform og trykket stige. Les Herman Harde sin forskning om CO2 balansen. Har ikkje sett seriøse motargument,med unntak av stråmannsargument. 1 Lenke til kommentar
Nautica Skrevet 7. oktober 2019 Del Skrevet 7. oktober 2019 (endret) Tyskland må hogge ein del skog pga klimaendringane. Skogen toler ikkje det nye tørrare og varmare klimaet, og dei har no fått store problem med m.a. borkebiller. Dei drep skogen. Løysinga er å tynne ut eksisterande skog og plante nye tre som er betre tilpassa det nye klimaet. Elles har Tyskland passert 1% biogass i naturgassnettet (meir til kraftproduksjon) og brukar mykje biomasse, som halm og andre restar frå landbruket, til kraft- og varmeproduksjon. Så man må hugge skog grunnet klimaendringer, har du noen referanser ? Vet at det kalles "restprodukter" for og tekke EU-regelverket. Og det påståes at det er bedre og fyre med kull en å hugge ned skog. https://forskning.no/klima-miljo-ntb/forskere-mener-kull-er-bedre-enn-tre-til-fyring/1569220 Endret 7. oktober 2019 av Nautica 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå