drøfting av ego sin eksistens

[Gjest Slettet+4563tsdgf]

tilgi den lange tekst, men blir fort ufullstendig skulle jeg forkorte teksten.ingen filosofi kan leve med ufullstendige argumenter.

I min søken etter å stille spm til alt man tar for «selvfølgelig»,
så kom jeg over det vi kaller Ego.
Jeg spurte meg selv «hva er egentlig ego?».
For lenge siden hadde jeg foreslått at Ego måtte være en individuell følelse av et Jeg,
ergo jeg konkluderte med at et Ego måtte finnes.

Lenge senere hørte jeg en forelesning av Alan Watts,
der han foreslo at Ego måtte være vår bevissthet som identifiserte seg med et bestemt innhold.
Jeg ville utforske denne ide, og sannelig oppdaget jeg noe;
den eneste gang jeg føler å være Ego er når jeg er bevisst et valg,
slik feks å passe på farer eller bruke min fri vilje.
når jeg er oppslukt i en aktivitet eller observerer meg selv, så er jeg noe annet enn et Ego.

Jeg slo meg nå fast med konklusjonen at
«Ego finnes,men bare når min bevissthet bruker sin fri vilje».
Jeg definerte «fri vilje» som
«å være handlende bevisst 2 eller flere valg»,
da vilje krever at man faktisk er bevisst å kunne handle eller ikke.

Jeg slo meg til ro med min siste oppdagelse,
inntil jeg ville utforske hva Vilje egentlig var for noe.
Jeg vet ikke hvordan jeg kom fram til følgende oppdagelse,
men jeg snudde alt på hode;
hva om vilje kom før ego..
jeg tenkte på hvordan et lite spebarn har en sterk vilje,
men veldig lite tegn til ego innhold(de er fremdeles formelige mentalt sett).
Det var da det slo meg;
kanskje ikke ego egentlig finnes i ordentlig forstand,
men at det egentlig bare finnes en vilje til å være selvstendig,
og at det vi kaller «jeg» er egentlig bare vår vilje som kommer til uttrykk.

Jeg satt nå likhets tegn mellom vilje = individuell følelse,
nettopp fordi det slo meg at mitt mentale innhold(følelser og tanker og fantasi etc) endret seg helet tiden, men min vilje føltes alltid som «meg».

Jeg måtte da spørre meg selv «men hva er da dette Ego som alle snakker om?»,
og svaret måtte være «Ego er vår bevissthet som identifiserer seg med et bestemt mentalt innhold,
og dermed tar den feilslutning at `jeg har et ego som viljen må avlyde`».
Man tar nå viljen for noe selvfølgelig gitt, og ens Ego som det man må forsvare.

Jeg måtte da nødvendig også konkludere med at min vilje måtte være min individuelle følelse av en jeg følelse,
altså at det fantes ikke noe Ego i egentlig forstand,
men at Ego måtte være noe man konstruerte seg i sin fantasi + hukommelse.

I det hele tatt måtte jeg gå enig at ego/jeg egentlig må være viljen,
men at Ego i moderne tids forståeøse er kun en kombinasjon av logisk feilslutninger og identitets sosial politikk.

[Taurean]

Her er tradisjonell beskrivelse av ego (og super-ego og id): https://no.wikipedia.org/wiki/Id,_ego_og_super-ego

 

Min personlige teori er: Ego for meg er først og fremst det vi handler rundt, der vi legger det meste av vår energi i å nære, våre kjerneverdier. Men det egentlige egoet er om vi handler ut fra et ønske om at disse verdiene skal tjene oss selv fullt og helt, eller om vi inkluderer andre med i regnestykket. En ekstremt egoistisk person grenser til det psykopatiske, ingen empati, sympati, omtenksomhet, alt dreier seg om å tjene seg selv, alle hersketeknikker er tillatt hos en slik person. Men i det helt motsatte, anti-ego, bryr man seg så mye om andre at man får dårlig samvittighet bare man spiser et måltid mat og lever i enorm gjeld fordi man gir bort alt til tv-shows. Det kan også strekke seg til dyr, at man kan bruke energi på å få skam fordi man bare tråkket på en edderkopp eller en maur uten vilje.

 

Så gjelder det å finne en balanse mellom dette i dagens samfunn, og dette perspektivet kan være veldig komplisert og er hele tiden en prosess alle jobber med både bevisst og underbevisst. Og er kjernen til mange interne konflikter som utarter seg på forskjellige måter. Det beste er å tenke livslangt, og hvis man skuffer seg selv fordi man glemte noe man har tidligere valgt å være tro mot, så kan man tenke at man har tatt valget tidligere fordi man er en god person, og man har et helt liv å bekrefte det for seg selv igjen på. Så man bør ikke la småting stanse seg, så lenge man er bevisst. Det er viktig å gi seg hvile og tid til refleksjon.

 

Å lære vaner med å kartlegge disse prosessene, trekke klare linjer hvor etikk og moral går for en selv, og bli disse grensene bevisst, burde være lærdom i skolen. Da tror jeg mye mobbing og dritt i samfunnet ville vært kommet til livs. Og da ville flere våget å tørre å prøve seg i forskjellige arenaer, og samfunnet ville blitt et mer livlig og trivelig sted å være. Det er jo ikke så ille som jeg tegner det, men det -er- en del mobbing og hersketeknikker rundt omkring, og det kveler en del uoppdaget talent og ren godhet.

[Gjest Slettet+4563tsdgf]

Her er tradisjonell beskrivelse av ego (og super-ego og id): https://no.wikipedia.org/wiki/Id,_ego_og_super-ego

 

Min personlige teori er: Ego for meg er først og fremst det vi handler rundt, der vi legger det meste av vår energi i å nære, våre kjerneverdier. Men det egentlige egoet er om vi handler ut fra et ønske om at disse verdiene skal tjene oss selv fullt og helt, eller om vi inkluderer andre med i regnestykket. En ekstremt egoistisk person grenser til det psykopatiske, ingen empati, sympati, omtenksomhet, alt dreier seg om å tjene seg selv, alle hersketeknikker er tillatt hos en slik person. Men i det helt motsatte, anti-ego, bryr man seg så mye om andre at man får dårlig samvittighet bare man spiser et måltid mat og lever i enorm gjeld fordi man gir bort alt til tv-shows. Det kan også strekke seg til dyr, at man kan bruke energi på å få skam fordi man bare tråkket på en edderkopp eller en maur uten vilje.

 

Så gjelder det å finne en balanse mellom dette i dagens samfunn, og dette perspektivet kan være veldig komplisert og er hele tiden en prosess alle jobber med både bevisst og underbevisst. Og er kjernen til mange interne konflikter som utarter seg på forskjellige måter. Det beste er å tenke livslangt, og hvis man skuffer seg selv fordi man glemte noe man har tidligere valgt å være tro mot, så kan man tenke at man har tatt valget tidligere fordi man er en god person, og man har et helt liv å bekrefte det for seg selv igjen på. Så man bør ikke la småting stanse seg, så lenge man er bevisst. Det er viktig å gi seg hvile og tid til refleksjon.

 

Å lære vaner med å kartlegge disse prosessene, trekke klare linjer hvor etikk og moral går for en selv, og bli disse grensene bevisst, burde være lærdom i skolen. Da tror jeg mye mobbing og dritt i samfunnet ville vært kommet til livs. Og da ville flere våget å tørre å prøve seg i forskjellige arenaer, og samfunnet ville blitt et mer livlig og trivelig sted å være. Det er jo ikke så ille som jeg tegner det, men det -er- en del mobbing og hersketeknikker rundt omkring, og det kveler en del uoppdaget talent og ren godhet.

jeg er enig i visdommen og nyansene, dog vet ikke om det kommer så klart frem hva du mener med "ego".

om annet så ble det kanskje mer et vitne på hvordan "ego" som begrep er mer forvirrende enn oppklarende.

alt ble følende som en suppe av begreper uten klare tydelige sammenhenger.

slutningene ble "litt her og litt der" aktig, mens fenomenet "ego" blir ikke noe mer forståelig.

å beskrive fenomener tilsier ikke at man har kommet til et svar på hva som iboende bor der.

blir som å beskrive vær og ulike metoder for å beskytte seg mot vær, men egentlig ikke funnet ut hva vær egentlig er.

Endret 27. september 2019 av Slettet+4563tsdgf

[Taurean]

Greit, da beklager jeg, og skal prøve igjen.

 

Min teori angående hva ego er, er at ego dreier seg om i hvor stor grad vi tar andre med i livets regnestykke.

[Gjest Slettet+4563tsdgf]

Greit, da beklager jeg, og skal prøve igjen.

 

Min teori angående hva ego er, er at ego dreier seg om i hvor stor grad vi tar andre med i livets regnestykke.

 

inget å beklage. på diskusjon.no drives det siviliserte samtale hvor enigheter og uenigheter er tillatt

det er jo tross alt diskursjon som leder til utvikling.

 

i å med at overskriften på innlegget er "drøfting av ego sin eksistens",

eksisterer altså ego fordi man kan inkludere annet/andre i sitt liv?

 

jeg ser dog poenget ditt, og syns du er inne på noe viktig med funksjonen til det man kaller "ego".

et ego/jeg uten innhold er ikke stort å basere et liv på.

[Fasiten]

 

 

Det er mange definisjoner av ego og mange teorier rundt det.

 

Min anbefaling er at du finner en lovlig, trygg måte å oppleve en oppløsning av egoet. Amsterdam har diverse hjelpemiddel som er ulovlige i Norge. Det finnes meditasjonsteknikker en kan bruke. Du kan oppleve det gjennom religiøs tro osv.

 

Jeg kan lete opp definisjoner av ego til deg, jeg kan spekulere rundt egne opplevelser, men dette er en sannhet som må føles før den kan forståes. Du er nok hjertelig velkommen til å banke på døren til den åndelige verden i den forbindelse.