Hva om Norge hadde en helhetlig økonomisk styring?

[*F*]

God kveld brukere

 

I media i dag har vi hørt en del om denne medisinen til 5k,- per mnd som staten ikke vil legge ut for, samtidig som folk må sykemelde seg som en konsekvens.

 

Dette fikk meg til å tenke på en ting som jeg har tenkt på en del før.

Offentlig sektor deler opp statsbudsjettet på ekstremt mange budsjetter, når alt kommer til alt er det nok snakk om flere millioner budsjetter når man går ned på lavt nivå. Dette er i utgangspunktet ikke en dum ide, da ikke en person i verden har kapasitet til å ta stilling til alt.

 

 

Baksiden av medaljen er at man sløser bort mye penger, man sparer penger som gjør at man taper enda mer penger osv.

 

Eks:

- Man lar vær og medisinere noen: 5000,- mindre utgifter. Men NAV må gjerne ut med langt mer i sykepenger.

 

- Man bygger små sykehus, konsekvensen er at pasienter må reise andre steder, eller sitte i pasientkø. Penger spart går nok lett opp i reisekostnader og sykemelding i pasientkø. Tenk, noen små operasjoner som gjerne tar en liten time må folk vente mange måneder om ikke mer på, samtidig som de må være arbeidsuføre.

 

- Man sparer penger på å begrense overtidsarbeid til offentlig ansatte, noe som i mange tilfeller gjør at tjenestene som ikke blir levert koster staten ENDA mer

 

Og det finnes sikkert tusen eksempler til.

 

Mye kan gjøres bedre, men selv ikke jeg er naiv nok til å tro at vi kan få en perfekt forvaltning.

Men om alt ble perfekt delegert basert på et felles budsjett for hele Norge, hvordan hadde samfunnet sett ut nå?

 

 

 

 

 

[Civilix]

Hva er alternativet? Som med det meste er det enkelt og si at status quo ikke er optimalt, fordi det er sjeldent situasjonen. Men at dagens løsning ikke er optimal betyr ikke at det er noen kjente alternativ som er bedre.

 

Utfordringen du fremstiller har vi ett svar på innenfor dagens system, går man riktig tjenestevei skal gode ideer nå opp til de som har mulighet til å gjøre noe på tvers av avdelinger og kan starte en slik endring. Dette er vertfall teorien.

 

Jeg vet jo at dette i praksis veldig sjeldent skjer, men det er viktig å ha med i tankene at selv om vi skulle gjøre ting annerledes er det tvilsom at vi får til en perfekt implementering av det det nye. Og det er altfor lett å tenke på dagens system og alle feilene som følger med det og så prøve å sammenligne det med ett nytt system uten å tenke på feilene som vil følge det nye systemet.

[Nimrad]

Baksiden av medaljen er at man sløser bort mye penger, man sparer penger som gjør at man taper enda mer penger osv.

Alle beslutninger som tas skal belyse alle sider. Det er en helhetsvurdering som ligger til grunn. Problemet er at mye forenkles. Hadde eksempelet med medisinen vært så enkel som du fremstiller det hadde den mest sannsynlig blitt levert. Men det er sjeldent tilfelle at det er så enkelt.

 

Så er det selvfølgelig andre faktorer som spiller inn. Hver enkelt del av staten har sine budsjett å forholde seg til, og fordeling mellom disse skaper gnisninger. Sånn er det bare. Og sånn vil vi heller ikke at det skal være. Er det mulig å få til perfekt fordeling? Nei, selvfølgelig ikke. Det er svært få beslutninger som er så svart/hvitt. I tillegg må du huske at det vil koste mye mer å gjøre avanserte analyser på hver minste beslutning.

[geir_hh]

Hvilken beslutning er det som ikke skal være svart/hvitt? Alle?

[The Avatar]

Utfordringa er at det er heilt sikkert ikkje alle pasientane som blir nekta medisin til 5000 kr i måneden som blir sjukmeldte som konsekvens. Ein del vil nok heilt eller delvis kunne fortsette å arbeide utan medisinen eller ved hjelp av billegare medisin som er mindre effektiv.

Andre vegen vil det også kunne være eit problem dersom denne medisinen blir gratis så kan ein få ei kraftig aukning av pasientar som startar å bruke den dyre medisinen sjølv om dei ikkje var arbeidsuføre frå før.

 

Samme med små sjukehus, ein kan lett snu argumentet ditt heilt rundt ved å påstå at samfunnet sparar pengar på å ha små sjukehus.

Mange små sjukehus gir mindre kø på kvart behandlingsstad. Og ved å bruke sitt lokale sjukehus så vil pasientane ha lavare reiseutgifter og kortare reisetid.

Ein kan derfor argumentere at ein ville kunne spart mykje pengar ved å ikkje drive å flyge og køyre pasientane fram og tilbake på kryss og tvers av landet.

 

Osv.

 

 

 

At det kan være lett å sitte i si eiga boble og berre tenke besparelse for seg sjølv utan tanke på kva konsekvensar det får for andre budsjett er eg heilt enig i. Utfordringa er at det er ikkje alle kostnadane som er like lette å forutsjå utan å ha prøvd.

Det er heller ikkje alle kostnadane som er like lette å måle.

 

Utfordinga med å ikkje dele opp den offentlege forvaltninga men i staden ha eit stort budsjett som blir fordelt frå toppen er at det vil være veldig ressurskrevande å bevilge pengar basert på individuelle pasientar sine behov eller basert på lokale behov.

[vidor]

Isolert sett i dag er sykehusene veldig dyre. Det pågår mange tiltak for å kutte kostnader konstant. Hvis trendene som viser seg i USA på ustyr og medikamenter når Norge blir det nok heller verre enn bedre over tid. Det som skjer er nå er en større og større konsentrering av aktører i markedet for å kunne ta høyere priser, noe vi nok bare har sett forbokstaven for foreløping. Det må nok bli mye verre før de blir bedre igjen.

Endret 28. september 2019 av vidor

[DirekteDemokrati]

Isolert sett i dag er sykehusene veldig dyre. Det pågår mange tiltak for å kutte kostnader konstant. Hvis trendene som viser seg i USA på ustyr og medikamenter når Norge blir det nok heller verre enn bedre over tid. Det som skjer er nå er en større og større konsentrering av aktører i markedet for å kunne ta høyere priser, noe vi nok bare har sett forbokstaven for foreløping. Det må nok bli mye verre før de blir bedre igjen.

Slik som i Japan har de et råd som går sammen og finner ut hva dem skal betale for tjenestene. Ta tar de for seg konstnader og kommer opp med en fair pris.

 

Canada nekter også og betale horrible priser, men de går med på fornuftige priser. Og selge og ha litt fortjeneste er bedre enn ingen fortjeneste. Derfor mange amerikanere må dra over til Canada for og kjøpe insulin til en mye billigere penge. Enn de får kjøpt i USA.

 

Selv om det er samme produsenten. Så er bare big pharma som bruker milliarder på og bestikke politikere (aka lobbyisme) slik at reguleringer som dette ikke finner plass i USA. Og de kan ta den prisen de ønsker. 

 

Er bare et råttent system. Forby lobbisme. Men det er ikke så lett, er jo i grunnloven i USA at dem kan gjøre det.

 

"Congress shall make no law respecting an establishment of religion, or prohibiting the free exercise thereof; or abridging the freedom of speech, or of the press; or the right of the people peaceably to assemble, and to petition the Government for a redress of grievances."

 

Men noe må skje, de må reguleres. For de har fått en alt for stor makt. Og det går imot de demokratiske prinsipper da de kan bombandere befolkningen med falsk informasjon. Slik de har gjorde med tobakk etc. Og nå olje næringen.

Endret 4. oktober 2019 av DirekteDemokrati

[geir_hh]

Er det flere sånne eksempler i andre bransjer,du nevnte olje næringen?