Betyr ikke-økonomiske spørsmål mer nå (ved valg)?

[lada1]

Jeg lurer på om ikke-økonomiske "verdier" nå spiller større rolle ved valg enn tidligere.

Dersom greia var å kunne kjøpe flere og flere dubetiiter, mer klær/shopping og å gjøre kostbare reiser,

spise høyere biffer etc, så ville vel dette f.eks. gi nesten enstemmig tilslutning til EU?

Senterpartiet og MDG ville knapt eksistere?

 

En ser nå mer etter mening med tingene?  Men ikke enda angående meningsfylt arbeid? Hvilken som helst betalt jobb trekker ned på "arbeidsledigheten"? Eller burde meningsløse jobber telles med som "arbeidsledighet"?

Endret 22. september 2019 av lada1

[Gunfreak]

Folk stemmer alltid med lommeboka, men partier lyver ofte om hvem som er gode på lommeboka.

FRP sliter fordi folk har skjønt at FRP politikk er bare bra for de som har lommebøker med 1.5 millioner eller mer i året i lønn.

Men de fleste som stemte på FRP har ikke i nærheten av dette, men løfter om billig sprit, mat, tobakk, bensin/disel osv osv i 40 år har lurt FRP velgerne, men nå ser de keiseren er uten klær, ingen ting har blitt billigere for FRP velgere under FRP styre. Og bompenger  var bare saken som gjorde det mest opplagt. 

 

De som stemmer på MDG stemmer også med lommeboka. da MDG er det eneste partiet som er innstilt på å gjøre norge til en grønn økonomi og om 50 år er alle land enten grønne økonomier eller så er de en postapykalyptisk ødemark. Så de tenker bare mer langsiktig. 

Mange av de som stemmer SP stemmer også med lommeboka, deres sosial økonimiske poitikk er for det meste likt AP/SV en poltikk som i teorien skal løfe opp de svake og mellomklassen og gjøre ting bedre for dem, sleng på popualistisk retorikk og løfter om å rette på alt de Høyre/FRP har gjort utenfor byene er det lett å se hvorfor folk stemmer på de, og så klart bøndene har jo en STOR grunn til å lommebook stemme på SP.

[Taurean]

Det spiller nok en større rolle ja, selv om de nok alltid har spilt en stor rolle, men problemet er at mediene aldri fronter disse verdiene, for de tjener ikke penger på det. Så det blir aldri et stort kollektivt samtaletema, så da blir det bare ræva te karl likevel.

Endret 30. oktober 2019 av Taurean

[lada1]

De som stemmer på MDG stemmer også med lommeboka. da MDG er det eneste partiet som er innstilt på å gjøre norge til en grønn økonomi og om 50 år er alle land enten grønne økonomier eller så er de en postapykalyptisk ødemark. Så de tenker bare mer langsiktig. 

Mange av de som stemmer SP stemmer også med lommeboka, deres sosial økonimiske poitikk er for det meste likt AP/SV en poltikk som i teorien skal løfe opp de svake og mellomklassen og gjøre ting bedre for dem, sleng på popualistisk retorikk og løfter om å rette på alt de Høyre/FRP har gjort utenfor byene er det lett å se hvorfor folk stemmer på de, og så klart bøndene har jo en STOR grunn til å lommebook stemme på SP.

 

Jeg burde bruke begrepet "materialistisk" i stedet for "økonomisk".  Å ville ha god økonomi/"hushold" er jo ikke det samme som å ønske seg mer materialisme. Med materialisme mener jeg (og vel de fleste): mer penger i lomma gjerne på bekostning av tid, kultur, livsstil, personlige interesser, sosialt liv, frihet, rettferdighet og trygghet. Mer shopping, dyre biler, høye biffer, kostbare reiser, skryt av å ha råd til ting og tang.  Folk kan i større grad finne på å prioritere andre ting ved valgene nå? (jeg ser her bort fra religion som var viktig før).

Endret 24. september 2019 av lada1

[Camlon]

Jeg lurer på om ikke-økonomiske "verdier" nå spiller større rolle ved valg enn tidligere.

Dersom greia var å kunne kjøpe flere og flere dubetiiter, mer klær/shopping og å gjøre kostbare reiser,

spise høyere biffer etc, så ville vel dette f.eks. gi nesten enstemmig tilslutning til EU?

Senterpartiet og MDG ville knapt eksistere?

 

En ser nå mer etter mening med tingene?  Men ikke enda angående meningsfylt arbeid? Hvilken som helst betalt jobb trekker ned på "arbeidsledigheten"? Eller burde meningsløse jobber telles med som "arbeidsledighet"?

 

De aller fleste i Norge har det greit materialistisk, men det var også riktig for 20 år siden, så jeg tror ikke det er relevant.

 

Det som har forandret seg er at vi har begynt å fokusere mer på saker som innvandring, kriminalitet, høyreekstremisme, LGBTTQQIAAP og miljøvern. Jeg tror det har skjedd fordi sosiale medier gjør det lettere å fokusere på grupper man mener blir behandlet dårlig eller grupper som skaper problemer.

Endret 25. september 2019 av Camlon

[scuderia]

Folk stemmer alltid med lommeboka, men partier lyver ofte om hvem som er gode på lommeboka.

FRP sliter fordi folk har skjønt at FRP politikk er bare bra for de som har lommebøker med 1.5 millioner eller mer i året i lønn.

Men de fleste som stemte på FRP har ikke i nærheten av dette, men løfter om billig sprit, mat, tobakk, bensin/disel osv osv i 40 år har lurt FRP velgerne, men nå ser de keiseren er uten klær, ingen ting har blitt billigere for FRP velgere under FRP styre. Og bompenger  var bare saken som gjorde det mest opplagt. 

 

De som stemmer på MDG stemmer også med lommeboka. da MDG er det eneste partiet som er innstilt på å gjøre norge til en grønn økonomi og om 50 år er alle land enten grønne økonomier eller så er de en postapykalyptisk ødemark. Så de tenker bare mer langsiktig. 

Mange av de som stemmer SP stemmer også med lommeboka, deres sosial økonimiske poitikk er for det meste likt AP/SV en poltikk som i teorien skal løfe opp de svake og mellomklassen og gjøre ting bedre for dem, sleng på popualistisk retorikk og løfter om å rette på alt de Høyre/FRP har gjort utenfor byene er det lett å se hvorfor folk stemmer på de, og så klart bøndene har jo en STOR grunn til å lommebook stemme på SP.

 

Om man ser i oslo så fikk MDG flest stemmer i sentrumsnære områder hvor det er få mennesker som har bil. De ønsker selvsagt at andre skal betale for at de får billigere kollektiv.

 

SV og Rødt velgere er overrepresentert i det offentlige og vil selvsagt at mest mulig penger skal skattes så offentlige budsjetter øker og kaken deres blir større.

 

SP.. Bønder bor i distrikter og vil selvsagt ha mest mulig overføringer og "distriktspolitikk"..  

 

AP, her føler jeg at det er alt mulig rart. Alt fra maktsyke mennesker til idealister.. kanskje derfor de sliter for tiden siden uten en klar profil.

 

KRF og V.. er vel nesten ingen som stemmer på dem. KRF er kanskje klarest med overføring både av penger til menigheter, feel-good prosjekter. Men kan ikke se en klar økonomisk overføring til sine velgere som de andre partiene.

 

H vil gjerne at sine velgere betaler mindre skatt.. eller de vill før i det minste. Nå har H like lite budsjettdisiplin som alle de andre partiene. Stemmer folk H i ønske om å få beholde mer av hva de tjener.. helt klart. V forstår jeg ikke hvem som stemmer på.

 

FRP.. "var" liberalistisk men like dårige på budsjetter som H. Uten disiplin på budsjettet kommer ikke skatter og avgifter ned. Innvandring treffer økonomisk de med lavest lønn. Som eneste parti som ønsker mindre innvandring vil de være mest gunstig for de med minst lønn og utdanning.

 

Så.. "nesten" alle stemmer med lommeboken og etter hva som tjener dem best.. 

[coffeee]

De som stemmer Senterpartiet har jo gjerne økonomiske interesser i å beholde en raus og subsidiert distriktspolitikk.

 

Stemmer man MDG ønsker man billigere tog, buss, sykkel, osv. MDG står bare for sosialisme og konmunisme forkledd som miljøpolitikk.

[Vaniman]

Økonomi betyr mest. Offentlig ansatte, subsidierte og trygdede stemmer Ap og partier til venstre, for de lever av skattepenger fra privat sektor. De som produserer stemmer Høyre og Frp. Bøndene stemmer Sp, for de vil ha mest mulig i subsidier.

 

Samtidig er grupper i samfunnet som "stammer", med ulik kultur, virkelighetsforståelse og identitet.

[coffeee]

Økonomi betyr mest. Offentlig ansatte, subsidierte og trygdede stemmer Ap og partier til venstre, for de lever av skattepenger fra privat sektor. De som produserer stemmer Høyre og Frp. Bøndene stemmer Sp, for de vil ha mest mulig i subsidier.

 

Samtidig er grupper i samfunnet som "stammer", med ulik kultur, virkelighetsforståelse og identitet.

Du synes ikke å være inneforstått med at hovedårsaken til at vi er et velferdssamfunn er fordi vi har et rammeverk av offentlig ansatte som tilrettelegger for at flest mulig kan prestere best mulig? Tror du det er privat sektor som liksom alene skaper verdiene i samfunnet?