spørre om antidepressiva direkte?

[AnonymDiskusjon]

Jeg vet medisinene ikke fungerer så fort, så jeg burde ikke føle meg annerledes, men nå er det nesten som jeg lurer på hvorfor jeg i det hele tatt kan ha trodd jeg var deprimert? Har mye energi og føler meg ikke "nede", og det tross veldig lite søvn denne uken.. Tenkte jeg virkelig på å drepe meg selv for bare noen uker siden? Hvorfor skal jeg ta disse medisinene og dra på oppfølgingstimer? Men tror bare hjernen min spiller meg et puss...

Anonymous poster hash: 6ce07...36b

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg vet medisinene ikke fungerer så fort, så jeg burde ikke føle meg annerledes, men nå er det nesten som jeg lurer på hvorfor jeg i det hele tatt kan ha trodd jeg var deprimert? Har mye energi og føler meg ikke "nede", og det tross veldig lite søvn denne uken.. Tenkte jeg virkelig på å drepe meg selv for bare noen uker siden? Hvorfor skal jeg ta disse medisinene og dra på oppfølgingstimer? Men tror bare hjernen min spiller meg et puss...

 

Anonymous poster hash: 6ce07...36b

 

Utrolig bra at du har god effekt av medisinene!

Sliter også for første gang i livet mer enn normalt over en lang periode, og er ganske sikker på at jeg er deprimert.

Ser ingen lysglimt på horisonten, er sliten hele tiden, nedfor, er ofte sint uten stor grunn, liten sexlyst, føler meg som et skikkelig misslykket menneske rett og slett.

 

Har ikke tid til å ha det slik, har kone, unger, flyttet til ny plass hvor alt er nytt.

 

 

Anonymous poster hash: 1f103...cf7

[AnonymDiskusjon]

 

Utrolig bra at du har god effekt av medisinene!

Sliter også for første gang i livet mer enn normalt over en lang periode, og er ganske sikker på at jeg er deprimert.

Ser ingen lysglimt på horisonten, er sliten hele tiden, nedfor, er ofte sint uten stor grunn, liten sexlyst, føler meg som et skikkelig misslykket menneske rett og slett.

 

Har ikke tid til å ha det slik, har kone, unger, flyttet til ny plass hvor alt er nytt.

 

 

Anonymous poster hash: 1f103...cf7

 

 

 

Du skriver at du har flyttet til en ny plass, har du fastlege der? Eller bor du veldig langt unna der du har fastlege? I hvert fall, bestill time hos fastlegen og snakk med hn! Hadde aldri trodd jeg skulle bli så godt tatt i mot, og skulle ønske jeg søkte hjelp mye tidligere! Eventuelt snakk med noen du stoler på først, hvis du har noen slike personer i livet ditt.

 

Ellers, selv om dette er utrolig klisjè, kom deg ut! Selv foretrekker jeg skogen, helst å være alene, enten en skikkelig hard treningsøkt eller å bare gå. Selv om jeg vet at det er nok vanskelig i en allerede tung/travel hverdag. Men ja, hjelper nok ikke for alle. Vet ikke helt om jeg kan si det hjelper, kanskje mer lindring..

 

Noe jeg har gjort i det siste er å lese mer om hjernen, og spesielt hvordan den blir påvirket av å være deprimert/andre psykiske sykdommer. Skikkelig spennende! (åh, så herlig det er å føle slikt igjen!!). Kan være litt avskrekkende også, og fungerer som god motivasjon til å bli bedre oppi hodet.

 

Anonymous poster hash: 6ce07...36b

[AnonymDiskusjon]

Og det vil jeg si til alle - oppsøk hjelp. Det er virkelig det beste jeg har gjort!

 

En annen sak; kjæresten min sier ofte "det kunne vært verre, tenk du kunne hatt kreft! du må bare ta deg sammen". Hadde nesten vært bedre spør du meg, føler det er mye mer akseptert, samt gode prognoser. Man ville vel ikke sagt "bare ta deg sammen!! livet ditt kunne vært verre!!!" til en med demens? Noe forskning tyder faktisk på at det er noe lignende som skjer i hjernen ved de to sykdommene, man får i hvert fall lignende symptomer. Uansett, ikke greit å shame andre slik uansett. Såklart vet jeg at jeg kunne hatt det verre, jeg vet at jeg ikke har det ille i det hele tatt, egentlig. Men hjernen min har det bare ikke så bra. Og sånn er det - det er ikke min skyld! Men, jeg kan faktisk gjøre noe med det.

Anonymous poster hash: 6ce07...36b

[AnonymDiskusjon]

 

Og det vil jeg si til alle - oppsøk hjelp. Det er virkelig det beste jeg har gjort!

 

En annen sak; kjæresten min sier ofte "det kunne vært verre, tenk du kunne hatt kreft! du må bare ta deg sammen". Hadde nesten vært bedre spør du meg, føler det er mye mer akseptert, samt gode prognoser. Man ville vel ikke sagt "bare ta deg sammen!! livet ditt kunne vært verre!!!" til en med demens? Noe forskning tyder faktisk på at det er noe lignende som skjer i hjernen ved de to sykdommene, man får i hvert fall lignende symptomer. Uansett, ikke greit å shame andre slik uansett. Såklart vet jeg at jeg kunne hatt det verre, jeg vet at jeg ikke har det ille i det hele tatt, egentlig. Men hjernen min har det bare ikke så bra. Og sånn er det - det er ikke min skyld! Men, jeg kan faktisk gjøre noe med det.

 

Anonymous poster hash: 6ce07...36b

Takk for tips. Godt å høre. Har kontaktet lege så jeg skal dit om noen dager. Kroppen har også reagert noe veldig på depresjonen og jeg har mistet mye hår på hodet, har sykdom som gjør at jeg kan miste flekkvis, men har ikke mistet noe særlig på 10 år, men nå tok det helt av. Har også fått endel andre greier som har tatt seg opp, så sinn og kropp henger veldig sammen.

 

Hvor gammel er du og er dette første episoden din? Hva tror du trigga det?

 

Anonymous poster hash: 1f103...cf7

[AnonymDiskusjon]

Takk for tips. Godt å høre. Har kontaktet lege så jeg skal dit om noen dager. Kroppen har også reagert noe veldig på depresjonen og jeg har mistet mye hår på hodet, har sykdom som gjør at jeg kan miste flekkvis, men har ikke mistet noe særlig på 10 år, men nå tok det helt av. Har også fått endel andre greier som har tatt seg opp, så sinn og kropp henger veldig sammen.

 

Hvor gammel er du og er dette første episoden din? Hva tror du trigga det?

 

Anonymous poster hash: 1f103...cf7

 

 

Jeg er 20, ikke første periode. Startet kanskje for ti år siden? Var da jeg begynte å skade meg selv for første gang, husker jeg.. Så mye av og på. Vanskelig å si hva som trigget det, men godt spørsmål! Burde bli var på slikt. Er litt usikker på hvor lenge det har vart nå, men kanskje en kombinasjon av at jeg føler jeg mislykkes med alt i livet. Eneste mestringsmekanismen jeg hadde var å trene flere timer om dagen, det var i hvert fall NOE jeg fikk til, men fikk en skade i starten av året som gjorde at jeg måtte gå mange måneder på krykker og følte meg absolutt ikke som meg selv. Kanskje det trigget det, men vanskelig å si.. Er jo egentlig ikke en stor ting, men kanskje jeg bare ikke tåler ting like bra som andre... 

 

Anonymous poster hash: 6ce07...36b